Først med nyheter fra Røros
Fire personer har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100 % fast stilling. Stillingen har vært utlyst to ganger. Det er tre kvinner og en mann på søkerlisten.
De som har søkt på stillingen er:
Stian Hagen (27) fra Nordre Follo – Gruppeleder – Sykepleier
Monica Eggan Meskinyar (34) fra Røros
Ruth Asphaug (51) fra Røros – Sykepleier
Teresa Jarquin Myre (47) fra Os – Sykepleier
Leserinnlegg fra Hilde Danielsen, stortingskandidat SV og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant SV:
I dag opplever alvorlig syke barn å bli trukket i hjelpestønad ved langvarig sykehusinnleggelse, fordi loven tillater det. Hjelpestønaden gis til familier som pleier og ivaretar alvorlig syke barn og som har tunge omsorgsoppgaver. For de som rammes av dagens lovverk oppleves det som en straff for å ha syke barn. Dette krever politisk endring. SV fremmet derfor forslag på Stortinget i november om å endre loven slik at barn som er innlagt på sykehus over lang tid ikke skal trekkes i stønaden.
På tross av at SV, AP, SP og FrP går sammen for å sikre retten til hjelpestønad for familier med alvorlig syke barn, tviholder regjeringen på sitt nei. For regjeringspartiene er det nemlig viktigere å stå på bakbeina i møte med forslag fra opposisjonen, enn å hjelpe sårbare mennesker i krise.
SV utfordrer nå Høyres gruppeleder Rob Veldhuis til å be partiet snu i saken og lytte til de som vet best og trenger det mest?
I likhet med mange andre ytelser er hjelpestønaden viktig for mange familier. Sårbare familier med alvorlige syke barn er helt avhengige av gode ordninger som gjør det mulig å ta vare på barna sine og overleve økonomisk. Det er politikernes ansvar å legge til rette for et sikkerhetsnett som er der for de som trenger det mest, når de trenger det.
Regjeringen på sin side mener at barna får avlastning på sykehus og derfor ikke trenger hjelpestønaden ved langvarig innleggelse. Virkeligheten for de det gjelder er en helt annen. Tvert imot så blir pleieoppgavene ofte tyngre og flere ved innleggelse, med mer ansvar og gjerne søsken hjemme som krever sitt.
Familier med hjelpestønad opplever å få store tilbakebetalingskrav fra Nav samtidig som de står i en krise. Det sier seg selv at et tilbakebetalingskrav på mange tusen kroner, samtidig som barnet ditt er innlagt på sykehus på grunn av alvorlig sykdom, er en ekstrem belastning for familiene det gjelder. Høyre, KrF og Venstre nekter å snu, til tross for at Løvemammaene selv har fortalt sine historier om de belastninger og bekymringer de står overfor. Til det svarer Høyre at kostnadene for private pleieforhold faller varig bort ved langvarig sykehusinnleggelse. Regjeringen har åpenbart ikke forstått hvilke pleie- og omsorgsbehov alvorlig syke barn som er langvarig innlagt på sykehus, eller hvilke kostnader familiene har.
Å blankt avvise forslaget og nekte å lytte til de som kjemper for rettighetene til syke og funksjonshemmede barn er en skandale. Det er kun de aller mest sårbare menneskene i samfunnet som rammes av dagens lovverk, og det er kun en liten endring som skal til for å slutte å straffe disse familiene økonomisk. SV krever at regjeringen lytter til familiene nå, det er ingen skam å snu.
Røros kommune ved leder for teknisk etat Dag Øyen har sendt varsel om ekspropriasjon til Gjøsvika sameie ved Berit Grådal.
– Vi ønsker selvfølgelig å komme til enighet med dem i denne saken, med det er opp til Gjøsvika sameie hvordan saken blir videre. Det verste utfallet i dette tilfellet blir ekspropriasjon, sier Øyen til Rørosnytt.
I brevet blir tomtesituasjonen i Røros betegnet som kritisk og brukt som begrunnelse på hvorfor kommunen varsler mulig ekspropriasjon.
– Det er i Røros tettsted kritisk mangel på boligtomter. Det er i og rundt Røros sentrum flere områder som er pålagt strenge restriksjoner i forhold til kulturminnevern og jordbruk. Det er derfor knapphet på hvilke områder som kan utvikles til boligformål. I Gjøsvika er det allerede regulert og etablert 4 utbyggingsområder, og området ligger godt til rette for videre utvikling av bo -område, heter det i brevet Rørosnytt har fått tilgang til.
Kritisk til dobbeltrolle
Vi har skrevet om behandlingen i planutvalget tidligere og Rob Veldhuis fra Høyre har i et leserinnlegg stilt seg kritisk til at kommunen vil ekspropriere arealer fra grunneier når det finnes alternativer hvor grunneiere er positiv.
– Som kjent stemte jeg imot da planprogrammet fra Røros Tomteselskap for Gjøsvika 5 kom til behandling i planutvalget før jul. Grunnen for at jeg stemte imot var fordi det var et første steg i en eksproprieringsprosess, og dermed kunne brukes som pressmiddel i forhandlingene med Gjøsvika sameie. Noe som jeg mener er helt feil. Særlig fordi at Røros Kommune har en dobbeltrolle, som eier i Røros Tomteselskap AS og som planmyndighet. Nå har kommunen tatt det neste steget, og eksproprieringsvarslet til grunneieren har blitt sendt ut. Jeg mener fortsett at det er helt feil å presse fram sin vilje på denne måten når kommunen og tomteselskapet over lang tid ikke har gjort jobben sin. Rett og slett en feil måte å rydde opp etter seg, sier Veldhuis i en kommentar til Rørosnytt.
Ekspropriasjon er det offentliges verktøy for å sikre gjennomføringen av en reguleringsplan. Det innebærer at eiendom eller rettigheter, gjennom tvang, blir fratatt grunneier eller rettighetshaver mot full erstatning.
Sameiet gis i varslingsbrevet anledning til å uttale seg om saken før det fattes et vedtak om ekspropriasjon. Fristen for å uttale seg er 06.04.2021.
Gjøsvika sameie ved Berit Grådal har opplyst til Rørosnytt at de avventer styremøte før de ønsker å uttale seg i saken.
Et verbalforslag i Transport- og kommunikasjonskomiteen av Høyre, FRP og Venstre med støtte fra KRF i Stortinget berger trafikkstasjonen på Røros.
– Det er mange tjenester som ikke lenger krever oppmøte. Ting digitaliseres og vi må definere de nye arbeidsoppgavene før vi legger ned de gamle, sier saksordfører i saken i Transport- og Kommunikasjonskomitten Nils Aage Jegstad fra Høyre til Rørosnytt.
Saken skal behandles i Stortinget den andre februar men er i realiteten avgjort fordi de fire partiene som står bak forslaget har flertall. I pressemeldingen sier partiene at man avventer planlagte nedleggelser og reduksjoner ved trafikkstasjonene før man har på plass gode løsninger som gjør at behovet for fysisk oppmøte er varig redusert.
– FrP og regjeringspartiene har blitt enige om å avvente planlagte strukturendringer for trafikkstasjonene. Det viktigste er at folk og næringslivet har et godt tilbud. Det har skjedd mye positivt de siste årene, der stadig flere tjenester kan løses fra PC og mobil. Den utviklingen må fortsette, men det er ikke aktuelt å gjøre endringer i strukturen før behovet for personlig oppmøte og fremvisning av kjøretøy er varig redusert, og at nye digitale løsninger er på plass. Også Korona har skapt utfordringer for driften av trafikkstasjonene, og krever mye oppmerksomhet i tiden fremover, sier partiene i pressemeldingen.
Senest i fjor sommer ble det stilt spørsmål til trafikkstasjonens videre skjebne og hvordan man ville ivareta tilbudet til de som skulle ta førerkortet på Røros. Nå ser det ut til at alt ordner seg og at man har et videre tilbud på Røros.
Røros Soul Children er en av seks finalister i Coop Midt-Norge sin pengepremie utdeling til klubb, lag eller forening. Coop Midt-Norge fikk inn over 1500 forslag til kandidater. Nå står det igjen seks finalister som kan vinne 15.000kr, 10.000kr eller 5.000kr.
Fram til 31.januar kan man stemme på sin favoritt. To av vinnerne blir bestemt av antall stemmer, og Coop Midt-Norge velger ut den tredje.
De seks finalistene er: Namdalseid innebandy, Selbuklang, Vefsn skolekorps, Røros Soul Children, Klemetspelet, Vivace Barne og Ungdomskor.
Her er det mulig å stemme: https://poll.app.do/pg/hvem-onsker-du-skal-vinne-15-000kr
Pressemelding fra Røros kommune
Fra og med 2021 vil Røros kommune bruke Skatteetatens beregnede markedsverdi (boligverdi) for boliger som grunnlag for beregning av eiendomsskatt. På Skatteetatens sider om eiendomsskatt kan du lese mer om hva dette betyr. Det betyr også at du må ta kontakt med skatteetaten hvis du har spørsmål om hvordan verdien på din boligeiendom er beregnet.
Eiendommer som ikke har beregnet markedsverdi fra Skatteetaten er taksert av kommunen på samme måte som tidligere år. Det gjelder for eksempel næringseiendommer, fritidseiendommer, ubebygde tomter, og nyere boliger som ennå ikke har fått fastsatt boligverdi fra Skatteetaten.
Kommunestyret vedtok denne endringen 26. november 2020 i sak 96/20. Du kan lese mer om endringene i ordningen for eiendom på side 5 til 7 i saksdokumentet.
Fem personer har søkt på stillingen som sykepleier ved legesenteret. Stillingen som er på 100% er et vikariat. Det er fire kvinner og en mann som har søkt på stillingen.
Søkerlisten:
Trude Kroken Rokkones (30) fra Røros – sykepleier
Guro Buås- Hansen (46) fra Vestnes – sykepleier v/interkommunal
Marit Kirkhus (21) fra Holtålen – tilkallingshjelp
Gry Beathe Hummelvoll Trøan (25) fra Os
Stian Grønli (38) fra Holtålen – Sykepleier 100%
Statskog styrker tilstedeværelsen gjennom flere nye stillinger i fjelltjenesten.
Statskog Fjelltjenesten har siden 1987 vært Statskogs profesjonelle feltapparat i Nordland og Troms. Nå utvides apparatet nasjonalt.
To nye medarbeidere er allerede på plass i Elverum og Kongsberg. En tredje stilling utlyses nå på Røros.
– Satsingen gjør det mulig å følge opp eiendommene våre i Sør-Norge enda tettere enn i dag, sier fagsjef for Statskog Fjelltjenesten, Tore Veisetaune.
Statskog Fjelltjenesten har siden 1987 vært Statskog sitt profesjonelle feltapparat i Nord-Norge. I dag har Fjelltjenesten 15 ansatte i Nordland og Troms. I løpet av kort tid vil også en tredje stilling være besatt i Sør-Norge.
– Å jobbe i fjelltjenesten er selve drømmejobben for mange, så her får vi alltid en lang rekke gode søkere, sier Veisetaune.
I tillegg til oppgaver internt i Statskog, utfører Fjelltjenesten store oppdrag for Statens naturoppsyn og Landbruks- og matdepartementet. I tillegg leveres tjenester til forskning, direktorat, statsforvaltere, kommuner, kraftlag, grunneierlag og en rekke andre.
Statskog skal drive bærekraftig forvaltning av statens skog- og fjelleiendommer. Arealet utgjør til sammen 58 millioner dekar.
Hovedarbeidsoppgavene i stillingene i Sør- og Midt-Norge vil være generelt tilsyn på statens grunn, naturoppsyn og veiledning innenfor jakt- og fiske, tilrettelegging for friluftsliv og tilsyn og vedlikehold av Statskogs åpne hytter og utleiehytter. Styrkingen gir samtidig mulighet til ytterligere tilsyn og oppfølging med en rekke skogsdrifter og skogsbilveger. Det vil også være aktuelt med registreringsarbeid knyttet til artsforvaltning og eiendomsforvaltning.
I Gjertrudgjellan er det i ferd med på komme opp en svært stor og moderne enebolig. Huset har en grunnflate på 250 kvadratmeter, og når det står ferdig, skal det være et nullutslippshus. På taket legges takstener som produserer elektrisitet, og det borres etter grunnvarme.
Det er Byggmester Ivar Näs som står for byggingen, og det er det største bolighuset firmaet har bygd så langt. Firmaet har brukt noen år på realisere dette byggeprosjektet.
Huset bygges i vinter, og skal stå ferdig i løpet av sommeren.
Helga 30. – 31. januar avvikles årets hagefugltelling i regi av Norsk Ornitologisk Forening( NOF) for 14. gang.
– På Røros har stadig flere deltatt på hagefugltellingen og i år håper vi å slå rekorden på 30 deltagere/foringsplasser, sier Martin Røsand i NOF Røros lokallag. Han legger til at å delta på hagefugltellingen kan være morsomt og lærerikt for hele familien. Og man bidrar til kunnskap om artene som kommer på foringsplassen.
Det kreves ikke store kunnskaper for å delta men det er viktig å kun rapportere arter man er helt sikker på. En vanlig feil er å blande sammen granmeis med løvmeis. Løvmeisen finnes i biotoper med fuktig løvskog og hager i varmere klima. På Røros er det derfor ganske sikkert granmeis en ser. En av fuglene en kan se på fuglebrettet er gulspurven, den er av NOF plukket ut til å være årets fugl. Dette gjøres for å holde ekstra fokus på en art hvert år og dermed øke kunnskap om arten.
– Vi håper derfor at deltakere på hagefultellingen er ekstra oppmerksom på denne arten, sier Martin.
Mer om hagefugltellingen finnes på fuglevennen.no
Hagefugltellingen blir gjennomført i hele Norden. I fjor fikk Norsk Ornitologisk Forening rapporter fra nesten 10 000 fôringsplasser. Det ble rapportert nesten en halv million fugler. På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen, som gjenspeiler seg i økning i medlemsmassen i foreningen. Vil dette også gjøre at de får flere rapporter under Hagefugltellingen i år? Norsk Ornitologisk Forening håper det.
Målet er å spre interesse for fugler og natur
Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få delta i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til «Kari» på 90 år og «Marte» på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!
Trender og klimaendringer
Ser man på resultatene over de 13 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til sju. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.
Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.
Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. Dette vil ha en fordel på våren for å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.
Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima mest fugl og flest arter. Dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.
Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Nå i vinter slår dette motsatt vei da mangel på gode frøforekomster her til lands gjør at disse artene opptrer i svært små antall.
Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.
Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.
Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.