Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Feirer fem år

av

Elise Engesvold Grønli og Rørosrypan feirer femårsjubileum denne uken. Hun sier at kunderelasjonen er det som gjør det artig å drive butikk.

– Jeg er veldig glad i kunderelasjonen og det å kjenne kunden min. Når det kommer en dame innom og jeg vet hva jeg kan hjelpe akkurat henne med fordi jeg kjenner henne fra før, så blir det en bra opplevelse for oss begge to. Det syns jeg er veldig artig, sier Engesvold Grønli til Rørosnytt.  

Rørosrypan har kjørt 30% avslag på alt i butikken denne uka for å feire jubileet sammen med kundene sine.

– Er det jubileum så er det jubileum. Vi gjør ikke dette noe ofte så da er det viktig for oss at kundene får være med på feiringen. Denne uka har det vært bra med folk innom butikken og det er vi glad for, sier Engesvold Grønli.

Når Engesvold Grønli tok over butikken så visste hun ikke hva hun gikk til. Hun hadde aldri drevet en butikk på egen hånd tidligere.

– Jeg startet med å bygge en butikk og det var noe jeg aldri hadde gjort før, slik at det var en veldig bratt læringskurve. De sier jo at de tre første årene når man driver noe på egen hånd er spesielle og det kan jeg skrive under på. For min del handlet det om å lære seg markedet. Jeg jobbet i en klesbutikk før jeg startet Rørosrypan, men vi har forskjellige kundesegment og forskjellige butikker. Slik at jeg måtte lære meg hvem mine potensielle kunder var. Lære meg hvilke klær de ville ha og hva de likte, sier hun.

Engesvold Grønli sier at endringene hun innførte i butikken over tid og hvordan det har endret kundegrunnlaget er noe av det som har vært artig å få til.

– Det er noe av det som har vært artig på den her reisen er jo at når jeg startet så tok jeg over en butikk som var veldig fokusert på turisten, hyttefolket og tilreisende. Det brukte jeg noen år på å snu. For meg var det viktig å få rørosingene til å komme inn i butikken med det å endre varesortiment. På mange måter har det blitt en rimeligere butikk enn det kanskje var når jeg tok over. Den hverdagslige handelen med de lokale kundene er noe jeg jobbet lenge med å få til, og det er kunderelasjonen med de damene som gjør det artig med å jobbe i butikken, sier hun.

I år er det ekstra viktig å ta influensavaksine

av

Pressemelding fra Røros kommune:

1,6 millioner nordmenn har økt risiko for influensa. Det er risikogruppene som prioriteres for influensavaksinering.

Influensavaksine beskytter ikke mot covid-19. På grunn av pandemien er det likevel viktig at personer i risikogruppene tar influensavaksinen. Da reduseres sannsynligheten for å få både influensa og covid-19 i samme sesong.

I år kan de som er i risikogruppene bli vaksinert mot influensa for en egenandel hos fastlegen på 50 kroner. For dem som har nådd egenandelstaket blir den gratis.

Hvem bør tar influensavaksine?

Følgende risikopersoner har økt risiko for alvorlig sykdom, og bør ta influensavaksine:

  • alle over 65 år
  • beboere i sykehjem og omsorgsboliger
  • barn og voksne med hjerte- og lungelidelser, diabetes, lever- eller nyresvikt, nevrologisk sykdom, svekket immunforsvar (samt deres pårørende) og svært alvorlig fedme.
  • gravide i 2. og 3. trimester, samt gravide i 1. trimester som har kronisk sykdom eller er helsepersonell

Helsepersonell i pasientnært arbeid bør ta influensavaksine for å beskytte seg selv og pasientene – men også for å sikre beredskap og kapasitet.

Når kan jeg ta vaksinen?

Vaksinen kommer til Røros i uke 43, nest siste uke i oktober.

  • Det blir en egen vaksinasjonsdag i månedsskiftet oktober-november. Vi vil legge ut tid og sted på våre nettsider og i lokalavisene.
  • Har du legetime i oktober eller november kan du få satt vaksinen da.
  • Det er viktig at du ikke møter opp på legesenteret for å ta vaksinen. Av hensyn til smittevern vil ikke det være mulig i år.

Les mer om influensavaksinen her

+ Eiendomsoverdragelsene på Røros i september

av

Her kan du se alle eiendomsoverdragelsene på Røros i september i et interaktivt kart. Zoom inn på de eiendommene du er interessert i og se prisen huset ble solgt for og hvem som kjøpte.

+ Ingen uttelling for Røros

av

Ingen av de store prosjektene man har jobbet for tverrpolitisk på Røros fikk uttelling i årets statsbudsjett. Hverken kirkelånet, folkehøyskolen eller Doktortjønna ble finansiert.

– De store prosjektene våre som det har vært jobbet mye med tverrpolitisk på Røros blant alle partiene, kirkelån, folkehøyskole og Doktorjønna har vi ikke fått noen uttelling for. Det er jeg skuffet over, sier ordfører Isak Veierud Busch til Rørosnytt.

Busch syns det er spesielt rart at man ikke har funnet rom til Doktortjønna i statsbudsjettet. 

– Doktortjønna er ikke inne og det er veldig rart egentlig fordi det er en relativt beskjeden sum i et stort statsbudsjett. Men en avgjørende sum for Doktortjønnas eksistens. I 2021 har ikke vi nubbesjans til å være med å finansiere et år til som vi klarte gjennom et spleiselag sist, fordi vi har så mye annet vi må bruke penger på, sier han.

Gir ikke opp

Busch sier at han og resten av den politiske ledelsen på Røros ikke gir opp noen av prosjektene ennå og ser for seg flere Osloturer utover høsten.

– Jeg har tenkt å invitere meg selv til høringsrunden til komiteen når de skal jobbe videre med budsjettet. Vi gir ikke opp på noen av store prosjektene, slik at det blir en god del turer til Oslo i høst.  Vi må trykke på det vi kan, det nytter ikke å sitte med luen i hånden ihvertfall, sier han.

Busch sier at man er avhengig av vekst andre steder enn langs kysten og rundt de store byene for at man skal lykkes på sikt.

– Det er en del områder i Norge som er i vekst og det er langs kysten og rundt de store byene. Jeg skjønner jo at de bruker penger der det er folk og i vekstområder, men det handler litt om hvilken utvikling man ønsker at landet skal ha. Ønsker man for eksempel at området vårt skal bli et vekstområde, så er det fullt mulig å få til dersom man satser på det og legger til rette for det med infrastruktur. Vi må ha vekst i innlandet og ikke bare langs kysten og i de store byene for å lykkes på landsbasis fremover, sier han.

Da spørs det bare om det er politisk vilje for å satse på Rørosregionen blant politikerne på Stortinget. Årets statsbudsjett har en liten budsjettøkning til Kulturminnefondet men det er det eneste lyspunktet i statsbudsjettet så langt.

+ Åpner for publikum i morgen

av

I morgen gjenåpnes lensmannskontoret i Bergmannsgata etter å ha vært stengt siden 27. september. Kontoret ble stengt for publikum grunnet koronasituasjonen, som oppsto etter at mange passasjerer på en turbuss som hadde besøkt Røros, testet positivt på Covid-19. Som en beredskapsorganisasjon valgte politiet å gjøre det de kunne for å hindre at smitten kommer på kontoret, som har vært bemannet tilnærmet som normalt. Vakt og beredskap har hele tiden gått som normalt.

Det viste seg at bare to personer i samme familie ble smittet. Etter flere dager med 0 positive tester, er smittesituasjonen på Røros nå normalisert. Politiet i Røros og Holtålen åpner igjen for ordinær ekspedisjon, med gode smittevern-rutiner for sine besøkende.

+ Gikk «til Roma»

av

I forbindelse med «Sykle og gå til skolen aksjonen» gikk elever og ansatte ved Røros Videregående skole 5.200.357 skritt i løpet av fire dager. Målet var å gå en strekning tilsvarende Røros – Paris, men spreke elever og ansatte passerte Roma. 75 cm per skritt tilsvarer ca 3900 km. Løypa de gikk «via Paris og med endestasjon i Roma» var 3681 km.

– Vi tenkte at vi skulle gå lite grann, og se hvor langt vi gikk på ei uke. Og prøve å få folk til å gå enda mer enn det de pleier å gjøre, sier Øyvind Sirnes som er miljøfyrtårns koordinator ved Røros Videregående skole.

Alle på skolen registrerte hvor langt de gikk hver dag. Til tellingen ble det brukt mobiltelefoner og Iphoner. Skrittene ble registrert inn i et system. Elever og ansatte ble delt inn i grupper.

– Vi skal på en måte gå sammen, men det ble litt konkurranse mellom gruppene, sier Øyvind.

Vinnerlaget

Vinnergruppa ble elever som går på alternativ opplæring (AO). De synes det var greit å være med på dette skoleprosjektet. De gjorde alle en innsats, og ble dermed vinnerlaget.

AO gikk inn for oppgaven, og det ble lagt inn litt gåing også i undervisningen. Blant annet var de ute og tok bilder av kjente plasser på Røros. Gymlærern ble overtalt til å legge opp til gående gymtime.

AO blir gjerne med på et gå-prosjekt igjen. Elevene er blitt feiret med hver sin franske fristelse, som falt i smak.

Miljøfyrtårn

Gå-prosjektet var tilknyttet at skolen er en miljøfyrtårn-bedrift. Røros Videregående skole har nettopp blir resertifisert som miljøfyrtårn. Skolen har vært en miljøfyrtårn-bedrift i tre år, nå blir det tre nye år.

– Det er alltid greit å gjøre forskjellige aktiviteter tilknyttet det. Her er ett av de tiltakene som vi har, sier Sirnes.

Planen er å gjenta prosjektet også neste høst. Da kommer skolen kanskje til å sette seg enda høgere mål.

– Ut fra et helseperspektiv er det sagt at man bør passere 10 000 skritt om dagen. Det tror jeg vinnerlaget gjorde, sier Øyvind.

+ Etablerer injeksjonssalong

av

Elin Brandsfjell tar videreutdanning innen estetisk medisin. Hun har tatt kurs i avansert botox, og er blitt sertifisert botox-sykepleier. Hun kan dermed begynne med behandlinger. Elin blir ferdig utdannet estetsik sykepleier til jul, og kan dermed holde på med botox, fillers og annen avanserte hudpleieinjeksjoner.

Elin Brandsfjell forteller her om utdannelsen hun tar.

https://vimeo.com/463322953
Elin Brandsfjell

Elin har planer om å åpne en estetisk og medisinsk injeksjonssalong. Salongen skal hete Pro cosmetique, og skal holde til i det samme huset som Røros Gym er i, men med egen inngang.

– Varighet på botox er ca 3-4 mnd og vil etterhvert avta, så det er ikke noe permanent og det er helt ufarlig, sier Elin. Hun legger til at områder man kan behandle er rynker slik som panne, sinnarynke, rundt øyne og munn. Man kan utføre et lite øyenbrynsløft og leppeløft. Medisinske tilstander man kan behandle er svettebehandling, migrene/hodepine, tanngnissing og gummysmile, for de som smiler veldig mye med tannkjøtt. I følge Elin er botox et medikament. Det er intramuskulært, og settes som injeksjoner.

Salong

Elin håper at dette er starten på noe som hun kan bygge videre på. Hennes planer er å kunne drive en salong på heltid.

– Med kombinasjonen gym så blir det fort heltid da, sier Elin. Hun håper å være kommet langt med salongen til jul.

+ Tomt i tårnet for alltid

av

Da Gudbrand Rognes gikk hjem etter endt innsats i kveld, var det etter sin siste arbeidsdag aom Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Fra midnatt ble det AFIS-tjeneste lokalt drevet fra tårnet på Røros. I mai blir det tomt i tårnet for alltid.

Han var den yngste sjefsflygelederen i Norge da han tiltrådte i stillingen 1. mai 2001. I kveld tok Gudbrand Rognes kanskje noen av sine tyngste steg som flygeleder ned vindeltrappen i tårnet som nå står for fall. Ny tittel er Lufthavnsjef/Operativ leder AFIS. Sjefflygelederhatten parkeres for denne gang, og prosessen med å gjøre Røros lufthavn fjernstyrt er i gang.

Tårnet som står på Røros flyplass ble første gang bemannet av flygeledere i 1972. Rognes har ofte beskrevet tårnet som den aller fineste kontorplassen på Røros. De gjør han også i sin følelsesladde avskjedshilsen på Facebook i kveld:

– Det er verdt å trekke frem gode minner og nevne noen flere merkesteiner man har fått oppleve siden 2001:

• Bidratt til utdanning av et stort antall trafikkflygere ved flyskolen på Røros

• Hele 11490 flybevegelser med kort åpningstid og få ansatte i 2005

• Kraftig stigende passasjertall fra 2009 til 2019 (Covid-19 glemmer vi i denne omgang…)

• NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018 var en høydare for oss alle!

Gudbrand Rognes foran Bodøstolpen som. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Jeg liker å tro at vårt bidrag over alle disse årene, sammen med våre gode kolleger på lufthavna på Røros, har utgjort en forskjell for lokalsamfunnet og storsamfunnet. Det har vært et privilegium å ha denne jobben og få samarbeide med så mange gode fagfolk, både lokale på lufthavna på Røros og i konsernet man har vært en del av i så mange år.Når man skilles fra noe man har hatt kjært over så mange år, er det et sunnhetstegn at det følger vemod med på kjøpet. Man er imidlertid heldig som fortsatt har en jobb i luftfarten.Takk til alle gode kolleger og ledere i Avinor Flysikring jeg har samarbeidet med i årenes løp, jeg er glad for å ha fått venner spredd over hele landet – kanskje krysses våre «airways» igjen? Som enkelte av dere sikkert har lest tidligere, endres jobbtittel til Lufthavnsjef/Operativ leder AFIS ved midnatt, sjefflygelederhatten parkeres for denne gang. Hatten for sikker og punktlig drift forblir på ???? «Nærtårn» blir neste år fjernbetjent tårn. En Rørosing i Røros Flyklubb sin flotte Cessna 172 fikk det siste «Cleared to land» i kveld – det var rett så trivelig og passende! skriver Gudbrand Rognes.

+ Økt bevilgning til Kulturminnefondet

av

Regjeringen foreslår å bevilge 129 740 000 kroner til Kulturminnefondet i 2021. Det er en økning på i overkant oppunder 4 millioner kroner i forhold til 2020. Fondet har dermed økt med nesten 69 millioner kroner siden 2013. Søknadsmassen viser at behovet for midler er stort, og SVs Lars Haltbrekken sa i januar at fondet burde tredobles.

Sammen med privat eiere sikrer Kulturminnefondet at mange verneverdige kulturminner blir satt i stand. Fondet har sitt hovedkontor på Røros, og gir tilskudd til prosjekter over hele landet. En evaluering gjennomført for noen år siden, visste at en lokalisering på Røros fungerer meget godt.

Norsk kulturminnefond er en rendyrket tilskuddsordning. Målgruppen er private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljø.

+ Ikke besynderlig skuffet

av

Prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros ventet i spenning på årets statsbudsjett. Ingen midler var imidlertid satt av til etablering av en folkehøyskole på Røros denne gangen.

– For å være ærlig så tror jeg at prosjektet Røros folkehøyskole med realistiske øyer har vært litt for bredt på. Det vil si at de folkehøyskolene som allerede har fått oppstartsmidler fra staten er de som må prioriteres for videre bevilgning, sier Aud Selboe leder for prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros.

Det som imidlertid lover godt for Røros er at de skolene som får oppstartsmidler også får driftsmidler. En slags oppstartskø kan man si, og det kan bety at hvis Røros får oppstartsmidler i statsbudsjettet neste år så ligger det an til skolestart i 2023.

– Det som er det positive å si i denne sammenhengen er at når de folkehøyskolene som har fått oppstartsmidler får driftsmidler. Så da regner Røros folkehøyskole å ligge klar i løypa med ett års forsinkelse, sier Selboe.

– Endrer dere noe på måten dere jobber for å få etablert en folkehøyskole på Røros?

– Det som har vært strategien vår til nå, er jo at lokale og regionale partipolitikere har lobbyert sitt eget parti. Vi har jo betydelig politisk støtte både i regjeringspartiene og i opposisjonen. Og det er de som til syvende og sist avgjør det her, sier Selboe.

Ut fra statsbudsjettet ser det ut til at Folkehøyskolerådet, som er det tilrådingsorganet som Kunnskapsdepartementet bruker i sakene angående folkehøyskole, sier at det er mange folkehøyskoler som har fått oppstartsmidler. Og det vil si at det ikke er aktuelt å godkjenne nye folkehøyskoler før de folkehøyskolene som allerede er på lista har kommet seg i gang. 

– Det betyr at vi får to folkehøyskoler, Stord og Sjøholt som kommer i gang høsten 2021, og da ligger Sjunkhatten og Øyrekka an til oppstart i 2022. Vår forståelse av Folkehøyskolerådet sine føringer er at da må en ny folkehøyskole kunne få oppstartsmidler i 2021, for deretter å komme seg i gang i 2023, sier Selboe og sikter til folkehøyskolen på Røros.

– Har dere fått signaler om at det kan komme endringer i den politiske budsjettbehandlingen i Stortinget?

– Det vi har som politisk kommentar er at alle folkehøyskolene som får støtte og som kommer seg i gang, de ligger på kysten. Slik at innlandsnorge må snart være berettiget en folkehøyskole. Vi er selvfølgelig et havland men vi er også et fjell-land. Så da er det viktig å få en folkehøyskole etablert på  Røros. Så vi er ved godt mot og ikke besynderlig skuffet, sier Selboe.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.