Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Kjøring i amfetaminrus

av

En bilfører i sekstiårene ble i går kveld stoppet av UP. Mannen mistenkes for kjøring i amfetaminrus. Mannen ble tatt med til blodprøvetaking, og han anmeldes for forholdet.

– Det var et kjøretøy som ble stoppet for kontroll klokken 23:14 av en UP-patrulje.  Fører fremsto som påvirket og kontrollen ga utslag på amfetamin. Vedkommende ble fremstilt for legevakten for blodprøve og det blir opprettet sak på forholdet, sier operasjonsleder Ellen Maria Brende ved Trøndelag politidistrikt til Rørosnytt.

Samisk bruk er aller beste vern

av

Leserinnlegg av Silje Karine Muotka og Maja Kristine Jåma

Samisk bruk er beste vern, og det trenger vi mye større aksept for. Det må legges til rette for mer samisk naturbruk og bærekraftig ressursbruk av de fantastiske fornybare ressursene i Sápmi.

Samisk bruk av naturen presses av store arealinngrep og hard regulering. Nordkalottfolket ved Toril Bakken Kåven bommer derimot på målet når hun forsøker å gjøre Sametinget ansvarlig for nedbygging av samisk natur og den ressursbruken som har skjedd i samiske lokalsamfunn frem til dags dato. Sametingsrådet prioriterer på alle mulige måter å arbeide for å sikre og styrke samisk natur- og ressursbruk for fremtiden.

Naturen vår bygges ned i store og irreversible arealinngrep der samiske rettighetshavere og samisk natur- og ressursbruk settes til side uansett hvor mye prosess og saksutredning som skjer i forkant av slike beslutninger. Det er hovedproblemet.

Denne realiteten kjenner veldig mange på hver eneste dag. Utmarksbrukere, primærnæringsutøvere og lokalbefolkning. Ett eksempel er de utallige og mange vindindustrianleggene som ødelegger vårt livsgrunnlag og der vi tilsidesettes etter å ha vært i prosess i ti, ja gjerne femten år. Resultatet er likevel at samiske interesser overkjøres.

Sametingsrådet har siden tidlig høsten 2020 arbeidet med en redegjørelse som skal styrke samisk bruk som vern. Vi skal klargjøre samiske arealvernprinsipper og se på konkrete problemstillinger knyttet til bruken i verneområdene. Redegjørelsen gir Sametinget og samfunnet et godt grunnlag for å debattere et tema som er viktig og som engasjerer. Slik sett er det bra at Kåven er opptatt av emnet i forkant av at vi legger frem redegjørelsen for debatt i juni.

La oss være tydelige. Norske Samers Riksforbund (NSR) ser på massive naturinngrep i samiske områder som en stor utfordring. På den andre siden ser vi også at arealvern på feil måte kan skape stor kontrovers mellom samiske samfunn, samiske primærnæringer og storsamfunnet. Verneprosesser kan oppfattes som en stor inngripen i muligheten for videreføring av samisk kultur og næringsutøvelse. Sametingsrådet mener at områdevern ikke skal komme i veien for samisk ressurs- og naturbruk.

Samisk tradisjonell bruk og ressursutnyttelse er meget gode eksempler på god naturforvaltning. Det er bærekraftig bruk som ivaretar naturen og levegrunnlaget for fremtiden, og som har vært praksis gjennom generasjoner. Samisk bruk er bygget på våre verdier om at man aldri tar mer enn det man må og man må ta hensyn til naturens egne grenser. Samisk tradisjonsbruk omfatter et mangfold av levemåter, som reindrift, andre beitenæringer, jordbruk, jakt, fiske, uttak av emner til doudji, sanking og høsting.

Over lang tid har vi hatt en form for forvaltning i våre samiske områder der bruken ikke har gått på bekostning av naturresursene. Gjennom å leve med naturen har vi fått en forståelse for den og hvordan den kan best forvaltes og bringes videre til neste generasjoner. Vi vet hvor tålegrensa går.

For utenforstående kan samenes forvaltning virke usynlig og med det oppfatte områdene som uberørte og som villmark. For de som har brukt og levd med områdene over lengre tid er dette deres hjem og forvaltningen av det selvsagt og naturlig. Samisk bruk har på denne måten vært den beste form for vern.

FNs naturpanel har påpekt at tap av naturmangfold er en krise på linje med klimakrisen. Urfolksforvaltede områder har vært beste garanti for ivaretakelse av naturmangfoldet. Vi kan derfor ikke godta at områdevern fortrenger vår bruk og ressursavhengighet, samtidig som industrialisering fortrenger vårt materielle levegrunnlag utenfor spesifiserte natur- og landskapsvernområder!

Dette er et tema som folk er opptatte av, og som er viktig for NSR. Vi har behov for en tydelig urfolksbasert politikk på areal- og naturvern i samiske områder. Den samiske bruken har fungert som den beste formen for vern av samiske områder og naturressurser, og sånn skal det være fremover også.

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR)

Politisk rådgiver for sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR)

Innfører strenge innreiseregler

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen strammer kraftig inn på utlendingers adgang til innreise til Norge. I utgangspunktet vil kun utlendinger som er bosatt i Norge få anledning til å reise inn i Norge.

Hensikten med de nye innreisereglene er å begrense risikoen for spredning av den betydelig mer smittsomme varianten av koronaviruset. Norge er allerede blant de landene i Europa med strengest regler for innreise, og adgangen til innreise for utlendinger utenfor EØS er allerede svært begrenset.

En stor andel av de som nå reiser inn til Norge kommer fra EØS-området. Det er nødvendig å begrense reiser innad i EØS, og dermed legge begrensninger på den frie bevegeligheten, for å oppnå ønsket effekt, sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse torsdag kveld. 

Regjerningen iverksetter nå de strengeste innreisereglene siden 20 mars 2020.

Innstrammingene kommer på bakgrunn av anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Endringene trer i kraft ved midnatt, natt til fredag 29. januar 2021.

Følgende grupper får ikke lenger adgang til riket:

  • utlendinger bosatt i EØS-området og EØS-borgere bosatt i tredjeland (med mindre de er omfattet av unntak som også gjelder tredjelandsborgere)
  • Familiemedlemmer som ikke er nærmeste familie, både for EØS-borgere og andre. Det vil si at besteforeldre, voksne barn, foreldre til voksne barn og kjærester ikke lenger kan komme på besøk.
  • Utlendinger fra land utenfor EØS som gis oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller studier, herunder sesongarbeid, og som student.
  • Utlendinger som skal arbeide med film- eller serieproduksjon eller som forsker som er unntatt krav om oppholdstillatelse.

Det gjøres fremdeles unntak for noen grupper. Bl.a. har følgende grupper adgang til innreise:

  • Utlendinger som er bosatt i Norge
  • Dersom særlige grunner tilsier at utlendingen gis rett til innreise, slik som særskilt omsorgsansvar for personer i Norge eller andre sterke velferdshensyn
  • Utlendinger som skal gjennomføre samvær med barn
  • Nære familiemedlemmer til personer som er bosatt i Norge, det vil si ektefelle/registrert partner/samboer, mindreårige barn eller stebarn, foreldre eller steforeldre til mindreårige barn eller stebarn
  • Journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon
  • Utlendinger som skal mellomlande på flyplass i Norge (både i internasjonal lufthavntransitt og innad i Schengen)
  • Sjømenn og personell innen luftfart
  • Utlending som gjennomfører gods- og persontransport
  • Utlendinger som jobber innenfor kritiske samfunnsfunksjoner
  • Helsepersonell fra Sverige og Finland som jobber i den norske helse- og omsorgstjenesten  

+ Største som har skjedd på 12 år som bilselger

av

Geir Skancke storkoser seg denne uka, som guide for alle som vil prøvekjøre den nye elektriske Ford Mustang. Ford har brukt både tid og ressurser på å utvikle sin første El-bil. Det er store forventninger til nykomlingen, og mange har meldt seg for prøvekjøring.

Røros Auto har fått låne en demobil i ei uke. Geir Skancke sier dette er det største som har hendt i hans 12 år lange karriere som bilselger ved Røros Auto. Rørosnytt prøvekjørte bilen i dag, og vi ble overrasket over det som var å finne under panseret.

El-bilen fra Ford har heldigital instrumentering.
Foto: Tore Østby

+ Klage på avslag opp til behandling

av

Bygger´n Røros sin klage på avgjørelsen om å avslå dispensasjonen fra regulert byggegrense mot Håelva for tilbygget i Osloveien 40 skal opp til behandling i planutvalgsmøtet i morgen.

Saken har tidligere vært oppe til behandling i planutvalget tre ganger for så bli sendt til Fylkesmannen for endelig behandling etter en klage fra NVE i fjor vår. 

Fylkesmannen (Nå Statsforvalteren) opphevet kommunens vedtak av 16.04.2020 som gav dispensajon fra byggegrensen og må derfor behandles av utvalget for plansaker på nytt.

Søknaden gjelder søknad om dispensasjon fra arealformålet industri/lager og regulert byggegrense mot Håelva. Dispensasjonssøknaden gjelder for oppføring av et tilbygg på 192 m2 BYA, som skal føres opp i tilknytning til eksisterende butikk. Tilbygget ønskes oppført retning sør, mot Håelva.

Kartet viser hvordan tilbygget bryter byggegrensen mot Håelva. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

To instanser sier nei

Statsforvalteren i Trøndelag har gitt faglig råd om å avslå dispensasjonssøknaden, og viser til at avstanden fra tilbygget til vassdraget vil medføre et press på resterende vegetasjonsbelte langs Håelva. 

I forbindelse med planutvalgets vedtak den 05.12.2019 sendte administrasjonen klagen samt dispensasjonssøknaden til NVE for uttalelse. NVE har i sin uttalelse datert 03.03.2020 vist til at de er spesielt opptatt av å hindre inngrep nært vernede vassdrag, noe Håelva og nærliggende arealer langs Håelva og Gjettjønna er. Dermed er det to statlige organ som er negativ til å gi dispensasjon fra byggegrensen mot Håelva. 

Ut fra dette blir konklusjonen fra kommuneadministrasjonen på at det ikke er overvekt av fordeler med å gi dispensasjon. 

– Kommunedirektøren har vurdert fordelene og ulempene opp mot hverandre og mener at det ikke er en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon. Kommunedirektøren mener at vilkårene for dispensasjonen er ikke oppfylt jf. pbl. § 19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon. Klagen tas ikke til følge på dette punktet, heter det i sakspapirene til planutvalgsmøtet.

Dette betyr i praksis at Bygger´n Røros kan bygge et tilbygg, men at de ikke kan bygge sørover mot Håelva som planlagt.

+ Gir 30 000 til miljøtiltak

av

Røros Parkering AS gir 30 000 kroner av overskuddet for 2019 til miljøtiltak i kommunen. Fem lag og foreninger i kommunen er mottakere av pengene.

– Røros Parkering driftet 2019 til et greit overskudd og styret fremmet forslag til generalforsamlingen om at vi skulle avsette 30 000 til miljøtiltak, sier leder Jon Anders Kokkvoll. 

Generalforsamlingen i Røros Parkering er det samme som formannskapet i kommunen. Det er den første gangen deler av overskuddet har blitt tilgodesett lag og foreninger på denne måten. Tidligere har disse pengene gått til å drifte miljøpatruljen på Røros. Fra og med i år har miljøpatruljen en egen post på kommunebudsjettet og dermed ikke behov for penger fra overskuddet til parkeringsselskapet.

Til stede i dag i lokalene til Røros Parkering for å ta imot pengene var Rikke Lolk Norvik fra Røros Handelsstands forening,  Hans Gunnar Sorken fra Glåmos IL, leder av ungdomsrådet Martin Hage Stjern og Marit Valseth Evavold fra HEG IL. Røros Tur- og Løypeforening var ikke tilstede. 

– Dere som driver med idrettslag og tur- og løypeforeninger bidrar på en veldig god måte til at det skapes aktivitet i Røros kommune både for fastboende og tilreisende. Så er det litt sånn da i blånisseverdenen at vi i parkeringen tar litt betalt og gir litt tilbake, humret Kokkvoll til allmenn latter. 

Røros Tur- og Løypeforening, HEG IL og Glåmos IL kjører opp turløyper i distriktet og pengene de fikk i dag går til å dekke utgifter i forbindelse med det.  

For Røros Handelsstands forening og Ungdomsrådet går pengene med til allmennyttige formål for et ryddigere og penere sentrum og til et arrangement for ungdommen på Røros.

– Det at vi får 10 000 kroner i dag er kjempebra og gjør at vi kan bruke penger som vi ikke kunne brukt ellers. Vi bruker å ha en vårdugnad der vi kaller inn medlemmene våre og huseierforeningen hvor vi rydder i sentrum. Pengene vi fikk her i dag vil nok bli brukt i denne sammenheng, sa leder for Røros Handelsstands forening Rikke Lolk Norvik. 

– Pengene vil bli brukt på et arrangement der vi lager et sosialt felleskap til ungdommene. Det tenker vi er ganske viktig og det er veldig fint å få penger til det, sa leder for Ungdomsrådet Martin Hage Stjern.

Disse får penger:

Røros Handelsstand forening kr. 10 000 – til miljøtiltak i sentrum

Røros Tur og Løypeforening kr. 12 000 – til friluftstiltak – løypekjøring

HEG IL kr. 3 000 – til friluftstiltak – løypekjøring

Glåmos IL kr. 3 000 – friluftstiltak – løypekjøring

Ungdomsrådet kr. 2 000 – drift og aktiviteter

+ Er det medisinske tilbudet ved Øverhagaen helse- bo og behandlingssenter godt nok?

av

Interpellasjon til kommunestyret 4. februar 2021 fra Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik:

Bygget ble åpnet i 2020 og det er ferdig 2 etasjer som rommer sykehjems- og HDO (heldøgn omsorg)- plasser. Inntakskriteriene til de 2 pasientgruppene er helt identiske og vedtatt av kommunestyret. Det er heller ikke forskjeller i pleie -og omsorgstilbudet som blir gitt. Det er etter vår mening uheldig at det ikke er differensierte inntakskriterier som klart skiller de 2 ulike tilbudene. Det er heller ikke tydelige forskjeller i medisinsk tilstand eller pleiebehov som avgjør hvilket tilbud som blir gitt.

Dette betyr at den såkalte omsorgstrappa, som er beskrevet som helt avgjørende for rasjonell bruk av våre knappe ressurser, her er satt til side. Alle pasienter som trenger tilsyn, hjelp, pleie og medisinsk behandling på døgnbasis, «sauses sammen». Pasienter med HDO vedtak og sykehjemsvedtak bor/ligger ved siden av hverandre, ikke i adskilte avdelinger. Dette er problematisk av flere grunner:

Vi mener de sykeste og mest pleietrengende pasientene skal tildeles sykehjemsplass og et vesentlig mer ressurskrevende og medisinsk omfattende tilbud enn HDO pasienter. De sykeste skal rett og slett ha den beste hjelpa. Sykehjemspasienter trekkes 85% av pensjons- og kapitalinntekter og har ingen kostnader utover dette. Alle medisiner, legetilsyn, pleie, fysioterapi og mat er inkludert og all informasjon føres i sykehjemsjournal. Vi mener tilbudet til disse fungerer best når det bygges sterk faglig kompetanse der pleierne jobber med sykehjemspasienter i en samlet enhet.

HDO pasientene har ikke tilsynslege. De skal forholde seg til sin fastlege på samme måte som pasienter i hjemmesykepleien, og de må være i en slik forfatning at de i samarbeid med personalet og pårørende, må kunne reise til legesenteret. Disse betaler fast pris for pleie, stell, husleie og dagpakke som inkluder blant annet mat. Medisinsk oppfølging er ikke inkludert. Pasientene her skal være mere sjølhjulpne. Når de trenger medisiner/resepter, skal dette ordnes vis fastlege og betales av pasienten. Preparatene skal rekvireres i legekontorets journalsystem der pasientens medisinliste blir ajourført. Fastlege har ansvar for den medisinske oppfølgingen av disse pasientene. Dvs. gjøre undersøkelser, ta blodprøver og samhandle med personalet og evt. 2. linjetjenesten. Denne kommunikasjon og samhandling er ikke etablert. HDO pasientene trenger hjelp til å holde kontakt med sin fastlege og de betaler egenandel for legekonsultasjon, fysioterapi osv. Vet personalet på sykehjemmet dette? De må forholde seg til 7 fastleger på Røros og kanskje noen i nabokommunene. Vet de pårørende dette? Røros legesenter har ingen oversikt over pasienter på HDO plass. Er da HDO pasientene sikret forsvarlig medisinsk oppfølging slik systemet fungerer i dag?

Vi er kjent med at alvorlig syk og pleietrengende pasient er lagt på HDO plass. Denne skulle altså ha betalt for legehjelp og medisiner de siste dagene av livet. Sykehjemmets tilsynslege ble tilkalt og pasienten fikk faglig god og gratis hjelp sjøl om han ikke var fastlege for pasienten. I framtida må dette løses uten at det forventes dugnad.

Vi mener dessuten at tilbudet må være dynamisk: dersom en pasient med HDO vedtak f.eks. får hjerneslag og vesentlig nedsatt funksjonsevne i etterkant av dette, må denne overføres til sykehjemsplass. Slik er det ikke i dag. Dette vil oftest kreve flytting av pasienten til et annet rom, papirarbeid og nye vedtak.

Det er viktig å få svar på følgende: Hvor mange sykehjemsplasser har Røros kommune nå? Er dette tallet tilstrekkelig eller er det slik at pasienter med sykehjemsbehov tilbys HDO plass? Dersom pasienter med dette tilbudet ikke er i stand til å benytte seg av fastlegeordningen, er det ikke faglig forsvarlig.

En annen grunn til at det bør utarbeides differensierte kriterier for inntak i sykehjem/HDO er den økonomiske forskjellen mellom tilbudene:

Det må ikke bli slik at kommunen blir mistenkt for å tenke på egen økonomi ved tildeling. Det er nemlig svært gunstig for kommunen at en velstående pensjonist med løpende stor avkastning på kapital får sykehjemsplass, og at en minstepensjonist får HDO plass. Problematikken unngås ved differensierte, faglige kriterier og dette vil gjøre arbeidsdagen vesentlig ryddigere for sykehjemmets tilsynslege og pleiepersonalet på Øverhagaen.

Forslag til vedtak:

1. Kommunedirektøren sørger for at det utarbeides differensierte kriterier for tilbud om HDO plass og for sykehjemsplass.

2. Det gjøres endringer slik at de 2 pasientgruppene i minst mulig grad blandes og de ansatte må bevisstgjøres på forskjellene.

3. Pasient med tildelt langtidsplass må bytte fra HDO- plass til sykehjemsplass og omvendt dersom det tilkommer vesentlig endring av omsorgsbehov.

4. Kommunedirektøren må utrede og beslutte hvordan journalføring, reseptbestilling og legehjelp skal organiseres faglig korrekt for HDO pasientene slik at disse får et forsvarlig medisinsk tilbud.

5. Kommunestyret får saken til behandling når arbeidet er gjennomført.

+ Innstilt som avdelingsleder

av

Trine Nyrud er innstilt som avdelingsleder for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Dette er et vikariat på 100 %. Stillingen har vært utlyst to ganger. Det var en søker til stillingen begge ganger.

Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, byggetrinn 1 ble offisielt åpnet 17. september i fjor.

+ Siste dispensasjon for parkering

av

I planutvalgsmøtet i morgen kommer saken med dispensasjon fra områdeplanen for Røros sentrum for å fortsatt ha parkering på vestsiden av Domus kjøpesenteret opp til behandling.

Kommunedirektør Kjersti Jensås innstiller til møtet på å gi en midlertidig dispensasjon for to nye år. Det understrekes imidlertid at dette er den siste gang en slik dispensasjon vil gis. 

– Kommunen mener at vilkårene for dispensasjonen er oppfylt jf. pbl. § 19-2, og det gis derfor midlertidige dispensasjon fram til den 16.06.2023. Ved dispensasjonstidens utløp må området enten reguleres til formålet eller omsøkte bruk opphøre. Det kan ikke forventes at det vil bli gitt flere dispensasjoner, heter det i sakspapirene.

Det er området merket P_1 og Bk_1 som er omfattet av søknaden om dispensasjon fra områdeplanen for Røros sentrum. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Coop Midt-Norge søkte om å få forlenget tillatelse til å bruke en tilsluttende eiendom til parkering i fire år til. I den midlertidige tillatelsen, som gjør at den tidligere boligtomten har blitt brukt til parkering, stilte Røros kommune krav om nybygging, og tilbakeføring av uthuset som sto på eiendommen innen 16. juni 2021.

Det var heftig politisk debatt i kommunestyret på Røros, da denne saken kom opp. Coop Røros kjøpte en boligeiendom for å utvide parkeringsplassen. Det var sterke protester mot å rive det blå huset som sto på eiendommen. Huset ble revet 23. august 2016.

Ikke planer om parkeringshus

Motstanderne mot riving viste også til at Coop tidligere hadde forpliktet seg til å bygge parkeringshus. Til vedtaket fra 2019 sa en protokolltilførsel at Coop Midt-Norge skulle bidra til etablering av et permanent parkeringsanlegg i Røros sentrum.

I sakspapirene kommer det nå frem at Coop Midt-Norge ikke ønsker å gå videre med planene om å etablere et parkeringshus på eiendommen. 

– Eiendomsdirektør Therese Bjørstad Karlsen har i telefonsamtale uttalt at Coop ikke har gått videre med planer om å bygge parkeringsanlegg på egen eiendom, heter det i sakspapirene.

Byantikvar Magnus Borgos har signalisert i brev til Coop Midt-Norge at man kan sette opp uthuset fortrinnsvis i Røros sentrum hvis man finner en egnet tomt. Dermed har man gått vekk fra kravet om at uthuset skulle settes tilbake på den originale tomta. 

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune godkjenner søknad om dispensasjon mottatt den 18.11.2020 slik at det midlertidige parkeringsanlegget og tilhørende plankegjerde på GID 134/119 og 134/71 kan benyttes i ytterligere to år og fram til og med den 16.06.2023, jf. pbl § 19-2, jf. 12-4.

Tidligere fastsatte vilkår gjelder. Begrunnelsen går fram av saksvurderingen.

Kommunedirektøren kan tillate at uthuset med bygningsnr. 25779622 flyttes til ny tomt i samsvar med saksutredningen.

Saemiej åålmegebiejjie goevten 6. bijjien/ Samenes nasjonaldag 6. februar

av

Pressemelding fra Røros kommune

Saemiej åålmegebiejjiem heevehtibie goevten 6. biejjien 2021.

Aajege, Rørosmuseet jïh Rørosen tjïelte böörieh Saemien åålmegebiejjiem heevehtidh laavadahken goevten 6. biejjien.

Daan jaepien Saemiej åålmehbiejjiem digitaalesne heevehtibie mijjen dajvesne Covid-19:n gaavhtan.
Programme båata.

Buerie båeteme!

Vi feirer Samenes nasjonaldag 6. februar 2021.

Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune inviterer til markering av Samenes nasjonaldag lørdag 6. februar.

Med bakgrunn i gjeldende anbefalinger og tiltak for å begrense smitte av covid-19 vil det i år bli en digital markering av Samenes nasjonaldag i vårt område.
Program under utarbeidelse.

Velkommen!

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.