Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes – Leder Røros Sp:
Jeg vil gjerne oppleve lokalsamfunnet på Glåmos, med menneskene der, nærskolen, idrettslaget, revylaget og frisbeegolf-banen.
Når skal vi på busstur på Glåmos og i bygdene rundt? Skolestrukturen i Røros kommune er atter på dagsorden, kun kort tid etter forrige debatt. Den endte som kjent med at skolene på Glåmos og i Brekken ble opprettholdt. En kan mene mye om hvorfor saken kommer opp allerede nå, men jeg velger heller å fokusere på de som engasjerer seg på en positiv måte for lokalsamfunnet sitt.
I Retten kunne vi nylig lese om de 3 unge kvinnene Laura Stjern, Erle Fæmundshytten og Nina Maaø-Ruden, som engasjerer seg i kjernegruppa for å bevare Glåmos skole. De inviterer til befaring og dialog med kommunens politikere. Å møtes for en saklig prat er alltid klokt, normalt gir en befaring nyttig kunnskap og ny innsikt. En kan også legge merke til at de fremsnakker nærskolen og lokalsamfunnet sitt og har fokus på seg selv, er ikke det en klok tilnærming? Å løfte frem det positive ved å ha en nærskole, hva den betyr for bosetting i grendene rundt Glåmos, for lokalsamfunnet, for idrettslagets aktivitet og mye annet, er etter mitt syn en fin måte å jobbe på.
Ja takk, jeg blir gjerne med på busstur. Vi har stor tro på nærskolen!
Gudbrand Rognes Leder Røros Sp
PS: Løft frem alle de positive kreftene i Glåmossamfunnet, og jobb frem et godt leilighetsprosjekt sentralt i bygda. Det gir gode og varige effekter for bosetting og et levende lokalsamfunn for fremtida.
Fristen for å søke Bergstadstipend og tilskuddsordninger for kultur og idrett er utvidet.
Kulturkontoret er kjent med at det har vært problemer med å ta i bruk søknadsskjemaer til tilskuddsordningene: Tilskudd til idrettsformål, Arrangementsstøtte, Tilskudd til fritidskulturlivet og Prosjektstøtte. Med bakgrunn i dette, utvides søknadsfristen på alle ordninger til 15. mai. Dette gjelder også Bergstadstipendet!
Innsendte søknader hvor søker har mottatt kvittering, er registrert og trenger ikke sendes inn på nytt.
Årets åpningstaler i Elden er historiker, forfatter og en av våre fremste eksperter på Midtøsten. Hun har undervist på Universitetet i Oslo, vært seniorforsker ved PRIO, assisterende direktør for NOREF, og har lang erfaring fra arbeid med internasjonalt konfliktdiplomati.
Marte Heian-Engdal (f. 1981 fra Trondheim) har bodd flere år i Midtøsten for å forstå konfliktene, historiene og menneskene som preger denne urolige regionen.
Hun er forfatter bak boka «Et Gaza-liv» som slippes 7.mai. Den handler om en palestinsk familie, Gazastripens historie som hjem og slagmark i over hundre år, og fram til de dramatiske ukene høsten 2023 – da de måtte flykte for livet.
Hun bokbades på Røros av Adressajournalisten Trygve Lundemo, dagen etter premieren, torsdag 25.juli.
Tirsdag signerte Opplev Røros og Røros kommune lisensavtalen om Rørosmartnan.
Avtalen gir Opplev Røros lisens til å planlegge, utvikle og gjennomføre Rørosmartnan de neste årene.
Røros kommune er glad for at denne avtalen har kommet på plass etter godt samarbeid over tid. Sammen med opplev Røros har vi gjennomført en omfattende strategiprosess som ligger til grunn for denne avtalen.
Blant de mest diskuterte sakene i Røros-samfunnet de siste månedene er spørsmålet om boplikt, og regulering av Fruhaugen. I begge sakene har fritidsinnbyggere i Røros kommune vært et hett tema, og jeg ønsker å knytte noen tanker til dette spesielt.
La meg først fastslå følgende: Røros hadde vært et langt fattigere samfunn uten deltidsinnbyggerne våre – både bokstavelig og billedlig. Dette synes det heldigvis å være bred enighet om fra alle parter i diskusjonene om både boplikt og regulering av Fruhaugen.
Samtidig er jeg kjent med at flere av våre deltidsinnbyggere har følt det på en annen måte den siste tiden, og jeg har derfor behov for å understreke hvor viktige de er for lokalsamfunnet vårt. Hytteundersøkelsen som nylig ble gjennomført dokumenterer at folk som har fritidsbolig i Røros kommune har flere overnattingsdøgn på eiendommen sin enn snittet i Norge, de er flink til å benytte seg av lokalt tjenestetilbud – det være seg håndverkere eller butikker- , de bidrar inn i frivilligheten og de er stolte ambassadører for Rørosregionen! Det bidrar til arbeidsplasser, optimisme og et service- og kulturtilbud vi som fastboende kunne sett langt etter uten. Det fører igjen til at lokalsamfunnet vårt er et godt sted å bo også for oss som er her hele året. Det er jeg svært takknemlig for!
I løpet av de siste årene har arealdiskusjonen i Norge fått en helt annen dimensjon enn tidligere. Slik er det også på Røros. Å ta hull på nye områder for tiltak, det være seg fritidsboliger, energiutbygging eller annet er langt mer omdiskutert nå enn tidligere. Derfor må vi bruke allerede nedbygde områder smartere, og på en måte som kan dekke flere behov.
Røros sentrum har svært begrensede muligheter for å vokse fysisk, selv om behovet er der. Verdensarv-verdiene og hensynet til jordvernet skal vi ta på stort alvor, så utbygging av hagaene rundt Røros er uaktuell. Det mest fornuftige, og kanskje også enkleste (og det er heller ikke enkelt) er å transformere det som i dag er industriområder som ligger tett på Røros Bergstad. Auto-tomta, Øverhagaen og industribyggene i Tollef Bredals vei er eksempler på områder som er overmodne for transformasjon. Dette er det bred politisk enighet om i Røros kommune.
For å kunne transformere disse områdene må virksomhetene som ligger der i dag flyttes. Dette er også et uttalt ønske for mange av de som driver virksomhet der i dag. Røros kommune har tilgjengelige og ferdig regulerte næringsarealer, men det er ikke nok. Til syvende og sist handler det om økonomi. Å flytte en virksomhet er svindyrt, og da vil de som flytter naturligvis få igjen mest mulig for bygget og tomta de flytter fra – i hvertfall såpass at det ikke blir et rent tapsprosjekt. For da blir det faktisk ingen flytting. For å lykkes med transformasjonen, er man avhengig av at de som er lokalisert i nevnte områder kan «regne det hjem». Det er vanskelig slik situasjonen er i dag, men med noen enkle politiske grep kan vi kanskje bidra til å bøte på det, og samtidig bidra til ønsket transformasjon av Røros sentrum.
Når de gamle industriområdene tett på Røros sentrum skal transformeres til sentrumsformål og leiligheter, mener jeg vi må tillate at en andel av leilighetene som skal bygges reguleres til fritidsformål, eller alternativt fritas for boplikt. Prisnivået på en leilighet tett på sentrum vil sannsynligvis være høyere som fritidsbolig enn som helårsbolig med boplikt. Dersom vi åpner for at en andel av leiligheter i leilighetsprosjekter kan reguleres slik, vil det kanskje kunne bidra til at prosjektene blir såpass lønnsomme at at de faktisk blir realisert. Om de realiseres, vil det også gi flere leiligheter med helårsboligformål, som vi gjennom våre boliganalyser vet det er stor mangel på. Dette vil igjen sannsynligvis gi bedre tilgang på eneboliger for de som ønsker det, og bidrar til en bedre balanse i boligmarkedet på Røros.
Det vil ikke overraske meg om det er slik at mange av de med hus i «den gamle Bergstad» som brukes som fritidsbolig i dag har det på grunn av den sentrale beliggenheten. Dersom de kan få et lettstelt alternativ tett på Røros bergstad, vil jeg tro det blir langt mer aktuelt å selge huset sitt hvis det finnes alternativer til å kjøpe ei hytte i Djupsjølia eller på Sjåfram. Dette vil på sin side frigjøre flere av de gamle husene som helårsboliger, og jeg tror prisene vil holdes moderate hvis gode alternativer kommer på plass.
Når nedbygging av natur er såpass omdiskutert som det er, må vi tenke nytt. Med en konsentrert bebyggelse nære sentrum vil arealpresset på utmarka i form av nye tiltak med stor sannsynlighet gå kraftig ned. Det vil være bra for næringsdrivende i sentrum, kulturaktører, virksomhetene som trenger å flytte, presset på infrastruktur, brukere av naturen, reindrifta, klimagassutslippene og vår flora og fauna. Litt av et kinder-egg, med andre ord.
Leder i Røros Bonde og Småbrukarlag Tore Evavold, høstet applaus for sin appell på Nilsenhjørnet første appell. Bonde- og småbrukarlaget var invitert til å holde appell etter demonstrasjonen i området for bedre kår for landbruket.
Tove Evavold intervjuet av Tore Østby
Her kan du lese Tore Evavolds appell på første mai 2024.
Gratulerer med dagen!
På denne viktige dagen for arbeidernes kamp står vi samlet, skulder ved skulder, for å markere våre verdier og vårt engasjement for en rettferdig og bærekraftig framtid. 1. mai er ikke bare en dag for å minnes fortidens seire, men også en dag for å styrke våre bånd og forpliktelser for framtiden.
Som medlemmer av Røros Bonde- og Småbrukarlag vet vi altfor godt betydningen av solidaritet og samhold. Vi er bønder og småbrukere, men først og fremst er vi arbeidere. Vi er de som dag ut og inn står opp tidlig, møter vær og vind, og arbeider hardt for å dyrke og stelle jorda og husdyra våre, og for å fø opp våre familier.
Men vi vet også at vår kamp ikke er isolert. Den er en del av den større kampen for rettferdighet, verdighet og likestilling i samfunnet. Vi kjemper mot urettferdighet i form av urettferdige handelsvilkår, vi kjemper mot klimaendringene som truer vår jordbruksnæring, og vi kjemper for retten til å leve og arbeide på våre familiegårdsbruk.
I disse urolige tider, preget av globale utfordringer og usikkerhet, er det vår plikt som bønder og småbrukere å være en stabil og pålitelig kilde til beredskap, selvforsyning kunnskap og solidaritet.
Beredskap er nøkkelen til vår overlevelse og vår autonomi. Vi må være rustet til å møte utfordringer, enten det er ekstreme værhendelser, sykdomsutbrudd, økonomisk uro eller krig. Ved å investere i beredskapstiltak, ved å ha en plan og ressurser på plass, kan vi trygge våre gårder, våre lokalsamfunn og våre familier i tider med krise oppe på fjellet.
Selvforsyning er ikke bare en luksus – det er en nødvendighet. Vi må dyrke og produsere nok mat til å mette våre egne behov, slik at vi ikke er fullstendig avhengige av import for å overleve. Ved å styrke vår selvforsyning, sikrer vi vår uavhengighet og vår evne til å klare oss selv i alle situasjoner.
Sosiale arbeidsvilkår er grunnleggende for et rettferdig, bærekraftig og meningsfylt arbeidsliv. Vi må kjempe for rettferdig lønn, gode arbeidsforhold og respekt for vårt yrke. Ingen skal måtte arbeide under uverdige forhold eller leve i fattigdom på grunn av sitt arbeid. Bare ved å verdsette og støtte våre arbeidere kan vi sikre et sterkt og levedyktig jordbruk.
Ærlige tall er nødvendige for å kunne ta informerte beslutninger og drive vår landbruksnæring på en effektiv måte. Vi må ha tilgang på pålitelige informasjon og data om landbruksnæringen, slik at vi kan planlegge framtiden og sikre vår økonomiske og sosiale bærekraft.
Å ha ei inntekt å leve av er en grunnleggende rettighet for alle arbeidere, inkludert bønder og småbrukere. Vi må kjempe for rettferdig betaling for vårt arbeid, slik at vi kan opprettholde en anstendig levestandard og sikre våre familiers velferd.
Kulturlandskapet vårt er ikke bare vakre bilder på et postkort, det er et levende monument over vår historie, vår kultur og vår identitet. Vi må verne om våre landskap, våre tradisjoner
og vårt mangfold av arter. Ved å ta vare på våre kulturlandskap, bidrar vi ikke bare til biologisk mangfold, men også til vår egen trivsel og livskvalitet, samt at det kan glede og berike kommende generasjoner.
Kunnskap om biologiske prosesser er nøkkelen til vår suksess som bønder og småbrukere. Vi må være nysgjerrige og lærevillige, stadig søke etter nye metoder og teknologier som kan forbedre vår produksjon og vår forståelse av naturen. Ved å investere i forskning og utdanning kan vi sikre at vårt jordbruk forblir innovativt og konkurransedyktig i en stadig skiftende verden.
Røros Bonde- og Småbrukarlag er kritisk til den gjentagende og ensidige diskusjonen rundt nedleggelse av bygdeskolene i kommunen, nå sist med Glåmos skole i vår. Bygdeskolene representerer ikke bare bygg, men et levende stykke historie som knytter oss til våre forfedre og til våre røtter som bønder og småbrukere. Det er et sted der kunnskap og tradisjon har blitt formidlet fra generasjon til generasjon, der barn har lært å sette pris på landbrukets betydning og lært verdien av hardt arbeid og samhold. Mister vi bygdeskolene er vi bekymret for at vi mister en viktig del av vår felles kulturarv. Bygdeskolene representerer bærekraftige samfunn der kunnskap om landbruk og respekt for naturen går hånd i hånd.
I dag, på 1. mai, står vi ikke bare her for å minnes. Vi står her for å kreve handling. Vi krever rettferdige priser for våre råvarer. Vi krever tiltak for å bekjempe klimaendringene og sikre en bærekraftig framtid for kommende generasjoner. Vi krever respekt for vår yrkesstolthet og vår rett til å leve og arbeide på våre gårder.
I disse urolige tider er det viktigere enn noensinne å stå sammen og kjempe for våre rettigheter og vår framtid. Vi må delta aktivt i jordbruksforhandlinger og politiske prosesser, og kreve en rettferdig behandling og jamstilling av inntekter med andre yrkesgrupper. Ved å vise solidaritet og samhold kan vi overvinne alle utfordringer som måtte komme vår vei.
I årets første maimarkering på Røros var det to nye grupper som markerte seg. Denne gangen var Røros Bonde- og Småbrukarlag invitert til å holde appell på Nilsenhjørnet, og de markerte seg også med deltakelse i toget. Amnesty International holt ingen taler og appeller, men de var godt synlige i toget i sine gule T-sjorter. Amnesty samlet også mange bak sin parole i toget.
Årets første mai er spesiell for LO. I år har Landsorganisasjonen 125-årsjubileum. Flere steder i fylket ble dagen markert ekstra, og LOs folk var populære hovedtalere. Første nestleder i Handel og kontor Elisabeth Sundset fra Nardo i Trondheim holdt hovedtalen på første maifesten på Røros i dag.
Hun tok for seg arbeiderbevegelsens viktigste kampsaker nå, som mye handler om lønnsoppgjør og arbeidstid. Hun roste Regjeringen for å ha gjort mange gode grep, som hun mente burde trekkes fram oftere og tydeligere. Elisabeth Sundset var også opptatt av jubileumsåret.
I år var det Jakob Dille som sto for ungdommens tale på første mai på Røros. Han representerer Sosialistisk Ungdom. Jakob Dille ønsker seg samling for å snu høyrevingen som går over landet. Her kan du lese Jakob Dilles appell.
Kjære arbeiderfolk!
I dag feire vi arbeidernes dag som så mange gang før, og i dag står vi her for samme grunn som før. Arbeidernes rettigheter e ikke nåe ta for gitt. At dem ansatte innen helsesektoren ska få god lønn og gode pensjonsordninga, at vi ska ha hele faste stillinga, en trygg forutsigbar hverdag og framtid, at vi ska ha rett te å streike når dem på toppen ikke følge opp det vi har krav på.
Nei det e itj nåe å ta ferr gitt. For som vi såg ved fjorårets valg, så e det en Høyrebølge over hele landet, ja hele Europa. Vi trøng faktisk itj lenger enn te våre naboland som Finland og Sverige for å finne en høyrestyrt regjering. Å når det e en Høyrebølge i landet, når Høyre, FRP og resten av partian på høyresida veks, og bli større ja, da e samholdet, fellesskapet, og samling på Venstresida viktigar enn før.
For ja det gjelds mer enn før, ferr hvis samholdet rakne å dør, ja da vente fiender nok, som vil splitte vår flokk. Det neste året e det faktisk viktig å samle venstresida i norsk politikk. Vi må styrke det offentlige, sikre gode lønns og pensjonsvilkår, vi må sikre hele faste stillinga og stille opp også for dem som har minst!
Vi må ta arbeiderkampen, og kampen for folk flest. Fordi je vet faktisk itj ke en regjering e godt ferr dersom den itj ska hjelpe dem svakeste i samfunnet. Dem rikeste klare seg da godt nok. Je tru itj dem på Høyreside e helt enig, men det ska det norske folk vetta, at vi på venstresida, vi i arbeiderklassen ska ikke glømme, vi ska huske historien, vi ska vårrå takknemlig ferr at det va netopp Arbeiderklassen som leda landet her gjennom dem harde etterkrigsåra og bygde landet bit for bit, med viktige reforma, lova og bygde et land vi e stolt av.
For det e netopp Arbeiderklassens prinsipp og verdia vårt samfunn e bygd opp på, som gjør at vi kan si at vi e så utrolig privilegert som får lov te å bo her. Å no må arbeiderklassen samles, vi må styrke fellesskapet, styrke samholdet og fremme alt det fantastiske med arbeiderklassen. Dagen her e viktigar enn før, og je sjer fram te å vise Høyresida at vi på Venstresida, vi har ikke glømt, å vi står sammen. Å husk det kjære arbeidsfolk.
Første mai på Røros foregikk i et klima vi ikke er vant til så tidlig på året i Røros. På dagen var det mange som holdt appeller og taler, og en av dem var Stig Arvid Leinum fra Rødt.
Her kan du lese hans appell, som ble holdt på Nilsenhjørnet i dag:
Gratulerer med dagen!
Takk for invitasjonen til å holde en appell i dag. Dagen for arbeideren, de som holder samfunnet oppe!
Vi må ikke glemme hva som har blitt ofret for å få denne dagen, klassekamp igjennom århundrer. En kamp vi aldri må gi oss på. Heltene ifra Covid-tiden er glemt. De som ble hedret av statsministere, regjering og storting. Kvinnedominerte yrker var kraftig påvirket, og de dro noen av de tyngste lassene igjennom Covid-årene. Våre helter sto på igjennom en enormt arbeidsreform gitt med nye regler, tiltak og nesten daglige nye tilpasninger.
Hva var lønnen for alt dette strevet?
Et klapp på skuldra, mens reallønna har gått ned i flere år. Inflasjonen og kraftige hopp i nødvendige dagligvarer, strømutgifter og nå renta har gitt arbeideren stadig mindre lønn for strevet. Dette kan ikke fortsette mens kapitaleliten drar inn millionbonuser og prosentøkninger de fleste kan drømme om.
Kampen om arbeidernes rett var grunnlaget for 1. mai, de som skaper verdiene er de som faktisk utfører dem! De må ha gode vilkår og en rettferdig lønn, og det er på høy tid at de får real lønnsvekst, og økt kjøpekraft. Tiden for å stå med lua i hånda for å få lønnsposen er forbi, krev din rett!
Kampen for rettighetene til arbeiderne må vi aldri gi oss på. Kapitalkreftene arbeider hardere enn noen gang med å undertrykke arbeiderklassen. Det er ikke oss vanlige folk som har skapt inflasjonen vi nå opplever. Den er skapt av et system som stadig søker å øke inntjening og profitt på bekostning av vanlige arbeidere. De som har minst kjøper fordi de MÅ, ikke fordi de kan.
Likevel er det vi som kjenner det på kroppen først. Det er vi som må ta grep og bidra til dugnaden for å slukke den opphetede temperaturen på økonomien. Det er tydeligvis opp til oss å redde det kapitalistiske systemet fra å kjøre seg selv i grøfta. Et system som baserer seg på uendelig vekst, på en planet med en bestemt mengde med ressurser.
Holtålen kommune, Os kommune, Røros kommune, Rørosbanken, Sparebank 1 Midt-Norge og Røros Bud og Transport har inngått et spleiselag på et stort partytelt for Russen på Røros videregående skole. Partyteltet, som er plassert på sirkustomta, er flittig brukt, og et populært tiltak for de som feirer 13 års fullført skolegang.
Spleiselaget har kommet i stand, etter initiativ fra russen selv. Røros videregående skole stilte seg bak tiltaket, og fikk alle de tre kommunene, som har de fleste elevene på skolen, til å stille opp. Det var ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch som inviterte bankene inn i spleiselaget. Markedssjef i Rørosbanken Robert Holm håper prosjektet blir et eksempel til etterfølgelse.
