Torsdag 18. desember arrangerer Ungdommens Hus Røros i samarbeid med Ungdomsrådet i Røros kommune og Rørosbanken julebord for ungdommer. Julebordet er gratis for Ungdommens Hus Røros sine medlemmer og er et koselig lavterskeltilbud for ungdom i alderen 13 til 18 år.
På årets julebord blir det kald og varm julemat fra Bergstadens Hotell. Røros Bryggeri og Mineralfabrikk leverer julebrusen. Virksomhetsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad forteller at det var god stemning på julebordet i fjor.
Til julebordet blir det laget langbord i salen med dunkel belysning, julemusikk, peis på storskjerm og god stemning. Ungdommene skal ha en hyggelig stund der de kan snakke sammen og ha det hyggelig. Ungdomsrådet som skal arrangere julebordet har fått muligheten til å forme rommet slik de ønsker.
– Vi er veldig glad for at Rørosbanken i Robust navnet er med og er vår hovedsamarbeidspartner i år også. Det skal være gode opplevelser. Det skal være lavterskel og gratis, sier Ove Testad.
Julebordet på Ungdommens Hus er ganske unikt på landsbasis. Nå håper Ove og hans medhjelpere at det blir fullt hus på klubben denne kvelden. Det er maks 50 plasser. For å bli med på julebordet må man melde seg på.
Førjulsgave
I fjor fikk Ungdommens Hus Røros en hyggelig førjulsgave fra Rørosbanken slik at de kunne arrangere julebord for ungdommene. Det var så og si fullt under julebordet på klubben i fjor.
Også i år har Rørosbanken en hyggelig førjulsgave til Ungdommens Hus Røros. Fra og med i år og tre år fremover får Ungdommens Hus Røros 100 000 kroner fra Rørosbanken hvert år. Det gir klubben store muligheter til aktiviteter og opplevelser for de unge.
– Vi kan tenke litt fremover og lage oss en slags kontinuitet i forhold til ting vi kan gjøre. Vi kan planlegge litt fremover, sier Ove Testad.
Midlene skal blant annet gå til å ha åpent på en lørdag. Det er det planer om tidlig neste år. Ungdommens Hus ønsker seg flere eldre ungdommer.
– Vi er takknemlige for at eksterne skjønner viktigheten av huset. Et lavterskeltilbud, sier Testad. Han legger til at det er ungdommene som styrer innholdet. De kan gjøre så mye de ønsker eller så lite de ønsker.
Ove Testad er stolt over at Ungdommens Hus Røros har Rørosbanken som samarbeidspartner.
– Det er viktig at Ungdommens Hus holder åpent og at det er aktivitet her. Det er viktig at ungdommene får være med å forme tilbudet her. At det er langsiktig tenking. At vi kan satse på å lage en arena der de unge kan heng, sier Silje Rønning i Rørosbanken.
Ungdommens hus skal være en fin og trygg plass å være. Tidligere har det vært kommunestyremøter der. Det er ønske om at kommunestyret skal legge noen av sine møter dit igjen. Slik at de kan få komme å se på huset som klubben holder til i. Om det er dårlig inneklima, kaldt om vinteren og varmt om sommeren så har huset ekstremt sjel.
Pengene fra Rørosbanken skal ikke gå til vedlikehold av huset. Pengene skal kun brukes til positive ting til ungdommene. Hus og bygg er en annen diskusjon.
Kommunestyret vedtok i dag Handlings- og økonomiplan for 2026-2029 og budsjett for 2026. Kommunestyret har godkjent låneopptak på nesten 56 millioner kroner i løpet av 2026. Låneopptak gjøres i henhold til kommunens Økonomi- og finansreglement. Siden Røros kommune står på Robek-lista vil Statsforvalteren vurdere om budsjettet kan godkjennes.
Det er ingen overraskelser i budsjettet for 2026, men det er lagt føringer om fordeling fra skole og oppvekst til helse og omsorg. Det skjer på grunn av endringer i befolkningssammensetningers i kommunen. Det er lagt inn full drift ved Glåmos skole for hele året 2026. Dette er ikke til hinder for en nedleggelse fra høsten, og kommunestyret skulle vedta det senere i perioden.
Det var en langvarig og innholdsrik debatt under behandlingen i kommunestyret. Det kom opp en rekke forslag, og kommunestyret vedtok at alle forslagene skal fremmes via Formannskapet på nyåret.
Røros kommune har fortsatt presset økonomi, og slik kommer det trolig til å være i flere år fremover. Det er forslått økninger på tre millioner kroner til Røros kommune i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet SV, Rødt, MdG og Senterpartiet. Dette vil bli innarbeidet i budsjettet når endelig vedtak er fattet. Kommuneøkonomien har også fått et løft gjennom stor utbytteutbetaling fra konsernet Ren Røros.
Vinneren av «Finn Rørosnytt-bamsen» hos Husfliden Røros er trukket. Vinneren ble Helly Ottebergsen, som hadde tatt bilde av bamsen og sendt det til Rørosnytt. Premien er et englespill som hentes hos Husfliden Røros i Bergmannsgata. Gratulerer til Helly!
Vinneren av «Finn Rørosnytt-bamsen» hos Amneusgården Krambu er trukket. Vinneren ble Muhammad Imran Amjad, som hadde tatt bilde av bamsen og sendt det til Rørosnytt. Premien hentes hos Amneusgården Krambu i Kjerkgata. Gratulerer til Muhammad Imran!
I dag er den premiegivende Rørosnytt-Bamsen Rema 1000 Røros. Et eller annet sted inne i blant julematen i butikken sitter Rørosnytt-Bamsen og venter på å bli fotografert. Blant de som sender bildet til Rørosnytt, trekkes det ut en vinner av en premie verd 500,- kroner
For å delta i denne konkurransen må du ta et bilde på Rørosnytt-Bamsen i butikken, og sende det på SMS 403 81 210, eller melding på Facebook, deling på Rørosnytts Facebookside eller på mail tove@rorosnytt.no. Frist for å sende bilde av Rørosnytt-Bamsen hos Rema 1000 Røros er 13. desember klokken 20.00.
Kjøpmann Nils Martin Tidemann har travle dager i førjulsstria, men han har tatt seg tid til å gjemme Rørosnytt-Bamsen.
Ela Monsens grandniese, Mia Haugland Habib, kommer med sin kollega Jassem Hindi, for å vise mini-forestillingen «Stranger within»på Thomasgaarden. Forestillingen vises på førstkommende fredag ettermiddag.
Mia Haugland Habib og Jassem Hindi er scenekunstnere som bor i Oslo og jobber med duo-prosjektet Stranger within. De gjør forestillinger i folks hjem i bytte mot en middag over hele Norge. Første del fant sted i Troms og Finnmark. Andre del finner sted i Hedmark og Røros.
Stranger withiner en musikalsk og visuell opplevelse av den skog-finske poeten Åsta Holth sine dikt fra Finnskogen i Hedmark. På Thomasgaarden skal de jobbe spesifikt med de rommene som de er i. De jobber med lyd som er laget av Jassem Hindi.
– Vi synes dette er en veldig fin måte å møte folk på. Og snakke om og forstå et sted. Vi kommer som fremmede. Det at vi som fremmede kommer inn i stuen til folk, eller inn på kjøkkenet åpner opp for en annen type samtale, etter at man allerede har sett et eller annet i forestillingen som er annerledes. Det åpner kanskje opp for en annerledes samtale. Forestillingen gjør at folk plutselig åpner seg på emner de ellers ikke ville snakket om, sier Mia Haugland Habib og Jassem Hindi.
De synes også det er spennende å gjøre forestilling noen steder som er litt mer offentlige, slik som Thomasgaarden. De håper at det kommer rørosinger som gjerne blir igjen og snakker med dem etter forestillingen. Det er en fin mulighet for kunstnerne til å få en god samtale med folk om området her.
– Røros synes vi er utrolig spennende fordi Røros på en måte har en historisk kontakt opp mot Trondheim, oppover og nordover, men også sørover og ned i Østerdalen. Så vi synes det er et utrolig spennende sted historisk, sier Mia Haugland Habib.
Fleksible
Mia Haugland Habib og Jassem Hindi synes det er fint å høre at folk selv snakker om et sted. Mens de er på Røros er det Thomasgaarden som er basen deres. De er veldig glade for å få bo på Thomasgaarden. Timeplanen deres mens de er på Røros er ikke helt full, så dersom det er noen lesere som ønsker om en forestilling hjemme hos seg, ute på tunet eller i fjøset så er Mia Haugland Habib og Jassem Hindi åpne for det. De tar det på sparket.
– En stor del av prosjektet vårt handler om å være fleksible. Dersom vi møter noen som bare kan på et bestemt tidspunkt, imøtekommer vi det så langt det er mulig. Så vi prøver liksom å få med de menneskesamtalene vi får, sier Mia Haugland Habib.
Finnmark
Den første delen av prosjektet gjorde Mia Haugland Habib og Jassem Hindi i Finnmark. Der var det ei som hadde veldig lyst til å invitere dem på forestilling, men hadde ikke mulighet til å ta dem med hjem. Da ble forestillingen vist i bilen.
Forestilling i fjøs. Foto: Nicolai López
– Forestillingen den har noen ting som alltid er der. Men ellers så er den helt fleksibel, forteller Mia Haugland Habib og Jassem Hindi.
De har ikke landet enda om forestillingen på Thomasgaarden blir oppe eller nede, men den blir innendørs.
Stranger within handler om å bli kjent med ulike deler av Hedmark og Røros gjennom folks hverdagsliv ved å gjøre forestillinger hjemme hos dem. Kunstnerne kaller det “dans mot mat”.
De to scenekunstnerne er godt i gang med forestillinger i vårt område. I går hadde de forestilling i et fjøs.
Grandniese
Mia Haugland Habib har en link til Thomasgaarden. Søsteren til hennes mormor er Ela Monsen. Mormoren heter Gudny Monsen. De var to søstre, Ela og Gudny. Mia Haugland Habib har vokst opp i Haugesund. Gudny flyttet dit og giftet seg der.
– Jeg har alltid hørt om Røros siden jeg var bitte liten. Og masse om Thomasgaarden. Ela døde to år før jeg ble født. Men hun var alltid med i historiene. Og min mor hadde sommerjobb her hos Ela og Henry. Hun jobbet da i butikken. Hun sov og bodde her. Så ho snakker jeg nå med hver dag. Hun spør hvordan det er på Thomasgaarden, sier Mia Haugland Habib.
Mia Haugland Habib vokste opp med kunsten til Ela og arbeidet til Henry, som på en måte var hele hjemmet til hennes mormor i Haugesund. Mia Haugland Habib har mye av det hjemme hos seg, og moren hennes har mye av det hjemme hos seg.
– Når vi ankom søndag kveld gikk vi først inn i hennes systue og atelier. Det var helt uventet da brast jeg i tårer. Det var veldig, veldig sterkt. Det er jo rart å komme et sted hvor jeg kjenner igjen alt og føler meg så hjemme. Og så har jeg jo egentlig ikke vært her noe særlig mye. Jeg var innom her en tur for 11 år siden. Så det er første gang at jeg er her slik ordentlig. Det synes jeg er veldig spennende. Og vi synes det er spennende å hvordan Ela har jobbet med Røros og Røros sin historie inn i sin kunst. Det ble også en måte å forstå Røros på, sier Haugland Habib.
Masker
I forestillingen bruker Mia Haugland Habib og Jassem Hindi masker. Maskene er laget av kunstneren Kirsten Opstad. Men det er noe med maskene og hvordan de ser ut som relaterer til mye av arbeidet til Ela.
– Det er veldig emosjonelt og føles veldig viktig å være her, sier Mia Haugland Habib. Hun legger til at de selvfølgelig ønsker alle rørosinger velkommen til Thomasgaarden på fredag. Hun tror det blir et fint lite mellomrom fra folk er ferdig på jobb til de skal hjem og starte helgen. De håper at folk har lyst til å snakke med dem etter forestillingen.
Kunstnere
Mia Haugland Habib og Jassem Hindi møttes første gang i 2005 i Paris. Da bodde Jassem i Paris. Og de gjorde en improvisert forestilling i Paris med NRK på slep. Mia Haugland Habib og Jassem Hindi holdt kontakten og begynte å jobbe sammen i 2007. De har reist rundt hele verden og jobbet. Iblant annet i Mexico og Syria. I Marokko møtte de en mann som jobbet med dans. Han hadde en festival, han foreslo et format der man kunne gå hjem til folk og gjøre en forestilling i bytte mot en middag. Han inviterte dem til å gjøre det i Marokko.
– Vi likte det så godt fordi det startet en helt annen samtale. Så vi spurte han om vi kunne få låne den ideen og gjøre den andre steder. Først gjorde vi det litt i Frankrike, litt i Norge, litt på Island, litt i Danmark. Og så tenkte vi at dette vil vi ha som et eget prosjekt i Norge, og da ble det Stranger within, sier Mia Haugland Habib.
Fra besøket i Finnmark er det blitt laget film, bok og forestilling. Etter besøket i Hedmark og Røros skal det lages en lengre forestilling, en film og en bok. Den forestillingen de skal ha på Thomasgaarden på fredag er en miniforestilling. Høsten 2026 skal det bli en full forestilling. Mia Haugland Habib og Jassem Hindi jobber med prosjektet på heltid og får støtte fra Norsk Kulturråd.
Det blir en liten pause etter besøket i Hedmark og Røros. Men i mars skal Mia Haugland Habib og Jassem Hindi ut på tur igjen. Mellom mars og september 2026 har de mulighet til å komme tilbake til Røros. De som ønsker besøk kan ta kontakt til Mia Haugland Habib og Jassem Hindi.
Jassem Hindi og Mia Haugland Habib i Thomasgaarden. Foto: Tove Østby
Fiskefartøyet «Blomøy» fikk 150.000 kroner i støtte fra Kulturminnefondet. Tildelingen markerer en viktig milepæl for fondet. Utdelingen skjedde tirsdag 9. desember.
– Først av alt vil jeg gratulere Salten Veteranbåtlag med tilskuddet og takke dem for at de har berget et viktig kulturminne. I tillegg er dette en viktig milepæl for Kulturminnefondet, som nå har rundet ti tusen tildelinger, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Norsk Kulturminnefond har innvilget søknad nummer 10 000. Tilskuddet i denne saken er 150 000 kroner til overhaling av clutch og å montere tilbake innredningen etter tidligere reparasjoner på skrog og dekk på fiskefartøyet «Blomøy».
Reddet fra kondemnering
-Det er med stor glede at Kulturminnefondet i vårt tilskudd nr. 10 000 får bidra til at arbeidet med restaureringen av «Blomøy» kan ferdigstilles. Slik kan fartøyet blir ivaretatt til glede for framtidige generasjoner, sier styreleder i Kulturminnefondet Hanne Kristin Jakhelln.
I 1991 sto «Blomøy» i fare for å bli kondemnert. Like før kondemneringen fikk imidlertid Salten Veteranbåtlag overtatt «Blomøy» og et omfattende arbeid med å sette skuta i stand ble da påbegynt. Uten den den frivillige innsatsen som Salten Veteranbåtlag har lagt ned i bevaring av «Blomøy», så hadde ikke fartøyet eksistert i dag. (Se mer om båten og frivilligheten i vedlegget)
Milliardbeløp
Kulturminnefondet er en tilskuddsordning for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. Fondet, som ligger under Klima- og miljødepartementet, har siden 2003 delt ut 1,6 milliarder kroner, eller 2,1 milliarder etter dagens kroneverdi.
For hver krone staten har lagt inn, har eiere og andre kilder bidratt med 3,5 kroner.
– Gjennom Kulturminnefondet har vi sammen med eiere og organisasjoner bidratt til å ta vare på kulturminner i alle landets kommuner. Uten disse pengene ville en rekke kulturminner vært revet, ødelagt eller stått tomme, sier klima- og miljøministeren.
Statistikk om de 10 000 tilskuddene
Kulturminnefondet har siden starten behandlet 23 086 søknader. Totalt 10 000 søknader har fått tilskudd. Det er 8318 prosjekt som er fullført og registrert avsluttet. Det er gitt tilskudd til prosjekter i 357 kommuner, det vil si samtlige kommuner i Norge.
Kroner i milliarder
Kroner etter indeksregulering
Det er søkt om
6,5
8,3
Vedtatt støtte
1,6
2,1
Avsluttede prosjekter
1,2
Med egenkapital, egeninnsats og annen finansiering i avsluttede prosjekter.
4,3
Fakta om MK «Blomøy»:
«Blomøy» ble opprinnelig bygd som krysser for banklinefiske hos Møllevik og Sønner Båtbyggeri på Sund i Hemnes i 1953. Båten hadde hjemmehavn på Sørfold i Nordland. Bygd for banklinefiske. Banklinefiske er fiske som drives på grunne områder (fiskebanker) med line som kunne brukes på flere måter. Noen liner ble lå på bunnen og var forankret i begge ender, og festet til en blåse eller bøye på overflaten.
De ble brukt til fiske etter torsk, hyse, lange, brosme og andre bunnfiskarter. Linefisket var arbeids- og tidkrevende, og trekking av lina kunne ta mange timer.
I 1986 og fram til 1991 ble Blomøy benyttet til not- og rekefiske langs hele kysten og til dels langt til havs.
MK «Blomøy» ble noe ombygd på 1960-tallet, men skroget er originalt.
Frivillighet:
Uten den den frivillige innsatsen som Salten Veteranbåtlag har lagt ned i bevaring av «Blomøy», så hadde ikke fartøyet eksistert i dag. I 1991 sto «Blomøy» i fare for å bli kondemnert. Like før kondemneringen fikk imidlertid Salten Veteranbåtlag overtatt «Blomøy» og et omfattende arbeid med å sette skuta i stand ble da påbegynt. Gjennom årene har Salten Veteranbåtlag har lagt ned tusenvis av timer med frivillig arbeid for å sette «Blomøy» i stand, og deres innsats førte til at fartøyet gikk fra planlagt kondemnering til å oppnå status som vernet skip i 1993.
Fartøyet er i dag sertifisert for 12 personer. Veteranbåtlaget arrangerer fiske- og rekreasjonsturer langs kysten, og i det lokale farvannet i Saltendistriktet. Gjennom denne aktive bruken tilbyr veteranbåtlaget også undervisning og formidling av kystkultur og nordnorsk fiskerihistorie.
Dette skaper glede, kunnskap, opplevelser og engasjement ved at publikum får ta del i opplevelsen av «Blomøy» i seg selv, men også opplevelser til sjøs og vår felles maritime kulturarv. Denne virksomheten gir også inntekter som kanaliseres tilbake til vedlikehold og reparasjoner på «Blomøy».
Arbeidet med å sette i stand og vedlikeholde fartøyet, har ført til at «Blomøy» som kulturminne har blitt tatt i bruk som en viktig ressurs som gir grunnlag for positive effekter i form av økonomisk og sosial verdiskaping, økt tilgjengelig, opplevelses- og kunnskapsverdier til glede for lokalsamfunnet så vel som for andre grupper i samfunnet.
Bevaringen av «Blomøy» vil gi miljøgevinst gjennom bruk av gode materialer og metoder for istandsetting.
Femundløpet lanserer Femundløpet Challenge. Hundeløpet med sart og innkomst på Røros rekruttere flere til hundekjørersporten med et nytt løp med slagordet ren turglede for alle!
Dette er et tre dagers turløp for barn, ungdom og voksne, og gjennomføres parallelt med det ordinære Femundløpet 13.–15. februar 2026. Målet er å skape en lavterskel arena for mestring, friluftsliv og fellesskap – i ekte Femundløps ånd.
Pilotprosjektet arrangeres i samarbeid med Ren Røros AS, Statskog og Røros Tur- og løypeforening, og har mottoet «Ren turglede!» De skal være et inkluderende konsept i historiske omgivelser
Femundløpet Challenge består av tre etapper over tre dager, med valgbare distanser. Deltakerne kan velge mellom rød trase (ca. 30 km) og svart trase (ca. 12km). Løpet er åpent for både individuelle deltakere og DUO-lag.
Basecamp etableres på Øra stadion, hvor det bygges en stor lavvopark for sosialt samvær, servering og felles aktiviteter. Det legges til rette for egen camp for overnatting i telt eller lavvo. Alt skjer i gangavstand til Røros sentrum.
Klasser og deltakelse
Turklasse Singel
– Pulk/snørekjøring, maks 4 hunder
– Aldersgrense: 12 år
– Turklasse DUO
I Duo er det to deltakere som deler eller kjører etappene sammen. Arrangøren seter ingen fast nedre aldersgrense. Her er det foresatte som bestemmer. Det settes et tak på 30 deltakere i 2026-utgaven.
– Femundløpet Challenge er et viktig steg i arbeidet med å utvikle og åpne sporten for flere. Etter VM 2025 ønsket vi å ta med oss inspirasjonen videre og skape et arrangement som kombinerer læring, turglede og fellesskap. Det er nettopp dette Femundløpet Challenge skal være, sier daglig leder i Femundsløpet Jon Anders Kokkvoll.
Andreas Knoff Sundt har etablert bedriften Knoff Event og Trykkeri AS med adresse Glåmos. Han har lenge drømt om å arrangere konserter og festivaler. Når han også startet trykkeri kan han trykke alt selv som plakater, sanghefter og program. Bedriften kan også arrangere bursdager og bryllup.
– Vi trykker på alt som det går an å trykke på. Det er bare å ta kontakt om det er noe dere ønsker å arrangere eller ha trykt, sier Andreas Knoff Sundt.
Dansefestival
Andreas Knoff Sundt er i gang med å jobbe med en festival som skal arrangeres sommeren 2026. Det skal være dansefestival på Vintervollen der Picasso spiller. Det skal settes opp et stort telt. Musikken og teltet er klart, nå venter Knoff Event og Trykk på godkjenning fra Røros kommune og politiet.
– Dansefestivalen blir ei hel helg, men resten av musikken er ikke helt spikret enda, sier Andreas Knoff Sundt.
Etter planen skal festivalen arrangeres første helga i september under Glåmosdagan. Håpet er at det skal komme 800 personer. Det jobbes fortsatt med navnet på festivalen.
Dansefestivalen skal arrangeres på et jorde på Vintervollen i nærheten av grustaket. Andreas Knoff Sundt valgte Vintervollen fordi det er et fint område, og han ville ha festivalen på Glåmos. Det blir plass til bobilcamping i nærheten.
Andreas Knoff Sundt forteller at han har gode samarbeidspartnere som har drevet med festivaler tidligere. Han har også med seg et godt styre.
Arrangør
Det er ikke nytt for Andreas Knoff Sundt å arrangere konserter. Det startet med psykisk helse-konsert i Glåmos kirke for noen år tilbake. Han har vært med å arrangere en del konserter med Glåmos menighetsråd. Han har vært med som frivillig for Femundløpet siden han var sju år gammel.
Til daglig jobber Andreas Knoff Sundt hos Domus på Domus Kjøpesenter Røros. Det skal han fortsette med.
