Kvinnen (19) som ble skadet i en antatt voldsepisode på Røros Hotell 27. desember er på bedringens vei. Det er gjennomført et innledende avhør med henne om det som skjedde. Den skadde kvinnen behandles fortsatt for skadene på St. Olavs hospital.
– Det er foretatt en omfattende etterforskning i saken, og det er foretatt en rekke vitneavhør. Arbeidet med vitneavhør pågår fortsatt. Fornærmede er også avhørt, men vi ønsker ikke å gå ut med hva hun har forklart for politiet. Siktelsen mot vedkommende som ble pågrepet 28.12.19 er ikke endret, sier avsnittsleder ved Trøndelag politidistrikt Øyvind Unsgård til Rørosnytt.
En mann, som er i relasjon til den skadde kvinnen, er siktet for kroppsskade etter hendelsen.
Røros kommune går glipp av et millionbeløp, fordi Holtålen og Os kommune sa nei til sammenslåing. Nå deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut 820 millioner kroner til de 47 nye sammenslåtte kommunene.
– Jeg vil gratulere kommunene med det gode arbeidet de har gjort med å bygge de nye kommunene. Pengene kan brukes der kommunene selv mener det er viktigst, sier statsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland.
Fyrverkeriet som ble sendt til værs nyttårsaften 2019 markerte også slutten for Sametingets bygningsregistreringsprosjekt. I løpet av ni år har Sametinget kartlagt og registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger, og nå begynner jobben med å forvalte den samiske bygningsarven for alvor.
Bakgrunnen for prosjektet var at det manglet en oversikt over freda samiske bygninger, noe som ble påpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av bygningsvernet i Norge i 2009. Sametinget har forvaltningsansvar for freda samiske bygninger. For å kunne ta dette ansvaret på alvor, trengtes det en oversikt over den bygningsmassen Sametinget faktisk har ansvar for. To år etterpå startet Sametinget det samiske bygningsregistreringsprosjektet i samarbeid med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet.
Etter ni år har altså Sametinget registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger fra Oppland i sør til Sør-Varanger i nord. Bygningstypene varierer fra stabbur, som det er flest av, til boliger, landbruksbygninger, naust, uthus og gammer. Variasjonen av bygninger er like vid som de er utstrakt over et stort område. Nå skal registreringsarbeidet følges opp av Sametinget i samarbeid med eierne, som kan søke råd, veiledning og tilskudd. Sametinget bevilger også tilskudd til kurs i istandsetting av freda bygninger.
Hensikten med registreringsprosjektet har vært å sikre verdier og hindre forfall av freda samiske bygninger. Det samiske bygningsvernet viser også samisk historie og tilstedeværelse i hele norske Sápmi, og er en tydelig identitetsmarkør generelt og spesielt i områder som har vært sterkt påvirket av fornorskningsprosessen.
I tillegg har registreringsprosjektet fått enkelte til å revurdere den historiske verdien av egen bygningsmasse. Eiere har blitt inspirert av restaureringsprosesser i nærområdet og prøvd å finne ut historien til egne bygninger.
– Vi er stolte over hva vi har oppnådd i prosjektet, og at vi med dette har vært med å synliggjøre den samiske bygningsarven, sier Sunniva Skålnes, som er Sametingets avdelingsdirektør for kulturminner, areal og miljø.
Er du eier av en automatisk freda bygning? Husk at det viktigste vernet er normal bruk og vedlikehold av bygningen, og er det noe du lurer på er det bare å ta kontakt med Sametinget, som kan gi råd. Du kan også søke tilskudd til istandsetting av verneverdige og freda samiske bygninger.
Har du tips om en mulig fredet samisk bygning, som er oppført i 1917 eller før det, så ta kontakt med Sametinget.
Driften av Doktortjønna fortsetter omtrent som før i 2020 men hva som skjer neste år er fortsatt usikkert. Statsbudsjettet for 2021 kan fort bli avgjørende.
Røros kommune gjennom politisk vedtak i kommunestyret bevilget 500 000 kroner for å sikre driften av Doktortjønna friluftsområde ut året. I praksis er ikke Doktortjønna lenger et nasjonalparksenter selv om skiltet står der fortsatt. Fra 1. januar opphørte driften under den paraplyen. Hva skjer videre etter året 2020 er omme?
– Det er to trinn her det ene er 2020, nå har det jo hengt litt i en tynn tråd, men det er klart at vi kan ikke drive Doktortjønna uten at vi har en finansiering på det. I og med slik saken vart når det gjelder besøkssenter for nasjonalparken så sto vi i praksis uten driftsfinansiering i 2020. Så vi er veldig glad for at Røros kommune har tatt ansvaret for å dra dette gjennom 2020 og det var helt avgjørende for oss det vedtaket kommunestyret gjorde. Det gjør at nå får vi til en driftsmodell for 2020 som gjør at vi fortsatt kan drive aktivitet der omtrent som før. Vi skal få til en alright sommersesong og holde det oppe gjennom sommeren, sier Odd Sletten direktør for Rørosmuseet som driver Doktortjønna.
Knut Simensen som er avdelingsleder for naturhistorisk avdeling på Rørosmuseet sier at verdensarvsenteret driver med formidling som det er naturlig å bruke Doktortønna til.
– Rørosmuseet er jo også et verdensarvsenter med en tilsvarende autorisasjon. Verdensarven med Røros bergstad og Circumferensen har også mye naturhistorie som vi ønsker å formidle. Det å drive naturveiledning inn under den paraplyen er veldig relevant og det er sånn vi tenker fremover. Vi kobler naturveiledningen vår mer på kulturhistorien. Naturhistorien og kulturhistorien henger sammen, og Doktortjønna området egner seg ypperlig til det. Man kan snakke om så mye, kulturlandskapet, kvartærgeologien, fisket og friluftsliv. Det er mye å fortelle om som er relevant til Doktortjønna, sier han.
Museumsdirektør Odd Sletten og avdelingsleder Knut Simensen fra Rørosmuseet. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Aktiviteter fremover
Simensen sier at intensjonen i vintersesongen er å fortsette likt fjoråret, minus skøytebanen.
– Vi prøver å få til litt samme opplegg som det var i fjor i vinter. Da var det løypeforeninga, eller idrettslaget med løypekjørere som lagde akebakker og skiløyper og vi satser på at det blir det samme i år. Så hadde vi skøytebane der i fjor, vi startet litt med det før jul, men det er ganske tungt å vedlikeholde både på grunn av snø og isfiskere som borer hull slik at det blir overvann og sørpe som fryser til og så videre. Slik at det er en del jobb med å holde det vedlike. Så vi tror at vi legger ned den skøytebaneaktiviteten og heller får noen ildsjeler til å hjelpe til. Men det er et ypperlig område for skileik og akebakker og sånt, så skoleklasser er der mye på ski og barnehager er der mye med akebrett. Den type bruk av området vil det fortsatt være, sier han.
Simensen sier at folk flest ikke vil merke store endringer i forhold til sommersesongen.
– Folk flest vil ikke merke noen store endringer. Vi fortsetter med å ha husdyr på beite, det er veldig relevant for området, bruke selve Doktortjønna og ha Eliasbåter der. Vi kommer også fortsatt å ha naturstier hvor vi informerer om naturbruk på flere måter, alt det kommer til å fortsette, sier han.
Nytt navn
Siden man ikke kan hete nasjonalpark besøkssenter lengre er det naturlig at tanken om hva det nye navnet blir bobler til overflaten. Sletten har noen tanker om det.
– Doktortjønna friluftspark har vi jo hatt med oss hele veien, klart vi har hatt flere navn utpå der og nå skal vi ikke kalle det nasjonalpark besøkssenter, så Doktortjønna friluftspark blir nok med oss en stund til. Så får vi se hva som blir retningen på det i 2021. Det handler litt om hva vi legger som hovedretningen på det faglige ståstedet videre. Vi ser at vi prøver og legge en tett kobling mellom det naturhistoriske og det kulturhistoriske, som og Doktortjønna er veldig egnet til. Du har på en måte løene utpå der, og du har sætra som ligger oppe på toppen ikke sant. Så det her med naturbruk og ressursforvaltning i det store området blir nok en av retningene, det er vi ganske trygg på, sier han.
Hva skjer i 2021
– Når det gjelder neste år er det fortsatt litt høyt opp og langt fram. Det jobbes hardt på flere kanter for å finne en løsning for 2021 og det forutsettes av får med noen fra statlig hold, og fylkeskommunen må også helt klart ha en rolle for at vi skal få det til. Det er litt tidlig og si hvordan det lander seg ennå, sier Sletten.
Han sier at det nye statsbudsjett som kommer til høsten kan bli et avgjørende tidspunkt for Doktortjønnas videre skjebne.
– Det er jo ofte slik at at det statsbudsjettet som er avgjørende i denne type saker. Det er vel ikke usannsynlig at det blir denne gangen også. Uten at jeg skal forskuttere, fordi det spørs litt på hvilke aktører som blir involvert og hva som blir løsningen her. Men det er sannsynlig at det blir et viktig tidspunkt. Det kan vi vel si, sier Sletten.
Simensen og Sletten er glade for at kommunen har stilt opp økonomisk for 2020 men sier at videre engasjement fra alle er viktig i denne saken.
– Nå har kommunen stilt opp for oss og vært veldig raus, men vi kan også si at for å få til et videre løp så er støtte fra kommunen ganske viktig. Da tenker vi ikke bare økonomisk støtte men at de er engasjert i saken for å for å få til videre aktivitet, sier Simensen.
Sletten sier at engasjementet som er og har vært fra politisk hold i kommunen viser hvor viktig Doktortjønna er for Røros.
– Vi må få skryte av Hans Vintervold og både nåværende ordfører og varaordfører som har engasjert seg tungt i saken. Det er all grunn til å si at her er det mange som har jobbet godt. Vi hadde ikke fått det til hvis det ikke hadde vært slik. Det sier jo også noe om hvor viktig Doktortjønna er for Røros. Det er noe her med at ja skal vi få det til så må alle gode krefter være med å trekke i samme retning, sier Sletten.
Firmaet meldte oppbud 13. desember i fjor, og første skiftesamling blir holdt i Trondheim tingrett 23. januar. Torpet Fiskeoppdrettsanlegg er heleid av Anders Strickert.
I 2018 ble all rakfisk produsert ved Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS i 2018, trukket fra markedet, på grunn av mistanke om at inntak av fisken kunne medføre botulisme. Botulisme er en potensielt alvorlig forgiftning forårsaket av et toksin produsert av botulinum-bakterien. De viktigste smittekildene er rakfisk og spekemat.
Torpet Fiskeoppdrettsanlegg var en anerkjent rakfiskprodusent, som holdt på i 30 år. Selskapet har produsert rundt fire tonn årlig, og mottatt priser for rakfisken sin.
I kveld kommer forfatteren Ashur Etwebi til Røros bibliotek, der han blir intervjuet av Ingeborg Kværne fra PEN Norge. Etwebi, som er født i Libya forteller om det å være forfulgt for sine ytringer, om å være i eksil, og om sin kjærlighet til poesi og litteratur fra hele verden. Ashur Etwebi bor nå i Trondheim, og virker som forfatter der. Han er først og fremst lyriker, men har også gitt ut en roman.
Forfatterbesøket er del av serien «Fra dødsmarsj til snublesteiner – i krigens kjølvann» , der tema er ytringsfrihet og fribyforfattere.
PEN er verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. Ingeborg Kværne er fribykoordinator i Norsk PEN, og aktivt engasjert for Amnesty International. Hun har blant annet arbeidet tett på nyankomne flyktninger og asylsøkere.
I mars starter innspillingen av Netflix-serien «Hjem til jul» sesong 2. Også denne gangen spilles serien inn på Røros. Produksjonsselskapet, The Oslo Company, er i dag på Røros, for å møte sine samarbeidspartnere.
Produsentene har blant annet vært i møte med næringssjef Ole Kjetil Lagaard og Reiselivssjef Tove R. Martens, for å avklare gjennomføringen.
– Det er utrolig spennende at Røros blir valgt som innspillingssted igjen, med de muligheter det gir, og vi ser frem til dette, sier Tove R. Martens.
Røros kommune lanserte før helga “Min Side” som er en felles portal og inngangsport på nett for deg som er innbygger i Røros kommune.
– Vi har en viktig milepæl i dag med at det har dukket opp et personsymbol på nettsiden der man kan gå til min side og finne de tjenestene vi har lagt inn der. Det vi presenterer i dag mener vi er en god løsning for innbyggerne våre, men samtidig må vi si at det er et arbeid som vi skal fortsette fremover og vi vet ikke i dag hvor vi står om ett eller tre år, men det vil ikke være en stor overraskelse hvis det blir mer personlige tjenester på nettsiden vår, sier Rune Meli avdelingsleder for IT i Røros kommune.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås sier at dette er en del av den digitale transformasjonen og arbeidet som foregår i kommunen i forhold til digitalisering.
– Vi har mange parallelle prosesser som går samtidig både i forhold til digitalisering og i forhold til digital transformasjon som det heter. Vi omstiller oss både i forhold til tjenester og i forhold til hvordan vi organiserer arbeidet vårt, og i dette her er det hvordan vi skal tilrettelegge for en annen bruk for brukere og innbyggere. Derfor har det vært jobbet ganske lenge med en slik løsning på nettsiden for å utnytte den best mulig. Det er jo et kontinuerlig arbeid vi holder på med og nå er det egentlig en stor milepæl når vi lanserer det som går på Min Side, sier Jensås.
Meli sier at “Min Side” er en del av arbeidet med å tilby bedre tjenester for innbyggerne i kommunen.
– Vi har samlet det som ligger av tjenester på nettsiden vår fra før inn i den sida. Det blir en enhetlig portal for innbyggerne våre for å finne ulike søknadsskjemaer og den type ting der innbyggerne har elektronisk interaksjon med kommunen på et eller annet vis. Dette handler om at brukerne skal kunne klare å få til mest mulig ting på egenhånd. Vi ønsker jo å utvikle oss for å tilby stadig bedre tjenester for innbyggerne våre, og dette er i henhold til både utviklingsstrategien vår og strategien vi har for digital transformasjon, sier Meli.
På “Min side” finner du både tjenester levert av Røros kommune, og tjenester fra andre offentlige aktører.
Du finner blant annet:
Min eiendom – oversikt og informasjon om din eiendom
Tilgang til SchoolLink – for deg som har barn i skolen
Tilgang til MyKid – for deg som har barn i barnehage
Tilgang til helsenorge.no – for å bestille legetime, fornye resept m.m.
Tilgang til ulike søknadsskjemaer som både kan lastes ned og sendes elektronisk
Mildværet i dag gjør at det er glatte veier enkelte steder i distriktet.
Rørosnytt har motatt meldinger på at det er svært glatt enkelte steder mellom Røros og Ålen, spesielt over Rugldalen. Statens Vegvesen melder også om glatt føre mellom Brekken og Røros.
– Vi har fått melding om at det er glatt mellom Brekken og Røros, sier Henrik Holmstad trafikkoperatør hos veitrafikksentralen for Trøndelag i Statens Vegvesen.
Sametinget har gitt Ysterhagaen barnehage kr 300.000,- i tilskudd til språkstimulator. Sametinget gir tilskudd til barnehager som arbeider aktivt med å styrke og utvikle samisk språk i barnehagen. Sametingsrådet har i desember 2019 bevilget 2 129 400 kroner i tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager, fordelt på 10 prosjekter.
Sametinget fikk i 2019 inn søknader for over fire millioner kroner til tilskuddsordningen Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager. Målet for denne tilskuddsordningen er høy kvalitet på samisk språk og kulturarbeidet i barnehagene. I 2019 ble språkbadprosjekter, lokale utviklingsprosjekter, etablering av nye samiske barnehagetilbud og tiltak som styrker språkarbeidet gjennom prosjekter som “giellačeahppi” prioritert.
– NOU 2016:18 Hjertespråket sier at samiske barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre, bevare og vitalisere samisk språk. Barn som ikke kan samisk, men skal lære seg, og barn som kan samisk, skal alle få et språktilbud i barnehagen som er tilpasset deres språknivå, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Av de prosjektene som har fått innvilget tilskudd er Læringsverkstedet barnehage Ekornrud i Jessheim, som får 150.000 kroner i tilskudd til språkbadprosjekt, hvor formålet er å støtte, bevare og utvikle det samiske språk med hjelp av morsmålslærer. De ønsker å jobbe systematisk med samisk språkopplæring og formidling av samisk kultur og tradisjon gjennom hele barnehageåret, slik at det blir en del av barnehagens praksis i fremtiden.
Et annet prosjekt som får tilskudd er Heggelia/Noraførr barnehage i Målselv. De får 122.500 kroner i tilskudd til et utviklingsprosjekt som skal bevare og utvikle samisk språk og kultur for de samiske barna i barnehagen, og formidle denne kunnskapen til andre barn og ansatte i barnehagen.
– Sametinget vil med sin barnehagepolitikk legge til rette for at barnehager tar i bruk sterke språkmodeller som metode tilpasset den enkelte barnehages lokale behov og språknivå.
Várdobáiki Márkománák samisk barnehage får 300.000 kroner i tilskudd til giellačeahppi, som er et språkmotivatorprosjekt hvor formålet er å sikre barna en god samisk språkutvikling i barnehagen.
– Prosjekter som giellačeahppi er noe vi prioriterer fordi vi ønsker å styrke tilstedeværelsen av samisk språk i barnehager utover daglig bemanning. Det gir barnehagene rammen til å drive et språkarbeid og er med det en verdifull ressurs for barnehager, sier Mikkelsen.
I årets tildelinger prioriterte også sametingsrådet etablering av et nytt barnehagetilbud. Alta kommune får 300.000 kroner i tilskudd til etablering av en ny samisk barnehage, Guovddáš mánáidgárdi. De vil styrke det samiske barnehagetilbudet i kommunen ved etablering av en ren samisk barnehage i kommunal regi.
– Dette tiltaket gir et fullverdig nordsamisk barnehagetilbud, som er svært positivt og viktig for det samiske samfunn og for bevaring og utvikling av samiske språk, sier Mikkelsen.
