Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Så sømløst at man ikke ser grensene

av

I kommunestyremøtet i kveld orienterte kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås og kommunalsjef for helse og omsorg Siv Tamlag hva statusen er for det medisinske tilbudet til HDO-pasienter og inntakskriteriene for de to gruppene pasienter.

I orienteringen fra kommunalsjefen for helse og omsorg Siv Tamlag brukte hun begrepet «sømløse tjenester» om det tilbudet pasientene i Røros kommune skal ha.

Erling Sven Busch oppsummerte det kanskje aller best når han påpekte denne streben etter «de sømløse tjenestene» som en forklaring hvorfor det hele har blitt uklart.

– Jeg blir lite grann satt ut altså. Vi er i en gråsone som Per Arne Gjelsvik har pekt på. Det har ikke blitt klarere for meg i kveld etter denne orienteringen. Ikke gjør det så sømløst at man ikke ser grensene, sa Erling Sven Busch (Ap) til kommunalsjef Siv Tamlag.

Orienteringen skjer som en følge av interpellasjonen til Per Arne Gjelsvik (V) stilt i februarmøtet. Der stilte Gjelsvik spørsmålet om det faglige medisinske tilbudet blir ivaretatt for HDO-pasientene og påpekte at kriteriene for å bli tildelt en plass av Forvaltningskontoret er helt like mellom de to helt ulike pasientgruppene. 

Dårlig ivaretakelse av restevne

Sentralt i interpellasjonen fra Gjelsvik er forskjellen på de to pasientgruppene. HDO-pasienter har større funksjonsevne enn sykehjemspasienter og kan til en viss grad klare seg selv. Det er derfor blant annet at disse pasientene ofte har en kjøkkenkrok på rommene sine.

– Man må begrunne hvorfor man får HDO plass og ikke sykehjemsplass og vice versa. HDO-pasientene har en restevne og det handler om å ta vare på denne. Jeg mener at det blir dårlig ivaretatt på Røros når rommene deres er helt like sykehjemsrom. Hvis alt er likt en sykehjemsplass så går det kort tid før du blir en sykehjemspasient, sa Gjelsvik.

Kommunalsjef for helse og omsorg i Røros kommune Siv Tamlag sa at når de først har fått et vedtak på HDO-plass så har de økt livskvalitet fordi de har fellesskap og aktiviteter i samhandling med andre.

– Når pasienten kommer i HDO-bolig så blir det økt livskvalitet for dem. Det er ikke slik at de stappes inn på et rom. Når trinn to blir ferdig på Øverhagaen kommer det et eget legekontor med egne journalsystemer slik at det blir lettere for legene enn i dag. Det er viktig for å gjøre oss attraktiv hos helsepersonell med at vi har sømløse tjenester, sa Tamlag.

FIAS søker ny daglig leder

av

Pressemelding fra FIAS:

Etter at daglig leder Jan Otto Saur har valgt å si opp sin stilling i FIAS, er styret nå i gang med en prosess for å ansette ny daglig leder.

Den nye lederen vil overta et selskap som er rigget for fremtiden, etter at Jan Otto har ledet innføringen av en ny, mer moderne og miljøvennlig renovasjonsordning i 2020.

Jan Otto overtok lederjobben etter Morten Sandbakken i 2015, og har vært med på alt fra brann i avfallsmottak til åpning av nye gjenvinningsstasjoner. Han har også bidratt til vekst for næringsrenovasjonen i FIAS Proff, og styret vil takke for en fantastisk utført jobb i disse 6 årene. 

Styret vil informere eierne om videre ansettelsesprosess på eiermøtet fredag 23.april. Da er det også generalforsamling, med gjennomgang av regnskap og resultater for 2020.

Årsrapporten til FIAS er tilgjengelig på fias.no, og selv om underskuddet ble noe større enn forventet, er det verdt å legge merke til at renovasjonsgebyret i 2020 kun utgjorde 98,7% av landsgjennomsnittet. Tallene viser også at kildesortering av matavfall er tatt godt imot. I 2020 mottok vi ca. 80 tonn pr. mnd, og etter 3 mndr. i 2021 har vi samlet inn 305 tonn matavfall.

+ Nei til fradeling av driftsenhet

av

I formannskapet i dag ble det nei på søknaden om deling av driftsenheten med matrikkelenheter gbnr.132/189 (Billehaugen), 132/190 (Baalivolden) og ½ ideell andel av 132/368 (Mølnarvollen) beliggende i Hitterdalen.

Formålet med fradelingen er at Mølnarvollen skal komme på Elfrid Foss` eierhånd i tråd med tingrettens dom, herunder at eiendommen skal få en bruksstruktur som gjør det mulig
å utnytte arealressursene til landbruksformål samt muliggjøre bosetting.

Elfrid Foss er født i 1927, og mener tatt alderen i betraktning, at det ikke vil være aktuelt å
påbegynne noen form for drift på Mølnarvollen. Planen er derfor at hennes barnebarn,
Einar Kristian Foss, skal overta eiendommen og bosette seg der. Han har et ønske om å
drive gården og har lagt planer for aktiv landbruksdrift. I den forbindelse vises det til en
driftsplan (datert 13.01.2020) som vurderer potensialet og tjenligheten for drift av
eiendommen.

Ikke realistiske planer

Planene som søker hadde for den fradelte enheten virket ikke realistisk ut fra vurderingene til landbrukssjef i kommunen Berit Bugten Østbyhaug.

– Planen for bruket etter fradelingen er veldig teoretisk. Tilliten er veldig svekket til at dette er en realistisk plan som lar seg gjennomføre. Det er ikke landbruksfaglig grunnlag for å kunne drive etter fradelingen slik vi ser det, sa Østbyhaug.

Innstillingen til saken fikk støtte fra de fleste av poltikerne i formannskapet i dag.

– Så lenge det ikke foreligger realisme i planene så har jeg ikke noe problem å støtte innstillingen. Jeg ser jo at husene kan ikke tas i bruk slik de foreligger nå. Deling av slike eiendommer bør ikke skje, sa Guri Heggem (Sp).

Hvis fradlingen ble gjennomført ville begge eiendommene komme under odelsgrensen og da ville man kunne få to fritidseiendommer i stedet for et aktivt bruk. Siden det ikke er pålagt boplikt ved overdragelse av eiendom i nær slekt. Dette aspektet veide tungt for formannskapet.

– Jeg har stor sympati med alle synspunkt som er fremmet i formannskapet her i dag. Man risikerer å slakte et bruk og kan ende opp med to fritidseiendommer i kommunen i stedet, sa ordfører Isak Busch 

Figur 1: Nibios gårdskart for hele driftsenheten med markslag som viser brukets matrikkelenheter med arealgrunnlag og
markslag for dyrkamark og produktiv skog. Gult og oransje viser dyrkamark. Grønt viser produktiv skog. Rød skravur viser
dyrkbar mark.

Innstilling:
Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 12 avslår Røros kommune søknad som gjelder deling av driftsenhet, der ½ ideell andel av gbnr. 132/368 (Mølnarvollen) søkes fradelt fradriftsenheten med driftssenter GID 132/189.

Begrunnelse ligger i hensynet til vern av arealressursene og muligheter for landbruksdrift nå og i fremtiden. Omsøkt fradeling vil ikke medføre en drifts- og miljømessig gunstig løsning og vil ytterligere svekke dagens bruk/tilstand og bosettingshensynet i området.

Sameiepartene oppfordres til å rydde opp i eierforholdet med hensyn til vern av brukets arealressurser og den eier- og bruksstruktur som er mest gagnlig for forvaltning av fast
eiendom.

Innstillingen ble vedtatt mot en stemme som tilhørte Rob Veldhuis (H). Han mener at kommunen bør være positiv til slike initiativ.

– Bosetting og utvikling i slike type områder er viktig. Kommunens omdømme er viktig også. Er vi en ja eller nei kommune. Man bør være positiv til noen som vil gjøre noe, sa Veldhuis.

+ Laserkontroll i Tollef Bredals vei

av

Politiet har avholdt en laserkontroll i Tollef Bredals vei i 30 km/t sone i dag. Det ble utferdiget 5 forenklede forelegg for kjøring over fartsgrensen på stedet, som er 30 kilometer i timen. Høyeste målte hastighet i dag var 45 km/t.

+ Klage avvist og sendt til Statsforvalteren

av

I planutvalgsmøtet i dag ble klagen på dispensasjonen fra byggegrensa til Hålelva for et tilbygg i Osloveien 40 avvist og sendt til Statsforvalteren for en endelig avgjørelse.

Saken gjelder klage på avslag om dispensasjon fra regulert byggegrense mot Håelva for oppføring av tilbygg. Tilbygget har vært et fast innslag i planutvalgsmøter de siste årene og det er den femte gangen (!) man har saken oppe til behandling.

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen sa at tiltakshaver hadde muligheten til å bygge et tilbygg som ville blitt godkjent, men av ulike årsaker ikke hadde grepet muligheten.

– Tiltakshaver er gitt et mulighetsrom men har ikke tatt det mulighetsrommet i denne saken, sa Øyen.

NVE og Statsforvalter uenig

Problemet for tiltakshaver i denne saken er at NVE har varlset at de vil påklage et vedtak der byggegrensen mot Håelva blir brutt. Statsforvalteren i Trøndelag har også signalisert og rådgitt kommunen til å avslå klagen.

– Det går prinsipp i disse sakene. Regional myndighet overkjører lokal myndighet. Statsforvalteren har gitt faglig råd om å avslå dispensasjon og NVE er hard på grensa til elva og mener fortsatt at det kan gi presedens, sa Guri Heggem i sin oppsummering av saken.

– Håpet at det vi vedtok tidligere i saken ble stående, men vi må følge innstillingen selv om det ikke er det vi ønsker i saken, sa ordfører Isak Busch.

Administrasjonen ga delvis avslag på søknad om dispensasjon den 16.10.2019. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver ved brev mottatt den 06.11.2019. Utvalget for plansaker tok klagen til følge, og gav dispensasjon på vilkår den 16.04.2020.

Vedtaket av 16.04.2020 ble påklaget av NVE ved brev datert den 20.05.2020. Kommunen tok ikke klagen til følge, og oversendte saken til Fylkesmannen for endelig behandling. Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak av 16.04.2020.          

Klagen fra tiltakshaver mottatt den 06.11.2019, kom derfor til behandling i utvalget for plansaker på nytt.

Her vil Bygger´n Røros sette opp tilbygg. Illustrasjon: Skjembilde fra sakspapirene.

Kommunedirektørens innstilling:
Det foreligger ikke nye momenter i saken som tilsier en endring av vedtaket. Klage tas ikke
til følge, og vedtak av 16.10.2019 opprettholdes. Saken oversendes Statsforvalteren for
endelig avgjørelse.

Rob Veldhuis (H) stemte mot innstillingen av prinsipp. Resten av planutvalgets medlemmer stemte for.

– Jeg er klar over utfordringene og føringene i regelverket, men jeg ut fra prinsipp stemte i mot avslag til dispensasjon. Det er tuftet på at jeg tidligere har uttalt meg om at man bør kunne få inn skjønn i slike typer saker, og ikke være ‘paragrafrytter’. Alle som kjenner og har sett området burde forstå at innsigelsene holder ikke vann, selv om sektormyndighetene har ‘loven’ på sin side og der bør det med skjønnet komme inn, mener jeg, sa Veldhuis.

Saken blir dermed oversendt Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

+ Klart for Beserkdager

av

I morgen, torsdag 22. april starter ett av Røros Handelsstand sine årlige arrangement, Beserkdagene. Årets Beserk er ganske likt slik det har vært tidligere år. Det kjøres et salgsarrangement der det er forskjellige tilbud i butikkene.

Beserk går over tre dager, torsdag, fredag og lørdag. Leder for Røros Handelsstand forteller at de har vært litt i tvil om de skulle gjennomføre eller ikke gjennomføre i vår, på grunn av koronasitasjonen.

– Vi har stått litt på vent. Men vi har rett og slett fått kjørt oss så mye gjennom hele denne koronaperioden med restriksjoner. Hele handelstanden har vært utrolig dyktig på å gjøre tiltak, slik at vi fant ut at vi har ganske god kontroll. Alle har ansvar for sin egen butikk. Hvor mange som får lov til å være inne i lokalet til enhver tid. Det har vi nå gjennomført i lang, lang tid og tror at det skal gå bra i helga også, sier Rikke.

Under Beserk kan man finne gode tilbud tredje dagen også, men ofte er tilbudene bestemt på forhånd, og det er de varene som butikken har. For eksempel har Frost tilbud og en viss mengde utvalg.

– Da er det første mann til mølla rett og slett. Og så er det slik alltid i sentrum her, at lørdagen det er da det er travlest. Så også koronamessig så anbefaler vi folk å komme tidlig. Ta seg en tur på torsdag, det er både smart i forhold til smittevern og for sin egen del dersom du vil kapre de beste tilbudene for deg selv, sier handelstandslederen.

Rikke oppfordrer folk til å holde avstand selv om det er tilbud, og følge smittrevernsrådene.

Utdeling av frivillighetsprisen 2020 til Lorns Skjemstad

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommunes frivillighetspris for 2020 ble tildelt Lorns Skjemstad for hans mangeårige engasjement for trim, skigåing og skileik på Røros. Ordfører Isak Veierud Busch overrakte Skjemstad frivillighetsprisen i et arrangement på Storstuggu onsdag 21. april.  

Med hjerte for tur- og skiglede

Lorns flyttet til Røros sammen med familien sin i 1982. Han tok umiddelbart fatt på arbeidet med å etablere Røros tur- og løypeforening, en forening han både har ledet og hatt styreverv i. Røros tur- og løypeforening kjører ca 10 mil med skispor i perioden før jul til etter påske. Selve løypekjøringen utføres av ansatte, men alt av organisering rundt dette utføres som frivillig arbeid. I dette arbeidet har Lorns vært sentral. Han har skrevet søknader, fått inn kontingenter, lagt til rette for løypenettet i kommunen ved å kontakte og inngå avtaler med grunneiere og andre bruksberettigede, samt organisere arbeidet i foreningen. Utallige Rørosinger, hyttebeboere og turister har hatt stor glede og nytte av det arbeidet som Lorns og tur- og løypeforeningen har nedlagt.

Aktiv i både foreninger og utvalg

Innenfor tur- og løypeforeningen har Lorns vært aktiv og sentral i både Aasgjerdeutvalget og turutvalget. Aasgjerdeutvalget legger til rette for skileik og skiaktiviteter i Aasgjerdet, mens turutvalget har ansvar for trimposter langs løypenettet både sommer og vinter. I tillegg har Lorns både vært leder og trener for skigruppa i Røros idrettslag.

Lorns Skjemstad har gjennom sitt frivillige arbeid lagt til rette for at utallige Rørosinger, hyttebeboere og turister har hatt glede av ski- og turaktiviteter gjennom mange år. Han har brukt tusenvis av timer både som organisator og praktisk tilrettelegger til befolkningens beste.

Kommunens frivillighetspris består av et diplom utarbeidet av Røroskunstneren Eli Wintervold, samt 15 000,- kroner. Røros kommune gratulerer Lorns Skjemstad med velfortjent pris!

+ Tilbyr omlegg av dekk og felg

av

RS Servicesenter utvider virksomheten med å kunne tilby omlegg av dekk og felg. De har fått inn en ny maskin som gir dem denne muligheten og den kompletterer de eksisterende tjenestene de leverer sier daglig leder Morten Homnes.

–  Med denne maskinen kan vi ta av den gamle slitte gummien og legge på ny gummi på eksisterende felger og avbalansere etterpå. Vi får en del forespørsler etter dekk når vi driver bilverksted og vi ser jo at det kommer inn en del bilder med slitte dekk også, og da er det greit for oss å kunne tilby den tjenesten, sier Homnes til Rørosnytt.

RS Servicesenter har en avtale med Norgesdekk som gjør at de kan skaffe kvalitetsdekk til konkurransedyktige priser. De kombinerer omlegging av dekk og felg med dekkhotell slik at de lagrer både sommer- og vinterdekk alt etter sesongen. Homnes sier at kundene deres i stor grad etterspør denne tjenesten.

– Vi leverer en del tjenester som de andre bilverkstedene ikke har med montering av solfilm og folie pluss tuningservicen vår. Det gjør at våre en kunder er ikke helt lik en gjennomsnittlig verkstedkunde, og de etterspør omlegging av dekk og felg. Vi har hatt en god del etterspørsel etter dekk nå og denne maskinen gjør at vi kan gjøre mer på egenhånd og ikke være avhengige av andre for å gi kundene våre det tilbudet og de tjenestene som de ønsker, forteller Homnes. 

Sterkt behov for barn- og ungdomsarbeiderfaget!

av

Leserinnlegg fra VG2 Barn- og ungdomsarbeider på NØVGS:

Tilbudet VG2 Barn- og ungdomsarbeider ved Nord-Østerdal VGS er foreslått lagt ned. Dette synes vi som nå går denne linjen at er ekstremt trist og skuffende. Vi skulle gjerne sett at denne linjen opprettholdes, med tanke på hvor viktig denne utdanningen er. Et tilbud som dette er viktig for fremtiden til Nord Østerdal, fordi at utdanningsmuligheter i distriktene også vil sikre fremtidige arbeidsplasser i distriktene. 

Vi synes det er synd at utdanningsmulighetene i distriktene blir fjernet med tanke på viktigheten av å kunne til å utdanne seg i nærområdet. Barn- og ungdomsarbeider på NØVGS er den eneste muligheten til å ta denne utdanningen i Nord-Østerdal hvis vi ser bort fra Røros. Her kan vi se et eksempel på at de som bor i Folldal nå har 119 kilometer reisevei til Røros, noe som tilsvarer ca. 3 timer med kollektivtransport. Velger de å dra til Elverum vil dette være en distanse på 202 kilometer, og også her ca. 3 timer reisevei. Det sier seg selv at disse elevene er nødt til å flytte på hybel for å gå på den linjen de ønsker. Det å flytte hjemmefra og å flytte så langt, ser mange ungdommer på som vanskelig i en så ung alder. 

Flere av elevene på VG1 Helse- og oppvekstfag vil nå bli fratatt muligheten til å gå det de aller helst ønsker til neste år, VG2 Barn- og ungdomsarbeider. Vi har snakket med elevene på VG1 Helse- og oppvekstfag som har søkt VG2 Barn- og ungdomsarbeiderfag til neste år. De synes alle at det er ekstremt trist at denne linjen nå blir tatt vekk. De kan ikke se for seg å gå en annen linje, og flere av dem vil heller ikke flytte hjemmefra enda. Mulighetene de har nå, er å gå noe de ikke vil, eller å flytte hjemmefra. Ingen av disse mulighetene er optimale for disse elevene, og flere av dem angrer nå på at de valgte Helse- og oppvekstfag til å begynne med, med tanke på hva som skjer. 

Hvis VG2 Barn- og ungdomsarbeider består, blir elevene værende her, og flere av dem vil da ta fagbrevet i en bedrift i Nord-Østerdal. En ungdom med fagbrev vil være svært attraktiv på arbeidsmarkedet, og vil ha stor sannsynlighet for å få seg jobb. Dette fører til at de blir værende i regionen, ettersom de ser at muligheten til å etablere seg her er der. 

Arbeidsplassene, slik som barnehagene, ønsker 50/50 med pedagoger og fagarbeidere. Det vil derfor være viktig å ha dette utdanningstilbudet i regionen, slik at dette behovet blir dekket. Uten dette utdanningstilbudet i Nord Østerdal, vil arbeidsplassene i regionen stå i fare for å bli underbemannet. 

Et argument for å legge ned Barn- og ungdomsarbeider er at det ikke er nok lærlingplasser til de som går linjen. Dette argumentet kommer fra en administrasjon som sitter lengre sør i fylket og uttaler seg om dette uten å ha sjekket om dette faktisk stemmer her Nord Østerdalen. Sannheten er at dette ikke stemmer, her er det mange lærlingplasser, og alle som i år har ønsket seg lærlingplass, har fått det der de ønsket. Vi har vært i kontakt med Fagopplæringen i Fjellregionen angående tilbudene i forhold til lærlingeplass i regionen. Det de sier er at det hvert år utlyses mellom 10 og 12 lærlingplasser i Nord Østerdal. Når vi ser dette tallet reagerer vi på argumentasjonen som administrasjonen kommer med om at det er vanskelig å få lærlingeplass. 

Det er også argumentert med at elevene som har søkt VG2 Barn- og ungdomsarbeider likeså godt kunne gått VG2 Helsefagarbeider ettersom de fleste har satt dette som 2. valg. Elevene sier selv at de ikke har et ønske om å gå helsefagarbeider. Vi som elever blir oppfordret på det sterkeste til å sette noe på 2. valg, slik at vi har en sikkerhet. Mange ender da med å sette opp Helsefag her på NØVGS fordi de ikke vil flytte hjemmefra. Opp igjennom har det vært en stor garanti for å komme inn på VG2 Barn- og ungdomsarbeider her på NØVGS, og flere av de som nå går VG1 Helse- og oppvekstfag ser derfor på det som en garanti for å komme inn på sitt 1. ønske. 

Vi oppfordrer dere på det sterkeste til å se på alle fordelene som kommer ved at vi har denne linjen her på NØVGS. Vi håper dere ser på konsekvensene en nedleggelse vil kunne få, for både Nord Østerdal og elevene. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.