Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Farlig bakketopp fjernet

av

Kulen ved Djuphölen er fjernet. Trafikklysene er borte, og ny bred vei noen etasjer lavere er åpnet. På bakketoppen, som nå er borte, har det vært mange nestenulykker. Kulen lå på en rettstrekning, og fra begge retninger kunne det være vanskelig å lese terrenget. Like før arbeidet med å fjerne bakketoppen startet, var det nær å skje en alvorlig ulykke, da en trailer nådde igjen to syklister like bak toppen, samtidig som det kom bil i motsatt retning.

Denne bakketoppen erl fjernet. Foto: Tore Østby

Fjerningen av den farlige bakketoppen er del av et større prosjekt på Fylkesvei 31 mellom Røros og Brekken. Arbeidet ble noe forsinket i forbindelse med byggesaksbehandling i Røros kommune, og det var bekymringer for at prosjektet ville møte problemer på grunn av vinteren. Klimaet har imidlertid vist seg meget samarbeidsvillig.

I årevis har ungdom kjørt fort over denne bakken for å kjenne på G-kreftene. Også ved normal kjøring skapte denne pukkelen farlige situasjoner, fordi møtende biler og saktegående kjøretøy og myke trafikanter ikke kom til syne før man var over toppen.

Ti ting å gjøre ute med barna i jula

av

– Det er lett å la seg stresse av det materielle i juletiden, men husk at det beste du kan gi barna dine til jul i år, er faktisk tiden din. Skal jeg gi kun ett råd for en vellykket jul, så er det å ta barna med ut og finne på noe skikkelig gøy sammen, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Bente Lier.

Her får du ti forslag til hyggelige aktiviteter å gjøre ute med barna i jula.

1) Bålkos: I jula ser mange fram til hyggestunder med nære og kjære, hvor man bare kan puste helt ut og la julefreden senke seg. Det å samles rundt et bål, gir nettopp et slikt pusterom. Hva med å ta med en gryte og poppe popcorn ute, lage varm gløgg eller kakao?

2) Hodelykt-tur i skogen: Utstyrt med en hodelykt eller lommelykt kan dere gå tur i skogen selv om det er mørkt ute. –Det er noe spesielt med å gå tur i bekmørket, og lytte til skogens lyder. Dere trenger ikke å verken reise langt eller å gå i timevis. En liten tur i nærområdet er nok til at dette blir en spennende ekspedisjon for barna, understreker Lier.

3) Skilek: Det er mange morsomme skiaktiviteter å finne på. For orgeltramp bygger dere små humper i en løype, hvor et ben skal være oppe mens det andre er nede. Et godt, gammeldags skihopp gir også mye moro!

4) Mat småfuglene: Å lage sin egen fuglemat er en hyggelig aktivitet for store og små. På nettet finner dere mange oppskrifter og lister over god fuglemat. Husk å aldri gi fuglene mat som er myglet eller inneholder salt.

5) Let etter nissens savnede lue: – Har dere en liten nissefigur eller lignende i huset? Tar du av den lua og gjemmer den et sted ute, kan du fortelle barna at nissen har mistet lua si – og at dere må ut for å lete etter denne. Kanskje vanker det en liten premie på den som finner lua, foreslår Lier.

6) Aketur: Det er mye moro man kan finne på i en bakke, og om kvelden kan man også tenne lys for å skape ekstra stemning. Har dere ikke akebrett eller kjelker går det fint an å ake på søplesekker.

7) Oppdag stjernehimmelen: Aldri er stjernene så flotte som på en klar vinterkveld. Ta en tur ut i nærområdet og kikk etter mønstre i mylderet på stjernehimmelen. Mange nettsider gir deg navn på stjernebildene, og med litt flaks får dere kanskje sett et stjerneskudd eller litt flakkende nordlys?

8) Gå på skøyter eller turskøyter: Turskøyting blir stadig mer populært, særlig på steder med snøfattige vintre.Her er det viktig å sette seg inn i det grunnleggende, som å vite at isen er trygg. Et godt tips for nybegynnere er å ta kontakt med en lokal turskøytegruppe.

9) Turgjemsel: En person står, mens de andre løper og gjemmer seg i nærheten av stien. Har dere et spesielt mål med turen, kan det være greit å avtale at man velger et gjemmested i turretningen.

10)  Skitur:  – Smører dere en god matpakke og har med noe varmt på termosen, er grunnlaget lagt for en god tur, sier Bente Lier.

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for 18 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner, med over 950 000 medlemskap og representerer over 5000 lokale lag og foreninger. Organisasjonene har individuelle medlemskap og er åpne for alle. De er landsomfattende eller har mer enn 10 000 medlemmer. Organisasjonene har ikke motorferdsel eller organisert konkurranseaktivitet som hovedformål. 

Norsk Friluftsliv arbeider for
– et allsidig, enkelt og naturvennlig friluftsliv i tråd med norsk friluftslivstradisjon, som gjennom tradisjonelle og nye aktivitetsformer fremmer friluftsliv for alle.

– å fremme saker av felles interesse for organisasjonene overfor myndighetene og andre aktuelle målgrupper.

– helse, trivsel og økt forståelse for naturens egenverd gjennom naturopplevelser.

– å fremme allemannsretten og allmennhetens tilgang til og bruk av naturen.

Rørosbanken inn i tett banksamarbeid

av

Pressemelding fra Haltdalen Sparebank og RørosBanken

Haltdalen Sparebank og RørosBanken inngår stor og viktig avtale som reduserer kostnadene og styrker bankenes konkurransekraft.

Sparebank og RørosBanken har sammen med de andre bankene i Eika Alliansen inngått en avtale med IT-leverandøren TietoEvry. Avtalen vil bidra til reduserte kostnader for banken samtidig som den vil styrke bankens konkurransekraft ved at den teknologiske utviklingskraften for bankene blir styrket.

– Som lokalbanker tar vi kundenes forventinger på alvor og vi opplever at kundene har stadig større forventninger til våre digitale løsninger og tjenester. Samtidig opplever vi at kundene etterspør lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning og service. For å levere på kundenes forventinger er det helt nødvendig med konkurransedyktige IT-løsninger som både er kostnadseffektive og fremtidsrettete, sier adm. banksjef Even Kokkvoll i RørosBanken og adm. banksjef i Haltdalen Sparebank Berit Aune. 

– Avtalen med TietoEvry vil i sum redusere kostnadene, øke utviklingskraften og dermed forbedre konkurransekraften til Haltdalen Sparebank og RørosBanken sammen med de andre bankene i Eika Alliansen. Dette vil styrke våre muligheter til å fortsatt være en positiv drivkraft for vekst og utvikling for våre kunder, ansatte, eiere og våre lokalsamfunn, understreker Berit Aune og Even Kokkvoll. 

Byttet av bankens kjernebankløsning er planlagt gjennomført innen 2022/2023.  En viktig forutsetning for at bankene i Eika Alliansen skulle inngå avtalen har vært at man inntil videre beholder flere av dagens kunde og rådgiverløsninger – også etter bytte av leverandør. Kundene i Haltdalen Sparebank og RørosBanken vil derfor i liten grad bli berørt, samtidig som bedriftskundene kan forvente tilgang til bedre løsninger.  Vi skal være like lokalt til stede for kundene og lokalsamfunnet som tidligere påpeker Even Kokkvoll og Berit Aune.

Med denne avtalen tilpasser lokalbankene i Eika seg nye krav og forventninger, og avtalen vil sikre vår evne til å fortsette og være en attraktiv arbeidsplass og bidragsyter lokalt.  Avtalen vil ikke påvirke stillinger eller ansettelsesforhold i banken. 

RørosBankens Næringsfond har bidratt med 2,3 mill kroner i 2020

av

Pressemelding fra RørosBankens Næringsfond

Året 2020 har vært et spesielt år for oss alle, ikke bare på Røros. 

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse koronatider og derfor har fondet bidratt med ekstra midler for å hjelpe lokalt næringsliv igjennom tøffe tider. Til sammen har fondet i 2020 tildelt 2,3 millioner kroner og av dette er 1,1 millioner kroner «koronastøtte». Totalt er 48 søknader behandlet og det er langt flere enn tidligere år.

Siste tildeling i år ble gjort i dag der styret bevilget kr 300.000 kroner til Rørosbarn som etablerer seg i gata. Rørosbarn er godt etablert i sosiale medier og har en stor følgerskare. Nå åpner gründer Nina Maaø-Ruden butikken Rørosbarn i Leighgården i Bergmannsgata. I tillegg flytter de nettbutikken sin dit. Styret i Næringsfondet mener dette har stor betydning for gata og for Røros som handelssted og reiselivsdestinasjon.

Rørosbarn er den andre etableringen i gata som får tilskudd fra Næringsfondet etter den nye ordningen. For å stimulere til mer aktivitet i gata er det opprettet en ny støtteordning med følgene betingelser:

  • Etableringen må være innenfor verneverdig bebyggelse (gata)
  • Det forutsettes av nødvendige forsikringer, pensjonsordning og betalingsløsninger etableres.
  • Bedriften får et rente og avdragsfritt lån på inntil kr 300.000,- som omgjøres til tilskudd etter tre år hvis bedriften fortsatt har drift og  minimum 25% bokført egenkapital. 

Under styremøte 25. november ble 8 søkere tildelt støtte. Det var Glåmos Mineralvann, Godtfolk, Form til fjells, Forbonde og lasskjørerunionen, Storwartz leirskole, Vauldalen handel og hestebruksmuseum, House of Hunters og Rørosgård og Kvernengan løypeforening. Totalt bevilget beløp var da kr 385.000.

Vi tror ikke koronasituasjonen er over og at det også for neste år kan være behov for støtte til næringslivet. RørosBanken Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør også i 2021.

+ Samme oppgaver – nytt navn

av

Folk som har sett seg lei på at fylkesmannen stikker kjepper i hjulene, kan glede seg over at fra første januar kommer det aldri til å skje igjen. Det betyr ikke at det blir fritt frem, for da kommer Statsforvalteren til å passe på. Statens forlengede arm skifter navn til Statsforvalteren. Bakgrunnen for navneskiftet er at man vil ha et kjønnsnøytralt navn på embetet.

Statsforvalteren skal i likhet med Fylkesmannen være statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. I hverdagen er det rollen som bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter som er mest merkbart. Av og til vil Statsforvalteren avvise politiske vedtak gjort i kommunene, slik Fylkesmannen har gjort tidligere. Det blir også Statsforvalteren som setter kommuner med økonomiske problemer på ROBEK-listen.

Statsforvalteren blir som Fylkesmannen er fram til nyttår, klageinstans for kommunale vedtak og har tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene.

Det er laget en video om navneendringen, og den er av det enkle slaget.

Slutter som fylkesrådmann

av

Pressemelding fra Trøndelag Fylkeskommune

Odd Inge Mjøen slutter som fylkesrådmann i Trøndelag fylkeskommune. Mjøen har hatt stillingen som fylkesrådmann siden de to trøndelagsfylkene slo seg sammen i 2018.

– Fylkeskommunene er på god vei til å nå målene i intensjonsplanen for sammenslåingen. Den underliggende driften er solid og vi har god kontroll på økonomien, sier Mjøen.

Samtidig er det to år igjen av den femårige omstillingsperioden etter sammenslåingen. Høsten 2021 starter en større evaluering. 

– Jeg mener det er riktig at dette arbeidet ledes av en ny rådmann med et nytt blikk på organisasjonen og måten vi jobber på, sier Mjøen. 

– Topplederjobben i en stor og kompleks organisasjon er fortsatt spennende og gir mye energi, men jeg har hatt denne eller tilsvarende jobb i 10 år og både mine medarbeidere, fylkestinget og jeg selv trenger endring. Derfor er dette en riktig beslutning nå.

Mjøen har hatt mange sentrale roller i Trøndelag over mange år. Han har vært assisterende Fylkesmann i Sør-Trøndelag, fylkesrådmann i Sør-Trøndelag, prosjektleder for sammenslåingen av fylkene og nå fylkesrådmann for Trøndelag. 

En leder med høy integritet og tillit

– Jeg har samarbeidet med Odd Inge Mjøen i ulike roller i 25 år. Jeg har visst om hans beslutning en stund, og må være såpass ærlig at jeg har gruet meg til denne dagen. Jeg kommer til å savne å jobbe tett med ham når den dagen kommer, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.

Sandvik mener Mjøen har gjort en formidabel jobb i alle sine posisjoner.

– Han har høy integritet og nyter høy tillit og respekt i alle deler av det trønderske samfunnet, men også nasjonalt. Arbeidet med samlingen av Trøndelag vil stå som en bauta etter ham.

– Odd Inge vil etter hvert forlate en administrasjon og organisasjon i god stand blant annet takket være hans stødige ledelse. Han får fram det beste i folk og det vil både stå etter ham som en suksess, men også vare videre for den som skal etterfølge ham for å lede en meget kompetent stab med dyktige medarbeidere i alle ledd, sier Sandvik.

Mjøen fratrer formelt sommeren 2021.

Fyrverkeriforbud på Røros

av

Pressemelding fra Røros kommune

Kart over Røros sentrum som viser hvor det er forbudt å sende opp fyrverkeri.

Bildet viser kart over sone med fyrverkeriforbud i Røros sentrum.

Brann- og redningstjenesten opplyser om forbudet mot fyrverkeri i denne sonen (Se bilde)

Vi ønsker alle godt nytt år!

Stor skolehistorie (+)

av

Røros har en lang og stor skolehistorie. Røros sogn var inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Skoleåret startet mandag etter hellig tre kongers dag den 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Så fortsatte skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Tidligere var det mange skoler i dagens Røros kommune. I dag er det tre skoler igjen.

I 1909 hadde Røros folkeskole 819 elever i faste skolehus. Det ble bygd mange skoler ute i landsognet i denne perioden: Brekken i 1850, Valset og Brynhildsvoll i 1894, Feragen i 1897, Tørresdalen i 1899, Djupsjølia i 1903 og Nyplassen i 1906. Dermed var omgangsskoletiden for barn fra markagårdene slutt.

Hitterdalen skole:

Brekken kommune kjøpte Hitterdal skole i 1962 da skolen ikke lenger var i bruk. Elevene som gikk på Hitterdalen skole var flyttet til ny skole i Brekken. Den tidligere skolebygningen er blitt påbygd og vedlikeholdt. Den er blitt brukt som møtelokaler for Sanitetsforeningen og utleid til møter og tilstelninger. Det tidligere skolebygget er også blitt utleid.

Nyplassen skole:

Det ble satt opp ny skolebygning på Nyplassen i 1906. I 1958 ble skolen på Orvos nedlagt. Forfatter Jens Trøan var lærer ved Nyplassen skole. Han var leder av Røros lærerlag

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. I 1880 ble Viken egen skolekrets, og bygde eget skolelokale. I 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd.

Røros folkeskole:

Folkeskolebygningen stod ferdigbygd i 1952. Skolen som i dag blir kalt for «gulbygget», og som ikke lenger er i bruk.

Røros yrkesskole:

I 1949 ble Røros yrkesskole startet, som kurs for skreddere, smeder og sveisere. Yrkessundervisningen på Røros kom i fastere former i 1956, da kursene fikk bygningen ved Nordvik-krysset. Det første skoleåret i denne nye bygninga, 1957/58, hadde skolen to linjer: en for mekanikere og en for kjole-og draktsøm. Yrkesskolen holdt til i dette bygget fram til 1964 da den ble flytta til nye lokaler i Sundveien.

Raukassa:

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

Reiselivets hus:

I dagens Reiselivets Hus lå «Gammelskola».

Røros trearbeidsskole:

Røros trearbeidsskole var nyopprettet i 1927, etter initiativ fra sokneprest Sophus Frøland (1879-1964). Frøland var prest på Røros mellom 1925 og 1930 og han hadde sjøl gått i snekkerlære før han begynte på sin teologiske utdannelse. Leder for den nyopprettede trearbeidsskolen var Peder J. Narjord fra Narjordet i Os. Han ledet skolen i 15 år, til han sluttet etter oppnådd aldersgrense i 1942. Kilde: Rørosboka bind 4, side 393.

Brekken framhaldsskole:

I Brekken holdt småskolen til i et privat hus. Storskolen hadde eget skolehus. I 1935 fikk Brekken skolekrets felles skolehus, fra da av var alle skolebygningene i Røros-distriktet kommunale.

Søndre Rugeldalen skole:

 Søndre Rugeldalen skole ble bygd ca. 1905.

Hådalen skole:

Hådalen skole ble nedlagt for 30 år siden. Skolebygget er omgjort til leiligheter.

Rørosgård skole:

Småskolen holdt til på et noe kummerlig utstyrt loft frem til 1929. Først i 1929 ble det bygd skolehus i Rørosgård krets. I 1950 flyttet John Normann Vold og familien inn i lærerleiligheten. Lærer Vold var født i 1923 i Bergstaden. Han tok artium ved Orkdal landsgymnas i 1942, og eksamen ved Levanger lærerskole i 1944. Han var lærer i Hegra, i Djupsjølia, ved framhaldsskolen i Skogn, realskolen i Løten og folkeskolen i Øversjødalen før han kom til Rørosgård. Kilde: Rørosboka bind 3, side 41.

Galåen skole:

Skolen i Galåen ble nedlagt i 1964, samtidig som Galåen ble del av den nye storkommunen Røros. Galåen hadde da opplevd en befolkningsnedgang etter at det NSB drevne Havsjøen Sagbruk ble lagt ned på slutten av 1950-tallet. Fra 1964 gikk bygdas barn på sentralskolen på Røros. Etter at skolen ble lagt ned ble den stående tom og ubrukt til husmorlaget og idrettslaget kjøpte huset på 1970-tallet. I 1989 ble lokalene satt i stand til barnehage. Kommune gikk inn som driver av barnehagen, og satte opp et påbygg i 1998. Allerede seks år senere ble den kommunale barnehagen vedtatt nedlagt. Etter det ble det etablert en privat barnehage som fortsatt er i drift.

Glåmos skole:

Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Glåmos skole er en av skolene som fortsatt eksisterer i Røros kommune.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

+ Mari sine boktips til jul

av

Julen er tid for å lese ei god bok eller to. Bibliotekar ved Røros Bibliotek, Mari Snortheim, har flere tips til hva man kan lese i jula. Ei bok hun anbefaler er «Jul på øya».Flora forlater det hektiske livet i London og flytter hjem til den lille skotske øya Mure, der hun kommer ifra. Flora har sin egen kafe´på Mure. Hun er blitt sammen med sin gamle sjef fra London, hun er blitt gravid men vet ikke helt hvordan hun skal si det til kjæresten, og hva han tenker om det. Dette er den tredje boka om Flora.

– Dette er hjertevarme, morsomme og herlige bøker, sier Mari Snortheim. Hun legger til at de som har lånt bøkene om Flora ønsker å låne flere bøker i serien.

God jul. Hvor er du?

Ei julebok som Mari synes er veldig spesiell er Beate Grimsrud som har skrevet «God jul. Hvor er du?». Beate Grimsrud døde i sommer. I følge Mari er God jul en veldig fin julefortelling. Det er Beate som befinner seg i ørkenen på julaften, og kikker opp på stjernene og tenker tilbake på alle juler hun har opplevd. Den julen hun fikk elektrisk Lego-tog i stedet for skismøring av onkel. Den julen hun gikk forbi kirkegården og så at det var en grav det ikke lyste på. Og den julen hun og søsteren som tenåringer bestemte seg for å droppe jula og ikke reise hjem. Boka har en kjærlighetserklering til søsteren.

Villes verden

Mari har også boktips til barn. Hun er glad i Villes verden. Ville er en herlig, morsom, oppfinnsom og nysgjerrig gutt. Det er ikke noe vondt i han, men han er så nysgjerrig, tenker mye og lurer på så mye, dette kan føre til at det skjer litt trøblete og vanskelige ting. Han skal undersøke og forske på ting. Dette er den fjerde boka om Villes verden. Boka heter «Ville feirer jul». Boka er på 25 kapitler, og passer for de større barna i barnehagen og opp til 2. – 3. trinn.

Ville som går i 2. klasse og tenker mye på den ordentlige julenissen. Han har så lyst til å se den ordentlige julenissen. Så lurer han på om det går an å fange han i en nissefelle.

De sju dørene

En annen bok Mari anbefaler er Agnes Ravatn sin «De sju dørene». Det er ei krimbok for alle, også de som ikke liker krim. Boka handler om hovedpersonen litteraturprofessor Nina som er frustrert. Det er like før jul, og hun og lege ektemannen må flytte ut fra huset sitt fordi boligen må rives for å få plass til den nye bybanen. De har arvet en tomannsbolig som de kunne bodd i, men den leier Nina sin ektemann ut. I tillegg har den voksne datteren lagt sitt elsk på leiligheten og ønsker å flytte dit med familien. Hun har drømt om en slik bolig i årevis. Det bor en leieboer i utleieleiligheten. Unge alenemoren Mari. Hun må flytte ut dersom datteren til Nina skal flytte inn. Nina og datteren tropper uanmeldt opp på døra til leieboeren, og det blir et ganske utrivelig besøk. De kommer bardust på og er ganske frekke. Etter dette besøket så forsvinner Mari sporløst. Nina sitter igjen med en skyldfølelse etter den måten hun har behandlet den unge damen på da hun møtte henne. Et intenst handlingsforløp settes igang. Politiet står uten spor, og Nina tar saken i egne hender. Det viser seg at ingenting er som man tror.

– Som leser blir du overrasket gang på gang, helt til siste side. Dette er en skarp, humoristisk og annerledes krimbok, sier Mari.

Julen

Siste åpningsdag på biblioteket før jul er onsdag 23. desember. Da er det åpent mellom kl. 11.00 og 16.00. Merk tiden, står det på hjemmesiden til Røros kommune. I romjula tar de ansatte ved Røros bibliotek ut ferie og avspasering de har til gode. Første åpningsdag på nyåret er mandag 4. januar.

Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten og bibliotekar Mari Snortheim. Foto: Tove Østby

+ Møter kirkegjengere med krybbe

av

Jesus, Maria og Josef er på plass foran Bergstadens Ziir. Covid 19 gjør det umulig å gjennomføre de tradisjonelle kirkegudstjenestene i full kirke i flere runder. Derfor har menighetsrådet satt seg ned og sett på alternative løsninger.

Leder i menighetsrådet, Rutt-Karin Engzelius og sokneprest Harald Hauge, håper de som kommer til kirken og kirkegården nå, får en positiv opplevelse, og ikke bare møter en stengt dør.

Harald Hauge og Rutt-Karin Engzelius intervjuet av Tore Østby
Julekrybba ved Bergstadens Ziir. Foto: Tore Østby