Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Talte Naggas sak under markering

av

Under markeringen av Yemane-dagen i Trondheim i dag talt stortingsrepresentant Lars Haltbrekken Nagga Hailemichael sak. Nagga Hailemichael ble pågrepet ved sitt hjem i Høsøien 31 oktober 2024. Han lever nå på flukt i Kenya. Yemane-dagen markeres til minne om en annen asylsøker, som ble behandlet dårlig i Norge. Natt til 8. desember 2016 døde den papirløse asylsøkeren Yemane på asylmottak på Stord.

Yemane-dagen – Vi minnes Yemane Teferi som døde 8 januar 2016 etter 25 år på asylmottak

Hvert år minnes Yemane Teferi som døde 8. januar 2016 etter 25 år i passivitet på asylmottak som ureturnerbar asylsøker. Dagen er tilegnet ikke bare Yemane, men alle ureturnerbare asylsøkere som lever i tilsvarende fastlåste situasjoner.

I Trondheim var det i kveld arrangement i Vår Frues Kirke i Trondheim, der et femtitalls mennesker møtte opp. Deriblant biskopen i Nidaros. Lars Haltbrekken holdt appell for dagen. Under kan du lede Haltbrekkens appell.

Appell Yemane dagen

Hvorfor?

Hvorfor får ikke mennesker som har vært på flukt store deler av sitt liv, bli? Her?

Som har flyktet fra undertrykkelse, forfølgelse og grusomheter.

Som av den grunn ikke har papirer på hvor de kommer fra. 

Som har vært i Norge i mange år. 

Som har sittet på et asylmottak år etter år. 

Som ikke har hatt mulighet til et verdig og godt liv, svært lenge.

Hvorfor? Hvorfor får ikke de bli? 

Hvorfor kan vi ikke gi dem oppholdstillatelse? 

Hvilken skade gjør det om de får bli? 

Jeg skjønner det ikke. Jeg har prøvd. Men jeg klarer ikke. Å skjønne det.

I Herøy kirke sitter Suel Kassembo. Suel har bodd i Norge i over 20 år. Han har jobba her, han har vært en verdifull ressurs i sitt nærmiljø.

For to år siden frykta han for sitt liv og var redd han skulle bli henta av politiet og kasta ut av landet.

I fjor høst besøkte jeg Suel i kirka. Suel diska opp med kaker, is og kaffe. Jeg følte meg fattig i møte med Suel. Fattig fordi jeg ikke kunne love han noe. Kunne ikke love noe annet enn at jeg ville jobbe for hans sak.

Samtidig visste jeg at hans sak dessverre ikke er enestående. Det er flere slike saker rundt om i landet. Alle med sine grusomme historier og sin frykt.

Hvorfor er det så utrolig viktig for norske myndigheter å kaste ut mennesker som har vært her i over tyve år?

Stotingsrepresentanter fra Ap, Krf, Sp, Høyre og jeg sjøl har besøkt Suel. Alle med et sterkt ønske om å hjelpe han og sikre at han kan få bli.

Det finnes gode krefter i de fleste parti. Vi vil jobbe for at disse gode kreftene skal slå seg sammen og finne løsninger.

SV prøvde i budsjettforhandlingene i fjor høst å få på plass et amnesti for papirløse flyktninger som har vært her noen år. En engangsløsning. Dessverre var det ikke vilje hos to av de andre partiene vi forhandla med til å være med på en slik løsning. Selv om de hadde sagt noe annet i valgkampen. 

Suel er som sagt ikke alene. 

For et år siden ble en annen papirløs flyktning, Nagga Hailemichael som har bodd på Røros i 23 år kasta ut av Norge.

Jeg besøkte han på Trandum, på politiets interneringsleir der. Jeg besøkte han sammen tidligere biskop Tor. B Jørgensen.

Det var en kald lørdagsmorgen i november, sola hang lavt på himmelen når den tidligere biskopen i Sør Hålogaland og jeg gikk inn gitterporten på Trandum., for å møte Nagga og Mestwat, ei 65 år gammel kvinne som også har bodd i Norge i over 20 år. 

Det ble to sterke møter. De fortalte begge sine historier. Om det å leve i uvisshet, i frykt.

I det vi gikk ut porten kom et fly rett over hodene våre og jeg husker jeg tenkte, jeg håper, håper at vi må få stanset disse utkastelsene. Det klarte vi ikke. Nagga ble kasta ut og lever i dag på flukt på det afrikanske kontinentet.

Jeg følte meg litt fattig i det jeg gikk ut igjen. Fattig fordi jeg ikke kunne love Nagga og Mestwat annet enn å gjøre det jeg kan for at de fortsatt skal få bli i dette landet. Dette landet som noen ganger er svært ugjestmildt.

Sola hang fortsatt lavt på himmelen i det vi gikk ut av gitterporten på Trandum.

Men den ga oss et slags håp. Et håp om at vi må klare å mobilisere for de som trenger vår solidaritet mest.

Og dere som er her i dag forsterker det håpet. 

Vi har klart å stanse utkastelser før. Abbasi familien her i Trondheim ble for noe år siden forsøkt kasta ut. Men vi fikk stoppa det.

Derfor gir jeg aldri opp håpet!

Men jeg spør meg stadig: Hvorfor! Hvorfor er det så tvingende nødvendig for flertallet på Stortinget å kaste dem ut? Det kommer jeg aldri til å forstå.

Trafikkulykke ved Kvernmoen

av

Nødetatene er på stedet på fylkesvei 31 ved Kvernmoen etter melding om trafikkuhell. Meldingen kom via AMK. Det er en bil som har kjørt av veien. Det av en person i bilen, i tillegg til to hunder. Det fremstår ikke som en alvorlig ulykke. Fører er undersøkt av helse og blir med ambulansen til legevakt. Hendelsesforløpet er foreløpig ukjent.

Helse er mer enn vekt

av

Røros og omegn lymfødem og lipødemforening (Roollf) har sitt første foredrag i 2026 og temaet er overvekt, helse og livet.

– Vi ønsker spesielt å ha foredrag for oss som lever med de kroniske  sykdommene lipødem og lymfødem, men også noe som treffer alle mennesker, sier Hanne Rimala Herfjord fra styret i Roollf. Hun legger til at derfor har de foredraget «Helse er mer enn vekt» som en motvekt til  denne månedens fokus på slanking.

Roollf har fått med seg lederen for Landsforeningen for overvekt. Mari-Mette Graff som er en velkjent talsperson for overvekt, fedmeforskning  og pasientperspektivet. Hun har fått priser for sin gode formidlingsevne og vært på mange fedmekonferanser i inn – og utland. Hun kommer til Røros mandag kveld 12. januar, på Øverhagaen bo, helse og 
velferdssenter.

– For oss som lever med lipødem, med våre syke fettceller i underkroppen  og eventuelt armene, så reagerer ikke vi normalt på slanking, vår kropp vil være større enn andres.  Dermed får vi kropper som har store legger, lår, rumpe og armer. Det hjelper ikke hvor mye vi trener, mange av oss trener flere ganger i uka. Mange av oss passer konstant på hva vi spiser for vi må ha vektkontroll eller gå ned i vekt. Smertenivået kan påvirkes av det du  spiser eller trener. I tillegg har vi levd et liv der vi har trodd at det er vår skyld at vi ser ut slik som vi gjør. Dette kan være ødeleggende for eget selvbilde, selvtillit og selvfølelse. Heldigvis har 
fedmeforskningen kommet så langt at den kan til en viss grad ta livet av  myten om at det er vi selv som er skyld i hvordan vi ser ut. Årsaken kan rett og slett være hormonelt! Når lipødem ofte er en hormonstyrt sykdom er det dermed langt fra vår skyld at vi ser ut som vi gjør. Denne følelsen er ofte styrt av det offentlige selvbilde av vellykkethet, der målet er en slank kropp. Ingen annen tid på året er dette mer i fokus enn i januar og slankingen etter 
julefeiringen alle skal i gang med. Derfor er det viktig med en motstemme mot dette! Det er det dette foredraget er og en styrking i troen på oss selv som menneske, uansett hvordan vårt ytre er. Samtidig er det viktig å ha med seg ordene til Professor i sosiologi, Jan Grue, når han gjennom sin forskning på ulike mennesker med funksjonsnedsettelser sier dette: «Stigma er det andre påfører oss fordi de er redde for å bli som oss!» Vi ønsker fokus på at helse er mer enn vekt, sier Hanne Rimala Herfjord.

Ta vare på det vi har – sammen

av

Kronikk av Pia Wigtil, direktør i Kulturminnefondet

Når vi går inn i et nytt år, er det naturlig å rette blikket framover. Samtidig er det nettopp nå vi bør stille et grunnleggende spørsmål.

Hvordan tar vi best vare på det vi allerede har? 

I møte med klimaendringer og økende press på arealer, blir svaret stadig tydeligere. Gjenbruk og rehabilitering må få en langt sterkere plass i samfunnets prioriteringer.

Kulturminnene våre står midt i disse utfordringene. Økt nedbør, mer ekstremvær og raskere endringer i landskap og bebyggelse, gjør mange kulturminner mer sårbare enn før. Samtidig rives det rundt 14 000 bygg i Norge hvert eneste år. Det er lite klimavennlig, og ett stort tap av materialressurser, håndverkskunnskap og historie. Hvert bygg som settes i stand, framfor å rives, er derfor også et konkret klimatiltak.

Men kulturminnevern handler ikke først og fremst om bygg og materialer. Det handler om mennesker.

Det er private eiere som velger å ta ansvar for et gammelt hus. Frivillige som år etter år legger ned tusenvis av dugnadstimer i fartøy, forsamlingshus, tekniske anlegg og kulturmiljøer. Fagfolk, ildsjeler og lokalsamfunn som bryr seg. Det er disse menneskene som er den viktigste ressursen i kulturminnevernet.

Noen tror fortsatt at arbeid med verneverdige kulturminner handler om fredning, museum eller å legge en osteklokke over bygninger å konservere dem. Vårt arbeid handler om vern gjennom aktiv bruk. Kulturminner skal brukes, tilpasses og leve videre, på en måte som tar vare på historien samtidig som de har en funksjon også i dag.

Derfor er det avgjørende at terskelen til oss i Kulturminnefondet er lav. Enten du er privat eier eller representerer et frivillig lag, skal det være enkelt å ta kontakt. Vi er til for å hjelpe, både i søknadsfasen og underveis i gjennomføringen av prosjekter. Mange tar kontakt for sent, eller lar være fordi de er usikre. Det ønsker vi å gjøre noe med. En tidlig samtale kan ofte spare både tid og arbeid.

Kulturminnefondets skal være en tilgjengelig støttespiller. Vi har dyktige rådgivere som kan bidra med råd og veiledning. Økonomisk støtte kan vi også bidra med der prosjektene er gode. Kulturminnearbeidet er et felles prosjekt, der innsatsen i lokalsamfunnene er selve bærebjelken. Vi står sammen med dem som gjør jobben.

Engasjementet er stort. I 2025 mottok Kulturminnefondet 2 121 søknader om støtte, det høyeste antallet noensinne. Det opplever jeg som en tillitserklæring. Det viser at mange ønsker å ta vare på kulturarven, og at dette arbeidet oppleves både meningsfullt og relevant i møte med klima- og samfunnsutfordringer.

Kulturarven binder sammen fortid og framtid. Den gir steder identitet og mennesker tilhørighet. Når vi tar vare på den, tar vi samtidig vare på ressurser, kunnskap og miljø.

Terskelen for å ta kontakt med Kulturminnefondet er lav. Døren er åpen. Om du lurer på om prosjektet ditt kan få støtte, eller trenger råd om veien videre, er det bare å ta kontakt. 

Skal vi lykkes med å ta vare på det vi allerede har, må vi gjøre det sammen.

«Tank You» på Naustholmen i Steigen kommune. Har forvandlet en gammel dieseltank til et unikt overnattings- og opplevelsessted, og viser på forbilledlig vis hvordan kulturminner kan få nytt liv gjennom kreativ og aktiv bruk.
Foto: Kulturminnefondet

Øvingene er i gang

av

I dag var det ikke mange av avgangselevene ved Røros videregående skole som gikk hjem etter siste time. I stedet stilte de opp med forberedelser og øving til årets russerevy. Det er premiere på russerevyen 15. januar, og det er satt opp forestillinger tre dager etter hverandre. Fra 17. januar skal elevene etter planen igjen har full fokus på fag.

Den rutinerte teatermannen Stig-Arvid Leinum hjelper russen med forestillingen. På invitasjon fra de PR-ansvarlige Magnus S. Tollan og Astrid Sofie Prøsch fikk Rørosnytt være men under ettermiddagens øving.

Klar for brødlevering til Rørosmeieriet

av

En av de som deltok på Rørosmeieriet sin 25 årsmarkering på mandag var ELT bakeri i Sollia. Driver av bakeriet Miro Van Vreckem delte ut smaksprøver. På jubileumsfeiringen leverte Miro Van Vreckem brød for første gang til butikken på Rørosmeieriet. Fremover blir det faste levereringer dit fra ELT bakeri.

Miro Van Vreckem startet bakeriet for snart fire år siden sammen med en venninne. Han kommer fra Belgia og savnet godt brød og da kom tanken om å starte eget bakeri. Han gikk videregående skole i Finnmark. Etter hvert flyttet Van Vreckem til Sollia sammen med sin samboer.

– Jeg savnet godt brød. Jeg har bakt hele livet. Hvorfor ikke begynne med et bakeri. Men det er selvfølgelig i Sollia. Lille Sollia. Vi har bare 60 fastboende, tror jeg. Så derfor viste jeg med en gang at jeg ikke kunne ha egen butikk dersom jeg skulle leve av det, sier Miro Van Vreckem.

Han valgte da å levere til butikker, for eksempel Kiwi Venabygdsfjellet og Joker Folldal. Nå leverer han til de fleste butikker og hoteller mellom Røros og Rena. Og i tillegg til Økoringen blant annet på Røros.

Miro Van Vreckem var veldig spent på hvordan brødet ble tatt imot på Røros. Han har tenkt lenge på hvordan de skulle få til å levere brød til Røros, for det er ofte transport som er et problem. Nå er det i orden. Og allerede på mandag var det stor respons på brødene til ELT bakeri.

Surdeig

Miro Van Vreckem har valgt å bake surdeigsbrød fordi han vil ha noe annet. Han bruker tre ingredienser: mel, vann og salt. Men den viktigste ingrediensen er tid. Det tar lengre tid å bake surdeigsbrød. Han har også surdeigskurs i bakeriet. Der ser man hvert steg. Alle kan bake med surdeig hjemme også.

– Det er mange som sliter med det, men det er egentlig ikke så vanskelig, sier Miro Van Vreckem.

På brødene liker Miro Van Vreckem å ha skinke og ost om pålegg. Eller bare smør, Røros smør. ELT bakeri har flere typer brød som bondebrød, landbrød, hvete og rug, speltbrød, chiabrød, dansk rugbrød, grovbrød, olivenbrød og solsikkebrød.

Feiret 25-årsjubileum med åpent hus

av

Mange trosset kulden i går og tok turen til Rørosmeieriet for å være med på feiringen av 25-årsjubileet. Dagen ble feiret med åpent hus. Dagen startet med gratis omvisning med en av gründerne til Rørosmeieriet, Arnt Langen. Økobønder var invitert. Uten økobønder som lager melk til meieriet har det ikke vært noe Rørosmeieri. Det var servering av tjukkmjølk-kake som var laget på Britannia. Meierist Anders Tingstad spilte trekkspill.

Meierist Anders Tingstad spilte trekkspill på jubileumsmarkeringen. Foto: Tove Østby

Flere av gründerne som var med å startet Rørosmeieriet i 2001 var innom. Meieribestyrer Trond Lund fortalte om Rørosmeieriet – 25 år i takt med naturen. På ettermiddagen kom det økologiske surdeigsbakeriet ELT bakeri på besøk og delte ut smaksprøver. Butikken og kafeen var åpen hele dagen. Dagens middagstilbud var Røros Rømmegrøt. Jubileumsdagen ble avsluttet med at MacHaggis spilte. Flere av de ansatte var også ned og snakket med de som var på besøk.

– Og så er det da å faktisk stoppe opp og kjenne litt på hva vi har vært med på å skape. 25 år og fire ansatte som har økt til 65. Vanligvis så innrømmer jeg selv at jeg kikker mest fremover, men det å stoppe opp noen ganger å kjenne på at man faktisk har vært med på å bidratt til en stor bedrift på Røros, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund. Han legger til at en stor del av de som jobber hos Rørosmeieriet er tilflyttet til Røros. Meieriet er med på å skape og forynger befolkningen. Det er 50 – 60 familier som er avhengig av at Rørosmeieriet går.

– Det er jo litt ansvar da når du begynner å tenke slik på det, men vi skal egentlig bare tenke på at vi har det bra og tenke fremover. Fortsette å produsere produkter som forbrukerne setter pris på. Det er jo smaken, det ekte, rene og naturlige som er driveren, sier Lund.

Spennende dag

5. januar 2001 var en stor og spennende dag på meieriet på Røros, da ble Rørosmeieriet stiftet. Tidligere Tine ansatte hadde jobbet i flere år og forberedt seg på at det en dag kunne bli slutt på Tine-meieriet på Røros. De hadde sett på flere ulike løsninger og endte opp med at de måtte starte for seg selv sammen med økoprodusentene, Tine var også med. Og dermed så Rørosmeieriet dagens lys.

– Det var jo en veldig stor dag. Og spennende. Og en uviss fremtid egentlig. Det var det absolutt. Det var jo en del tunge tider og litt bedre tider. I forhold til økologi var vi kanskje noen år for tidlig ute. Det var ikke så veldig stor interesse for øko, men den kom mer og mer. Når den først blomstret så var vi i teten. Det var jo bra da da, sier gründer og første meieribestyrer for Rørosmeieriet Arnt Langen.

Suksessen kom litt gradvis i årene 2007 – 2011. Finanskrisen var ganske tung, men da var det en del andre bedrifter som som kafeer og restauranter som kanskje var med å reddet dem litt for de oppdaget produktene som Rørosmeieriet hadde. Det ble ikke så prisømfintlig.

Slutten på 2000 og dagene før de tidligere Tine ansatte startet selv var spennende og utrygge.

– Vi viste jo ganske tidlig på 1990-tallet at det kom til å gå mot slutten. Det var jo flere ganger det var foreslått fra Tine at det skulle stenges ned, men så ble det ble det nedstemt i årsmøtene på grunn av at vi hadde startet med økologisk melk. Og det var jo takket være økoprodusentene som kom på døren her tidlig på 90-tallet. Så det var mye om og men. Tilslutt så måtte vi nesten bare be om å bli lagt ned selv vi ansatte fordi det ble så mye utrygghet. Halvår og år og halvår og år, vi viste at den dagen kom så da var det bedre å trykke på knappen og sette seg litt i førersetet sammen med økoprodusentene, sier Arnt Langen.

I Tine-sammenheng på 1990-tallet var det 10 ansatte ved meieriet på Røros. Men det var ikke plass til 10 ansatte når de etablerte meieriet selv. Det var det ikke økonomi til, da var de fire ansatte som var med videre.

– Det var litt naivt kanskje for å drive et meieri med fira ansatte, det fant vi fort ut var en tøff oppgave, sier Langen. Den første tiden jobbet de nesten døgnet rundt.

Tidlig økologisk jordbruker

Kjell Anders Sandkjernan er økologisk gårdbruker og sier at det har vært ei rivende utvikling siden de begynte å snakke om Rørosmeieriet sist på 1980-tallet og først på 1990-tallet. Kjell Anders var med i styret for Tine-meieriet på Røros. Han var også med i en arbeidsgruppe for å ta vare på økomelken i Tine. Det var han sammen med en fra Nord-Trøndelag og en fra Ørland. De hadde jevnlige møter med en person i Tine-systemet. Sandkjernan hadde også mye kontakt med meieriet på Røros og de som jobbet der. Kona til Sandkjernan var blant annet med på meieriet og pakket skjørost hver sommer.

– Vi begynte å snakke om dette med å kunne få til foredling. Så det ble jo grundig interessant å jobbe med, sier Kjell Anders Sandkjernan.

I 2001 så de ikke for seg at Rørosmeieriet skulle bli så stort som det er i 2026. I første omgang var det å begynne å ta vare på den spesialproduksjonen som de drev med, slik at det kunne bli i markedet. Det var den første målsettingen. Etter det har det vært en rivende utvikling. Sandkjernan har vært ganske tett på hele tiden. Han har sett at det har vært nedlagt en enorm jobb for å få til anlegget som Rørosmeieriet har i dag.

For Sandkjernan sin del var det helt avgjørende at Rørosmeieriet ble startet opp for 25 år siden. Han overtok gården i 1984 og har drevet økologisk siden da. Faren til Kjell Anders Sandkjernan var gårdbruker, men det var ikke mye snakk om øko. Kjell Anders Sandkjernan kom i kontakt med personer i Sverige som drev økologisk. Og Erland Madsen i Forsøksringen på Tynset var begeistret for omleggingen av gården til Sandkjernan som kunne brukes som en case. Madsen var på besøk jevnt og trutt. Det ble testet og tatt prøver gjødsel og jordprøver rundt hele gården for å se utviklingen.

– Han gjorde en kjempejobb for øko, sier Sandkjernan, som var tidlig ute med økologisk. Han viste ikke om noen som hadde lagt om og drev heløkologisk dengangen.

– Det var et prosjekt, men jeg var så overbevist om at dette skulle være ikke minst økonomisk forsvarlig. Å kunne bedre økonomien også faktisk. Det var jeg overbevist om at skulle gå an. Økodriften den har jo like store avlinger på gården som det vi hadde før, selv om før omleggingen så brukte vi lite kunstgjødsel. Det var egentlig ikke noe dramatikk å kutte det helt. For vi hadde brukt husdyrgjødsel på all jorden årene før også med godt resultat, sier Sandkjernan. Han legger til at det siden 1984 har vært stabile, gode avlinger. Han har ikke angret en dag på at han gikk over til økologisk.

Feiret 25-årsjubileum. Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund, økologisk gårdbruker Kjell Anders Sandkjernan og gründer Arnt Langen. Foto: Tove Østby

Utslåtte tenner feilbehandles

av

Fylkestannlegen har sendt ut en melding til Røros og alle andre trønderske kommuner om å bedre behandlingen av tannskader hos voksne. Treg og feil behandling gjør at mange mister tenner som kunne vært reddet med riktig behandling. Utslåtte voksentenner, eller eksartikulasjon av permanente tenner, er kanskje den eneste traumatiske tannskaden som krever umiddelbar hjelp. Det mange ikke er klar over er at utslåtte tenne ikke nødvendigvis er klar for tannfeen, men at de kan settes inn igjen, og gjøre nytte i mange år.

– Tannhelsetjenesten ser dessverre at det i mange tilfeller ikke håndteres korrekt. Dersom tennene settes inn igjen i løpet av kort tid, er sjansen for å berge disse på sikt stor. Hvis man ikke får satt inn tannen raskt, er sannsynligheten for at pasienten må gjennom et større behandlingsløp stor, sier fylkestannlege Bjørnar Hafell.

Tannhelsetjenesten i Trøndelag ønsker å få ut informasjon om håndtering av tanntraumer til alle kommuner i Trøndelag i håp om at dere kan bistå med å videreformidle informasjon til relevante aktører i deres kommune, som f.eks. legevakt, skoler og idrettsklubber.

Eventyrlig lørdag på sørsamisk

av

Lørdag 10. januar er det klart for årets første Heamturen laavvadahke/Eventyrlig lørdag på Røros bibliotek/Plaassjan gærjagåetie , denne gangen på sørsamisk. Aina og Sussi fra Aajege leser boka Nejpien faamoe, illustrert av rørosingen Aino Linnea Danielsen. Etterpå blir det mulighet til å lage kniver i papir. 

Gult farevarsel for vind

av

Det er ventes kraftige vindkast i Rørosområde utover kvelden og natten. Ifølge Yr vil det bli opp mot 29 meter pr sekund i kastene. I tillegg er det varslet snøfall, og dermed er det ventet vanskelige kjøreforhold med dårlig sikt og snøføre. Det kan se ut som vi får full vinter i løpet av noen timer.

Rørosregionen Brann og redning oppfordrer folk til å forberede seg på uvær, og de har gått ut med denne listen:

• Sikre løse gjenstander

• Ha alternativt lys tilgjengelig (lommelykt og batterier).

• Lad mobiltelefon og powerbank

• Ha varme klær og tepper lett tilgjengelig

• Tenk gjennom hvordan du klarer deg ved et evt strømbrudd.