I møte med Nagga på Trandum

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) og Tor B Jørgensen har i dag møtt Nagga Hailemichael på Trandum. Lars Haltbrekken er stortingsrepresentant og Tor B Jørgensen er leder i Foreningen Mennesker i Limbo. Han er også biskop i Den norske kirke, og etter at han gikk av med pensjon fra aktiv tjeneste som biskop har han engasjert seg for mennesker som lever i uvisse om de får bli i Norge.

Det ble et sterkt møte med en mann som er preget av situasjonen han er i.

– Nagga fortalte om situasjonen han er i, og det som har skjedd med ham er stor urett og umenneskelig. Nå må vi gjøre det vi kan for at Nagga skal få bli i Norge. Det er helt meningsløst å bruke store ressurser på å kaste ut en mann, som har vært i mer enn 20 år. Nagga er en berikelse for lokalsamfunnet og naboskapet. Han har hele tiden klart seg selv. Han har satt i stand og driver et småbruk. Han driver sin egen bedrift. Det har han fått til uten å ha hatt noe skolegang etter barneskolen. Det er forferdelig at Norge igjen og igjen bruker makt mot Nagga. Det er umenneskelig å behandle ham slik. Vi må få på plass et amnesti for folk som har vært her så lenge får bli i landet, sier Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Det er nå klart at dommen om internering på Trandum i fire uker vil bli anket.

Lykkes godt med å få ukrainske flyktninger ut i jobb

I disse dager er det mye fokus på utfordringer i kommunene, men heldigvis er det også positive ting som skjer. NAV Røros, Os og Holtålen og flyktningetjenestene i de tre kommunene har tall som viser at de arbeider veldig godt med å få flyktninger, spesielt ukrainske flyktninger ut i arbeid. De ligger veldig godt an både i forhold til landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt.

Leder for NAV Røros, Os og Holtålen, May Irene Arnevik Løseth forteller at de lykkes godt med å få ukrainske flyktninger ut i jobb. Tallene fra juli viser at i Norge er det gjennomsnittlig 1 av 4 ukrainere som er ute i jobb. I Trøndelag er gjennomsnittet 1 av 4 ute i jobb. Gjennomsnittet til NAV Røros, Os og Holtålen er 1 av 2. I tillegg legges det ned mye arbeid i flyktningetjenestene, og tallet er trolig høyere enn det. NAV måler bare de som registrerer seg som arbeidsledige. Derfor fanger ikke deres tall de som ordner seg jobb selv eller som flyktningetjenestene har hjulpet.

– Vi har veldig gode tall, og det er vi veldig godt fornøyd med, sier leder for NAV Røros, Os og Holtålen, May Irene Arnevik Løseth. NAV sitt oppdrag er å få folk ut i jobb, og ukrainerne skal raskt i jobb.

Integrering

Flyktningetjenestene sitt oppdrag er integrering av flyktningene. Det som er spesielt med flyktningene fra Ukraina er at de skal fort ut i arbeid. Med det store antallet flyktninger de tok imot skjønte de fort at dette greide de ikke uten hjelp fra andre.

– Er det noen som kan dette med arbeid og arbeidskvalifisering så er det jo NAV. Når man tar imot et så stort antall flyktninger i en slik liten kommune så er det om å gjøre og utnytte den kapasiteten, kunnskapen og de ressursene som finnes der de er, sier Toril Aastad Tronshart i flyktningetjenesten i Røros kommune.

Samarbeid

Hele tiden har flyktningetjenestene hatt et godt samarbeid med NAV, men det ble ekstra aktualisert gjennom den store mengden flyktninger de hadde som skulle ha arbeid.

– Da ble vi veldig på ballen for å etablere gode samarbeidsrutiner med NAV ganske så fort, sier Toril.

De flyktningene som er blitt bosatt på Røros, og som har ønsket seg et introduksjonsprogram de har et utdanningsnivå fra før som gjør at de har fått introduksjonsprogrammet sitt i seks måneder. Det betyr at de må ut i arbeid eller bli kvalifisert til et arbeid i løpet av seks måneder. Det er noen unntak og noen muligheter, men det er hovedregelen.

Næringslivet

Toril forteller at de er imponert over næringslivet som har vært så positive til å ta imot flyktningene og gi dem muligheten til en arbeidspraksis. Det handler mye om å få muligheten til å få en arbeidspraksis. Det å få muligheten til å vise hvem jeg er. Hva kan jeg bidra med. Og det å kunne skrive på en CV at man har hatt arbeidspraksis, og kanskje ha en referanseperson når man skal søke seg arbeid.

I Norge er mye mer lov og regelstyrt arbeidsliv enn i Ukraina. Men det er viktig å ha en referanseperson og få lov til å vise frem det man kan.

– De har kanskje ikke utdanning eller bakgrunn som er direkte sammenlignbar med de kvalifikasjonene som vi etterspør i Norge. Utdanningssystemet er ikke helt likt. Vi ser at mange av dem har formell utdanning fra før, men de har kanskje jobbet med noe helt annet. Da er det like mye realkompetansen deres som vi må kartlegge for å finne en matchende arbeidsplass, sier Toril.

Koordinerer

NAV veileder ved NAV Røros, Os og Holtålen, Niske Wierda har jobbet mye med ukrainske arbeidssøkere. Hun ble ansatt i august 2023. Da fikk hun en koordinerende rolle for ukrainske arbeidssøkere for de som hadde registrert seg som arbeidssøkere i NAV. Da Niske ble ansatt var allerede det gode samarbeidet mellom NAV og flyktningetjenestene i gang, etterpå har utviklingen fortsatt.

Det tettere samarbeidet har hjulpet på mange måter. For NAV sin del har det vært mer oversiktelig og de har kunnet jobbe mer målrettet med sin oppgave. Om man er i introduksjonsprogrammet eller møter NAV så sier de det samme til personen.

– Det er veldig viktig å ha likedan informasjon når du kommer fra et helt annet land, og det er mange ting som er forskjellig. Det er ikke alltid lett å forstå systemet her. Det har absolutt vært en stor fordel. Og så blir det jo kreativ tenking sammen for å prøve å finne løsninger, sier Niske Wierda.

At det er et samarbeid både mens flyktningene er i introduksjonsprogrammet men også når de er ferdig synes Niske er fint. Det har vært veldig bra med tanke på norskopplæringen.

Jobb

Det er viktig for flyktningene å komme ut i jobb. Når man skal lære et språk på et halvt år trenger man å praktisere språket. Det å skaffe seg et nettverk kan være vanskelig, så en arbeidsplass kan være der man begynner å praktisere språket. Flyktningene har lyst til å jobbe og det betyr mye at de blir tatt inn av arbeidsgivere.

Dersom en arbeidsgiver ønsker å ha en ukrainsk arbeidstaker, kan man ta kontakt med NAV Røros, Os og Holtålen.

– Vi er veldig interessert i å ha flere arbeidsgivere som kan tenke seg å inkludere. Det er ingen store forventninger fra vår del. Det kan være en liten jobbsmak. Det kan være arbeidstrening over litt lengre perioder. Kanskje man trenger noen midlertidig. Dette kan vi samarbeide om. Vi vil veldig gjerne at arbeidsgiver tar kontakt med oss dersom de trenger folk, sier Niske Wierda.

NAV kan ikke stille krav til arbeidsgiveren om at personen blir ansatt for lang tid. Det som er viktig for NAV sitt oppdrag er at flyktningene skal komme seg raskt ut i arbeidslivet. Når de er ferdig med introduksjonsprogrammet er det ikke bra at de blir sittende hjemme. Det er fint dersom de har en aktivitet å gå til.

Monica Aunmo Engan i NAV Røros, Os og Holtålen var med fra starten da det begynte å komme ukrainske flyktninger til Røros, Os og Holtålen. Hun var med å koordinerte og fant ut hvordan de skulle forberede seg på mengden flyktninger som kom fra Ukraina.

Flyktningene fra Ukraina kom litt plutselig, men NAV og flyktningetjenestene fikk likevel litt tid til å planlegge. Os, Røros og Holtålen er tre kommuner som tar imot forskjellig antall og som jobber litt forskjellig. Det var viktig å få snakket sammen for å finne ut hvordan de skulle få til dette sammen.

Både NAV Røros, Os og Holtålen og flyktningetjenestene i Os, Røros og Holtålen er godt fornøyd med samarbeidet. Når det oppstår situasjoner som må løses, er det bare en telefon unna.

Røros tilbake på topp

Røros er tilbake på toppen i Telemarksforsknings liste over de beste kulturkommunene i Norge. I 2022 falt Røros til andreplass etter en omlegging i poengberegningen, men for 2023 tok Røros førsteplassen tilbake selv med den nye beregningen. Oslo er fortsatt en tøff konkurrent. Bare desimaler skilte Røros fra Oslo som nå er på andreplass.

Fram til 2022 var Røros på topp i 10 år på rad. Etter ett år på andreplass er førsteplassen gjenerobret. Det skyldes at Røros scorer en god del høyere i fjor samtidig som Oslo har fått litt færre poeng enn i fjor. Trondheim på niendeplass er den eneste av de andre kommunene i Trøndelag, som er på topp 20-lista. Røros sin «erkerival» Tynset har kapret 10. -plassen

Dømt til 8 ukers internering

Retten la Politiets påstand til grunn, og idømte i dag Nagga Hailemichael 8 ukers internering på Trandum. Saken ble raskt avgjort, og retten gikk ikke inn i underliggende fakta. Politiet har lagt ned påstand om internering i påvente av at det skal komme en delegasjon fra Etiopia, som skal klarlegge hans identitet.

Nagga Hailemichael tok betenkningstid i forhold til en anke, og har nå 14 dager på seg til å forberede en ankebehandling i lagmannsretten. Internerings dommen betyr ikke nødvendigvis at Nagga Hailemichael får bli i landet i åtte uker. Et utvisningsvedtak kan komme tidligere enn det.

PU har tidligere fremmet en påstand om utvisning for retten. Da endte det med at Nagga Hailemichael ble frikjent for brudd på utlendingsloven. og ikke ble sendt ut av landet, men satt fri.

Nagga Hailemichael flyktet fra borgerkrigen i Etiopia som barn for 32 år siden. Til Norge kom han fra Libya, der han levde som flyktning i flere år. Han kom til Norge som statsborger i Libya, og det kan være mot internasjonal rett å sende ham til Etiopia. Om han sendes til Libya vil han være i stor fare. Nagga Hailemichael flyktet fra Libya da det ble avslørt at han er kristen. Han levde under et falskt muslimsk navn i Libya. Nagga Hailemichael har bodd i Røros i 22 år. Han har hele tide forsørget seg selv, og aldri mottatt penger fra det offentlige i Norge.

Møter i retten klokken 13

Klokken 13 i dag møter Nagga Hailemichael i retten på Trandum. Retten skal da avgjøre om det er grunnlag for å internere ham. En internering på Trandum innebærer at han blir fengslet der i påvente av utsendelse fra landet.

Nagga Hailemichael har ikke levd i skjul, men bodd på en fast adresse på Høsøien Han har også tidligere møtt på polititistasjonen på Røros for å møte Politiet Utlendingsenhet tidligere. Slik sett kan det internering se ut som et unødig tiltak. Hailemichael bærer på sterke traumer fra opplevelser i fengsel i løpet av sin tid på flukt, og det er liten tvil om at internering vil være en stor belastning for ham.

Natt til torsdag ble Nagga Hailemichael pågrepet ved sitt hjem, etter å ha flyktet i panikk, da det hamret på døren klokken fire om natten. Dette er andre gang Nagga Hailemichael blir hentet med makt på denne måten. Ved en anledning har Politiets Utlendingsenhet brutt seg inn i hans hjem mens han var bortreist.

Nagga Hailemichael har bodd i Røros i 22 år. Han flyktet fra borgerkrigen i Etiopia som barn for 32 år siden. Til Norge kom han fra Libya, der han levde som flyktning i flere år. Han kom til Norge som statsborger i Libya, og det kan være mot internasjonal rett å sende ham til Etiopia. Om han sendes til Libya vil han være i stor fare. Nagga Hailemichael flyktet fra Libya da det ble avslørt at han er kristen. Han levde under et falskt muslimsk navn i Libya.

Nagga Hailemichael har i hele sin tid i Norge forsørget seg selv, og aldri mottatt penger fra den norske staten. Hans status som papirløs har gjort at han ikke har hatt noen rettigheter i Norge.

Han var tidligere ansatt ved en fabrikk på Røros, men måtte slutte da arbeidstillatelsen ikke ble fornyet. Han har siden da livnært seg som selvstendig næringsdrivende og betalt skatt og MVA til Norge. Den norske staten trakk også skatt fra Hailemichaels lønn i tiden han arbeidet ved fabrikken, selv om aldri fikk de rettighetene skattebetalere skal ha.

Klokken 13 i dag starter rettsmøtet som vil avgjøre Nagga Hailemichaels videre skjebne.

Røros kommune og Bane NOR inngår avtale om samarbeid

Røros kommune og Bane NOR har siden mai gjennomført en mulighetsstudie av tekniske løsninger for kryssing av jernbanen. Bakgrunnen er at Bane NOR ønsker å trygge sikkerheten ved kryssing av jernbanen og at kommunen ønsker å skape bedre tilgjengelighet til området sør for jernbanen og gjøre om eldre industriområder til bolig- og sentrumsformål. Dette har vært et omfattende arbeid med arbeidsgruppemøter hvor blant annet berørte aktører og næringsliv har deltatt og gitt innspill i prosessen.

Her kan du lese rapporten:

Røros kommune og Bane NOR er enige om å gå videre i arbeidet med å starte reguleringsprosesser for to prioriterte tiltak. Det ene handler om planovergang ved lokstallen og det andre om adkomst for tyngre kjøretøy til området fra Havsjøveien.

Lokstallen

Ved lokstallen ønsker vi å regulere en kulvert for gående og syklende. Det blir da stengt for biltrafikk. Bane NOR registrerer mange nesten-hendelser ved den eksisterende planovergangen der folk krysse sporet når bommene er nede. Dette skjer ofte, og spesielt under arrangementer og når det er turistsesong.

kartutsnitt viser hvor overgangen ved lokstallen er

Adkomst fra sør

Den andre reguleringen gjelder adkomst fra sør hvor vi ser for oss en avkjøring med ny vei fra Havsjøveien med bru over jernbanen og elva. Ny vei vil da komme inn på Stamphusveien. I denne løsningen ligger det også at det stenges for tungtrafikk ved planovergangen på Stormoen, sånn at denne gruppen må benytte adkomst sørfra og inn i området. Med denne løsningen vil vi i stor grad unngå tungtrafikk i boområder og i skoleområdet.

kartutsnitt viser hvor ny adkomst fra Havsjøveien planlegges

Fremdrift og økonomi

Vi har som mål å få et sluttvedtak på planarbeidet innen utgangen av 2025. Vi vil da ha et bedre kvalitetssikret grunnlag for arealbruk og kostnadsberegninger enn det vi har i dag. Røros kommune har ansvar for å gjennomføre reguleringsplanarbeidene og stiller ressurser til administrering og prosjektledelse av gjennomføringen. Bane NOR bidrar med inntil 9 millioner til finansiering av reguleringsplanene.

Det er fortsatt mye arbeid og et stykke igjen til en eventuell endelig realisering, men dette anser vi å være et viktig og betydelig skritt på veien.

Pågrepet i natt

Ved firetiden i natt banket det på døra hos Nagga Hailemichael i Høsøien. Nagga forsøkte å flykte, men han ble pågrepet av Politiets Utlendingsenhet like ved sitt hjem. Etter et avhør, Naggas hus, og en ransakelse på eiendommen, ble han tatt med bort fra stedet. Etter det Rørosnytt kjenner til ble han trolig tatt med til Trandum, for utsendelse fra Norge. 

Nagga kom til Norge for 22 år siden, etter ti år på flukt fra Etiopia. Hans far var del av det kommunistiske regimet, som ble styrtet da Nagga var et barn.

Hele tiden etter at han kom til Norge har han levd som papirløs flyktning. Han livnærer seg som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. 

Norske myndigheter satte etter jul i gang utsending av etiopiske flyktninger. Politiet utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas hus på Høsøien i Røros for å pågripe ham i mars. Nagga var ikke hjemme da det skjedde, og ble ikke pågrepet.

 29. april ble Hagga Hailemichael intervjuet av utlendingsdirektoratet. Da ble møtet med ham avtalt og Nagga møtte selv opp på Røros lensmannskontor. representanter fra politiets utlendingsenhet på Røros lensmannskontor. Det ble et 90 minutter langt møte, der alle opplysninger om Nagga Hailemichal ble gjennomgått. Noe av dette er opplysninger fra intervju gjort da han kom til landet for 22 år siden. Den eneste klare konklusjonen etter møtet, var at det fortsatt er svært uklart hva som skulle skje videre. Livet i frykt som papirløs flyktning fortsatte. I natt ble Nagga Hailemichael pågrepet.

Ber innbyggerne om hjelp

Røros kommune ber innbyggerne om hjelp, for å finne veien ut av det økonomiske uføret kommunen har kommet opp i. Stort merforbruk i fjor har ført kommunen inn på ROBEK-lista, og nå går det mot et stort merforbruk også i år.

Kommuneledelsen og politikerne har i møte etter møte sett på muligheter for å spare. Nå går utfordringen til kommunens innbyggere. 

På kommunens nettside oppfordres innbyggerne til å komme med tanker, ideer eller andre innspill som kan være nyttig i arbeidet med å komme ut av Robek.

Kommuneledelsen har tro på at mange kan ha nyttige innspill som kan komme godt med i arbeidet med å etablere varig og sunn driftsøkonomi.

Alle innspill fra innbyggerne vil bli forelagt Formannskapet.

Demokrati

Leserinnlegg fra Røros Høyre

Ordføreren stiller i et leserinnlegg spørsmålet »Hvilken retning ønsker vi på demokratiet?»

Gode debatter

Vi ønsker et demokrati med gode, åpne, friske og vitale debatter. Det må ikke legges lokk på ytringsfriheten. Fremmes kritikk, mener vi den skal være saklig og konstruktiv; det må være et innhold som bringer med seg nye tanker og ideer, og som leder mot et mål. 

En debatt må også kunne provosere.

Men vi må hele tiden ha etikk og moral i bakhodet; vi skal ikke bevisst såre noen, vi skal respektere hverandre og skille sak og person. Går vi over streken må vi kunne si unnskyld og beklage. En sak har minst to sider, og vi er alle forskjellige. Takk og pris.

Vern om demokratiet

Det viktigste vedr demokratiet er at vi må stille oss bak, og verne om demokratiet. Vi i Norge tar demokratiet som en selvfølge. Slik er det dessverre ikke. Demokrati er folkestyre, hvor innbyggerne har direkte eller indirekte innflytelse på hvilke beslutninger som fattes. Ytringsfrihet, tanke- og religionsfrihet er grunnleggende elementer i et demokrati. Dessverre ser vi tendenser ute i verden til at antall innbyggere som bor i demokratier blir færre.  I 2010 bodde 50,4% av verdens innbyggere i demokratier, i 2021 var denne andelen falt til 29,3%. ( Kilde: Forskningsprosjekt Regimes of the World,  Our World in Data ved University of Oxford i Storbritannia, 2022.) Det er urovekkende.

Vi er fullstendig enig med Isak V. Busch i at vi må ha respekt for andre sine meninger og synspunkter. «Politisk polarisering kan være den aller viktigste drivkraften bak utviklingen hvor vi beveger oss vekk fra demokratiet.» Jennifer Mccoy og Benjamin Press: What Happens When Democracies Become Perniciously Polarized? Carnegie Endowment for International Peace, 18. januar 2022.

Polarisering og populisme er salgsfremmende. Enkel retorikk, slagord og overskrifter er fengende. Vi har stor forståelse for at sosiale media og pressen benytter seg av denne måten å skaffe seg oppmerksomhet på. Men de, og samfunnet for øvrig (vi) har en forpliktelse til å belyse saker fra alle sider, og lære de som vokser opp til kritisk kildevurdering. I tider med «fake news» og framvekst av Kunstig Intelligens (KI) vil dette bli utfordrende.

En annen grunn til at demokratier sliter, kan være lange beslutningsprosesser. I et demokrati skal «alle» interessenter høres, og det tar tid. I en verden hvor ting skjer stadig raskere, henger de politiske beslutningsprosesser etter. Innbyggerne får ikke løst sine utfordringer når de måtte mene å ha behov for det, og mister tilliten til politikerne. Mange ser etter en «sterk» mann/kvinne, som bare kan iverksette.

Vi må sammen verne om demokratiet og de grunnleggende demokratiske rettighetene. Men det må ikke stoppe den seriøse debatten.

Kjell Magnus Krog

Røros Høyre

Vennefest for 12. gang

HalloVenn Røros gleder seg til å fylle Verket Røros og turnhallen med glade unger på årets HalloVenn-arrangement som er det 12. i rekken. Som før blir det karneval med aktiviteter av mange slag fra lekekrok for de minste til klatring og rappellering. Her får ungene belønning for å ha det gøy; jo flere aktiviteter de deltar i, jo mer godteri får de – helt uavhengig av hvordan det gikk og hva de fikk til. I år, som i fjor, er det to godte-stasjoner slik at det unngås køene arrangøren slet med for to år siden. For de voksne som er med blir det kafé med kaffe, kaker og pølser. 

Trylleshow

Nytt av året er at det blir trylleshow med Lester A. Goodwine. Han kjører det samme showet i to omganger, slik at de som nesten har kommet seg fremst i køen for å klatre eller er veldig opptatt med noe annet, kan se det i neste runde.

– Det er som alltid gratis inngang, så det eneste kravet vi stiller er at «skumle» masker, blod og gørr legges igjen hjemme. Dette er en vennefest, ikke et Halloween-arrangement. Er det grøss og gru man er ute etter, finnes det andre alternativer. For å spe på økonomien litt selger vi også lodd på flotte gevinster og vi er svært takknemlige til dem som har gitt gevinster, og selvfølgelig til dem som støtter oss økonomisk. Disse bridragene og inntektene fra kafeen bidrar til at alle skal kunne ha råd til å være med uansett antall barn eller familieøkonomien. Utkledningen trenger heller ikke være kostbar eller avansert – kanskje du har en morsom hatt eller en rar kjole etter oldemor, sier Sara T Engåvoll i HalloVenn Røros. Hun legger til at det er fortsatt Os Familiekor og Pinsekirken Røros som arrangerer, men kvelden er kjemisk fri for forkynnelse og de ønsker seg fortsatt medarrangører fra forskjellige lag og foreninger som vil gjøre noe positivt for barn i distriktet. Flere frivillige kan de også trenge. Velkommen til vennefest 31. oktober!