Gaebpien Hilde M. Danielsen (SV) stiller et spørsmål til ordfører Isak Busch (Ap) om Røros kommune har en kommunal handlingsplan for selvmord og selvskading.
Spørsmålet kommer opp i kommunestyremøtet på torsdag og Busch vil fremlegge et svar der. Spørsmålet fra Danielsen er gjengitt under i sin helhet.
10 september i år la helseminister Bent Høye frem den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord. I snitt har 500-600 mennesker i Norge tatt sitt eget liv årlig de siste årene. Menn skiller seg her ut med høyest statistikk (Folkehelseinstituttet).
Regjeringen har nå vedtatt en nullvisjon for selvmord,og anerkjent selvmord som ett samfunnsproblem. Selvmord og selvmordstanker er forbundet med skam. Og svært vanskelig å prate om for svært mange. Nullvisjon skal også gjelde for hele samfunnet fordi arbeidet med å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer.
Vi har ett felles ansvar. Og vi har ingen å miste.
Kommuners ansvar inngår som en del av kommunenes sørge-for-ansvar for egne innbyggere. En måte for kommunene er å ha en handlingsplan med konkrete tiltak.
Jeg spør derfor Ordfører: Har Røros kommune en kommunal handlingsplan for selvmord og selvskading? Og hvordan jobber Røros kommune med forebygging og oppfølging av selvmord?
Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for Covid-19. Kommuneoverlege Anne Lajla Kalstad sier at det er kun en nærkontakt som er på Røros.
– Det er kun en av de tre som ble testet som er på Røros i karantene. Det vil si at vi kun har en nærkontakt på Røros, så det er ikke en dramatisk situasjon, sier Kalstad til Rørosnytt.
Bakgrunnen til tiltakene er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på Covid-19. Den smittede er ikke hjemmehørende på Røros, og ble testet i sin hjemkommune. Kalstad sier at alle tre som ble testet på Røros har fått svar.
– Vi har testet tre av dem som var på Røros fordi de andre hadde reist, og de tre har vi fått negative prøvesvar på. Og de sitter altså i ti dagers karantene ut fra retningslinjene til Folkehelseinstituttet, sier hun.
Kalstad sier at hun ikke vet om de tre andre som allerede hadde reist fra Røros og som ble testet i hjemkommunene sine skal tilbake til Øverhagaen og fortsette arbeidet.
– Jeg vet ikke hva som er planen for dem, om de er ferdige her eller ikke, sier hun.
Fortsatt viktig med smittevern
Kalstad understreker videre at hvis man opprettholder gode smittevernrutiner så vil smitte utenfra ikke få noen betydning.
– Det som er viktig nå er at man ser at det er Covid-19 i samfunnet og det gjør at lokalbefolkningen må være veldig flink med smittevernregler, og gjør man det så skal det mye til for å smittes. Man må holde god avstand på butikk og kafé, og må vaske hendene veldig ofte og ikke ta seg til ansiktet når man er ute i samfunnet. Gjør vi dette her så skal det veldig mye til før man blir smittet, selv om det kommer folk innom Røros med Covid-19, avslutter Kalstad.
Fire uker etter pasienter og ansatte har flyttet inn i det nye bygget på Øverhagaen sier prosjektmedarbeider og tidligere leder for sykehjemmet Bente Tellebon at de skal løse problemene som har vært i innkjøringsfasen.
– Det er jo innkjøringsproblemer som egentlig var forventet med den nye teknologien. Det er ikke helt de samme tilbakemeldingene fra alle ansatte, men jeg har stor forståelse av at de kan oppleve dette som stressende. Vi ønsker jo å gjøre noe med dette her og vi håper at vi skal klare å løse problemene, sier hun.
– Hva er det de ansatte har reagert på?
– Det går vel på det at de føler at det har blitt veldig mye teknologi som de har følt at de ikke har kontroll over. Det er veldig mye nytt, mye pålogginger og stressende lyder i alarmene. Vi har fremdeles lyden der, men vi jobber nå med å få til en annen lyd, og skal regulere volumet, sier hun.
– Hva slags alarm er det snakk om?
– Det er når pasientene trykker på sin alarm og de trenger hjelp. De ansatte går rundt med mobiler som de får alarmene på, og da har de opplevd at de får inn den stressende lyden flere ganger, sier Tellebon.
– Alarmene fra pasientene går relativt ofte gjennom en arbeidsdag?
– Ja den går jo hver gang en pasient trykker på sin alarm, og de har ikke bestandig en forståelse når de har ringt på en gang, om de har faktisk gjort det eller ikke. Det at de ansatte har fått den lyden ganske ofte har vært stressende, bekrefter Tellebon.
– Har det vært møter med de ansatte der disse problemene har vært diskutert?
– Ja det stemmer. Vi har startet en evaluering med ansatte og vi er snart ferdig med dette. Vi hadde det første møtet på tirsdag denne uken med én etasje, så hadde vi møte i går med den andre etasjen. I dag hadde vi møte med renholdspersonalet og så skal vi ta møte med nattevaktene i neste uke. Etter fire ukers drift så tenkte vi at vi måtte ha en slik evaluering. Nå har vi vært i gang så lenge at nå må vi se på hva som fungerer og som ikke gjør det, sier hun.
Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for covid-19. Bakgrunnen er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på covid-19. Den smittede er ikke hjemmehørende på Røros, og ble testet i sin hjemkommune.
Søndag har tre fått svar på sine prøver, som alle er negative. Kun en er hjemmehørende på Røros, og har testet negativt. Tre personer venter fortsatt svar på sine prøver. Alle seks sitter nå i karantene i 10 dager.
Vi følger retningslinjene for sporing og smittevern. Av sikkerhetsmessige årsaker er arbeidsplassen stengt inntil vi har fått avklaringer og svar på alle tester. Vi presiserer at dette ikke gjelder det nye bygget som nettopp er tatt i bruk, men oppstart av byggetrinn 2 og rivingen av det gamle sykehjemmet.
I et år der folk har blitt bedt om å holde seg i ro, kan det være grunnlag for å si at vi som bor på Røros har trukket et av vinnerloddene. Nå er vi midt inne i den mest fargerike tiden, og vi deler gjerne noen bilder fra en høstkledd Mølmannsdal.
Ved flyplassen reiser det seg nå et tårn, som skal fungere som Bodø flyplass sin forlengede arm til Røros. I april neste år legges flyveledertjenesten ned på Røros, og dagens tårn erstattes av ei fjernstyrt tårnmast bygd i betong. Arkitektonisk er det en betydelig forandring i forhold til dagens tårn, som går en nokså uviss skjebne i møte.
Foto: Tore Østby
Byggingen er i ferd med å bli sluttført, og «Bodøpålen» er godt synlig i terrenget. Avinor effektiviserer drifta, og Røros er en av 15 flyplasser som mister tårn og flyvelederfunksjon i tiden fram til september 2022.
Avinor gjennomfører en rekke tiltak for å modernisere og effektivisere virksomheten og for å legge til rette for fortsatt vekst i luftfarten. Avinor Flysikring innførte fjernstyrt tårntjeneste ved Røst lufthavn 19. oktober 2019. I oktober 2020 åpner det nye Remote Towers Centre i Bodø, hvor seks lufthavner og blant dem Røros, vil være i operativ drift fra sommeren 2021. Dette blir verdens største fjernstyrte tårnsenter.
Et fjernstyrt tårn innebærer at de som styrer trafikken på flyplassen sitter i et tårnsenter i stedet for hvert enkelt tårn. På flyplassen er det installert kameraer, mikrofoner og annet utstyr som gir svært detaljert informasjon om vær og aktiviteter på flyplassen til enhver tid. I følge Avinor er målet med denne satsningen å legge til rette for enda bedre og mer effektiv drift på lufthavnene. Dette gir betydelige effektiviseringsmuligheter og lavere utgifter.
Operasjonsrommet ved Remote Towers Centre i Bodø. Det kan se ut til å være et nokså påkostet sparetiltak Avinor gjennomfører. Foto: Avinor Flysikring AS.
Tidslinje for implementering av fjernstyrte tårn
Røst – Fjernstyrt tårntjeneste siden 19. oktober 2019
Vardø – oktober 2020
Hasvik – november 2020
Berlevåg – november 2020
Mehamn – april 2021
Røros – april 2021
Rørvik – oktober 2021
Namsos – oktober 2021
Svolvær – desember 2021
Sogndal – desember 2021
Molde – mars 2022
Førde – mars 2022
Bodø (tentativ/ikke endelig avklart) – mai 2022
Lakselv (tentativ/ikke endelig avklart) – juni 2022
Rørosnytt har fått flere henvendelser fra beboere i Funäsdalen, som mener det går et forferdelig rykte på Røros, og ber om at Rørosnytt avsanner dette ryktet. Etter det Rørosnytt kjenner til, medfører det ikke riktighet at det går noe slikt rykte på Røros, så det første vi kan gjøre er jo å avsanne ryktet i Funäsdalen. For ordens skyld kan vi også avsanne det ryktet som ikke går på Røros, slik at dette er satt på plass en gang for alle.
Ryktet i Funäsdalen går ut på at det går et rykte på Røros om at alle i Härjedalen er smittet, at mange har dødd, og at det blant de døde er et sju år gammelt barn. Som alle, som ikke har vært innestengt i ei gruve det siste halvåret vet, så har dette ingen ting med virkeligheten å gjøre. Det er velkjent at det ikke er registrert nye smittetilfeller i Härjedalen siden 24. juli.
I Härjedalen bor det 9697 mennesker, og de aller fleste av dem lever og er helt friske. I løpet av pandemien har det vært svært mange smittetilfeller i Härjedalen sammenlignet med norske kommuner. 87 er smittet i Härjedalen, mens det i de 37 kommunene utenom Trondheim er registrert 128 smittede til sammen. I Røros er det så langt ikke påvist smitte, det samme gjelder Tydal. I Holålen er det registrert en smittet.
Svenske myndigheter har ikke gått ut med tall på fordelingen av smitte innad i kommunene, men etter det Rørosnytt kjenner til, er det østlige Härjedalen som har hatt mest smitte, mens det har vært færre tilfeller i Funäsdalen. Svenske helsemyndigheter går heller ikke ut med tall på døde på kommunenivå. I Jämtlands Län er det registrert 64 døde.
Mediedekningen i de to land er vanvittig forskjellig. Mens svenske tidninger prioriterer salg av fastigheter over de 64 døde, er det oppslag i norsk media om alle nye smittetilfeller og døde som følge av Covid 19. På regjeringsnivå er det også store forskjeller. Det kan se ut til at svenske myndigheter bagatelliserer situasjonen, mens den norske regjeringen maner folk til å ta alvoret innover seg. Våre to regjeringen ser nesten ikke ut til å leve i samme verden.
Når den norske regjeringen utformer reiseråd, gjøres det på to måter. For de fleste land vurderes smittesituasjonen hele landet sett under ett. For nabolandene Sverige, Danmark og Finland beregens smittesituasjonen i regioner. Hadde Härjedalen vært en egen region, hadde grensa vært åpen siden tidlig juli, men fordi tallene for Jämtland og Härjedalen slås sammen, har grensa bare vært åpen i sju dager i den samme tidsperioden. De nyeste smittetallene viser at antall smittede i den siste uken er 9. Er det like få eller færre smittetildeller neste uke, blir grensen åpnet 26. september klokken 24.00.
Om det ikke kommer noe rush over grensen den første helga og uka etter en åpning denne gangen heller, skyldes nok ikke det fantasifulle rykter. Regjeringens råd er å unngå unødige reiser også til de landene som har gul status. Mange holder seg derfor i ro. Handel har mye med vaner å gjøre, og lang periode med stengt grense har trolig endret vaner. Grensehandelen vil trolig gå seg til over tid.
Når det gjelder rykter, så avhenger ryktespredning av to ting. Folks fantasi og tilgang på fakta. Ryktet forteller at på Røros sprer Arbeidets Rett, Fjell-Ljom, Nea Radio og Rørosnytt informasjon om Covid 19 hver dag, mens i Härjedalen er medietrykket kanskje noe lavere.
Politiet etterlyser eieren til en brun Irsk setter, som er funnet ved Røros hotell i kveld. Hunden ble observert ved Falunveien tidligere i kveld. Den som kjenner igjen hunden bes kontakte politiet på 02800.
Hundeeier er funnet kloken 22.30. Rørosnytt og politiet takker for tips i saken!
I år er det 70 år siden dagraset på øvre Storwartz. Raset skjedde framfor stigerstuggu i 1950. Da falt hovedfaringen eller hovedinngangen til Nye Storwartz gruve sammen. Drifta var avsluttet i 1947, og ingen ble skadet i raset. Et gruveras på bakkenivå blir kalt dagras.
Øvre Storwartz er ett av tre delområder i gruveområdet Storwartzfeltet. Øvre Storwartz kan deles inn i Gamle og Nye Storwartz.
I 2020 er det 40 år siden Røros kom inn på Unescos verdensarvliste. «Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.». Det er 10 år siden verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde cirkumferensen. I den forbindelse har Rørosnytt en serie med glimt og reportasjer om sporene etter 333 år med gruvedrift.
I moderne kommunepolitikk er budsjettering nærmest en helårlig prosess, men neste uke starter kampen om kronene for 2021. Dialogkonferanse 2 2020 kommer til å bli viktig, selv om det ikke fattes noe vedtak. I bunnen ligger forslag om å legge ned bygdeskolene i Brekken og Glåmos, og det er nå de nye store investeringene begynner å tære på budsjettene.
Dagene skal være en arena for informasjons- og erfaringsutveksling mellom kommuneadministrasjonen, politikere og tillitsvalgte. Under disse konferansene løses skillelinjene mellom partiene opp, og deler av prosessen foregår i tverrpolitiske grupper, med deltakelse fra administrasjonen. Slik konferanser virker derfor svært konfliktdempende.
I år kommer politikerne trolig til konferansen med stort engasjement knyttet til enkeltsaker. For administrasjonen blir det viktig å realitetsorientere politikerne i forhold til økonomi. Det begynner å tegne seg et bilde av hvordan pandemien har påvirket kommuneøkonomien også. Røros kommune har hatt noen år med avsetning til disposisjonsfond. Trenden er at det strammes til i årene som kommer.
Røros kommune kom ikke så bra ut av kommunereformen, og straffes for at nabokommunene sa nei til sammenslåing. Skatteinngangen, som har vært meget god de siste årene, er mer usikker blant annet på grunn av pandemiens påvirkning på bedriftene. Utbetalingen fra NAV er langt større enn normalt, og nybygget på Øverhagaen begynner å spise av kaka.
Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt på flere år. De nærmeste årene kommer flere store investeringer i blant annet byggetrinn to på Øverhagaen, barnehage og teknisk senter. Mulighetsrommet krymper, og da vokser gjerne engasjementet.
