Førstkommende fredag, 28. november sender Radio Trøndelag TrønderRush direkte fra Domus Kjøpesenter Røros. Sendingen starter klokken 13 og varer frem til klokken 17. I løpet av fire timer skal TrønderRush lodde førjulsstemmningen på kjøpesenteret. Det blir intervju og konkurranser med flotte premier. TrønderRush kan du høre i nettradio på Trønderporten.no
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
Saken vi ikke omtalte
Leder skrevet av Tore Østby (Redaktør i Rørosnytt)
Denne uken har Rørosnytt som eneste lokale medieaktør unnlatt å skrive om saken som ble den store snakkisen, og som ble slått opp i landets største aviser.
Saken dreier seg om Lillian Sandnes sin Facebookpost med et AI-generert bilde av en buss i ei gate.
Det er vanlig at vi i Rørosnytt unnlater å skrive om saker vi får nyss om, og andre ganger slår vi dem opp stort, og følger opp med flere saker. I alle tilfeller gjøres en journalistisk vurdering.
Vi vurderer sakene opp mot gitte nyhetskriterier som vesentlighet, aktualitet, konflikt, identifikasjon og sensasjon. For å være en nyhetssak må minst to av nyhetskriteriene være oppfylt. Da vi ble kjent med saken var det slik vi vurderte det bare nyhetskriteriet Sensasjon som var klart oppfylt.
Media skal være kritisk, og det mest underliggende er at når vi er kjent med en nyhet, skal vi skrive om den. “Vær varsomplakaten” definerer grenser.
Vi ble kjent med det AI-genererte bildet etter at flere hadde skrevet om det. Et langt liv i media har lært oss å være ekstra varsomme med å “jage i flokk”. Når noe er mye omtalt, er det mindre viktig å skrive om det, og ekstra grunn til å være varsom.
Det som er hele saken er at Lillian Sandnes gjorde en tabbe. Hun hadde ikke tilgang til bildet hun ønsket seg, og valgte å be AI om hjelp. Hjelpen var bildet, som fikk noen til å reagere kraftig. Jeg vil si oppsiktsvekkende kraftig, selv om Julemarkedets omdømmefokus er å være genuin.
Syre er et slenguttrykk for det hallusinasjonfrembringende narkotiske stoffet LSD. For meg var det åpenbart at denne glippen ikke har sammenheng med bruk av narkotika. Overskriften som er brukt i flere medier er etter min mening uhørt.
Media har en viktig funksjon i å være vaktbikkje. Vi skal avdekke alvorlige feil. Det betyr ikke at det vår plikt å hamre inn at det aldr kan gjøres feil. Det er menneskelig å feile, og alle har vi gjort feil.
Da Lillian Sandnes fjernet Facebook-posten med det AI-genererte bildet, og la seg flat, forelå det ikke lenger noen grunn til å hente fram de mest brutale formuleringene og beskyldningene.
Det er ikke medias oppgave å mobbe.
Når alt dette er sagt, vil jeg også si at hver enkelt redaksjon gjør sin egen journalistiske vurdering. Jeg har full respekt for at andre redaksjoner vurderte dette helt annerledes enn oss.
Rørosnytts mantra fra starten har vært og er: Vi skal speile Rørossamfunnet slik det er, hverken verre eller bedre enn det er.
Stor konsertkveld på Ungdommens Hus
Lørdag var det dobbelkonsert på Ungdommens hus med fortrockbandet Edge og de nye stjerneskuddene i Centrum. Det var ikke stinn brakke, men de som møtte opp fikk en flott musikkopplevelse, og det viste sin entusiasme så lenge konsertene varte.
Neste år feirer fortrockbandet Edge 50-årsjubileum selv om det ikke har spilt så mye sammen. Underveis la de inn ei pause på 40 år. Trommeslageren Morten Diesel Dahl var ikke med fra starten, men kom inn i 1979. Den første trommisen i Edge var keeperlegenden Ola Bye Rise. De fire som utgjør Edge nå er Morten Diesel Dahl, Billy Mc Barbie, Jan Swenson og Ask Brantenberg Cold.
Originalt varte Fortrock 1.20. Siden har det gått fortere og fortere. I konserten i Ungdommens hus satte Edge rekord i rask fremføring av Fortrock.
Fortrockgruppa Edge er oppkalt etter actionhelten med samme navn. Bokserien om den svensk/Meksikanske revolvermannen var populær da de eldste bandmedlemmene var ung.
De gamle rockerne leverte ny rekord for fremføring av Fortrock på Ungdommens hus på Røros lørdag.
Tre av medlemmene i bandet var med før den 40-årige pausen. Ny på laget er Billy Mc Barbie.
Fire gutter fra Trondheim fikk en stor opplevelse på Røros i helga. Rockegruppa Centrum består av Jakob Moe, Peder Klingenberg Klæboe, Buster Løvdahl Waagø og Viktor Johnson Waagan. Centrum spilte konsert på Røros i helga, og hadde rockelegendene i Edge som oppvarmingsband.
Lyden som redder liv – sjekk røykvarsleren 1. desember
Pressemelding fra Rørosregionen brann og redning:
I Rørosregionen brann og redning sine kommuner har det de siste fem årene vært 41 boligbranner. Test røykvarslerne og bytt batteri ved behov på Røykvarslerdagen 1. desember.
– Alle bør huke av 1. desember i kalenderen. Da er det Røykvarslerdagen, og på tide å teste røykvarslerne og bytt batteri ved behov. Dette er en viktig påminnelse om å ta brannsikkerheten på alvor når vi nå går inn i tiden på året hvor det vanligvis brenner mest, sier brannforebygger Roger Forberg.
Slik sjekker du på 1-2-3:
- Sjekk hver enkelt varsler med testknappen. Hvis den ikke fungerer må du bytte batteri, eller kjøpe en ny røykvarsler.
- Sjekk om røykvarslerlyden høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket.
- Sjekk at du har minst én røykvarsler i hver etasje. Har du flere røykvarslere bør de være seriekoblet.
– Du bør bruke seriekoblede røykvarslere, slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette er spesielt viktig dersom boligen din har flere etasjer. Dette kan gi deg og din familie verdifull tid til å komme deg i trygghet sier Forberg.
Røykvarslere bør testes en gang pr. måned og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Det er også en fordel å støvsuge den jevnlig. Det bidrar til bedre holdbarhet. Test alltid røykvarsleren når du kommer til hytta, batteriet kan ha gått tomt mens du var borte og du vil derfor ikke få varsel om at det bør byttes.
Ta ansvar for dine nærmeste
Brannstatistikken viser at noen deler av befolkningen er mer utsatte og sårbare om en brann inntreffer. Det gjelder blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
– Mange har vanskeligheter med å sjekke røykvarslerne selv. Vi oppfordrer derfor alle til å sjekke om dine nærmeste har røykvarsler som fungerer og bytt batteri ved behov, sier Forberg.
Røykvarslerdagen er en landsomfattende kampanje som går fast av stabelen 1. desember hvert år. Det er Brannvernforeningen, DSB, og Gjensidige forsikring som står bak kampanjen sentralt. Lokalt er det brannvesenet og DLE (Det lokale El-tilsyn) som bidrar til å sette fokus på dette viktige budskapet.
På www.roykvarslerdagen.no finner du nyttig informasjon om tiltak som bedrer brannsikkerheten i hjemmet.
Her finner dere lokal statistikk:
https://www.dsb.no/brannsikkerhet/brannstatistikk/hvor-ofte-er-det-boligbranner-i-din-kommune/
Ligger an til å tape anbudsrunde
Unicare Røros ligger an til å miste kontrakten på rehabilitering av kreftpasienter i Midt-Norge. Det vil få store konsekvenser for driften, og det får fungerende ordfører Christian Elgaaen til å se rødt.
Det er helseforetakene som legger ut anbud og kårer anbudsvinnere. Denne løsningen gjør at det ikke er rom for politisk styring i slike saker. Elgaaen har skrevet et åpent brev til Helse Midt-Norge om saken:
Angående framtidig rehabiliteringstilbud ved Unicare Røros
Jeg vil med dette uttrykke skuffelse over tildelingen av rehabiliteringskontrakter i Midt-Norge. Røros kommune er naturlig nok opptatt av å sikre og utvikle driften ved Unicare Røros, som er en svært viktig institusjon, arbeidsplass og kompetansemiljø i regionen vår.
Med tap av rehabiliteringsplasser innenfor kreft, ligger Unicare Røros an til å miste et viktig område i sitt totale tilbud.
Helse Midt-Norges direktør har tidligere uttalt om anbudsprosessen at «det skal tas hensyn til geografi og vi er også opptatt av at leverandører som tildeles kontrakt får avtale om et totalvolum av tjenester som gir grunnlag for stabil og god drift».
Det framstår som at disse vurderingene er sett bort fra når det gjelder den samlede tildelingen til Unicare Røros. Det er ikke tillitvekkende. Det er avgjørende for både Unicare Røros og lokalsamfunnet at vi kan ha tillit til Helse Midt-Norge RHFs tildelingsprosesser og utfallet av disse.
Jeg er kjent med at Unicare mener det er mangler i kunnskapsgrunnlaget for denne anskaffelsen. Det er også slik at disse anbudsprosessene setter fagmiljøer og institusjoner i jevnlig usikkerhet, det er ingen tjent med.
Jeg ber om at Helse Midt-Norge RHF gjennomgår utfallet av anbudsprosessen, og at det fortsatt er mulig å sikre fortsatt drift og utvikling ved Unicare Røros, også med tilbud innen kreftrehabilitering.
Magisk førjulstid
Det var mange både små og store som møtte opp på årets julegrantenning på Røros i ettermiddag. Dette er en hyggelig tradisjon som samler både innbyggere og besøkene til tenning av julegrana i Bergmannsgata.
Rikke Lolk Norvik sto for musikkinnslagene. Det var taler ved leder i Røros Handelsstands Forening, Sigrid M. Jansen, og styreleder i Ren Røros Lars Stenvold Wik. Før grana ble tent var det nedtelling fra 10, og etter at grana lyste opp gata i blåtimen var det gang rundt juletreet. Og selvsagt kom nisser med poser til de minste.
Sammen med Røros kommune pynter Røros Handelsstands Forening til jul i Røros sentrum hvert år. I år har de pyntet ekstra mye. Det andre juletreet i sentrum står i år nederst i Kjerkgata, slik det gjør i «Hjem til jul». Snart blir det skøytebane i Nilsenhjørneparken.
– Vi gjør dette for å skape lys i mørketiden, og for å spre varme og glede for alle av oss som bor her fast, for alle dere som har hytte her, og for alle andre som besøker Røros nå i førjulstiden, sa Sigrid M. Jansen til publikum under julegrantenningen.
Julegrantenninga er et gratis arrangement i regi av Røros Handelsstands Forening i nært samarbeid med Røros kommune, som også leverer begge de to store juletrærne i Røros sentrum.
Tenning av julegrana markerer starten på Jul på Røros og viser at Røros er magisk i førjulstiden. Jul på Røros er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Handelsstands Forening, Huseierforeningen for Røros sentrum, Røros kommune, og tre viktige samarbeidspartnere: Rørosbanken, NEAS og Ren Røros. Jul på Røros startet i dag og varer frem til nyttårsaften.
– Det er litt slik at julen og mørketiden oppunder jul den kan være viktig, både for å få gjort unna julegavene men den kan også være tung for mange. Jeg tror at det vi gjør i dag, det å tenne litt lys det gir både muligheter, det skaper samhold og ikke minst det skaper øyeblikk som blir viktig å ta med videre. I dag når vi tenner julegrana så er det ikke tvil om det at den minner oss både på hvor mye vi setter pris på den varmen og det fellesskapet som vi har oppå fjellet. Det skaper håp. Men gir også muligheter for at folk både kan se seg rundt, se på naboen, ta et lite ekstra hils, gi litt ekstra oppmerksomhet til de som trenger det. For det er utrolig viktig, ikke minst for de som får den hilsen, som kanskje virkelig trenger det. Det gjelder både arbeidskollega, medlev på skolen, noen som er med på håndballaget eller fotballaget. Støtt opp om hverandre ikke minst nå oppunder jul, sa Lars Stenvold Wik blant annet i sin tale under julegrantenningen.
Fra toll til bank
Veronika Lundemo Ler ble kjent som en svært lovende håndballspiller, og hun ble innkalt på landslagssamlinger i ung alder. Senere har hun stoppet smuglere ved grensen.
Nå har hun forlatt tolletaten og startet som kunderådgiver i Sparebank 1 SMN Røros. Hun er godt i gang med nye oppgaver på det nye laget.
Sparebank 1 SMN er Midt-Norges ledende finanskonsern og har privatpersoner og bedrifter som kunder. Finanskonsernet driver bank, regnskapsbyrå og eiendomsmegling. Hovedkontoret ligger i Trondheim, og konsernet har omtrent 1740 ansatte. Banken har eksistert i 202 år. Sparebank 1 åpnet kontor på Røros høsten 2001.
Kraftbyrden kan flyttes til byene
Av Oda Therese Gipling, Daglig leder i Norsk Fjernvarme
Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh i følge bransjen selv. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i ferdig rasert natur og dermed skåne urørt natur.
De neste fire årene må regjering og Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene.
Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert i over 70 byer og tettsteder, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ville høstet 100 prosent flertall på stortinget denne perioden. Det er akkurat her regjeringen kunne startet. Dessverre viser regjeringen det motsatte av en fjernvarmesatsing i forslag til statsbudsjett. Her straffes fjernvarmebransjen hardt økonomisk.
Hvorfor regjeringen ikke ønsker å benytte fjernvarmen eller sikre bransjen, er et åpent spørsmål for både Stortinget og riksrevisjonen å gripe fatt i. Norge klarer seg ikke uten de 8 TWhene fornybar energi som fjernvarmen leverer.
En halv milliard i inntektstap for fjernvarmebransjen i 2026
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer et inntektstap på om lag en halv milliard kroner for fjernvarmebransjen neste år. Dette kommer på toppen av krevende rammevilkår og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg på om lag 800 millioner kroner i 2026.
Kuttet i el-avgiften som regjeringen foreslår, vil – dersom det ikke kompenseres – føre til tap av fjernvarme over hele landet. Bransjen har lenge etterlyst konkurransedyktige rammevilkår for å sikre drift og utvikling. Nå ber vi om at bransjen får kompensasjon for å sikre fjernvarmens rolle i å avlaste kraftnettet og levere samfunnskritisk energi til norske husholdninger og bedrifter.
Regjeringen har null energipolitiske ambisjoner der de kunne fått til mest, raskest.
Fjernvarmen er den eneste energisatsingen som er bestevenn med samtlige politiske partier. Energiminister Aasland kunne dermed gjort store grep innen fjernvarmesatsingen og høstet stor applaus fra både opposisjon og samarbeidspartier på dette energifeltet.
Likevel styrer regjeringen mot å legge ned fjernvarmesatsingen, fremfor å bygge den opp.
En ny rapport fra Enova viser hvordan Norge kan frigjøre 21 TWh ved at større bygninger i sentrale strøk tar i bruk fjernvarme til oppvarming. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming av bygningsmassen. Her utgjør fjernvarmen en viktig del av beredskapen ved at fjernvarme i bakken tar ned risikoen på de kaldeste dagene. Likevel er fjernvarmen så godt som uutnyttet i Norge. Og slik vil det fortsette om dagens regjering ikke tar grep eller blir overkjørt at et sterkt storting.
Et dystert bilde med forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjett for 2026 gir et dystert bilde av både manglende energikunnskap og satsing inn mot neste stortingsperiode. I et intervju med E24 den 5. september var energiministeren tydelig på at regjeringen ville ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen for å kompensere de 500 millionene som fjernvarme bransjen blir tynget med i statsbudsjettet opp mot kutt i el-avgiften. Fjernvarmeprisene er lovregulert til å ligge under strømprisen og bransjen har derfor ikke økonomiske muskler til å følge el-avgiftskuttet på egenhånd. Løftet til Aasland ser nå ut til å være nok en glemt lovnad i statsbudsjett for 2026 og vil koste bransjen nærmere en halv milliard. Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Og dette haster.
Fjernvarme er en god løsning
Så lenge Norge skal redusere avhengigheten av olje og gass, må vi lene oss på strøm og fjernvarme. Vi må balansere energibruken bedre ved å flytte mer av oppvarmingen fra kraftnettet til fjernvarmenettet. Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet. I en tid hvor det vi trenger først er mer kapasitet i kraftnettet, så tynger vi det unødvendig med å redusere fjernvarmebruken, framfor å øke den. Eller doble den som bransjen selv peker på.
Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge (NO4), der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Fjernvarmebransjen kan ikke kompensere kundene sine tilsvarende fire milliarder kroner – om lag 500 millioner for vår del av markedet. Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre.
Skal det skje noe med energisatsingen denne stortingsperioden, så kan ikke regjeringen starte med å legge ned fjernvarmebruken i alle Norges byer og tettsteder.
Søker om penger til renovering
Glåmos kirke har 100-årsjubileum neste år, og det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken. Nå har Riksantikvaren mottatte søknad om å ta en del av regninga gjennom Kirkebevaringsfondet.
Totalkostnaden for prosjektet er på 443 126,- kroner. Det er ikke spesifisert noe søknadsbeløpet. Kirkebevaringsfondet har en ramme på Det har kommet inn 374 søknader. Om Glåmos kirke får noe av potten, og eventuelt hvor mye, kommer an på prioriteringene som gjøres i tildelingen.
Regjeringen har satt av 10 milliarder kroner til Kirkebevaringsfondet. Etter planen skal fondet få årlege midler på inntil 500 millioner kroner etter en gradvis opptrapping. I 2025 ble det satt av 300 millioner kroner til fondet, og i 2024 ble det satt av 100 millioner. I forslaget til statsbudsjettet ligger det inne 400 millioner kroner for 2026.
Glåmos menighetsråd har også satt i gang en spleis til oppussing av Glåmos kirke. Det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken.
Glåmos kirke sto ferdig i 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. Derfor ble kirken kalt Jensvoll kirke en periode. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke.
Vil skjerpe kontroll knyttet til boplikt
Rødt Vil ha sterkere kontroll på om boplikt overholdes i Røros sentrum. Partiet vil også ha en oversikt over smutthullene som finnes, og hvordan de kan tettes. Partiets kommunestyrerepresentant Stig Arvid Leinum har fremmet en Interpellasjon til ordføreren, som tas opp til behandling i kommunestyremøtet 27. november.
Kommunestyret vedtok i april 2024 å videreføre gjeldende boplikt, samtidig som håndhevingen skulle skjerpes. I offentlig ordskifte har virksomhetsleder Dag Øyen pekt på at dagens ordning har begrenset effekt, er ressurskrevende å følge opp, og forholdsvis lett å omgå. Samtidig er Røros en presskommune med sterk konkurranse om sentrumsnære helårboliger. Når boplikt ikke etterleves i praksis, svekkes bosetting, tjenestegrunnlaget og kommunens skatteinntekter.
Rødt mener vi må gjøre «det enkle først»: etablere faste, enkle kontrollrutiner, og avklare om/hvor forskriftstekst eller praksis skaper smutthull – slik at kommunestyret kan stramme inn der det er rettslig handlingsrom.
Spørsmål:
1 – Status siden april 2024:
a) Hvor mange saker er undersøkt for mulig brudd på boplikt?
b) Hvor mange er avklart som i orden, hvor mange er fulgt opp videre, og hvilke utfall
har sakene fått (pålegg, retting, oversendelse til Statsforvalteren mv.)?
2 – Kontrollrutiner ved eierskifte:
Hvilke faste rutiner har kommunen for å kryssjekke tinglyste eierskifter (Grunnboken) mot Folkeregisteret? Hvor raskt etter tinglysing gjøres kontroll, og hvilke frister gis for å dokumentere oppfylt boplikt?
3 – Ressursbehov og etterslep:
Hvor stort er etterslepet (anslått antall potensielle avvik som bør gjennomgås)?
Hvilken ressursinnsats anslås nødvendig for å håndtere etterslepet og deretter holde jevn drift (årsverk/timeverk)?
4 – Smutthull og omgåelser:
Hvilke konkrete omgåelsesmetoder ser administrasjonen i Røros som de største utfordringene imot ønsket effekt av eksisterende boplikt? (f.eks. langvarig «oppussing», mikroleie av deler av bolig, kortvarig «papirbosetting», selskapseide boliger mv.)?
5 – Forskrift og praksis:
Utenom arvefritaket som ble behandlet april – 24. På hvilke punkter mener administrasjonen at lokal forskrift/forvaltningspraksis eventuelt er for svakt presisert til å gi ønsket effekt? Hvilke presiseringer/innstramminger anbefales for å avskjære typiske omgåelser (ref spørsmål 4), innenfor gjeldende hjemmel?
6 – Åpen statistikk:
Kan administrasjonen fra og med 1. kvartal 2026 publisere en kvartalsvis, åpen oversikt med nøkkeltall: antall kontrollerte eiendommer, antall avvik funnet, tiltak/utfall og saksbehandlingstid?
Forslag til vedtak:
For å sikre framdrift foreslår Rødt at kommunestyret fatter følgende vedtak:
1. Kommunedirektøren bes legge fram en plan for håndheving av boplikt innen 2. kvartal 2026, der faste kontrollpunkter, frist for dokumentasjon og oppfyllelse blir ivaretatt. I tillegg til estimert ressursbehov for å ta etterslepet.
Videre forslag dersom svar på spørsmål åpner for disse.
2. Kommunedirektøren bes utrede og foreslå nødvendige presiseringer/innstramminger i lokal forskrift og forvaltningspraksis for å hindre omgåelser (oppussing uten framdrift, mikroleie m.m.), herunder tidsavgrensede dispensasjoner med framdriftsplan og mulkt ved manglende etterlevelse
3. Fra og med 2. kvartal 2026 innføres kvartalsvis, offentlig rapportering med nøkkeltall for håndhevingen av boplikt.
4. Kommunedirektøren bes utrede i hvilken grad benyttes korttidsutleie (Airbnb mv.) til å undergrave helårsbruk, hvilke lokale virkemidler kan kommunen bruke (registreringsplikt, rapportering, kvoter/avgrensninger der det er hjemmel), og hva krever eventuelt statlig avklaring?