Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Grønt lys for Studio Martin

av

Røros kommune har godkjent byggesøknaden for Studio Martin ved Slegghaugene, og dermed gitt grønt lys for å sette i gang bygging et nytt musikkstudio. Kommunen mottok søknad om igangsetting 14. januar.

Studioet skal bli et arbeidssted for komponister, musikere og lydkunstnere fra hele verden. Prosjektet har fått en million kroner i tilskudd fra det statlige Kulturrådet.

Modell av Studio Martin. Foto Aslak Haanshuus, modell: Fred Broen.

Studio Martin vil rette seg både mot et profesjonelt internasjonalt og nasjonalt miljø, lokale og regionale musikere og produsenter, og dessuten tilby på lavterskeltilbud for barn og ungdom.

Musikeren, reklame- og jingleskaperen Martin Aune fra Røros var ledende innen sin sjanger. Han utpekte seg særlig innen digital musikkskaping. Da Martin døde i desember 2011, bare 49 år gammel, etterlot han seg en mindre formue basert på eget arbeid.

Martins familie og venner ønsket at hans minne skulle hedres med en stiftelse for å videreføre Martins musikalske arv. Martin Aunes Stiftelse har gjennom en årrekke arbeidet fram konseptet om et lydstudio på Røros. 

Modell av Studio Martin. Foto Aslak Haanshuus, modell: Fred Broen.

Det lille studioet i Ole Guldalsgate er tegnet av Aslak Haanshuus Arkitekter as på Røros. Bygget er gitt en enkel form hvor grunnplanet defineres av tomtegrense og gateløp. Huset oppføres i stablet tømmer og forankres til hovedhuset som et sekundært bygg, som et uthus, med nøktern materialbruk, uten åpninger mot gata.

Rom for kunst

I Studio Martin skal det legges til rette for komposisjon, lyd-design, lydkunst, innspilling, workshops og kurs. Det som møter de besøkende når de går inn i hovedrommet er et stort, åpent rom, med god akustikk og et flygel. I underetasjen blir det elektrolab, spesialtilpasset elektronisk musikk, en videreføring av Martins musikalske ånd. Her kommer også Martin Aunes samling med gamle synthesizere.

+ 2,7 millioner i tospråklighetstilskudd

av

Røros kommune har fått 2 757 000 kroner i Tospråklighetstilskudd fra Sametinget. Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk får tospråklighetstilskudd og utviklingstilskudd. Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser. Offentlige instanser i forvaltningsområdet for samisk språk skal oppfylle samelovens kapittel 3, og betjene sine brukere på samisk, både muntlig og skriftlig. Dette fører til at samisk brukes aktivt på de samfunnsområder som berører kommuner.

Befolkningen har mulighet til å lære og utvikle språk. Utviklingstilskuddet skal på grunnlag av kommunens 3-årige språkplaner brukes først og fremst til å styrke situasjonen for samisk i barnehagene og i skolen. Tilskuddet skal ikke brukes til kommunens lovpålagte oppgaver, men til ekstra tiltak for styrking og utvikling av de samiske språkene hos de samiskspåklige barna i kommunene.

Kriterier for måloppnåelse: Flere samisktalende ansatte i kommunen, økt andel av dokumenter og skjemaer som er oversatt til samisk, økt andel av skriftlige henvendelser som blir besvart på samisk, økt andel av nettsidene som er på samisk, økt andel av offentlige bygg skiltet på samisk, økt bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, økt bruk av samisk i kommunal og fylkeskommunal forvaltning og økt andel av befolkningen som har opplæring i samisk på grunnskolenivå.

Kriterier for måloppnåelse for utviklingstilskudd: Antall samiske språktiltak for barn i barnehagen og i skolen, og antall andre samiske språktiltak i kommunen.

Sametinget og kommunen har underskrevet samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidler, hvor formålet er å legge forholdene til rette for varig fast samarbeid.

Kommunen skal utarbeide treårige aktivitetsplaner 20/21 – 2023 med budsjett som skal vise hvilke tiltak kommunen prioriterer og hvordan Sametingets tilskudd skal brukes.

+ Pågrepet og tatt til Trandum

av

Han be født med ei sølvskje i munnen, som sønn av Hailemichael Mammo som var minister i Etiopias regjering, og guvernør i Bahir Dar. Familien levde uten å mangle noe i Etiopias turisperle, som ligger ved Tanasjøen som er kilden til Den blå Nil, fram til regjeringen ble styrtet og far satt i fengsel. Etter en vannvittig flukt endte han opp på Røros. Nå sitter Nega Hailemichael på Trandum med et vedtak om utsendelse til Etiopia hengende over seg. Han frykter for sitt liv, igjen.

Bakgrunnen for utsendelsen er blant annet at Nega en periode under flukten skiftet navn. Han kom til Libya, og der behandles muslimer bedre enn kristne. Det kan se ut som Norge tror grisebonden er muslim. Med i betraktningen er nok også at Nega er straffedømt.

– Jeg er uskyldig. Jeg har ikke gjort det jeg er beskyldt for, sier Nega, som har sonet etter at han ble dømt for vold i nære relasjoner.

Rørosnytt har fulgt Negas skjebne i mange år, og gjennomført mange timer med intervjuer. Nega etablerte seg som grisebonde i Høsøien. Han hjalp til mange steder, og fikk mange venner. Nega har fortalt sin historie til Rørosytt, og vi har kontrollert alle fakta etter beste evne. I en serie artikler vil vi fortelle Negas vanvittige historie.

+ Fire prikker til Bua

av

Kommunedirektøren innstiller på å gi Skanckebua fire prikker for skjenking etter skjenkestopp fastsatt i den lokale alkoholforskriften. I rapporten fra Securitas etter skjenkekontroll fredag under Rørosmartnan 2020 (21. februar) heter det at skjenking ble observert fram til 02.06. Skjenking ble dermed utført seks minutter på overtid.

Prikkbelastning på bakgrunn av brudd avdekket i skjenkekontroller ble innført i 2016. Det kan deles ut inntil 8 prikker for et avvik, og antallet vurderes ut fra alvorlighetsgraden på avviket. Skjenking etter skjenketid, er listet opp blant avvikene som gir fire prikker i alkoholforskriften. Prikkbelastningen behandles i Kommunestyret, og kan eventuelt påklages til Fylkesmannen.

Ordningen med prikkbelastning fungerer slik at dersom en bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende.

Sakarias fikk siste pass +

av
Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble historisk da han som den aller siste ble tatt passbilde av like før kl 1400 på i dag. (fredag.28. februar 2020)

Passutstedelse ved Røros Lensmannskontor er historie. Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble sistemann det ble tatt passbilde av like før kl. 1400 på fredag. Finaledagen ble hektisk for seniorkonsulent Bente Botnan og passkiosken. Det ble tatt bilder til hele 49 pass i dag.

Nedleggelse av passtjenesten har vært varslet en stund, og den siste uka holdt lensmannskontoret ekstra åpent. Heretter må Rørosingene reise et lite stykke for å skaffe seg reisedokumenter.

Det har vært streke reaksjoner fra lokalpolitikere på nedleggelsen, men de har ikke blitt hørt.

Styreløs fotballgruppe

av

Under det årlige møtet i kveld lyktes det ikke fotballgruppa i Røros IL å velge nytt styre. Gruppa mangler disse viktigste rollene; leder, nestleder og økonomiansvarlig.

– Jeg har som leder av styret i fotballgruppa, etter veldig grundig vurdering, valgt å trekke meg som leder av personlige årsaker, sa Odd Erik Trønnes under det årlige møtet.

Det vil si at leder Odd Erik Trønnes følger nestleder Olav Sæter og økonomiansvarlig Håvar Tenfjord med å takke nei til en ny periode.

Dermed sitter fotballgruppa igjen i styret med nytt varamedlem Kristin Fredheim, sekretær Torild Trygstad Bonde og sportslig leder Sven Tore Tørres.

Valgkomiteen med Tor Erik Stokke og Robert Holm klarte ikke å finne kandidater villige til å ta de ledige nøkkelvervene på så kort frist, slik at resultatet av det årlige møtet blir et ekstraordinært årlig møte for å velge komplett styre. Dette ekstraordinære møtet må skje før årsmøtet i hovedgruppa i Røros I.L. som avholdes den 18. mars.

– Vi har prøvd ganske mye, snakket med mye folk, og så skjer det at nestleder og leder trekker seg nesten samtidig noen uker før årsmøtet. Den situasjonen vi er i dag så får vi inn Kristin Fredheim som varamedlem av styret, og så står vi igjen med Torild Trygstad Bonde som sekretær og Sven Tore Tørres som sportslig leder. Det er situasjonen Røros fotball står med i dag, sa Tor Erik Stokke i valgkomiteen til det årlige møtet.

Valgkomiteen ble under det årlige møtet utvidet med to medlemmer. Håvar Tenfjord og Odd Erik Trønnes gikk fra å være leder og økonomiansvarlig til å sitte sammen med Tor Erik Stokke og Robert Holm i valgkomiteen, og de fire har nå jobben med å finne kandidater til å sitte i styret.

Trugetur til Vauldalskoia

av

 

Frivilligsentralen sin Trugegjeng planlegger nå årets trugetur til Vauldalskoia. Turen skal være tirsdag 10. mars. Turen går i ei flott trugeløype gjennom skogen, og etter ca 1 times vandring er alle fremme i koia. Her blir de godt mottatt, får servert suppe, kaffe og kake. Etter ei trivelig stund i koia går turen tilbake til hotellet. Det er mulig å gå veien innover for de som ikke ønsker å gå på truger.

-Husk varme klær, god hodelykt og staver. Det finnes truger til utlån. Si i fra om det ved påmelding, sier daglig leder ved Røros Frivilligsentral, Berit K. Sevatdal.

Det må være påmelding på turen da det er servering av mat. Påmelding innen fredag 6. mars til Røros Frivilligsentral. Mat og drikke betales i hotellets resepsjon før start. Turen har værforbehold.

-Bli med! Her er det folkehelse i alle ledd. Trening – sosialt samvær – god mat – masse humør- gode naturopplevelser, sier Berit.

Rekoringen Røros: Småskala lokalmat direkte til forbrukeren

av

Rekoringen Røros sørger for at folk kan kjøpe mat direkte av småprodusenter i regionen. Med jevne mellomrom er det utdeling av varer på østsiden av Verket.

– Vi syns Rekoringen er et bra tiltak, det er veldig greit å få levert direkte til forbruker. Vi driver med fugler, høns, ender og vaktler på hobbybasis, og da får man ikke levert til noen butikker fordi vi ikke produserer nok. Så vi syns dette er artig, sier Grete Bergan Kleveland fra Fjellvang gård i Tufsingdalen.

Familien Kleveland har drevet med høns i fem år, men kom flyttende til Tufsingdalen for ett år siden.

– Vi arvet fem høner, vi skulle egentlig aldri ha høner, men så var det egentlig veldig morsomt. Nå har vi 30-40 forskjellige raser, som legger egg i mange forskjellige farger. Stadig har vi lyst på nye høner, så det bare baller på seg, ler hun.

Fjellvang gård selger vaktelegg og andeegg i tillegg til vanlige hønseegg.

– Det er jo slik at vaktelegg skal være en delikatesse, og personlig syns jeg vakteleggene er bedre, det er mer plomme i dem. Andeeggene er veldig fine å bake med, de gir veldig luftig og fin bakst, sier hun.

Rob Veldhuis som i denne anledningen er konsument og ikke lokalpolitiker, kan bekrefte at andeeggene er fine å bruke i matlaging.

– Jeg syns det er kjempespennende at man kan få kjøpt noe som er vanskelig å få tak i butikken. I dag er jeg her for å hente andeegg og vaktelegg, det har jeg kjøpt ved flere anledninger nå. Vaktelegg egner seg veldig godt til salater og slike ting, og andeegg er veldig gode til å lage konfekt eller patisserie med, fordi de er fetere enn vanlige hønseegg, sier Veldhuis og viser frem eggene han har kjøpt.

Rob Veldhuis med andeegg og vaktelegg. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Det er ikke bare egg som er å få tak i denne onsdagen. Moseng gård selger kjøtt fra dyr som har gresset på sætra gjennom sommeren.

-Vi selger storfekjøtt av Limousin og Simmental kyr, to raser som vi syns fungerer og som gir fint kjøtt. I det siste har vi solgt mye av produksjonen vår her på Rekoringen, kanskje særlig fra høsten og utover siden vi har dyrene på sætra om sommeren og mesteparten av slaktingen blir på høsten, sier Stig Schjerven Østgård fra Moseng gård.

På spørsmål om hvorfor Moseng gård velger å selge direkte til forbrukere gjennom Rekoringen sier han at det er enkelt og hyggelig for dem å gjøre det på den måten.

– Skal du selge gjennom butikk så må du være ganske stor, og det er ganske mye med det, både pakninger, størrelser og forskjellige koder. Rekoringen innebærer veldig lite faste utgifter. Det er på Facebook og det er gratis, og så er det trivelig å treffe kundene direkte da, sier Østgård. 

REKO betyr REttferdig KOnsum og er et handelsfenomen som ble grunnlagt av Thomas Snellman i Finland i 2013. Salgsfenomenet har ingen mellomledd og produsenten får 100% av salgssummen.

Hva er egentlig konsultasjoner

av

Leserinnlegg av sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)


Statsråd Jan Tore Sanner uttalte følgende fra sin tidligere post som statsråd med ansvar for samiske saker: «Kvaliteten på et samfunn kan måles med hvordan det behandler sine minoriteter. Med et slikt perspektiv blir demokrati noe mer enn et rent flertallsstyre.»

Det er nettopp dette konsultasjoner handler om. Det handler om reell likebehandling og like muligheter. Samene er i klart mindretall, og som urfolk har samene rett til reell deltakelse i myndighetenes behandling av saker som har særskilt betydning for samene.

Målet med konsultasjoner er å oppnå enighet, men likevel ikke et krav. I mange saker blir vi enige, nettopp fordi tidlig involvering gjør det lettere å bli enige – i motsetning til når involveringen skjer på tampen av en prosess. Det hender også at vi ikke blir enige. Men da er det en egenverdi at myndighetene også har involvert de samiske interessene, lyttet til og vurdert våre argumenter, før de endelige avgjørelsene blir tatt.

Å tilgjengeliggjøre konsultasjonsverktøyet for kommuner og fylkeskommuner er en naturlig utvikling av demokratiet vårt. At samene som urfolk blir ivaretatt gjennom konsultasjoner på alle forvaltningsnivåer er et tegn på et velutviklet demokrati. Og når flere oppgaver overføres fra staten blir avgjørelser i kommuner og fylkeskommunene enda viktigere for oss samer.

Jeg mener at lovforslaget om konsultasjoner foreslår en god og fleksibel løsning for kommunene og fylkeskommunene. Forslaget tar høyde for at kommunene er ulike, og det er i stor grad opp til kommunene selv å finne beste gjennomføring for konsultasjoner. Konsultasjonene skal i hovedsak skje med de lokale samene, ikke Sametinget. I mange kommuner finnes det allerede gode rutiner og praksis for hvordan de involverer sine innbyggere. Flere av disse eksemplene trekkes fram i veilederen for konsultasjoner på lokalt og regionalt nivå.

En myte om konsultasjoner er at det skal foregå i hemmelighet. Kommunene og fylkeskommunene bestemmer selv om konsultasjonsdokumenter skal unntas fra hovedregelen om offentlighet, slik de også kan i andre prosesser. Vi ser det som positivt om myndighetene velger å praktisere åpenhet rundt konsultasjoner. Uansett skal resultatet av konsultasjoner være offentlig, noe som vanligvis skjer ved at en sluttprotokoll fra konsultasjonene blir offentlig. Et paradoks med påstanden om «hemmelige konsultasjoner» er at det ikke føres protokoller fra de vanlige møtene til myndighetene. I så måte er det mer åpenhet rundt konsultasjoner enn rundt andre møter.

Jeg ser med glede i høringsuttalelsene som har kommet inn at flere kommuner, blant annet fra Røros, ser konsultasjoner som et verktøy som vil gjøre saksbehandlingen deres bedre. Det er et godt grunnlag for å få konsultasjoner til å fungere.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)

36 vil bli saksbehandler

av

Direktør Simen Bjørgen har mange å velge i. Kulturminnefondet utvider staben med en saksbehandler, og den stillingen er det kamp om. Det er hele 36 søkere på den offentlige søkerlisten.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av
verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet har 19 medarbeidere i administrasjonen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.