Regjeringen justerer vaksinestrategi

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Regjeringen varslet tirsdag at de justerer vaksinestrategien. Nå skal vaksinene fordeles etter en beskjeden geografisk skjevfordeling. Det skjer etter råd fra Folkehelseinstituttet.

Regjeringen går inn for beskjeden skjevfordeling av vaksiner til en del bydeler og enkelte andre kommuner som har hatt vedvarende høy smitte. Det varslet regjeringen på en pressekonferanse tirsdag. Det er FHI som har vurdert endringene av vaksinestrategien for koronavaksinasjon.

– Statsforvalteren vil følge nøye med vaksineringen i alle kommuner i Trøndelag, både store og små. Dersom det oppstår utfordringer, at noen kommuner får uforholdsmessig få vaksiner, vil Statsforvalteren melde det til FHI og Helsedirektoratet, sier Jan Vaage, fylkeslege hos Statsforvalteren i Trøndelag.   

Justeringen av vaksinestrategien skal blant annet forhindre økning i antall infeksjoner, sykehusinnleggelser og dødsfall nasjonalt.      

Vi er heldige i Trøndelag som nå har lite smitte.  Det er også varslet at det kommer mange flere vaksiner, ettersom leveransene til Norge øker. Men i en periode kan det bli noe færre enn planlagt, på grunn av justeringer i vaksinestrategien. Statsforvalteren ber kommunene i Trøndelag fortsette det gode TISK arbeidet de gjør i tiden fremover. 

Prioritere barn og unge foran andre grupper i vaksinering?

Flere har tatt til orde for å prioritere barn og unge i vaksinekøen. Årsaken er at konsekvensene av strenge tiltak rammer barn og unge uforholdsmessig hardt. Flere ønsker at barn og unge skal få tilbake en mer normal hverdag.

– Vaksinene er foreløpig godkjent for voksne over 18 år. Lavere tiltaksbyrde for barn og unge må det jobbes med hele tiden, den er ikke avhengig av hvilken vaksinestrategi som blir valgt, sier Marit D. Kverkild, fagdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag.

+ Sponset verdensmester med førerkort

Tor Ronny Haugsgjelten i Røros Trafikkskole var blant dem som fulgte nøye med på lørdag, da kvinner for første gang kjempet om verdensmestertittel i kombinert. Etter veldig god hopping, var det tre nordøsterdøler som kjempet om tittelen. Den ene av dem var Gyda Westvold Hansen, jenta Røros Trafikkskole sponset med føreropplæring.

Gyda gjorde relativt kort prosess i sporet, og ble historisk i Oberstdorf, som den første kvinnelige verdensmesteren i kombinert.

Kulturminner slår natur for norske turister

Leserinnlegg av Tor Anders Bekken Martinsen

NRK meldte tirsdag 2. mars at det er kulturminner norske turister er ute etter! Landslaget for lokalhistorie synes dette er kjempespennende, og vi håper Visit Norway også tar med de frivillige historielagene idet de nå skal legge mer vekt på kulturminner! Rundt om i hele landet formidler våre medlemslag rotekte kultur – det være seg norsk, samisk eller kvensk lokalhistorie. De legger til rette for at du og jeg kan ta del i en liten bit av landet vårt og se det store i det lille. 

Takket være prosjektet «Kulturminne i kommunen» i regi av Riksantikvaren får lokale kulturminner- og miljøer økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Og nå har vi også en undersøkelse som viser at dette er noe folk virkelig vil se og oppleve! Selvsagt kan du også få deg en god trimtur, de aller fleste historielag arrangerer vandringer i lokalmiljøet. Folkehelse med en særdeles lav terskel, og du vil helt garantert få fantastiske selfie-motiver!

Det drives det en aktiv og utadrettet virksomhet – fra Birkenes bygdemuseum i Agder, til Sámiid Vuorká-Dávviriid musea i Karasjok, fra Asker og Bærum historielag på Østlandet, til Skudenes historielag på Karmøy. Disse er bare noen eksempler blant hundrevis av frivillige som nedlegger tusenvis av dugnadstimer for at nettopp du kan få oppleve lokal historie. De viser frem og formidler håndverkstradisjoner, legger til rette for kulturstier, de kan fortelle deg om kystkultur og innlandsfiske, om hvordan det egentlig var på skolen for hundre år siden, ja, alt levd liv formidles av historielagene.

Alle disse lokalhistoriske formidlerne trenger besøkende så snart det blir mulig – etter en lang periode hvor smittevernet har måtte gått foran, håper vi nå at ikke bare de store institusjonene får oppmerksomhet. Legg gjerne turen innom et lokalt kulturminne i sommerferien. Støtt opp om ditt lokale historielag og bygdemuseum, bli kjent der du er og la deg overvelde av kunnskap og positive lokalhistoriske impulser.

Tor Anders Bekken Martinsen

Generalsekretær

Landslaget for lokalhistorie

+ Kjøpte Sundveien 8 for 6,25 millioner

Røros kommune har kjøpt Sundveien 8/Strømmehagaen 11 fra Frode og Tore Hermo for 6, 25 millioner kroner. Salget skjedde offisielt den 1. februar.

Huset skal skal brukes som bolig til ressurskrevende barn, og kommunen signerte en intensjonsavtale for kjøp i fjor høst. Boligen kom for salg mens kommunen utredet hva de skulle gjøre for å dekke behovet. 

– Røros kommune ved ordføreren valgte å legge inn et bud på boligen som vurderes som svært egnet for dette formålet. Denne boligen har god tilpasning til formålet, bra plassering og vil kunne dekke et behov man ser 12 år frem i tid, sa fungerende ordfører Christian Elgaaen i et svar til Rob Veldhuis (H) i oktober.

Veldhuis stilte spørsmålet om det var manglende politisk behandling i saken. Kommunen signerte en intensjonsavtale om kjøp før saken kom opp i kommunestyret til behandling i budsjettbehandlingen i november.

Statsforvalteren i Trøndelag stiller seg positiv til at kommunen oppretter et slikt tilbud. Tidligere har man brukt Rytrøa i Os kommune men de har ikke kapasitet til å dekke behovet.

– Røros har tidligere leid barnebolig i nabokommune. Det er positivt at det etableres tilbud i egen kommune for barn som trenger tilrettelagt bo- og avlastningstilbud, sier Marianne Hyldmo seksjonsleder for helse- og omsorgsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag i et brev til Husbanken i forbindelse med søknad om finansiering av tilrettelegging av boligen.

– Boligen ligger sentralt i Røros. Det er positivt med tanke på at barna skal ha enkel tilgang til de fritidstilbud som finnes i kommunen. Boligen ligger nært til barnehage, skoler og sentrumsfasiliteter i et ordinært boligstrøk. Det ser ut som en vanlig enebolig noe som er positivt slik at barn som skal bo permanent i barnebolig kan oppleve boligen som et hjem og ikke en institusjon, sier hun videre.

Respons- og beredskapssenter

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

I budsjettet for 2021 som er vedtatt av kommunestyret i november 2020 er det satt av investeringsmidler til realisering av et Respons- og beredskapssenter. Dette er noe som er veldig viktig i mange sammenhenger. Innholdet i bygget og ikke minst de som jobber der, trygger oss i lokalsamfunnet. I tillegg er det tenkt etablert en del funksjoner og tjenester som skal heve kvaliteten på driften av Øverhagaen Bo- og velferdssenter og hjemmetjenesten, og samtidig gjør den mer effektiv. 

I mange år har det blitt snakket om realisering av respons- og beredskapssenteret. Av ulike årsaker ble det forsinkelse på forsinkelse på tross av at kommunen over lang tid har vært kjent med påleggene fra Arbeidstilsynet på eksisterende bygg når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det kommer da vel ikke som en overraskelse at etter flere utsettelser og dispensasjoner Arbeidstilsynet nå har varslet mulig tvangsmulkt.

Da nytt respons- og beredskapssenteret ble debattert i budsjettsammenheng, fikk vi vite at entreprenøren med vinnende anbudet var valgt og at samhandlingsfasen for å finne gode tekniske løsninger skulle settes i gang umiddelbart etter budsjettvedtaket i november 2020. Formannskapet skulle få en orientering om utseende og innholdet av bygget i månedsskiftet januar-februar. Dessverre har dette ikke skjedd, noe som har ført til at vi lokalpolitikere verken har sett eller hørt hva bygget faktisk skal fylles med. 

Er det kun funksjoner og tjenester som er lovpålagt som får plass der, eller er det funksjoner og tjenester som Røros kommunen strengt tatt ikke trenger lenger? Jeg tenker da for eksempel på kommunen sitt eget bilverksted, skal det reetableres i nybygget? Og til hvilken pris i så fall? Behovet for et slikt verksted er kanskje ikke lenger tilstede siden flere og flere biler leases i kommunen. 

Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken.  Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg! Særlig når jeg vet at vår politiske møtekalender bydde på mange muligheter for både orientering og debatt. Men dessverre ble det heller valgt å avlyse et arbeidsmøtet i planutvalget/formannskap 4. februar på grunn av at behovet ikke fantes for et slikt møte. 

Er det bare jeg som ikke forstår dette?

+ 203 er ferdig vaksinert i Røros

Det kan ut fra pandemiens forløp se ut til at Rørosbefolkningen har vært naturlig vaksinert, men det er et stykke frem til alle har fått vaksine. Så langt har 398 personer fått sin første dose, og 203 har fått begge dosene de skal ha, for å være beskyttet. Kommunen lover at alle som takker ja til vaksine, skal få to doser.

Det betyr at 6,7% av befolkningen på Røros har fått sin første dose, og at 3,5% er ferdig vaksinert. Det er bare personer over 18 år, som får vaksine etter den planen som foreligger nå. Det betyr at Røros nå ligger litt foran landsgjennomsnittet. 3,05 % av innbyggerne i Norge er ferdig vaksinert.

Det er en del usikkerhet knyttet til hvor fort vaksineringen vil gå. De pågår også en drakamp mellom geografiske områder. Sterke krefter jobber for raskere vaksinering i områder med mye smitte. Det vil, slik det ser ut nå, føre til at Røros sakker akterut i køen. Her er folkehelseinstituttets nøkterne vurdering av hvor fort vaksineringen vil gå.

+ Eiendomsoverdragelsene på Røros i februar

Her kan du se alle eiendomsoverdragelsene som skjedde på Røros i februar. Zoom inn på de eiendommene du er interessert i og se prisen huset ble solgt for og hvem som kjøpte.

Kilde: Norkart

——————————
Omsetninger for Røros kommune:
——————————

Sundveien 8 (Gnr 133, bnr 280) er solgt for kr 6.250.000 fra Frode Hermo og Tore Hermo til Røros Kommune (01.02.2021)

Skiferliveien 12 (Gnr 150, bnr 35) er solgt for kr 1.450.000 fra Geir Håkon Reitan og Laila Myren Andrewes til Klemet Steen (01.02.2021)

Gjetbergsvollveien 38 (Gnr 132, bnr 1481) er solgt for kr 1.830.000 fra Solfrid Marit Guldberg til Hallstein Bøgseth og Nina Guldberg Bøgseth (01.02.2021)

Gammelveien 9 (Gnr 19, bnr 21) er overdratt for kr 325.000 fra Bahati Lusambo Serge og Nathalie Obwira Ntakwinja til Bagawanti Esti Suyoto og Dariusz Stanislaw Babik (01.02.2021)

Andel av Dalsveien 29 A (Gnr 138, bnr 33) er solgt for kr 882.500 fra Anders Stengaard Reppe til Marcus Solemsløkk Helgemo (01.02.2021)

Rygjellan 20 (Gnr 1, bnr 11) er solgt for kr 260.000 fra Nina Sjøbakk og Tormod Sjøbakk til Sivertsen A Holding As (02.02.2021)

Svarttjønnveien 84 (Gnr 10, bnr 7) er overdratt fra Trude Sofie Haave til Bjørn-Inge M Haave og Hildegard Haave (02.02.2021)

Reksterveien 15 (Gnr 59, bnr 106) er solgt for kr 1.830.000 fra Ivar Dahlen til Henok Mebrahtu Tewelde (03.02.2021)

Brekkmoen 52 (Gnr 100, bnr 11) er overdratt fra Olav Ridal til Odd Guttorm Ridal (03.02.2021)

Brekkmoen 52 (Gnr 100, bnr 11) er solgt for kr 250.000 fra Odd Guttorm Ridal til Cecilie F D Lifjell (03.02.2021)

Andel av Langegga 86 (Gnr 138, bnr 77) er overdratt fra Eli Wahl Solbakken til Olav Solbakken (03.02.2021)

Kølbrennarveien 11 (Gnr 401, bnr 31) er solgt for kr 662.000 fra Røros Tomteselskap As til Tømmermester Arnfinn Sorken As (04.02.2021)

Stormoveien 61 (Gnr 133, bnr 261) er solgt for kr 2.375.000 fra Ruth Kolstad til John T Hedmark-Holm og Rene Hedmark-Holm (04.02.2021)

Brekkmoen 27 (Gnr 100, bnr 26) er solgt for kr 1.380.000 fra Bengt Nordfjell til Sondre Prøsch (04.02.2021)

Rørosgårdveien 725 (Gnr 24, bnr 5) er overdratt fra Åge Ødegård til Ove Ødegård og Rune Ødegård (04.02.2021)

Gubbstenveien 7 (Gnr 59, bnr 52) er solgt for kr 3.150.000 fra Maren Berg til Erlend Ytterhaug Ryen og Wenche Svendsen (04.02.2021)

Gruvveien 610 (Gnr 141, bnr 9) er solgt for kr 740.000 fra Ellen Sundt til Elena Maria Dalen og Rolf Inge Dalen (04.02.2021)

Andel av Gubbstenveien 7 (Gnr 59, bnr 52) er overdratt fra Johan Berg til Maren Berg (04.02.2021)

Andel av Sandnesodden 35 (Gnr 68, bnr 40) er overdratt fra Lars Aunet til Charlotte Linn Aunet (05.02.2021)

Orvranda 57 (Gnr 31, bnr 69) er solgt for kr 280.000 fra Harald Gullikstad til Anita Bremseth og Robert Moe (09.02.2021)

Storvolltjønnveien 45 (Gnr 96, bnr 76) er solgt for kr 125.000 fra Anne Mari Estensen til Kjersti Skogaas og Stig Borchgrevink Kirkhus (09.02.2021)

Havsjøveien 107 (Gnr 132, bnr 883) er solgt for kr 1.700.000 fra Alexander Moen Afont og Daniel Moen Afont til Arnt Harry Moen og Eirin Venes Moen (12.02.2021)
Salget omfatter også Gnr 132, bnr 932

Paddhølveien 26 (Gnr 68, bnr 67) er overdratt fra Bjørg Siri Sandnes til Bjørg Sandnes og Preben Andersen (12.02.2021)

Havsjøveien 107 (Gnr 132, bnr 883) er overdratt fra Gunn Sissel Moen til Alexander Moen Afont og Daniel Moen Afont (12.02.2021)
Overdragelsen omfatter også Gnr 132, bnr 932

Tovhaugen 55 (Gnr 132, bnr 305, fnr 12) er solgt for kr 1.770.000 fra Torstein Fjelldal til Berit Støre Pettersen og Walther Pettersen (17.02.2021)

Sjåfram 40 (Gnr 132, bnr 479) er overdratt fra Laila Ranveig Svensson til Lena Grønstad (17.02.2021)

Fjellsjøliveien 350 (Gnr 38, bnr 13) er overdratt fra Gustaf Engzelius til Anne E Engzelius Lunde og Margrete Engzelius (18.02.2021)

Andel av Rørosgårdveien 681 (Gnr 25, bnr 7) er overdratt fra Anders Bendiksvoll til Else M Bendiksvoll og Katrine Bascheck (18.02.2021)

Andel av Fjellsjøliveien 350 (Gnr 38, bnr 13) er overdratt for kr 187.500 fra Anne E Engzelius Lunde til Magnus Lunde (18.02.2021)

Andel av Fjellsjøliveien 350 (Gnr 38, bnr 13) er overdratt for kr 62.500 fra Margrete Engzelius til Magnus Lunde (18.02.2021)

Andel av Kjerkgata 25 (Gnr 160, bnr 68) er solgt for kr 3.000.000 fra Arnfinn H Strømmevold til Mona Mobæk Strømmevold (19.02.2021)

Ruglsjølia 14 (Gnr 8, bnr 17) er overdratt fra Nils Inge Romslo til Signy Romslo (19.02.2021)
Overdragelsen omfatter også andel av Gnr 8, bnr 68
Overdragelsen omfatter også e.d. i Trondheim kommune

Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Mona Berger, Rolf Sturla Velde, Kjersti Tommelstad, og Mari-Anne Hoff.

Om det ikke har vært tydelig før, så har det i alle fall blitt tydelig under koronakrisa – det er kommunen som er folks sikkerhetsnett når hverdagen brått blir endra. Kommunen sikrer velferden til folk.

Kommunen har ansvar for skole, barnehage og SFO. Kommunen gir sosialhjelp til de som ikke har rettigheter på statlige ytelser. Kommunen sørger for boliger til vanskeligstilte og hjelper barnefamilier som har utfordringer. Det er kommunen som tar ansvar for personer som har rusa seg for lenge og for mye, og det er kommunen som gir mange eldre både bolig og pleie. Det er kommunen som sørger for god beredskap, spesielt i distriktene hvor statlige nødetater minsker sitt nærvær.

Kommunen støtter og stimulerer kulturliv, driver kulturskole, drifter idrettsanlegg og bibliotek. Kommunen tømmer søpla, brøyter gata og gir deg vann i springen. Det er også kommunen som ansetter de som jobber med dette og som hver dag står på med sin fagkompetanse for å gi alle innbyggerne i kommunen et best mulig tilbud. Alle norske kommuner har også en sentral rolle for å kutte klimagassutslipp.

Veksten i kommuneøkonomien har ikke holdt tritt med hverken kompleksiteten i oppgavene eller forventningene i befolkninga til hvordan oppgavene skal løses. Det er for eksempel stor enighet om at skole skal være gratis. Skal alle inkluderes i fellesskapet, betyr det at også SFO må være gratis. Der dette har blitt testa ut ser man den gode effekten det har. Alle barn blir med. Likevel er det i dag så godt som ingen kommuner som har økonomi til å gjennomføre dette fullt ut. Tvert imot melder en rekke kommuner at de kommer til å kutte i bemanning og tilbud for å tilpasse seg snevre økonomiske rammer.  

“Eg tenkjer på kommunen min, den fyller opp mitt sinn, om andre skulle svikta meg har eg kommunen min” lyder Jon Hjørneviks dikt. Denne sannheten er trua. Vi krever at det tas grep for å sikre velferden. Da må kommuneøkonomien styrkes.

Christian Elgaaen, varaordfører (SV), Røros – Mona Berger, varaordfører (SV), Trondheim – Rolf Sturla Velde, varaordfører (SV), Snåsa – Kjersti Tommelstad, varaordfører (SV), Namsos – Mari-Anne Hoff, varaordfører (SV), Leka.

+ Bestrider krav om konsesjon

Hytteeieren Torkel Schive, Trondheim mener Røros kommunes avslag på konsesjon, etter kjøp av hyttas naboeiendom må nulles ut. Han mener kjøpet ikke utløser krav om konsesjon, fordi eiendommen er bebygd. Det store spørsmålet i saken, er om de to løene som står på eiendommen er i god nok stand til å regnes som bebyggelse. Bebygd eiendom under odlingskrav eller 100 daa totalt er unntatt konsesjonsbehandling.

– Søknaden om konsesjon skulle derfor ikke vært behandlet, og vedtaket om avslag må derfor anses som en nullitet, heter det klagen.

I kommunens vedtak er dyrkajorda verdsatt til kr 8000 og skogen til kr 6500, til sammen kr 14 500. Anne arealutnyttelse er uaktuelt på grunn av plansituasjonen. De to løene har dermed en noe høyere verdi enn tomten forøvrig, og må i følge Schive, dermed anses som bebyggelse. Schive oppgir at han vil sette de to løene i stand.

Avslag på konsesjonssøknad ble gjort enstemmig, med to begrunnelser. Ervervet bidrar ikke til en driftsmessig god løsning som gir styrket næringsgrunnlag og bosetting, og ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Den avtalte prisen ble ikke ansett å være i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisvurdering. Dermed ble Schive pålagt å selge eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, innen 2 måneder etter endelig vedtak.

Kommunedirektøren anbefaler at vedtaket opprettholdes. Kommunen holder på at eiendommen anses som ubebygd. Saken oversendes Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse om Formannskapet slutter seg til innstillingen i sitt møte torsdag.

Sakens kjerne er om denne løa og ei til, skal anses som bebyggelse.

+ Tu veia Korona

Mens festarrangører landet over har «Tu veia» øverst på sin ønskeliste for festmusikk, står Kristian Galaaen Bredalslien på Fagmøbler Røros og selger stoler. Suksessen i Melodi Grand Prix kunne gitt gruppa en skikkelig løft, og Kristian og de andre brenner etter å komme ut på turne.

Kristian Galaaen Bredalslien intervjuet av Tore Østby

Tu veia har markert seg som festorkester over de aller fleste festorkestre i Norge nå. Budskapet på gruppas hjemmeside er klokkeklart: Mjølkspann, snus, karsk, kubjøller, røting, felleskjøpsdress, hønskakling og møkkvogn me hydraulisk sprearkanon!  Ta’ei n skikkl’n slurk tå hembrentskanna å bli me på tullstykkje som e TuVeia!

TuVeia er en rap-gruppe bestående av tvillingene Roar Galaaen Bredalslienog Kristian Galaaen Bredalslien samt kameraten Bendik Johnsen. Guttene bor i Dalsbygda ”fem jorder sør førr a Therese Johaug”. Gruppa ga ut sin første låt, ”TuVeia”, 24. november 2013. I årets Melodi Grand Prix gjorde guttene suksess, med «Bli med meg på garn».