+ Bruene lyssatt

I forbindelse med Jul på Røros er sentrum ekstra opplyst. Det er ikke bare Kjerkgata og Bergmannsgata som har ekstra lys i desember i år, for Ren Røros har sponset lys på brua ovner til nedre Flanderborg og Raubrua. Dermed blir arealet som folk kan bevege seg på under Jul på Røros utvidet.

– Folk kan oppsøke kriker og kroker selv. Da er Flanderborg et veldig fint område i tillegg til gatene våre. Så vi anmoder folk til å gå gjennom Flanderborg, opp Sleggveien, ned til museet og komme frem igjen i gata, sier Lillian Sandnes i Visit Røros.

Administrerende direktør i Ren Røros, Arnt Sollie synes det er godt å ha lyst opp Røros i adventstiden i 2020. Det er også Ren Røros som har sponset nye lys på julegrana i Bergmannsgata og på Nilsenhjørnet.

– Det er et riktig år å gjøre det på. Jeg synes det er kjempefint tiltak og godt initiativ både fra Handelsstanden og Destinasjon Røros på at vi skal gjøre kanskje noe litt mer enn det som har vært historisk. Det synes jeg er veldig positivt, sier Arnt Sollie, som allerede har planlagt belysning av de to bruene fremover.

– Vi har en plan om å legge permanent strøm til begge bruene, slik at de kan lyssettes hvert år fremover på en veldig enkel måte, sier Sollie.

Lillian Sandens er veldig glad for planen med permanent strøm.

– Det er ikke noe som er bedre enn det. Det er supert altså, sier hun.

Foto: Tove Østby

+ Lillian takker Ren Røros

Ren Røros har sponset nye lys på julegrana i Bergmannsgata og på Nilsenhjørnet. I tillegg har Ren Røros sponset lys på to bruer over Hyttelva. Lillian Sandnes i Visit Røros er meget glad for gaven, og takker administrerende direktør i Ren Røros, Arnt Sollie.

+ Utstillerstafett under Jul på Røros

Jul på Røros er i gang, og denne uka er det sju boder, plassert i Bergmannsgata (Jørn jensen), på Plattingen (Rørosrein), rundt parken på Nilsenhjørnet (Huggubu, Stensaas og Kalsa) og Torplassen (Rirukla) og Domus (Synåla). Det er en del færre enn under Julemarkedet, men med å gi Jul på Røros ei god ramme. Mandag skiftes hele laget, og sju nye utstillere tar over stafettpinnen.

Det er ventet en moderat tilstrømning av besøkende til Røros, og det er stor vekt på å hindre smittespredning. Derfor er en del av arrangementene som var planlagt tidligere, avlyst.

– Det er viktig at alle er forsiktig, og følger smitterådene som gjelder. Folk som kommer til Røros fra områder med høyt smittetrykk skal holde to meters avstand til de andre, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

Under Jul på Røros vil toaletter i første etasje og kjelleren på Turistkontoret være åpen for publikum. i julegatenes åpningstider. Arbeidsgruppa bak Jul på Røros har jevnlige evalueringsmøte underveis, og det kan komme endringer.

I hele perioden vil det bli gågate i Kjerkgata og en bilfri sone rundt Nilsenhjørnet og opp til Finneveta i Bergmannsgata. Det er mulig å bruke parkeringen i Tufta og ved jernbanen. Det tilrettelegges for et utvidet parkeringsareal for besøkende.

Ja til et levende Røros sentrum

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Som lokalpolitiker på Røros jobba jeg iherdig for noen år tilbake for å stoppe «kontorifissering» av førstetasjene i Kjerkgata 15 etter at et apotek og en bank flytta ut. Det lyktes i den delen hvor Sport 1 i dag har en vellykket bedrift som skaper liv og røre i gata, mens Ap i planutvalget dessverre ikke ble med på et tilsvarende vedtak i den nedre delen. Nå er flere år med kontor i disse flotte forretningslokalene historie. Nye lokale eiere, Rolf Ericson og Vegard Stålem, har uttalte ambisjoner om igjen etablere publikumsrettet drift der som vil revitalisere denne delen av sentrum. Hurra, og lykke til!

Den nylig vedtatte Sentrumsplanen understreker forøvrig nettopp viktigheten av «publikumsrettede virksomheter» i førstetasjene for at det historiske sentrum ikke skal bli en død kulisse, men fortsatt være et attraktivt sentrum å besøke både for fastboende, hyttefolket og turisten med restauranter, caféer, butikker og andre servicefunksjoner. 
En av suksesskriteriene på Røros er jo at det aldri ble noe av planene om et kjøpesenter utenfor sentrum, men en utbygging av Domussenteret inne i selve sentrum. En vinn-vinn situasjon både for Domus og de andre bedriftene i sentrumsgatene.

Bjørn Salvesen

+ 2,3 millioner til Elden

Elden Røros har fått 2,3 millioner kroner i tilskudd fra staten til omstilling og tilpassing til smitteverntiltak og endringer i reiselivsmarkedet. Vaultdalen Fjellhotell har gått 600.000 kroner fra den samme potten. 241 reiselivsbedrifter i hele landet har så langt fått til sammen 216 millioner kroner til ulike omstillingsprosjekter. 13,6 millioner havner i Trøndelag.

Iselin Nybø Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

– Koronapandemien har gitt reiserestriksjoner og strenge smitteverntiltak som har ført til en ekstraordinær situasjon for reiselivsbedriftene. Tallene viser at hundrevis av reiselivsbedrifter over hele landet er i full gang med å omstille seg i en vanskelig situasjon som dessverre ser ut til å vare en stund, sier næringsminister Iselin Nybø.

I sommer etablerte regjeringen en tilskuddsordning på 250 millioner kroner for reiselivsnæringen til omstillingsprosjekter. I den første søknadsrunden ble det søkt om ca. 660 millioner kroner til om lag 400 prosjekter. Bedriftene som har søkt kommer fra hele landet, inkludert Svalbard.

De tre fylkene med størst tildeling er Oslo/Viken, Vestland og Troms og Finnmark. Søknadene kommer fra hele bredden av reiselivsnæringen. Så langt er det innvilget 237 millioner kroner i støtte, fordelt på 241 prosjekter. Reisebyråer, reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester og overnatting er de som har fått mest. 

– Det var stor interesse i den første søknadsrunden. Dette viser at næringen viser stor vilje og evne til å tilpasse seg endringene, tenke nytt og se framover i en svært krevende situasjonDette kan være med på å gi dem flere ben å stå på og dermed også beholde arbeidsplasser framover, sier næringsminister Nybø.

Når kan du ta koronatest i desember, jul og nyttår?

Pressemelding fra Røros kommune:

I desember kan du ta koronatest også på søndager. Vi har også åpent for testing i romjula og nyttårshelga:

  • mandag–fredag (til og med 23. desember)
  • søndag 6., 13. og 20. desember
  • julaften 24. desember
  • i mellomjula: 26., 28., 29. og 30.desember
  • nyttårsaften 31. desember
  • lørdag 2. januar

Det er viktig at du tester deg for covid-19 med én gang du får symptomer på luftveisinfeksjon. Voksne personer skal ikke vente for å se om symptomene gir seg. Se egne anbefalinger for barn. Tidlig test hjelper oss å oppdage og stoppe et smitteutbrudd raskere.

Slik bestiller du tid for test

Vi oppfordrer alle våre innbyggere om å ha lav terskel for å teste seg. Alle som befinner seg i Røros kommune når de får symptomer skal teste seg på Røros legesenter. Husk at du må avtale tid før du kommer. Det er viktig at du ikke møter opp uten avtale hvis du har symptomer.

Bestill time før kl. 10.15 for å få time sammen dag.

HUSK! Du skal være i karantene til du er fri for symptomer

Husk at du skal være i karantene helt til du er symptomfri. Dette gjelder selv om du mottar negativt svar på testen. Se når og hvor lenge du skal være i karantene etter testing.

Korona ligner vanlig influensa og forkjølelse

Symptomene på korona er veldig like symptomene på influensa og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er hva. Det samme gjelder hvis du får en vanlig forkjølelse.

Test deg hvis du får ett eller flere av disse symptomene; feber, hoste, tung pust, hodepine, slapphet, nedsatt smaks- eller luktesansen og muskelverk.

På Helsenorge sine nettsider kan du lese mer om symptomene på covid-19.

Mer informasjon

+ På vingene fra i morgen tidlig

08.30 i morgen tidlig tar Air LEAP av fra Gardemoen med Røros flyplass som mål. Air LEAP har i en pressemelding i kveld gjort det klart at de vil gjenoppta flyvningene etter vanlig ruteplan. Det har vært full stans, etter at Røros kommune anmeldte Air LEAP for brudd på smittevernregler.

Air LEAP mener seg uskyldig i det selskapet er anmeldt for. Saken etterforskes fortsatt hos politiet, som så langt ikke har kommet til noen konklusjon. Som Rørosnytt tidligere har skrevet, kan det se ut som anmeldelsen beror på en misforståelse. Kommunen begrunnet anmeldelsen med bekymringsmeldinger fra Avinor og Røros Hotell. I ettertid har begge avkreftet å ha kommet med noen bekymringsmelding mot Air LEAP.

I morgen kommer saken opp i Formannskapet, der kommunedirektøren vil redegjøre for det som har skjedd.

Bakgrund till det temporära stilleståndet gällande flygsträckan Röros-Oslo

Pressemelding fra Air Leap

Air Leap är ett flygbolag och har som sådant en given prioritet i flygsäkerheten för sina passagerare. I samband med Covid 19 pandemin har ytterligare en huvuduppgift uppstått, att skydda våra passagerare på ett optimalt sätt från att smittas av Covid 19. När man flyger med Air Leap skall man alltid känna största trygghet och säkerhet ombord.

Som flygföretag verkar vi i en bransch vars verksamhet är helt igenom regelstyrd. Vi har krav på oss att följa EASA:s (EU:s flygsäkerhetsmyndighet) omfattande regelverk för att upprätthålla tillstånd att bedriva flygverksamhet. 13 manualer baserade på EU:s operativa regelverk är det som styr våra olika delverksamheter inom företaget. Bl.a flygoperativt, tekniskt, utbildning av piloter och cabin crew, stationsmanual och underhåll av våra flygplan, m.m.

En av dessa manualer är Covid Response Manual (CRM). Den är en sammanställning av regler från EASA och nationella regler, svenska och norska.
Syftet är att ge en generell vägledning till all vår personal och specifika direktiv till vår flight- och cabin crew, hur de under tjänsteutövning skall förhålla sig till C19 för att på bästa möjliga sätt skydda våra passagerare från att smittas av C19. Vår crew har därför under flygtjänsteutövning alltid tillgång till denna manual.

Mot detta som bakgrund kan vi garantera att vi som företag har en mångårig och gedigen kompetens att tolka regelverk på både EU och nationell nivå.

Den 22 november kom vår crew till Norge för första gången för att starta upp flygtrafiken, då vi under en period under sommaren haft den inhyrd från flygbolaget Sveaflyg/Lipican. Vid ankomsten testade sig hälften av crew för C19 på Gardemoen och övriga i Röros dagen efter. De inträdde då med automatik i Covid 19 karantänsregelverket, vilket innebar att de under arbetstid inte har karantän men under den tjänstefria tiden har så kallad fritidskarantän. Denna innebär begränsad rörelsefrihet utanför hotellet med förbud att besöka allmänna inrättningar. Det skall tilläggas att all vår crew givetvis testats med negativt resultat.

Från första dagen i Norge har vi uppfyllt gällande C19 regelverk. Detta har vi fått stöd i från det norska Hälso och Omsorgsdepartementets tolkningar som kommunicerats till oss via Samferdselsdepartementet. Röros kommun har haft en annan tolkning som i flera avseenden gått stick i stäv med Hälso och Omsorgsdepartementets, vilket är anmärkningsvärt då de kontinuerligt av oss fått ta del av de tolkningar vi fått.

Den 28 november får Air Leap ett email från Röros Länsmanskontor där det framgår att vi är föremål för polisutredning på grund av anmälan som inkommit för brott mot karantänsreglerna. Anmälan gjordes av Röros kommun; de hade enligt uppgift fått en bekymringsmelding från Röros hotell den 19 november angående vår crew. Men vår crew anlände första gången till Röros hotell kvällen den 23 november, hur kunde de då brutit mot karantänsreglerna den 19 november?

Sammantaget är det två omständigheter som lett fram till att vi såg det som tvunget att pausa flygningarna.

– Vi var inte överens med Röros kommun vad gällde tolkningen av C19 regelverket – Vi var/är dessutom polisanmälda på helt orätta grunder.

Röros kommun har idag under ett möte med oss, efter 10 dagars samtal, meddelat att de nu delar vår och Hälso-Omsorgsdepartementets tolkning av C19 karantänsregelverk.

Air Leap har efterföljt C19 regelverket och velat föra en dialog med Röros kommun. Vi har dock mötts av en begränsad vilja till konstruktiv diskussion och en del direkt felaktiga tolkningar.
Det bestående minnet av denna händelse kommer tyvärr att präglas av Röros kommuns bristande insikter i C19 regelverket.

Hos Air Leap råder ingen prestige; vi prioriterar alltid säkerheten först och ser en saklig diskussion som en förutsättning för en säker drift. Vi är – och kommer alltid vara – öppna för att modifiera våra åsikter om det finns en bevisgrundad anledning till det.

Air Leap har beslutat, att trots den grundlösa polisutredningen riktad mot Air Leap, gällande vår crew som enligt anmälan den 19 november skulle brutit mot karantänsreglerna, trots att de bevisligen vid det tillfället befann sig i Sverige, återstarta flygtrafiken då vi anser att den är av stor samhällsviktig betydelse för Röros och dess innevånare.

Vi önskar alla Röros bor mycket välkomna ombord till oss på Air Leap. Med vänlig hälsning
Jon Melkersson CEO och Accountable Manager AIR LEAP

Jungellek på Storstuggu

Pressemelding fra Storstuggu:

Fredag 4.desember kommer barneforestillingen «Tumble in the Jungle» til Storstuggu. I Tumble in the Jungle møter vi to dansere og musiker Rita Lindanger. Tumble in the Jungle er tilpasset hørselshemmede og døve barn, som har fått altfor lite tilbud av dansekunst. Rita er også døv, og nedenfor et intervju hvor hun forklarer hvorfor dans burde prioriteres mer for hørselshemmede og døve.

Samtidig er forestillingen også for barn som ikke har denne funksjonshemmingen, og kan slik sett være en samlende forestilling for alle barn.

«Dette er en forestilling full av opplevelser», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer, som lover full fres i jungelen. Hun minner også om at det kun er 45 billetter i salg. 

9.desember kommer Turneteatret i Trøndelag med forestillingen «Teskjekjerringas julestri», men denne er utsolgt.

JUNGELSPRELL FOR DE MELLOM 2 OG 6!

I Tumble in the Jungle møter vi to dansere og musiker Rita Lindanger. Rita er også døv, og synes dans burde prioriteres mer i grunnskolen for hørselshemmede og døve.

Her snakker hun om hvorfor.

Hvorfor tror du det er viktig å introdusere dans for hørselshemmede og døve barn?

Barn er opptatt av bevegelse og forstår bevegelsesspråket før de kan talespråket. De leser mimikk og kroppsspråk fra de er nyfødt. For de døve og hørselshemmede barn er dans svært viktig for den motoriske og kognitive utviklingen. De har utbytte av å se, oppleve og praktisere dans. Å ha et naturlig forhold til dans og bevegelse er viktig fra barnsben av.

Når det gjelder de døve og hørselshemmede er dansekunst samlende og inkluderende, i mye større grad enn replikk-teater eller musikk. Jeg tror dans er den sceniske kunstarten som kanskje krever minst tilrettelegging for hørselshemmede.

Jeg synes også det burde være prioritert mer dans i grunnskolen for hørselshemmede og døve, ellers i det hørselsfaglige miljøet og i døvemiljøet. Dans har ikke fått nå ut til hørselshemmede som det burde. Tilbudet har vært fraværende i nokså lang tid, men i de siste årene er det blitt en stor og økende interesse for dans hos døve og tunghørte. Det er ennå en lang vei å gå. Jeg håper at det bygges kompetanse på feltet.

Hvordan oppleves musikk av de døve og hørselshemmede?

Det er et vanvittig stort spørsmål, som ikke er enkelt å svare på. Noen døve hører mørke toner, noen kun de lyse. Døve og hørselshemmede har svært ulik hørsel. Tunghørte har naturligvis mer musikkutbytte på lyd enn de som er helt døve. Døvhet inntrer ved ca. 90 desibel. Det er total døvhet ved 120 desibel. Det vil si at flere av de døve og sterkt tunghørte oppfatter lyder, men lydene er ufunksjonelle og gir ingen mening. Gjennom høreapparater eller CI (cochleaimplantater) kan musikk gi et kunstig lydbilde som ikke samsvarer med den naturlige lyden. Det kan være vanskelig å oppfatte melodier. Noen oppfatter rytme, dypeste bass eller kun diskant, mens andre kan oppfatte lyd gjennom vibrasjoner. Vibrasjoner kan angi en rytme. Min personlig mening er at det er myter knyttet til vibrasjoners funksjon på musikkoppfattelse. I hvor stor grad kan vibrasjoner angi en forskjell på Beatles-musikk og Edvard Griegs musikk?

Jeg mener at bevegelse og dans kan være en måte å tolke lyd og musikk på. Den indre følelse av musikk kan uttrykkes gjennom bevegelse og dans. For oss som ikke hører kan dans være et «instrument for øyet» som kan uttrykke musikkens poesi. Dans uttrykker musikk og følelser på en genuin måte for meg som ikke hører.

Hvordan har du og komponist Vidar Løvstad jobbet sammen i produksjonen?

Jeg har hatt flere møter på forhånd med komponisten om hvordan vi kan samarbeide. Jeg har delt mine erfaringer og fortalt han om at hørselshemmede har svært ulik oppfatning av lyder. Som jeg nevnte tidligere, noen hører best bass, noen diskant, og andre oppfatter ingen lyd. Derfor har Vidar Løvstad bevisst valgt å bruke både lav- og høyfrekvente lyder i musikkomposisjonen, som bl.a. kontrabass og xylofon.

Jeg har også tydelig uttrykt til både koreografen og komponisten at jeg ønsker at musikken skal ivareta den kunstneriske og musikalske helheten. Det betyr at komponisten kunne komponere fritt fordi publikum opplever musikk og lyd så forskjellig og fordi dette er en forestilling for alle barn. Det handler om fellesskap og inkludering.

I produksjonsfasen har komponisten instruert meg og vist på pianoet hvordan musikken skal spilles. Jeg har spilt akustisk piano og stort sett alene tidligere og etter noter. Denne gangen har jeg vært nødt til å lytte mye mer. Det er nå mulig for meg pga. av CI-hørsel og en intensiv periode med opptrening på å forstå lyd.

Jeg ble brått sterkt tunghørt som barn og etter hvert døv i ung voksen alder. Høsten 2017 fikk jeg CI på venstre øret, og har nå fått CI-hørsel. Etter operasjonen og lydpåsetting hørtes alle lydene som pip-pip-pip og pling-pling. Etter en stund ble det mulig å oppfatte menneskestemmer. Musikk hørtes ut som en grøt av lyder. Det var ikke mulig å gjenkjenne melodier. Rockemusikk og orgelmusikk høres fremdeles ut som en gravemaskin, men ting endrer seg. Jeg har trent på «gravemaskins-lydene», og oppdaget et mylder av ulike instrumenter og inspirerende musikalitet. Det er en oppdagelsesferd.

Jeg slet til å begynne med å forstå og spille inn Vidars musikk. Øving er det eneste som hjelper. Etter å ha hørt på komponistens musikk igjen og igjen underveis i produksjonen, og etter komponistens instruksjoner, ble det klart for hvordan Vidars musikk kan spilles. Siden jeg har fått CI har det vært enklere for meg å øve inn musikken til komponisten.

På hvilken måte opplever du at denne forestillingen er tilrettelagt til de hørselshemmede og døve?

Denne forestillingen er ment for både hørende og ikke hørende barn i alder 2-6 år. Jeg opplever dans er en universell kunstform som ikke trenger så mye tilrettelegging for hørselshemmede. Produksjonen er først og fremst visuell. Dessuten brukes det taktile rekvisitter. Jeg vet fra koreograf Inger Cecilie Bertran de Lis at det har vært viktig for henne å synliggjøre dansekunst for hørselshemmede og døve. Som nevnt tidligere har musikk og lyd også blitt tilpasset på en vis som ikke går ut over den kunstneriske helheten for forestillingen. Det kreative teamet har også samarbeidet med Voldsløkka barnehage med hørselshemmede og hørende barn for å få kunnskap og erfaring, også se hvordan barna responderer under forprosjektet, og under prøvene. Som f. eks. i dag hadde vi en prøve med hørselshemmede barn fra Voldsløkka barnehage hvor vi prøvde ut ulike scener fra forestillingen. Det var overraskende hvor positive barna var til bl.a. jazzmusikk. Det synes jeg er veldig interessant.

+ Air Leap gjenopptar flyvninger

Røros kommune varsler at Air Leap gjenopptar sine flyvninger mellom Røros og Oslo. Kommunen og flyselskapet har sittet i møte i dag, og de ser ut som partene har kommet til en enighet.

– Vi er etter et møte mellom Røros kommune, fylkeslege og Air Leap i dag gjort kjent med at Air Leap gjenopptar sine flygninger. Framlagte mannskapsturnuser er i henhold til covid-19-forskriften, og selskapet har meldt til oss at de gjenopptar sine flygninger, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås i en uttalelse på i ettermiddag.

Air Leap bekrefter møtet, og varsler at de vil komme med en pressemelding i ettermiddag, om hva som skjer videre med flyvningene mellom Røros og Oslo. Air Leap har i hele perioden Rørosflyet har stått på bakken, fløyet mellom Ørland og Oslo. Air Leap satte Rørosflyet på bakken, etter at selskapet ble anmeldt av Røros kommune for brudd på smittevernreglene. Selskapet har hele tiden fremholdt at de ikke har brutt smittevernreglene.

– Vi har haft ett möte med kommunen idag. De har idag fått en tolkning från Hälsodirektoratet som överenstämmer med den tolkning som vi jobbat efter sedan första flygdagen. Vi kommer gå med ett eget pressmeddelande sier VD i Air Leap Jon Melkerson til Rørosnytt.