Ved 16.30-tiden i ettermiddag kjørte en personbil inn i en elg på rettstrekningen sør for Høsøien. Akkurat nå står trafikken i begge retninger, mens viltnemnda fjerner elgen. Det er ikke meldt om personskade. Politiet er på stedet.
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
+ Suvenir og postkort er populært
Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer.
Postkort
I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort.
– Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold.
Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Finnegården i en annen farge enn den har i dag.
– Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir.
Kladdebok
Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros.
Dialekttempen
Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene. Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger.
– Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt. Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om underste håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen.
Mat
Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer.
Samisk
Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner.
Garn
Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros.
Troll
Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden.
– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg.
Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.
+ Kollisjon ved Djupabrua
En moped og en bil har i ettermiddag kollidert ved Djupabrua i Brekken. Politiet meldte om ulykken på Twitter 19.48, og meldte da om en ulykke på Aursundveien, og senere at det skulle ha skjedd ved Brekken kirke.
– Brannvesenet er på stedet, og har ryddet veien slik at den er åpen for fri trafikk. Politipatruljen er på vei til stedet, og vi kan ikke si nå, om det dreier seg om personskade, eller hvor alvorlig det i såfall er, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Rune Brandmo til Rørosnytt.
+ Ulykke med bil mot MC
Nødetatene har rykket ut etter melding om trafikkuhell på Aursundveien. MC og personbil skal være involvert i ulykken. Skadeomfanget er ikke kjent.
+ Restaurerer engel
En del av restaureringsarbeidet av gavlefeltet på Hiort-kapellet er restaurering av supraporten (dekorasjon over inngangen). Det er en rik utskåret del med en engel i midten. Vaabo Vainomaa jobber nå med engelen, og etter planen skal den være tilbake på plassen sin i høst. Det er den svenske treskjæreren Jöns Andersson Ljungberg fra Härjedalen som har laget engelen og hele portalen.
I følge Vaabo var Ljungberg en veldig bra treskjærer. Alt er perfekt utskjært. Andre detaljer som skal tilbake til engelen er ei sandklokke, en ljå, en hodeskalle og et bein som også er laget av Ljungberg. Alle de detaljene har betydning som symboler. Symboler for evighet, død, vitenskap, framtid og håp. Etter grunning og to strøk linoljemaling skal det henges tilbake på kapellet.
Den fine engelen skal snart tilbake på Hiort-kapellet, sier Vaabo Vainomaa.
Malingen er tatt av engelen, i tillegg skal han få en reparasjon i ene hofta. Der er det en stor sprekk som det har kommet linolje, vinduskitt og hamp inni. Vaabo har fjernet det og limt inn en trebit fra Hiort-kapellet. En trebit fra panelet som delvis er byttet ut p.g.a. råteskader, med samme alder som kapellet.
Farger
Vaabo begynte arbeidet på Hiort-kapellet i 2013. Da starter han med vinduet. Senere med dørene som så pyntet ut. Etter at det ble utført fargeundersøkleser, ordentlig Restaureringsrapport av Jon Brenne fra 2012, kom det frem at dørene var mørke røde og imiterer mahogni. Alle fargene på kapellet har en mening. Det gule imiterer sandstein, og det hvite imiterer italiansk marmor.
– Det er en fin kombinasjon, og det var veldig inn i Europa i 1780, da Hiort-kapellet ble bygd. To år før Røros kirken. Peder Hjort hadde tette kontakter med Europa – spesielt med København – og alt moderne derfra kom til Røros med en gang – sier Vaabo.
+ Utvider tilbudet på gården
Tove Iren Gløtheim Ryttervoll og Geir Magne Ryttervoll utvider tilbudet på Kalsa Gårdsbakeri ved Aursunden i sommer.
I tillegg til kafe og bakst blir det nå muligheter for å leie alt som trengs for fiske i Aursunden. Fiskesorten som har gitt sjøen navnet, er nå i stor vekst, etter intenst fiske etter sik i flere år. De som allerede har hatt fiskelykke, kan får seg en romantisk rotur på Aursunden.
Anna Dahl Haugen og Oda Brynhildsvold sto på stand sammen med Tove Iren Gløtheim Ryttervoll under Bondens marked på Røros i helga. Det to blir også å møte på Kalsa Gårdsbakeri. Der blir det åpen kafè i Såmmårstuggu hver søndag til og med 15. september.
Innovasjon Norge har tro på satsingen på Kalsa Gårdsbakeri, og har gått inn med tilskudd gjennom ordningen «Tilskudd til tilleggsnæring på gården». Innovasjon Norge legger vekt på at:
- Prosjektet skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting.
- Prosjektet skal sannsynliggjøre tilfredsstillende lønnsomhet.
- Nyskapings- eller innovasjonsgrad.
- Evne til å gjennomføre og utnytte resultatene av prosjektet, herunder kompetanse og nettverk i dag.
- Søkers og ideens potensial.
- Realisme i forutsetninger, planer og budsjetter.
+ Småfuglene trenger drahjelp
Stadig nye fuglearter kommer inn i våre områder, trolig som resultat av klimaendringer. Både de nye artene som kommer og klimaendringene gir utfordringer for småfuglene vi er vant til å ha her. Småfuglene trenger drahjelp, og den nyetablert ornitologisk forening på Røros har engasjert seg i det.
I går stilte Bjørn Schølberg på stand, og delte ut fuglekasser i flatpakker, blant annet til Christer Tronsmed.
Norsk Ornitologisk Forening er en ideell forening som har fokus på fuglenes ve og vel. Generelt står naturvern, og særlig av sårbare områder for fuglene høyt på agendaen. Organisasjonen ble stiftet i 1957, men etablerte seg nokså nylig på Røros.
Nylig gikk foreningen til politianmeldelse av statsbygg i forbindelse med utbyggingen av Evenes lufthavn ved Bodø. Der er det blant annet fylt ut masser i Svanevatnet i Nautå naturreservat. – Svanevatnet er en del av det internasjonalt viktige våtmarkssystemet i Evenes som også har status som Ramsarområde.
NOF Røros lokallag har som formål å samle fugleinteresserte i Rørosregionen. Det arrangeres turer og faglige samlinger. Artsobservasjoner og fugletelling er en viktig del av medlemmenes arbeid.
+ Plateslipp og konsert med Hjertelskende venner
Etter planen skulle gruppa «Hjertelskende venner» hatt releasekonsert for en uke siden under det som skulle vært Røros Folkfestival. Planene ble tatt av pandemien, men i kveld fikk de fremmøtte ei svært hyggelig opplevelse, da 70 år gamle viseskatter ble hentet fram i lyset.
Dette er «Hjertelskende venner»:
Gro Kjelleberg Solli – sang og lyre
Mari Eggen – fele, hardingfele og kor
Jens Nyplass – fele, bratsj, bouzouki, zither og kor
Rolf J. Feragen – trekkspill og kor
Ole Anders Feragen – gitarer og kor
Roar Kjelsberg – bass, bouzouki og kor.
+ Sesongåpning i solskinn
I et strålende solskinn var det i dag sesongåpning i Doktortjønna friluftspark. Det blir tross oppkjøringen en tradisjonell sommer med blant annet Eliasbåten, robåter, snekring av fuglekasser, dyr og lekeapparater i det fine Doktortjønna-området. Her er det mulighet til å kose seg i sommer.
Det er litt spesielt i år med en del smitteverntiltak som begrenser aktiviteten litt, men Sigrun Selboe som er leder for Doktortjønna friluftspark i sommer, føler at de likevel har et veldig godt tilbud og mye er som før. Hun oppfordrer folk til å ha god håndhygiene, holde avstand til hverandre og selvsagt være hjemme dersom man er syk.
Sigrun sier at i år er det nye regler for parkering når man skal besøke Doktortjønna.
Dyrene som besøkende kan treffe i sommer er en flokk med smålänsgjess som er en gammel rase, islandshøner og Trønderkanin. Trønderkaninen er den eneste norske landrasekaninen og derfor Norges nasjonalkanin. Om noen dager kommer det også griser til Doktortjønna. Doktortjønna blir åpen hver dag i sommer til og med 16. august, uansett vær.
¨
+ Klippet telefonledningen
I dag ble lesekiosken på Malmplassen åpnet. Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten klippet snoren til Røros første lesekiosk. Det var ikke ei rød snor som ble klipt, men en telefonledning. Ellen Vibeke holdt også åpningstalen. Røros bibliotek er fadder for kiosken.
Lesekiosken på Malmplassen er en av fem kiosker i Trøndelag, og nummer 26 av i alt 100 lesekiosker i Norge. Første verset av Rørossangen står på en tavle inne kiosken.
Lesekioskene er et landsdekkende formidlingsprosjekt, satt i gang av Foreningen !les, og Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet går ut på at de gamle røde telefonkioskene, fylles med bøker.
Ta en bok – gi en bok. I lesekioskene kan man finne finne nytt nytt lesestoff og sette fra seg bøker som andre kan få glede av. Man kan gjerne skrive en kort melding i boka om hvorfor man vil dele akkurat denne.
