Vi ha allianse mellom bønder og arbeidere

Leder i Røros Bonde og Småbrukarlag Tore Evavold, høstet applaus for sin appell på Nilsenhjørnet første appell. Bonde- og småbrukarlaget var invitert til å holde appell etter demonstrasjonen i området for bedre kår for landbruket.

Tove Evavold intervjuet av Tore Østby

Her kan du lese Tore Evavolds appell på første mai 2024.

Gratulerer med dagen!

På denne viktige dagen for arbeidernes kamp står vi samlet, skulder ved skulder, for å markere våre verdier og vårt engasjement for en rettferdig og bærekraftig framtid. 1. mai er ikke bare en dag for å minnes fortidens seire, men også en dag for å styrke våre bånd og forpliktelser for framtiden.

Som medlemmer av Røros Bonde- og Småbrukarlag vet vi altfor godt betydningen av solidaritet og samhold. Vi er bønder og småbrukere, men først og fremst er vi arbeidere. Vi er de som dag ut og inn står opp tidlig, møter vær og vind, og arbeider hardt for å dyrke og stelle jorda og husdyra våre, og for å fø opp våre familier.

Men vi vet også at vår kamp ikke er isolert. Den er en del av den større kampen for rettferdighet, verdighet og likestilling i samfunnet. Vi kjemper mot urettferdighet i form av urettferdige handelsvilkår, vi kjemper mot klimaendringene som truer vår jordbruksnæring, og vi kjemper for retten til å leve og arbeide på våre familiegårdsbruk.

I disse urolige tider, preget av globale utfordringer og usikkerhet, er det vår plikt som bønder og småbrukere å være en stabil og pålitelig kilde til beredskap, selvforsyning kunnskap og solidaritet.

Beredskap er nøkkelen til vår overlevelse og vår autonomi. Vi må være rustet til å møte utfordringer, enten det er ekstreme værhendelser, sykdomsutbrudd, økonomisk uro eller krig. Ved å investere i beredskapstiltak, ved å ha en plan og ressurser på plass, kan vi trygge våre gårder, våre lokalsamfunn og våre familier i tider med krise oppe på fjellet.

Selvforsyning er ikke bare en luksus – det er en nødvendighet. Vi må dyrke og produsere nok mat til å mette våre egne behov, slik at vi ikke er fullstendig avhengige av import for å overleve. Ved å styrke vår selvforsyning, sikrer vi vår uavhengighet og vår evne til å klare oss selv i alle situasjoner.

Sosiale arbeidsvilkår er grunnleggende for et rettferdig, bærekraftig og meningsfylt arbeidsliv. Vi må kjempe for rettferdig lønn, gode arbeidsforhold og respekt for vårt yrke. Ingen skal måtte arbeide under uverdige forhold eller leve i fattigdom på grunn av sitt arbeid. Bare ved å verdsette og støtte våre arbeidere kan vi sikre et sterkt og levedyktig jordbruk.

Ærlige tall er nødvendige for å kunne ta informerte beslutninger og drive vår landbruksnæring på en effektiv måte. Vi må ha tilgang på pålitelige informasjon og data om landbruksnæringen, slik at vi kan planlegge framtiden og sikre vår økonomiske og sosiale bærekraft.

Å ha ei inntekt å leve av er en grunnleggende rettighet for alle arbeidere, inkludert bønder og småbrukere. Vi må kjempe for rettferdig betaling for vårt arbeid, slik at vi kan opprettholde en anstendig levestandard og sikre våre familiers velferd.

Kulturlandskapet vårt er ikke bare vakre bilder på et postkort, det er et levende monument over vår historie, vår kultur og vår identitet. Vi må verne om våre landskap, våre tradisjoner

og vårt mangfold av arter. Ved å ta vare på våre kulturlandskap, bidrar vi ikke bare til biologisk mangfold, men også til vår egen trivsel og livskvalitet, samt at det kan glede og berike kommende generasjoner.

Kunnskap om biologiske prosesser er nøkkelen til vår suksess som bønder og småbrukere. Vi må være nysgjerrige og lærevillige, stadig søke etter nye metoder og teknologier som kan forbedre vår produksjon og vår forståelse av naturen. Ved å investere i forskning og utdanning kan vi sikre at vårt jordbruk forblir innovativt og konkurransedyktig i en stadig skiftende verden.

Røros Bonde- og Småbrukarlag er kritisk til den gjentagende og ensidige diskusjonen rundt nedleggelse av bygdeskolene i kommunen, nå sist med Glåmos skole i vår. Bygdeskolene representerer ikke bare bygg, men et levende stykke historie som knytter oss til våre forfedre og til våre røtter som bønder og småbrukere. Det er et sted der kunnskap og tradisjon har blitt formidlet fra generasjon til generasjon, der barn har lært å sette pris på landbrukets betydning og lært verdien av hardt arbeid og samhold. Mister vi bygdeskolene er vi bekymret for at vi mister en viktig del av vår felles kulturarv. Bygdeskolene representerer bærekraftige samfunn der kunnskap om landbruk og respekt for naturen går hånd i hånd.

I dag, på 1. mai, står vi ikke bare her for å minnes. Vi står her for å kreve handling. Vi krever rettferdige priser for våre råvarer. Vi krever tiltak for å bekjempe klimaendringene og sikre en bærekraftig framtid for kommende generasjoner. Vi krever respekt for vår yrkesstolthet og vår rett til å leve og arbeide på våre gårder.

I disse urolige tider er det viktigere enn noensinne å stå sammen og kjempe for våre rettigheter og vår framtid. Vi må delta aktivt i jordbruksforhandlinger og politiske prosesser, og kreve en rettferdig behandling og jamstilling av inntekter med andre yrkesgrupper. Ved å vise solidaritet og samhold kan vi overvinne alle utfordringer som måtte komme vår vei.

Solidaritet og styrke! God 1. mai!

Nye grupper markerte seg på første mai

I årets første maimarkering på Røros var det to nye grupper som markerte seg. Denne gangen var Røros Bonde- og Småbrukarlag invitert til å holde appell på Nilsenhjørnet, og de markerte seg også med deltakelse i toget. Amnesty International holt ingen taler og appeller, men de var godt synlige i toget i sine gule T-sjorter. Amnesty samlet også mange bak sin parole i toget.

Årets første mai er spesiell for LO. I år har Landsorganisasjonen 125-årsjubileum. Flere steder i fylket ble dagen markert ekstra, og LOs folk var populære hovedtalere. Første nestleder i Handel og kontor Elisabeth Sundset fra Nardo i Trondheim holdt hovedtalen på første maifesten på Røros i dag. 

Hun tok for seg arbeiderbevegelsens viktigste kampsaker nå, som mye handler om lønnsoppgjør og arbeidstid. Hun roste Regjeringen for å ha gjort mange gode grep, som hun mente burde trekkes fram oftere og tydeligere. Elisabeth Sundset var også opptatt av jubileumsåret.

Elisabeth Sundset intervjuet av Tore Østby

Jakob Dilles appell første mai

I år var det Jakob Dille som sto for ungdommens tale på første mai på Røros. Han representerer Sosialistisk Ungdom. Jakob Dille ønsker seg samling for å snu høyrevingen som går over landet. Her kan du lese Jakob Dilles appell.

Kjære arbeiderfolk!

I dag feire vi arbeidernes dag som så mange gang før, og i dag står vi her for samme grunn som før. Arbeidernes rettigheter e ikke nåe ta for gitt. At dem ansatte innen helsesektoren ska få god lønn og gode pensjonsordninga, at vi ska ha hele faste stillinga, en trygg forutsigbar hverdag og framtid, at vi ska ha rett te å streike når dem på toppen ikke følge opp det vi har krav på.

Nei det e itj nåe å ta ferr gitt. For som vi såg ved fjorårets valg, så e det en Høyrebølge over hele landet, ja hele Europa. Vi trøng faktisk itj lenger enn te våre naboland som Finland og Sverige for å finne en høyrestyrt regjering. Å når det e en Høyrebølge i landet, når Høyre, FRP og resten av partian på høyresida veks, og bli større ja, da e samholdet, fellesskapet, og samling på Venstresida viktigar enn før.

For ja det gjelds mer enn før, ferr hvis samholdet rakne å dør, ja da vente fiender nok, som vil splitte vår flokk. Det neste året e det faktisk viktig å samle venstresida i norsk politikk. Vi må styrke det offentlige, sikre gode lønns og pensjonsvilkår, vi må sikre hele faste stillinga og stille opp også for dem som har minst!

Vi må ta arbeiderkampen, og kampen for folk flest. Fordi je vet faktisk itj ke en regjering e godt ferr dersom den itj ska hjelpe dem svakeste i samfunnet. Dem rikeste klare seg da godt nok. Je tru itj dem på Høyreside e helt enig, men det ska det norske folk vetta, at vi på venstresida, vi i arbeiderklassen ska ikke glømme, vi ska huske historien, vi ska vårrå takknemlig ferr at det va netopp Arbeiderklassen som leda landet her gjennom dem harde etterkrigsåra og bygde landet bit for bit, med viktige reforma, lova og bygde et land vi e stolt av.

For det e netopp Arbeiderklassens prinsipp og verdia vårt samfunn e bygd opp på, som gjør at vi kan si at vi e så utrolig privilegert som får lov te å bo her. Å no må arbeiderklassen samles, vi må styrke fellesskapet, styrke samholdet og fremme alt det fantastiske med arbeiderklassen. Dagen her e viktigar enn før,  og je sjer fram te å vise Høyresida at vi på Venstresida, vi har ikke glømt, å vi står sammen. Å husk det kjære arbeidsfolk.

A working class hero is something to be.

Stig Arvids tordentale på første mai

Første mai på Røros foregikk i et klima vi ikke er vant til så tidlig på året i Røros. På dagen var det mange som holdt appeller og taler, og en av dem var Stig Arvid Leinum fra Rødt.

Her kan du lese hans appell, som ble holdt på Nilsenhjørnet i dag:

Gratulerer med dagen!

Takk for invitasjonen til å holde en appell i dag. Dagen for arbeideren, de som holder samfunnet oppe!

Vi må ikke glemme hva som har blitt ofret for å få denne dagen, klassekamp igjennom århundrer. En kamp vi aldri må gi oss på. 
Heltene ifra Covid-tiden er glemt. De som ble hedret av statsministere, regjering og storting.
Kvinnedominerte yrker var kraftig påvirket, og de dro noen av de tyngste lassene igjennom Covid-årene. Våre helter sto på igjennom en enormt arbeidsreform gitt med nye regler, tiltak og nesten daglige nye tilpasninger.

Hva var lønnen for alt dette strevet? 

Et klapp på skuldra, mens reallønna har gått ned i flere år. Inflasjonen og kraftige hopp i nødvendige dagligvarer, strømutgifter og nå renta har gitt arbeideren stadig mindre lønn for strevet.
Dette kan ikke fortsette mens kapitaleliten drar inn millionbonuser og prosentøkninger de fleste kan drømme om.

Kampen om arbeidernes rett var grunnlaget for 1. mai, de som skaper verdiene er de som faktisk utfører dem! De må ha gode vilkår og en rettferdig lønn, og det er på høy tid at de får real lønnsvekst, og økt kjøpekraft. Tiden for å stå med lua i hånda for å få lønnsposen er forbi, krev din rett!

Kampen for rettighetene til arbeiderne må vi aldri gi oss på. Kapitalkreftene arbeider hardere enn noen gang med å undertrykke arbeiderklassen. Det er ikke oss vanlige folk som har skapt inflasjonen vi nå opplever. Den er skapt av et system som stadig søker å øke inntjening og profitt på bekostning av vanlige arbeidere. 
De som har minst kjøper fordi de MÅ, ikke fordi de kan.

Likevel er det vi som kjenner det på kroppen først. Det er vi som må ta grep og bidra til dugnaden for å slukke den opphetede temperaturen på økonomien. Det er tydeligvis opp til oss å redde det kapitalistiske systemet fra å kjøre seg selv i grøfta. Et system som baserer seg på uendelig vekst, på en planet med en bestemt mengde med ressurser.

Nok er nok! 

Nei til utnytting av arbeiderklassen!

Nei til privatisering av velferd og fellesgoder

Nei til at EU skal bestemme strømprisen i Norge!

Ja til bevaring av naturen!

Ja til faste stillinger

Ja til rettferdig lønn til alle arbeidere!

Med andre ord. Det er fortsatt mye å kjempe for!

En kamp vi altså ALDRI skal gi oss på!

God 1. mai kamerater

Naturlig å støtte stort russetelt

Holtålen kommune, Os kommune, Røros kommune, Rørosbanken, Sparebank 1 Midt-Norge og Røros Bud og Transport har inngått et spleiselag på et stort partytelt for Russen på Røros videregående skole. Partyteltet, som er plassert på sirkustomta, er flittig brukt, og et populært tiltak for de som feirer 13 års fullført skolegang.

Spleiselaget har kommet i stand, etter initiativ fra russen selv. Røros videregående skole stilte seg bak tiltaket, og fikk alle de tre kommunene, som har de fleste elevene på skolen, til å stille opp. Det var ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch som inviterte bankene inn i spleiselaget. Markedssjef i Rørosbanken Robert Holm håper prosjektet blir et eksempel til etterfølgelse.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby

Ny direktør ved Rørosmuseet

Runa Finborud blir ny direktør på Rørosmuseet. Finborud kommer fra stillingen som rådgiver i avdeling for samfunnsutvikling i Innlandet fylkeskommune.

– Jeg er veldig motivert for jobben og har stor respekt for fagkompetansen ved Rørosmuseet som er bygd opp gjennom mange år. Jeg gleder meg til å bli en del av laget ved Rørosmuseet og i MIST. Jeg ser også fram til et godt samarbeid med aktører nasjonalt, regionalt og lokalt, sier Runa Finborud. 

Tidligere har Runa Finborud blant annet sittet som ordfører i Os kommune i åtte år. Hun har også ledet Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen. Hun er i ferd med å ferdigstille en master i offentlig ledelse og styring ved Høgskolen i Innlandet, og er utdannet lærer fra før.

MiST/Rørosmuseet består i dag av nesten 30 ansatte fordelt på teknisk drift, formidling og verdensarv, kulturhistorisk avdeling og bygningsvernsenteret.

I den nye jobben vil hun jobbe med museets kjerneoppgaver, som er en god balanse mellom formidlingsansvaret, samlingsforvaltningen og behovet for forskning og kunnskapsutvikling. Runa Finborud vil jobbe godt med alle de faglige ressursene på museet, og med eksterne interessenter som departementer, Riksantikvaren, eierstiftelser, kommuner, verdensarvrådet og aktører i lokalsamfunnet. Hun vil også jobbe videre med utvikling av Malmplassen.

Klar for graving av fiber for flere folk

Nå er alt klart for at Ren Røros Aksess (tidligere Digital) kan starte arbeidet med å knytte enda flere til bredbånd i fjell-regionen. Det er over to hundre som har sagt ja, og det blir trolig flere etter hvert. Det betyr at Aksess nå vil få omtrent 5200 kunder.

Det sier Øyvind Grytbak som har ledet arbeidet med å få tak i det nødvendige antallet nye brukere.

  – Målet var å nå 70 prosent av fastboende, og det har vi nådd.  Når fiberen først er på plass regner jeg med at flere knytter seg til etter hvert. Vi gir nå et bedre tilbud til flere hundre fastboende og hyttefolk – i tillegg til flere bedrifter. 

Stor satsing

Utbyggingen vil koste et sted mellom 20 og 30 millioner kroner. Aksess  begynner å grave i begynnelsen av juni, og gravingen blir trolig ferdig før høsten. Etter det er det mye arbeid som skal gjøres på vintertid. Alle vil være koblet til innen november neste år.

De områdene dette gjelder er Hådalen, Feragen, Kojan og Tamneset. Det skal også graves i Aursunden nord. Stensaas Reinsdyrslakteri kobler seg også opp til fiberen.

Ringvirkninger

Utbyggingen betyr nye oppdrag for lokale entreprenører.  Dette er investeringer som skaper betydelige ringvirkninger for næringslivet. Utbyggingen er et NKOM-støttet prosjekt; Det betyr at det er et spleiselag mellom det offentlige og utbyggingsselskapet. I disse prosjektene vil Aksess ta en betydelig del av investeringene. Når denne fiberutbyggingen er ferdig, vil Ren Røros ha investert over 100 millioner kroner i bygging av digital infrastruktur i fjellregionen.

– For oss har dette vært, og er fortsatt, viktig, sier Håvar Tenfjord, daglig leder Ren Røros Aksess. 

Steg for steg

De siste årene er det bygd fiber i Høsøien, Galåen, Sundet, Nøra på Os, og store deler av Ålen. Det har også vært en stor utbygging i Dalsbygda, Sundet, Rørosgård, Kvernengan og Røros sentrum. I Os er det bygget ut fiber i Grue-Langen, Koren, Strandveien, Furuholtet og Østvangen samt området fra Strand til Hummelvoll. Det er også gravd i Trøbakken ved Aursundens bredd. Aksess bedrer også tilbudet i boligområdet Gjøsvika.

Dette er Ren Røros Aksess

Navnet signaliserer tilgjengelighet, ikke bare til internett og underholdning som TV og strømmetjenester, men også til en rekke andre ressurser. Det gir bedre tjenester fra datamaskiner og telefoner til en bred målgruppe som inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter. Assosiasjonene til navnet gir en fin variasjon avhengig av sammenhengen det blir brukt i. Generelt kan det handle om tilgang til informasjon, ressurser eller tjenester samtidig som det refererer til muligheten for kontakt mellom folk. Ren Røros Aksess er en kombinasjon av stedstilhørighet og tilgjengelighet. 

Aksess gir deg tilgang til en verden av muligheter, fra tilkobling til internett og underholdning med strømmetjenester og TV. Det gir også muligheten til å holde kontakten med  venner, familie og kolleger. Vi kan bidra til å administrere smarte hjem. Ren Røros Aksess har en pålitelig og skalerbar tilkoblingsløsning som går langt utover tradisjonell internettaksess. Med vår tjeneste får bedrifter nøkkelen til en digital verden av muligheter, inkludert effektiv samhandling i videokonferanser og tilkobling til skytjenester. Vi er ikke bare en tilkoblingsleverandør; vi er en pålitelig partner som dekker digitale behov, står det i en pressemelding.

Fusjonen er i boks

Johan Kjellmark AS Johan Kjellmark AS og Støholen Entreprenør AS slår seg sammen. I løpet av april fusjoneres selskapene og blir til ett selskap, Kjellmark AS. Det nye firmaet vil telle 110 ansatte med en rekke prosjekter i hele Fjellregionen, Nord-Østerdalen og i Trondheim

Johan Kjellmark AS kjøpte konkurrenten på Tynset for fem år siden. Etter det har de to aktørene vært sentrale i hver sine områder. Underveis har det også kommet en satsning mot Trondheimsområdet. Fusjonen som er gjennomført nå styrker virksomheten i forhold til oppdrag i et større omland. 

Bytter til el-biler

Røros kommune er i ferd med å bytte ut fosildrevne bilermed El-biler. Et mål i kommunens klimaplan er å gå fra bensin og diesel til el-bil på alle biler i kommunens tjenester. Dette skjer gjennom gradvis utskifting. Når de eldre bilene skal byttes til nye velger Røros kommune el-bil så langt det lar seg gjøre.

Røros kommune startet med å bytte alle personbiler med elbil, og det er nå gjort. Nå står varebilene for tur. I februar i år tok Røros kommune i bruk de to første varebilene. Den ene er det renholdere som skal bruke, og vaktmestrene skal bruke den andre.

Siste frist for å søke om Bergstadstipendet

I morgen på første mai, går fristen ut for å søke på Bergstadstipendet. Helt siden 1972 har Røros kommune delt ut Bergstadstipendet årlig. Stipendet kan søkes av kunstnere, kulturarbeidere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet opp til Rørosdistriktet.

Stipendet er på 25.000,- kroner.

  • Stipendet kan søkes av kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid, kontinuerlig eller prosjektrettet, er knyttet opp til Rørosdistriktet. Søknaden skal inneholde opplysninger om hvilke relasjoner søkeren gjennom sitt arbeide har til Rørosdistriktet.
  • Søknaden må være kommunen i hende senest 1. mai hvert år, og det kunngjøres i lokalpressen og på kommunens hjemmeside.
  • Formannskapet avgjør hvert år på grunnlag av søknadene om stipendet skal utdeles, og eventuelt hvem mottakeren skal være.
  • Den som tildeles Bergstadstipendet skal i forbindelse med utdelingen på Røros eksponere arbeidet som er grunnlaget for tildelingen.
  • Stipendet består av en gavesjekk som for tiden utgjør kr 25 000,-.