Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Man blir en del av historien

av

Det er ikke så ofte eiendomsmegler hos Nylander & Partners Røros, Yama Meskinyar selger to nabohus samtidig. Det jobber han med i Bergmannsgata for tiden. Det er Bergmannsgata 24 og 26 som skal selges. 

– Det er ikke veldig ofte at jeg selger to nabogårder så tett i tett samtidig. Og enda sjeldnere er det at det er samme selger og eier på begge eiendommene. Litt fare for at jeg bruker litt klisjeord her nå, men det er en unik mulighet for den rette personen, sier Yama Meskinyar. Han legger til at selger Ann-Eliz Helld har vært kjempeflink med begge eiendommene og hatt forskjellige aktiviteter der. Hun har utnyttet potensialet veldig fint. 

Yama Meskinyar tror det finnes en der ute som ser mulighetene til gårdene i Bergmannsgata. Det er ingenting som er forhåndsbestemt, man kan fortsatt kjøpe bare den ene gården. Men har man muligheten og midlene til å kjøpe begge er det en sjelden mulighet. 

Den sjeldne muligheten ligger i den historiske Bergmannsgata. 

– Alle eiendommene er egentlig veldig spesielle i området her. Når man kjøper en eiendom i Bergmannsgata så er det ikke bare et hus eller et lokale du kjøper, men du kjøper faktisk en bit historie. Du blir jo med på det spleiselaget og du blir en del av historien. Jeg synes det er litt kult jeg da, sier Meskinyar. 

Verneområdet

Det er mange eiendommer som er solgt i området selv om man har de restriksjonene man har i forhold til verneområdet. De fleste ser mulighetene med det. Det er et fint område å bo i. For eksempel Bergmannsgata 26 har to leiligheter. Da kan man bo i den ene og leie ut den andre. Som de fleste gårdene i Røros sentrum er det en bakgård med stabbur. 

– Man kan faktisk bo ganske billig hvis man vil da, og sentralt, sier Yama Meskinyar. Han legger til at dersom man er typen som ikke reiser mye og ikke trenger bil så er det der man skal bo, for der trengs det ikke bil. 

Når folk kommer for å se på et hus fra 1600-tallet er de spørrende, nysgjerrige og noen er litt usikre i forbindelse med at det er vernet. Hva kan de gjøre? Hva kan de ikke gjøre? Eiendomsmeglerens oppgave blir å opplyse så godt han kan om det. Dersom det er spørsmål som han ikke kan svare på eller merker at eventuell kjøper fortsatt er litt usikker, anbefales det å ta en prat med kommunen og byantikvar osv. 

– Mange føler seg kanskje litt usikker i forhold til at det er en vernesone. Hva betyr det? Man kan skrive veldig mye om det i en salgsoppgave, men det er helt umulig å formidle alt av reglementet i en liten salgsoppgave. Man må sette seg litt mer inn i det. Jeg frykter litt, det er ikke sikkert det stemmer, at kanskje mange er litt mer redde for det enn de burde være. Det er god hjelp å få. Det er egentlig ikke så mye mer vanskelig å bo i en slik bolig kontra en fra 2000, så lenge man har en grei dialog med de rette vedkommende. Vi vet jo alle at kommunen og byantikvaren og generelt Rørosmiljøet er veldig opptatt av at sentrumsområdet skal være bebodd. Da liker jeg å tro at også velviljen fra de rette instansene også er der når man skal spørre og vil gjøre ting så tror jeg nok at de strekker seg langt da for at folk skal ville bo her. Man må sette seg inn i litt mer reglement enn det man kanskje ville gjort for en enebolig fra 2000-tallet i Gjøsvika, sier Meskinyar. 

Han anbefaler eventuelle huskjøpere å ta en telefon til byantikvaren allerede før man legger inn bud. 

– Har du tanker om at du kunne tenke deg å endre noe på fasaden eller på noen andre ting som da går under vernereglene så ville jeg tatt en sjekk allerede før jeg legger inn bud. Det er såpass viktig. Det er kjipt å sitte med et akseptert bud på en eiendom som du har tenkt å gjøre noen endringer på og så får du ikke lov til å gjøre det. Vi kan svare så godt vi kan på diverse spørsmål, men min anbefaling vil alltid være å sjekke direkte med de riktige innstansene selv. Det er noe med å den informasjonen direkte fra kilden. Så skal du gjøre noen endringer på et hus som du kikket på, dersom du har planer om det så anbefaler jeg at man tar kontakt med byantikvar, kommune osv før man har lagt inn det budet, sier Yama Meskinyar. 

Standard

Man har også dette med standard. I vernesonen er noen eiendommer mer pusset opp enn andre i forhold til etterisolering og andre tekniske ting. Teknisk sett har man kommet dit at alt er løsbart. Det bør ikke være noe hinder at man er redd for å fryse for å bo i gata. Den tiden er langt forbi. Man er kommet såpass langt frem der teknologisk sett at håndverkerne klarer å løse de aller fleste utfordringene som kanskje var for 20 – 30 år siden.  

Har man et Husbankshus fra 1970-tallet er vindu, tak og drenering bestandig et tema som går igjen på visninger. Det er slike ting som folk på generelt grunnlag er opptatt av, men det blir et spesielt viktig tema når man er innenfor en vernesone. 

– Men der også. Jeg tror nok at kanskje mange ikke vet at det finnes løsninger også der. Det med vindu er ikke noe problem lenger altså. Det finnes massevis av eksempler opp og ned i sentrum her hvor man har har løst det problemet. Hvor man har moderne vinduer, for eksempel på innsiden av de gamle. Jeg vil påstå at det er en foreldet problematikk, sier Yama Meskinyar. 

Meskinyar merker at de som kommer på visninger i sentrum er kanskje over gjennomsnittet opptatt av historie. 

– Det er kanskje litt naturlig. Det er derfor du er på visning. Det trenger ikke være primært at du drar på visning fordi du er så vannvittig opptatt av historie. Noen gjør selvfølgelig det også, men majoriteten som kommer på visning i området her er nok det at de synes det er bare kult. Man føler at man blir en del av historien. At du bor i historien, sier Yama Meskinyar. 

Styrkeprøve gjennom Røros

av

De tre unge syklistene Ola Nærum, Kasper Susæg og Andreas Guastavsen (15-17 år) var blant mange som ble skuffet da Sykkelrittet «Den store styrkeprøven» ble avlyst i år. De tre dvelte ikke lenge ved skuffelsen, og en ny plan tok form. De bestemte seg for å sykle Trondheim – Oslo likevel, og langs en rute som tok dem innom Røros. De valgte fylkesvei 30 i stedet for E6, og de delte rittet opp i tre etapper. Vi møte de tre da første etappe var unnagjort, og de tre mellomlandet på Røros hotell. 

Kasper Susæg, Ola Nærum og Andreas Guastavsen intervjuet av Tore Østby

Sommerkonkurranse! Hvor er Rørosnytt-Bamsen?

av

Bli med å finne ut hvor Rørosnytt-Bamsen har vært på besøk. Ser du på bildet hvor bamsen er kan du sende ditt svar på e-post: tove@rorosnytt.no eller sms til 40 38 12 10 innen tirsdag 30. juni kl 23.00. 

Det trekkes en vinner som får grytekluter fra Lille Røros. 

Lykke til!

Ukens premie: Grytekluter fra Lille Røros

En butikk for skattejakt

av

Torsdag åpnet Bruktbutikken Røros Redd Barna. Den aller første ideen ble sådd i slutten av januar i år. Lokallaget Redd Barna Røros ble stiftet i slutten av april. De hadde ingen tanker for Redd Barna i første omgang, men startet med å ta en tur til Tynset for der er det en bruktbutikk de hadde hørt om som er veldig fin. 

– Når vi var der og så på den og når vi kjørte hjem så fant vi ut at det kanskje ikke er så dumt å ha en organisasjon i ryggen. Så vi fant ut at vi ringer Redd Barna vi også og spør, og det var en veldig artig telefon å ta for de lo nesten da jeg spurte og sa hva vi var ute etter. Butikken på Tynset har gått veldig bra. Den har bidratt med  store summer til Redd Barna de siste par årene ihvertfall. De har drevet i mange, mange år, sier leder for Redd Barna Røros, Borghild Krog. 

Bruktbutikk

Redd Barna har syslet med tanken om at kanskje bruktbutikk er noe å satse på som inntektskilde til deres arbeid. De var med umiddelbart da spørsmålet om bruktbutikk på Røros kom. Dermed var det veldig enkelt for Redd Barna Røros. 

Alle varene som er i bruktbutikken er varer som de har tatt imot. Det er donasjoner. Før butikken ble åpnet fikk de inn veldig mye fint. 

– Alle som kommer med varer gir uttrykk for at de føler det er veldig ok når de samtidig vet at de bidrar til Redd Barna sitt arbeid. Vi får, vi har ingen utgifter på varer. Vi selger for en billig penge. Her er det ikke dyrt. Vi har noen skatter som er priset litt opp, men vi har masse priser på 10, 20, 30,40, 50, 60 kroner og oppover, sier Borghild Krog. 

Foto: Tove Østby

Det er meningen at man skal kunne komme til butikken og finne noen skatter innimellom. Det kan være noe som er ekstra verdifullt som også er priset veldig lavt innimellom. 

– Vi har bygd opp butikken vår på en slik måte at den er litt som en skattejakt-butikk. Vi har ikke alle drikkeglass på en plass. Vi har blandet litt innimellom slik at det skal bli spennende for folk å finne noen ting. Butikken på Tynset er fire ganger så stor tenker jeg. De har et helt annet utvalg, blant annet store møbler som vi ikke har plass til og kan ha. Det vil si at nå har Redd Barna en stor butikk på Tynset og en liten en på Røros, sier Krog. 

Dugnad

Alt overskudd fra butikken går direkte til Redd Barna. Alle som er med å jobbe i butikken jobber på dugnad. 

– Vi har holdt på i noen uker nå og vi tenkte ikke på å begynne å skrive noen timer. Det hadde jo vært artig å ha oversikt over hvor mange timer som er lagt ned, for vi har vært opptil 7 og 8 damer i butikken hver dag. Vi har jobbet ihvertfall helstilling helt siden 1. mai når vi tok over lokalet her. Og vi har jobbet fulle dager, fra tidlig morgen til sein kveld. Folk vi møter på gata spør om å få bli med. Det kunne de tenkt seg, Borghild Krog. 

Utenom de seks som står i bresjen for prosjektet er de 35 damer som har lyst til å være med. De frivillige er delt inn i fem grupper som får ansvaret femte hver uke med en gruppeleder som tar ansvaret for at det er nok folk i butikken. Krog tror det blir en grei løsning. Det blir mindre å gjøre for de som leder prosjektet også nå når butikken er åpnet og kommet i gang. 

Borghild Krog er overrasket over hvor mange frivillige som har meldt seg på kort tid. Det er like før sommeren starter for fullt og mange skal kanskje reise bort, men når noen reiser bort er det andre som stiller opp. 

Startkapital

På åpningsdagen hadde butikken besøk av banksjef i Sparebank 1 Midt-Norge, Eivind Langseth, som hadde med en sjekk på 60 000 kroner. Miljøfondet i FIAS ga også 60 000 kroner til butikken på åpningsdagen. I tillegg er det flere som har gitt startkapital til bruktbutikken. 

Banksjef i Sparebank 1 SMN, Eivind Langseth hadde med sjekk på åpningsdagen. Foto: Tove Østby

– Vi var heldig. Vi fikk en god startkapital. Det har hjulpet slik at vi kunne skaffe litt butikkinteriør slik at vi fikk til en fin butikk. Det tror jeg blir lagt merke til. Borghild Krog. Hun legger til at det ikke hadde blitt noe av dette prosjektet uten gaver og varer som har kommet inn. 

– Hjertelig tusen takk til alle som har bidratt enten med jobbing eller med startkapital eller med lokale eller det meste. Og alle som vil være med å jobbe. Hjertelig tusen takk til alle som stiller, sier Borghild Krog.

Anja med NM-sølv og landslagsplass

av

Pressemelding fra Røros SK:

I helgen ble det arrangert NM i styrkeløft i Askim hvor Anja Wiggen Skancke fra Røros SK deltok. Hun er fortsatt juniorutøver, men stilte i åpen klasse -76kg. Styrkeløft deles inn i to hovedgrupper, hvorav den ene er såkalt utstyrsfri mens den andre er med utstyr i form av spesielle støttedrakter, knebind osv. Helgens mesterskap var i sistnevnte kategori. Anja har gått over til å konkurrere med utstyr og har ila. vinteren og våren løftet over A-kravet på et par stevner og med det ble hun nylig tatt ut på juniorlandslaget!

På konkurransedag, lørdag, åpnet Anja med 215kg i knebøy og økte deretter til 227,5kg i andre løft. Hun har slitt litt med å få godkjent dybde i bøy med de tyngste vektene, men på lørdag ble det et lett og godkjent sisteløft på hele 235kg. Ny personlig rekord med 10kg.

I benkpress åpnet hun med 100kg, før det dessverre ble litt stang ut med to bomløft på 107,5kg. 

Åpningsløft i markløft ble 170kg, før det ble 180kg i andreløft. Hun avsluttet dagen med 187,5kg i sitt tredje og siste løft. Der ble det også personlig rekord med 2,5kg. Sammenlagt 522,5kg og tangering av personlig rekord. Det resulterte i en solid andreplass og sølvmedalje i klasse -76kg. I tillegg tok hun sølvmedalje i knebøy (uavhengig av vektklasse). Vi gratulerer så mye med nok en sterk prestasjon og landslagsplass!

Klar for det stor hamskiftet

av

23. juni er siste skoledag på Røros. Skoleelevene går ut i sommerferie, og for Vy buss betyr det pause i skolekjøringen. Det betyr ikke at bussene blir stående stille hele sommeren. Samtidig som skolene tar ferie, er det høysesong for turkjøring.

Hvor mye turkjøring det blir, avhenger av aktiviteten i samfunnet. Nå er det stor aktivitet på mange fronter, og teamleder for Vy i Støren og på Røros,Tommy Holden, tror på en bra tursesong. Det har vært en del turkjøring også før skoleferien starter.

Tommy Holden intervjuet av Tore Østby

Trenger flere besøksvenner med hund

av

Røros Røde Kors Hjelpekorps trenger flere besøksvenner med hund. En av medlemmene i hjelpekorpset har hund og ønsket å starte opp som besøkshund. Dette har blitt vellykket og nå ønsker hjelpekorpset flere besøksvenner med hund. 

Hør intervju med Korpsleder for Røros Røde Kors Hjelpekorps, Torgeir Bergquist

Krav

For å bli besøksvenn med hund i Røde Kors kreves det litt utdannelse. Det stilles store krav til hunden og det stilles store krav til hundeeieren. Det er en del man må igjennom for både å lære og forstå den rollen man har som besøkshund. 

Besøkshunden som er i Røros Røde Kors Hjelpekorps besøker Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter. Det startet med besøk en gang i uken. På faste dager var hundeeieren og hunden på besøk på sykehjemmet. Besøksvennen med hund var inne hos beboere og i stuen. Noen ønsket besøk og noen ønsket ikke besøk. 

Torgeir Bergquist som er korpsleder for Røros Røde Kors Hjelpekorps forteller at besøksvennen er veldig flink, og følger godt med på hunden for den kan bli mentalt sliten. Hunden kan trenge pause innimellom. Det gikk veldig fint og etter en evaluering har sykehjemmet økt til to dager i uken med besøksvenn med hund. 

Informasjonsmøte

Røros Røde Kors Hjelpekorps trenger flere besøksvenner med hund. Det skal være et informasjonsmøte tirsdag 23. juni klokken 17 i Røde Kurshuset i Stamphusveien. 

– Alle som er interessert i å vite mer om det er hjertelig velkommen. Da informerer vi litt om hva det er og hva det går ut på. Trenger ikke å ha med hund. Det er kun informasjon til hundeeiere da. Så alle som kunne tenkt seg å prøve det eller vil vite mer om det er hjertelig velkommen på det informasjonsmøtet, sier Torgeir Bergquist . 

Hunder som er besøksvenn må ha en personlighet som gjør at de er rolige, tåler og liker å hilse på folk og være rolig rundt folk. Det er forskjellige som koser med dem og stryker på dem. Det blir mange inntrykk der hunden er. Det er krav til hundeeierne at de kjenner hunden sin, og det å kunne vurdere om de skal gå inn på dette rommet eller ikke. Hundeeier må gjøre vurderingen og finne balanse på hva som er greit og hva som ikke er greit. 

Hun som er besøksvenn med hund i dag får veldig mye ros. 

– Det er veldig hyggelig for oss, sier Torgeir Bergquist. 

275000 til Fórbonde- og Lasskjørerunionen

av

Riksantikvaren ser rekordstor interesse for å søke om midler til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by. Totalt kom det 118 søknader, med en samlet søknadssum på 51,6 millioner kroner.

Tilskuddene skal styrke kulturmiljø i bygder og byer, samt næring og industri. Av disse søknadene var 94 rettet mot bygd og by, 40 mot næring og industri og 16 søknader treffer begge tema.

– Kulturmiljø blir best tatt vare på når de er i bruk. Prosjektene vi støtter skal gjøre det enklere for folk å oppleve, lære om og ta del i kulturarven vår. Slik kan kulturmiljø skape aktivitet, møteplasser og nye muligheter for utvikling i lokalsamfunnene. Derfor er det viktig å støtte de gode ideene som får dette til å skje, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Fórbonde- og Lasskjørerunionen er blitt tildelt 275000 kroner til Vinterarv: Kunnskapsbygging og organisering for å sikre vintervegene og bruken av dem. Det ble søkt om 500000 kroner.

Kulturmiljø som ressurs

Formålet med midlene er å bidra til å skape nye muligheter, løse utfordringer og samordne innsats knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

Prosjektene skal legge til rette for bruk av kulturmiljø som ressurs, og styrke rollen kulturmiljø kan spille i lokal og regional utvikling.

– Prosjektene vi gir støtte til, viser hvordan kulturmiljø kan være en aktiv kraft i utviklingen av lokalsamfunnene. Det handler både om å ta vare på historien og om å bruke den – til å skape nye muligheter for folk, gjennom samarbeid som bidrar til verdiskaping, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– I tildelingen har vi vært opptatt av å løfte fram prosjekter som både holder høy kvalitet og som på en god måte tar i bruk kulturmiljø som en ressurs, legger Geiran til.

Riksantikvaren gir tilskudd til 16 prosjekter:

  • 8 prosjekter innen næring og industri (1 250 000 kroner)
  • 8 prosjekter innen bygd og by (2 209 000 kroner)


Fordelingen gjenspeiler at det var særlig mange gode søknader innen bygd og by. Samtidig er det gledelig å se bredden i prosjektene innen næring og industri, blant annet med prosjekter knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter.

Hvordan blir tilskuddene brukt?

Tilskuddene går til prosjekter som bruker kulturmiljø som utgangspunkt for utvikling – i lokalsamfunn, næringsliv og stedsutvikling.

Målet er å skape nye muligheter, styrke samarbeid og finne gode løsninger på lokale utfordringer.

Prosjektene som får støtte kjennetegnes ved at de:

  • utvikler og deler kunnskap og kompetanse
  • samler ulike aktører om felles mål
  • gir erfaringer og metoder som kan komme flere til gode
  • bidrar til bærekraftig bruk av kulturmiljø

Tilskuddene innen næring og industri

Innen næring og industri går midlene til prosjekter som løfter fram og videreutvikler industrimiljø, småindustri og infrastruktur – med særlig vekt på kunnskap og kompetanse.

Innfører bøtelegging fra 1. juli

av

Grunneiere, Røros kommune og Røros Parkering setter en stopper for gratis parkering i Tufta. På Røros er det parkering forbudt alle steder der det ikke er skiltet parkering. I Tufta er det ikke skiltet parkering. Over tid har det blitt slik at mange parkerer der, uten å betale parkeringsavgift, og uten andre konsekvenser av noe slag.

Nå skal det bli slutt på dette, og Røros Parkering skal patruljere området. De som parkerer her de nærmeste dagene får et gult ark på vindusruta, med oppfordring pm å finne en annen parkeringsplass. Fra første juli vil de som parkerer der risikere å få parkeringsbot på 660,- kroner.

Teknisk sjef i Røros kommune, Dag Øyen, og de andre initiativtakerne er spent på hvordan publikum vil reagere på tiltaket

Dag Øyen intervjuet av Tore Østby

Det er Røros Parkering som skal håndheve parkeringsforbudet også i Tufta. Daglig leder i Røros Parkering Jon Ander Kokkvoll er også spent på mottakelsen, både fra befolkningen generelt, og ikke minst fra de som blir bøtelagt.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby

Som all regulering av parkering som ikke er på kommunalt område, er det en privatrettslig avtale med grunneierne som ligger til grunn. Grunneier Kjell Magnus Krog har tro på at parkeringsordningen kan være starten på en forbedring av Tuftaområdet.

Kjell Magnus Krog intervjuet av Tore Østby

Ingvild og juniorspellmannslaget åpner Vikingsommer

av

I morgen, 20. juni starter årets Vikingsommer på Stiklestad. Verdal Juniorspellmannslag skal være med å åpne Vikingsommer. Verdal Juniorspellmannslag blir ledet av Rørosjenta Ingvild Blærsterdalen. 

Hør intervju med Ingvild Blæsterdalen.

Vikingsommer på Stiklestad er et tilbud for barn i hele sommer. Ingvild Blærsterdalen forteller at juniorspellmannslaget gleder seg til å være med å spille på åpningen. Det blir det siste oppdraget til juniorlaget før de tar sommerferie. 

Juniorspellmannslaget

Verdal Juniorspellmannslag har ca 30 aktive medlemmer i alderen seks til 18-19 år. De fleste medlemmene går på kulturskolen i Verdal og har Ingvild Blæsterdalen eller hennes mann, Einar Olav Larsen som lærer. Det er også noen folkemusikkinteresserte medlemmer som kommer fra nabokommunene. Laget har også en del støttemedlemmer. 

– Vi driver jo hovedsakelig med folkemusikk. Litt variert, vi spiller en og annen klassisk låt også, men mest folkemusikk, sier Ingvild Blæsterdalen. 

Oppdrag

Gjennom et år har Verdal Juniorspellmannslag en del oppdrag. De har et årshjul med faste poster. De er flere ganger på Stiklestad i løpet av året. Der er det blant annet julespilling i adventstiden. 

I august skal juniorspellmannslaget åpne Sagamarsjen på Stiklestad. Laget er også ute å reiser litt. En gjeng fra Verdal juniorspellmannslag var på besøk på årets Rørosmartna. Til høsten skal ungdommene i laget delta på Høstfest i Ålen. 

– Vi ser på oss selv som et aktivt lag, sier Blæsterdalen. 

Familie

Det var Ingvild Blærsterdalen sin svigerfar som etablerte Verdal Juniorspellmannslag på 1980-tallet. Mannen til Ingvild og søsknene hans er musikere, og har med barn i laget. Det er ti barnebarn til stifteren som i dag er medlemmer i Verdal Juniorspellmannslag. Ingvild sin svigermor er aktiv som vaffelsteker og trakterer kaffe. 

– Det legges vekt på det som skjer i pausene også. Det har jeg også med meg fra jeg var på Trollhaugen i oppveksten til Olav Nyhus og Mary Barthelemy. Hvor viktig det var med de gode pausene med servering og gode historier og slikt, som vi særlig fikk på Trollhaugen, sier Ingvild Blæsterdalen. 

Det sosiale er viktig. Ingvild tror at det sosiale er særlig viktig de første årene barna spiller. Da er det mange som er opptatt av hva som er pausemat.