Et flott sykehjem

Ordfører Isak V Busch roste de ansatte, og virksomheten ved Gjøsvika sykehjem, i sitt svar på en interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik (V) i kommunestyret i går kveld. En interpellasjon er et begrunnet spørsmål til ordføreren, som kan ende i et vedtak, dersom ikke ordføreren eller en tredjedel av kommunestyret ikke motsetter seg det. Et enstemmig kommunestyre vedtok å be om en utredning om situasjonen, framlagt i kommunestyrets aprilmøte.

I interpellasjonen belyste Gjelsvik problemene med arbeidsmiljøet ved Gjøsvike sykehjem, og spurte blant annet om de pårørende var orientert om dette. Gjelsvik krevde også svar på hva kommunen har gjort for å bedre forholdene.

Her er svaret fra Isak V Busch i sin helhet:

Gjøsvika sykehjem er et flott sykehjem som leverer gode tjenester til brukere og beboere, som både ansatte og Røros kommune har god grunn til å være stolt av. Vi har ansatte og ledere med god kompetanse og med et stort hjerte for pasientene på Gjøsvika. 

Gjøsvika sykehjem er en stor virksomhet med 70 ansatte. At det kan oppstå utfordringer i arbeidsmiljøet og også konflikter, er naturlig, men selvfølgelig uheldig. Siden våren og sommeren er vi kjent med at det har vært utfordringer I arbeidsmiljøet, som raskt har blitt forsøkt tatt tak i. Likevel ser vi at dette ikke har vært tilstrekkelig og vi har derfor koplet på ekstern bistand for å bistå oss videre.

Over tid har Gjøsvika sykehjem hatt et høyt sykefravær, med lavere sykefravær i perioder. Det høye sykefraværet er ikke heldig, verken for den sykemeldte selv, pasienten eller driften av Gjøsvika. Det er jobbet systematisk og målrettet med oppfølging av de sykemeldte. Vi jobber også med tiltak for et lavere sykefravær generelt. Gjøsvika sykehjem har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste månedene.  Dersom trenden fortsetter vil de ha en markant nedgang fra samlet fravær i 2018 – 17,07%. Antatt fraværsprosent for 2019 er på 15,67%. Vi har de siste månedene blitt gjort kjent med at en del av sykefraværet kan knyttes til utfordringer i arbeidsmiljøet. Dette skal vi ta på største alvor.

Et høyt sykefravær over tid fører til innleie av vikarer, samt at faste ansatte tar ekstravakter. Det må nevnes at det ikke er riktig at det er lyst ut stillinger som tilkallingsvikarer. De som jobber som tilkallingsvikarer har helgestillinger og dermed en fast deltidsstilling. Små stillinger er noe vi i størst mulig grad ønsker å unngå og er noe vi jobber med i forbindelse med heltidskulturarbeidet i kommunen. Jeg er glad for at Venstre også tar til orde for en satsing på økt grunnbemanning. Da vet jeg at det er et bredt flertall for dette i kommunestyret.

Vi hører den siste tiden at Gjøsvika sykehjem ofte blir omtalt i negativ sammenheng i Rørossamfunnet. Det er veldig beklagelig. Ansatte gir uttrykk for at de syns det er ubehagelig at deres arbeidsplass blir utsatt for negativ omtale og ønsker å verne om sin arbeidsplass.

Som ordfører har jeg stor medfølelse med de ansatte ved Gjøsvika sykehjem, som i tillegg til å ha en krevende situasjon på jobb opplever ubehaget ved at deres arbeidsplass blir omtalt i negativ sammenheng ute blant folk.

La det være helt klart at jeg som ordfører ønsker de beste arbeidsforhold for kommunens ansatte, og de beste tjenester for kommunens innbyggere. Selv om noen kanskje ønsker det, har verken jeg som ordfører eller dere som kommunestyremedlemmer anledning til å innta rollen som saksbehandler i en såpass sammensatt sak som dette. Vi kan komme med våre klare bestillinger til administrasjonen, og påse at de blir oppfulgt. Det har vi også gjort i denne saken, og vi venter nå på at tiltak kan komme skikkelig i gang. Jeg vil forsikre kommunestyret, de ansatte ved Gjøsvika og befolkningen forøvrig om at ordfører kommer til å følge denne saken tett. Dette er rådmannens ansvar, og jeg har tillit til rådmannen på at dette arbeidet følges opp på en god måte gjennom de tiltak som er iverksatt og jeg vil ha tett dialog med rådmannen om dette framover.

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

De tiltak som er satt i verk, har jeg god tro på at vil fungere. Med en tett dialog og samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud, legges et godt grunnlag for en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. En varig endring og utvikling av kulturen, er noe som vil kreve tid og innsats fra både ledere og ansatte, tillitsvalgte og verneombud.  Røros kommune har gode strukturer og rammer, som gjør til at man har de beste forutsetninger for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien, delegeringsreglementet og kommunikasjonsstrategien er gode eksempler på dette.

Likevel er det slik at det noen ganger kan være klokt å be om bistand utenfra. I denne saken er det vurdert at det er hensiktsmessig. Til dette har vi søkt om eksterne midler fra KS.

Det er også gjort nylige tiltak for å øke ledertettheten, derfor har vi nå to avdelingsledere på Gjøsvika sykehjem og en virksomhetsleder for Røros og Gjøsvika sykehjem. Dette har jeg tro på at vil gi ansatte en tettere oppfølging enn før.

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?

Det er ikke gjort noen grep for å orientere de pårørende om situasjonen. Det er ingen konkrete ting som tyder på at arbeidsmiljøet ved Gjøsvika har gått utover pasientene.  Det er imidlertid uheldig for demente med stor utskifting av personale, da de har behov for kontinuitet i tjenesten. Kommuneoverlegen har sammen med tilsynslegen, vurdert at pasientene får de tjenestene de har krav på, men kan ikke garantere at arbeidsmiljøet preger beboerne. Det foreligger ikke økning i antall avvik/uønskede hendelser på Gjøsvika sykehjem i denne vanskelige perioden. Ansatte er opptatte av å utføre sin jobb, som handler om å skape en god hverdag for pasientene på sykehjemmet. Ordføreren har selv mottatt henvendelser fra pårørende som uttrykker forbauselse over det som nå har kommet frem og har gitt utrykk for at de er svært fornøyd med den jobben de ansatte ved Gjøsvika sykehjem gjør.

3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Gjennom tertialrapporteringene gjennom året, er utvikling av den økonomiske situasjonen til Gjøsvika sykehjem, fremmet i sak til kommunestyret. Merforbruket kommer i hovedsak av vikarutgifter og overtid knyttet til sykefravær. Det blir gjort flere tiltak for å minske overforbruket så mye som mulig. Det ligger an til et merforbruk på mellom kr. 1,5 – 1,7 millioner. 

Ordfører Isak V Busch

Spenstig julepynt

Fagmøbler Røros satser på annen julepynt i år enn tidligere. Det er daglig leder, Endre Tamnes Sandbakken som har vært på handel, og han kom tilbake til butikken med spenstig julepynt. Han håper at julepynten som er annerledes havner i mange hjem på Røros.

Spennende julepynt hos Fagmøbler Røros

Hyggelig med ny nabo

I det samme bygget som Fagmøbler Røros åpnet i dag Apotek 1 Røros. Fagmøbler og apoteket har felles inngang. Daglig leder hos Fagmøbler Røros, Endre Tamnes Sandbakken er glad for å ha fått apoteket som nabo.

Foto: Tove Østby

Et spleiselag for å sikre Julemarked Røros

Næringslivet på Røros ser på julemarkedet som et så viktig tiltak for regionen og Røros som merkevare, at de går inn med økonomisk støtte for å holde det gående. 

Reiselivssjef Tove Martens er tydelig på ringvirkningene julemarkedet har for både overnatting, servering og handel. Utfordringen for arrangøren er imidlertid at det ikke står seg økonomisk slik det er i dag uten at handel og øvrig næringsliv slår ring om arrangementet.

-Dette handler om å sikre julemarkedets fremtid. Hvis det ikke er økonomisk bærekraftig, må vi i ytterste konsekvens ta inngangspenger, og det ønsker vi absolutt ikke, sier julemarkedsansvarlig, Lillian Sandnes.

Sammen om finansering

Julemarked Røros har nå alliert seg med flere aktører i næringslivet på Røros, og felles for disse er at de ser hvor viktig julemarkedet er for å opprettholde et levende sentrum året rundt, og at det tiltrekker seg oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Handelsstanden har alltid bidratt med en egenandel for å finansiere arrangementet. Men i takt med at Julemarked Røros har vokst i omfang og popularitet, må sterkere krefter til for å dekke utgiftene og sikre den videre utviklingen. 

-Rørosbanken, Ren Røros og Coop Midt-Norge er tre aktører som er svært bevisste sitt samfunnsansvar. De ønsker å bidra til lokal verdiskaping og har derfor valgt å gi et solid beløp til arrangementet gjennom lokalverdi.no, sier Tove Martens.

Rørosbanken har også tidligere sponset julemarkedet, men i år byr de på en folkefinansieringstjeneste gjennom sitt lokalverdiprogram, der de selv stiller med 50.000 kroner. Ruller det inn penger fra andre gjennom lokalverdi.no, stiller banken med ytterligere 50.000 kroner.

-Rørosbanken er glad for å kunne ta i bruk lokalverdi.no som gir lag, foreninger og gründere mulighet til å samle inn penger til sine gode prosjekter. Julemarked Røros er det første vi lanserer i denne portalen, sier Ingrid Svendsen i Rørosbanken.

Julemarkedet er viktig for næringslivet

Henriette Dahl, senterleder ved Domus Røros understreker at dette er et bidrag fra Coop Midt-Norges sine butikker på Domus kjøpesenter og Prix. 

-Vi er svært glade for at det arrangeres et julemarked på Røros. Vi som jobber på Domus ser frem til arrangementet, det er både hektisk og artig! Vi vil gjerne være med å bidra til den fortsatte utviklingen av Julemarked Røros, sier hun. 

Arnt Sollie er direktør for Ren Røros, og går inn med 50.000 kroner til Julemarked Røros. Han begrunner støtten i at julemarkedet er et av Europas beste, og at Destinasjon Røros gjør mye for å løfte Røros som sted og merkevare.

-Det er viktig for næringslivet i regionen, og da må vi være med og dra lasset. Dette er vår måte å gi tilbake til kommunen og lokalsamfunnet på, slik vi også gjør i andre sammenhenger. Denne gangen er vi glade for å kunne bidra til å sikre Julemarked Røros, sier Sollie.

Du kan lese mer om lokal verdiskaping på www.lokalverdi.no

Stor dag for Vaida

I dag er en stor dag for Vaida Banceviciene. Endelig kunne hun åpne dørene til Apotek 1 Røros på Øverhagaen. Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da apoteket åpnet i formiddag. Vaida er glad for at apoteket nå er åpnet.

-Det føltes som en lang fødsel, men babyen er født, så fra i dag er det bare stor glede, sa Vaida Banceviciene, da Apotek 1 Røros åpnet.

-Vaida, i dag så er det en drøm som går i oppfyllelse for deg, det vet jeg, og jeg vet hvor hardt du har jobbet for det her. Jeg er så utrolig glad for at du har fått realisert drømmen din. Du har skapt arbeidsplasser på Røros, og du er en gründer av det kaliberet som vi trenger flere av på Røros. Jeg er veldig stolt av at vi har sånne innbyggere som deg, som bidrar med så mye positivt som det du gjør. At jeg får lov til å være med å åpne apoteket som er din drøm, det er en stor ære, og jeg setter veldig pris på å få lov til å dele dette øyeblikket sammen med deg, og din familie som er her. Gratulerer så mye på vegne av Røros kommune, sa ordfører Isak Veierud Busch, da han overrakte blomster til Vaida.

Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da Apotek 1 Røros ble åpnet. Dette var den første snoren Isak klippet som ordfører. Foto: Tove Østby

Bygdeskolene for fall

En ny skoledebatt er i emning på Røros, og den tvinges fram av økonomiske problemer. Etter det Rørosnytt kjenner til kommer debatten opp allerede i årets budsjettdebatt. Det er bare tre år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.

Når nedbetaling av de store lånene til nybygd helse og omsorgssenter, nybygde barnehager og kanskje teknisk senter starter, blir utgiftsnivået mye høyere enn nå. Mulighetene til å ta inn mer eiendomsskatt blir borte ved at Regjeringen setter tak. I årets regnskap ligger det etter andre tertial an til et merforbruk, uten utgifter til de store lånene.

Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.

I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.

Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.

Fem får samfunnsutbytte

Fem lag- og organisasjoner i Røros får samfunnsutbytte fra Sparebank 1 SMN i høst. To ganger i året kan organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en andel av bankens samfunnsutbytte. I 2019 har banken startet Sofakampen. I år har det derfor blitt prioritert å støtte formål som får flere opp av sofaen og i fysisk aktivitet. Det deles også ut penger til mange andre gode formål innen kultur,  humanitært arbeid og miljøvern.

I Røros kommune får disse samfunnsutbytte høsten 2019: Røros Klatreklubb – nye klatreseler, Nasjonalforeningen, Røros og Holtålen Demensforening – Utflukter for demente, Hådalen Bygdalag – Hådalstrimmen, Stiftelsen Elden – Årets utgave av Elden og Norske Redningshunder, Røros Lag – Den frivillige redningstjenesten i fjellregionen.

Inviterer til jubileum med sang

I år er det 60 år siden skolen på Røros ble åpnet, og det markeres med jubileumsfest i skolebygget. Dagens elever er festverter, og inviterer like godt alle til skolen 10. desember, og det gjør de med sang,

Da nyskolen ble åpndet i 1959, var det et sentraliseringstiltak i Glåmos kommune, og skolen ble omtalt som sentralskolen. I åpningstalen slo skoledirektør Almås til med å utrope Glåmos som en foregangskommune på skolesektorens område.

Ellers viser avisartiklene fra den gang, at både Bergstaden og Røros Landsogn sendte sine ordførere til begivenheten i nabokommunen. Ordfører Harborg ser ut til å ha vært tilfreds med åpningsarrangementet.

– Vi er en «liten nasjon» her i fjellbygda, der alle har nok med sitt. Det skal derfor både vilje og oppofrelse til å få i stand er arrangement av disse dimensjoner, skal han ha sagt i åpningstalen i følge Fjell-ljom 16. november 1959.

10. desember har elever og lærere ved Glåmos skole dimensjonert en fin jubileumsfeiring.

Klart for julegrantenning

Det store juletreet er på plass i Bergmannsgata, og førstkommende lørdags ettermiddag er det klart for julegrantenning. Røros Handelsstand har pyntet gatene, Røros kommune og Rørosbanken har satt opp to store juletre. Dette blir feiret med lys, musikk, taler og nisser.

Unni Ryen skal si noen trivelige ord om julen. Peder Angel Lundquist Langen skal synge, og Røros Janitsjarorkester spiller julemusikk til gang rundt juletreet. Tore Østby er konferansier.

Julegrantenningen 2018. Foto: Tove Østby
Også på Nilsenhjørnet blir det et stort og fint juletre. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Håndverksstipend til tidligere ansatt i Uthusprosjektet

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Aleksander Fjellvang mottar Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for den store innsatsen han legger ned for å lære om bygningsvern og tradisjonelle håndverksteknikker.

– Stipendet på 50.000 kroner tildeles en engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort. Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til å jobbe målrettet over tid, forteller Hanne Kristin Jakhelln, nestleder i Kulturminnefondet, som delte ut prisen til Fjellvang under kulturminnekvelden på Oppdal turisthotell onsdag kveld. 

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner. Fjellvang har jobbet på prosjekter som er støttet av Kulturminnefondet, blant dem seterstua til Nils Petter Hårstad på Vesle Orkelsjø.

Brenner for faget

Aleksander Fjellvang er tømrer og har tatt videreutdanning i bygningsvern. Han har arbeidet med verneverdige og fredede bygg i åtte år, de fem første av årene i Uthusprosjektet på Røros. Det var der han oppdaget, lærte og fikk interesse for gamle bygg og tradisjonelle håndverksteknikker. 

Fjellvang bor og arbeider i Oppdal, hvor han har bodd i fire år. Sommeren 2016 startet han som selvstendig tømrer i Oppdal Laft og Restaurering, hvor han får benyttet den tradisjonelle arbeidsteknikken på prosjekter med høyløer og stabbur.

Fjellvang ble nominert av sin kone, Edel Thyve Fjellvang. I nominasjonen skriver hun: «Aleksander brenner virkelig for å ta vare på gamle bygg, og at de blir restaurert identisk med slik de opprinnelig var bygget.»

Om håndverksstipendet:

Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet blir tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort faget.

Stipendet er på 50.000 kroner, og vedtaket om tildeling blir gjort av styret i Kulturminnefondet etter nominasjoner fra publikum.

15 håndverkere var nominert til håndverkerstipendet 2019. 

Kulturminnefondet deler også ut et formidlingsstipend, som i år gikk til Edel Aas og Terje Marstein, som med iver og entusiasme har tatt vare på en helt unik kulturarv i Gudbrandsdalen ved å sette i stand den gamle gården Gardsøi i Vågå. 

Tidligere mottakere av håndverksstipendet

Tradisjonshåndverker Håkon Telnes Fjågesund fra Telemark (2018)

Gipsmaker Peder Alme fra Ålesund (2017)

Repslager Ingunn Undrum fra Norheimsund (2016)

Tradisjonshåndverker Hans Andreas Haraldsen Lien fra Gjøvik (2015)

Tradisjonshåndverker Ove Grytbak fra Røros (2014)