Først med nyheter fra Røros
Politiet har stoppet en bilfører i 50-årene i Røros sentrum, som er mistenkt for promillekjøring. Føreren er innbrakt for bevissikring. Politiet har beslaglagt førerkortet, og opprettet sak på forholdet.
Det er straffbart å føre motorvogn med en promille høyere enn 0,2. Norge var det første landet i verden som innførte en fast promillegrense, og det skjedde i 1936. Straff for promillekjøring varierer med hvor mye promille føreren har.
I uke 3 er det registrert fire nye smittetilfeller i Härjedalen. Det er det laveste antallet nye smittetilfeller registrert på en uke, siden uke 44. Dette er en stor oppmuntring, og et godt svar til kommuneledelsen om at tiltakene som er innført for å begrense smitte gir resultater. Det er tidlig å anslå, men det gir håp om at det kan komme innenlands besøkende til alpinbakkene også denne vinteren.
Det er fortsatt en vei å gå, før vi kan håpe på åpning av grensa. Nylig stengte også Sverige grensen til Norge, for å holde en mer aggressiv variant av Covid 19, som har kommet til Norge, ute av landet. Grenseåpning er slik det ligger an nå, ikke et tema for norske myndigheter.
I Jämtland/Härjedalens län er det også fin nedgang i smitten nå. I uke tre er det rapportert 248 nye smittetilfeller, Det er det laveste antallet siden uke 45.
Pressemelding fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS:
Denne uken lanseres SMAK63 som er en unik digital plattform med utdanning og inspirasjon for måltidsturisme. Målet er at opplevelsesbedrifter skal bruke mer lokalprodusert mat både på menyen og i markedsføringen sin.
SMAK63 retter seg mot bedrifter som vil øke sin kunnskap innen produktutvikling av unike måltidsopplevelser med smak av den 63. breddegrad. Bak kunnskapssenteret står samarbeidsorganisasjoner i Interreg-prosjektet Mat og Drikke langs Nordens grønne belte i Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland.
Stadig flere vil oppleve smaken av plassen de besøker, noe som har ført til at mat og drikke har blitt en av de viktigste delene av en turistopplevelser. Måltidsturisme er et av de områdene som vokser sterkest innen turistopplevelser. I Norge forventes måltidsturisme å fortsette å vokse med mellom sju og tolv prosent per år! Nå går de tre regionene Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland sammen om en satsing for å øke konkurransekraften og skape attraktive smaksdestinasjoner gjennom samarbeid og kunnskapsutvikling innen måltidsturisme. Dette er gjort mulig gjennom et Interreg-prosjekt som skal øke samarbeidet mellom aktører i Sverige og Norge. En milepæl i arbeidet er lanseringen av SMAK63. Navnet spiller på at bedriftene ligger langs den 63. breddegrad, og har mye til felles med råvarer, historie og matkultur.
– Det er en enorm etterspørsel etter opplevelser med smak av stedet. Det kjennes fantastisk moro at vi nå kan lansere Sverige og Norges første kunnskapsnav og utdanninger for å skape måltidsopplevelser, sier Eva Jilkén, prosjektleder for SMAK63 fra Leader Höga Kusten. – Vi håper dette kommer til å gi bedriftene en økt kunnskap og lønnsomhet, og vi er stolte av å ha skapt et verkøty som gir stor merverdi for måltidsturisme i regionene, sier Jilkén.
SMAK63 er utviklet sammen med bedrifter og eksperter på ulike temaer, og når ut til et stort nettverk av bedrifter innen måltidsturisme i regionen. En viktig partner i fremtidens arbeid er destinasjonsselskapene som skal markedsføre regionenes smaksopplevelser.
– Vi fikk mye positiv respons fra destinasjonsselskapene i regionene og kjenner stor interesse for å videreutvikle måltidsturisme og nettverket fra kyst til kyst, sier Malin Andersson, hovedprosjektleder i Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte fra Torsta naturbruksskole i Östersund.
I perioden februar til april tilbys SMAK63 sine første digitale utdanningsprogram «Skape måltidsopplevelser» med workshops, inspirasjonsforelesninger, digital mingling og kaffepauser med lokale smaker. Det blir også coaching til den enkelte deltagerbedrift etter deres individuelle behov. Målsettingen er å spre inspirasjon om de lokale smakene og at deltakerne skal lære seg å utvikle minneverdige måltidsopplevelser med smak av sine egen region og samtidig øke inntjeningen.
– Nå ble jeg glad! Jeg hadde allerede satt «lære mer om lokal mat» på blokka mi, og dette ser ut som midt i blinken, sier Bjørn Fjeldvær i Visit Bjørn AS i Trondheim.
Alle bedrifter som vil skape måltidsopplevelser og lære seg om de unike smakene i Nordens grønne belte har tilgang til kunnskapsnavet og utdanningene. Deler av utdanningsserien i vinter er også åpen for alle interesserte.
– Med SMAK63 har vi laget nye måter å dele erfaringer, innsikt og inspirasjon på. Vi vil skal lære av hverandre og sammen skape uforglemmelige måltidsopplevelser for gjestene våre, sier Gunn Bratberg, Matnavet på Mære, prosjektmedarbeider for SMAK63 Norge. På trøndersk side har prosjektleder vært Oi! Trøndersk Mat og Drikke, sammen med Matnavet på Mære, Rørosmat og Trøndelag Reiseliv.
Du finner plattformen på smak63.no
Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte er et Interreg-prosjekt som skal bidra til økt lønnsomhet og sysselsetting for bedrifter i måltidsbransjen gjennom å øke kompetansen. Les mer om satsingen her: matochdryck-ngb.com
To personer har søkt på stillingen som virksomhetsleder for Røros lærings- og veiledningstjeneste. Stillingen er et vikariat., Linda Janninger (34) fra Røros har søkt på stillingen, i tillegg er det en søker unntatt offentlighet. .
I dag ble det gjennomført en skiftesamling i boet til Annibua AS i Trondheim tingrett. Her var det en redegjørelse for bobehandling fram til i dag, og i tiden fremover. Hovedaksjonæren av Annibua ønsker en tilbakelevering av boet, og har nå fått en måned på seg på å innfri kravene, eller komme fram til en avtale med kreditorene.
Dette innebærer at Mix-kiosken fortsatt holdes åpen. I retten i dag gjorde den største kreditoren det klart, at de vil være med på en avtale om fortsatt drift. Det som gjenstår er å få til en løsning med de mindre kreditorene. I mellomtiden drives Mix-kiosken videre som vanlig.
– I og med at man forsøker å få til en tilbakelevering, holdes aktiviteten nede i bobehandlingen, og kostnadene holdes på lavest mulig nivå. Dersom det ikke skulle komme en løsning med kreditorene, må vi inn å stoppe driften og gjennomføre tvangssalg. Etter det vi kjenner til nå, ser dette ut til å gå greit, og driften kan fortsette, sier bobestyrer Frode Kvernerød til Rørosnytt.
Rørosnytt publiserte tidligere i dag en sak som var basert rettsdokumenter som ikke gjelder lengre. Vi beklager dette!
En rutinemessig kvalitetssikring har avdekket at en leveranse med 342 vaksinedoser til Trondheim, Malvik og Melhus den 19. januar, kan ha blitt utsatt for frost. Disse vaksinene har gått til Trondheim, Melhus Malvik og Trondheim, men ikke til Røros kommune.
Transportfirmaet World Courier varslet Folkehelseinstituttet (FHI) umiddelbart da et temperaturavvik ble oppdaget 25. januar, og firmaet startet samtidig en undersøkelse for å avdekke bakenforliggende årsaker til temperaturavviket.
Folkehelseinstituttet gjør nå en grundig vurdering av det aktuelle vaksinepartiet.
– Hvis vaksinen har vært utsatt for frost kan vi ikke garantere at den virker. For å sikre optimal beskyttelse vil de dette gjelder få tilbud om en ny dose. Det er ikke farlig å ta en ekstra dose, men de det gjelder kan oppleve mer av de milde eller moderate og forbigående bivirkningene som følger med vaksinasjon, sier Sara Viksmoen Watle, overlege ved Folkehelseinstituttet.
Avviket skyldes en svikt i transportfirmaets rutiner for transport av koronavaksine. Kjølekuben ble ikke gjort klar i henhold til prosedyren før transporten. World Courier har iverksatt tiltak som skal sikre at tilsvarende hendelse ikke skjer igjen. Tiltakene innebærer ekstra opplæring og utvidet kontroll under klargjøring av kjølekuber. Transportfirmaet har ikke funnet tilsvarende avvik på andre forsendelser.
– Det er uheldig det som har skjedd. Samtidig har vi tillit til at World Courier har gode kvalitetsrutiner som identifiserer og rapporterer om avvik. Vi har orientert de dette gjelder i Trondheim, Malvik og Melhus, og vil følge dem opp videre, sier Knut Jønsrud seksjonsleder ved FHI.
Jønsrud forklarer at avvik oppdages fordi det er mange sikkerhetsledd. Vaksinene transporteres i en kjølekube med temperaturmåler og display for avlesing. Det er plassert en måler som leser av temperaturen med fast intervall under transporten.
Når vaksinen er levert, sendes temperaturmåleren rutinemessig inn til transportfirmaet, som leser av målingene og kontrollerer at transporttemperaturen har vært innenfor krav.
Pressemelding fra Røros kommune
Snart 10 måneder etter at koronaen snudde hverdagen vår på hodet, har vi fortsatt sluppet unna større utbrudd i kommunen vår. Det kan vi takke hverandre for. Både innbyggere og hyttebefolkning har fulgt smitteverntiltakene trofast gjennom hele perioden. Lokalt kultur- og næringsliv har lagt til rette for trygg handel og andre opplevelser – for både oss som bor her og alle som besøker oss.
Vi kom oss trygt gjennom jula – ja, hele desember – uten et eneste smittetilfelle! Det kan alle gi seg selv en stor klapp på skuldra for. Godt smittevern hos hver enkelt av oss er dét som holder viruset unna.
Det nye året startet med økning i smittetallene og forsterkede tiltak. Vi har innført testing på grensen mot Sverige, og grensen er åpen bare 4 timer i døgnet for alle, med noen unntak. Den siste uken har østlandsregionen fått et utbrudd av det muterte viruset, som også påvirker tiltakene vi har lokalt. Og slik vil det nye året være fremover. Det vil komme utbrudd på ulike steder i landet, og vi vil i perioder få nye tiltak vi må følge.
Da er det godt å se at smittetallene nasjonalt nå går ned, og i Trøndelag har smittetallene falt kontinuerlig siden nyttår.
Det vi alle ser frem til nå er å få vaksiner hit. Vi har allerede startet, og de eldste i risikogruppene, beboere på sykehjem og utvalgte helsearbeidere har fått vaksinen – 89 personer så langt. Foreløpig får vi kun mindre leveranser av vaksinen, og vi vet ikke sikkert når vi får større leveranser.
Helsevirksomheten i Røros har vaksineplanen klar, og er godt forberedt på å vaksinere større grupper personer på kort varsel. For at vi skal få til dette er det viktig at vi ikke samtidig har et pågående utbrudd av viruset. Det vil gå ut over ressursene vi har til å vaksinere befolkningen.
Derfor er oppfordringen vår at vi alle fortsetter å holde ut – og følger nasjonale og lokale smitteverntiltak i tiden som kommer.
Snekkerne som arbeider for Ivar Näs blir på Røros over helga, som følge av de innstrammingene på grensepasseringer. De nye reglene er innført for 14 dager. Planen er nå å holde arbeidet på Røros gående den første uken. for så å avspasere den neste uken.
— Vi tar dette selvfølgelig på alvor, og ønsker å gjøre vårt for å hindre smittespredning begge veier over grensen. Vi ligger i karantene og testes jevnlig mens vi er på Røros. Vi omgås ikke lokalbefolkningen. Det er et regime vi har levd under i lange tid, og som vi har vent oss på sier Ivar Näs på Røros.
Firmaet Ivar Näs er i ferd med å bygge en stor enebolig i Gjertrudgjellan. Det som har inntruffet så langt forhindrer ikke at bygget skal stå ferdig til sommeren som planlagt.
Sverige har også innført grensestenging, for å hindre at en ny og mer aggressiv variant av covid 19 skal komme inn i Sverige fra Norge.
En bilfører i sekstiårene ble i går kveld stoppet av UP. Mannen mistenkes for kjøring i amfetaminrus. Mannen ble tatt med til blodprøvetaking, og han anmeldes for forholdet.
– Det var et kjøretøy som ble stoppet for kontroll klokken 23:14 av en UP-patrulje. Fører fremsto som påvirket og kontrollen ga utslag på amfetamin. Vedkommende ble fremstilt for legevakten for blodprøve og det blir opprettet sak på forholdet, sier operasjonsleder Ellen Maria Brende ved Trøndelag politidistrikt til Rørosnytt.
Leserinnlegg av Silje Karine Muotka og Maja Kristine Jåma
Samisk bruk er beste vern, og det trenger vi mye større aksept for. Det må legges til rette for mer samisk naturbruk og bærekraftig ressursbruk av de fantastiske fornybare ressursene i Sápmi.
Samisk bruk av naturen presses av store arealinngrep og hard regulering. Nordkalottfolket ved Toril Bakken Kåven bommer derimot på målet når hun forsøker å gjøre Sametinget ansvarlig for nedbygging av samisk natur og den ressursbruken som har skjedd i samiske lokalsamfunn frem til dags dato. Sametingsrådet prioriterer på alle mulige måter å arbeide for å sikre og styrke samisk natur- og ressursbruk for fremtiden.
Naturen vår bygges ned i store og irreversible arealinngrep der samiske rettighetshavere og samisk natur- og ressursbruk settes til side uansett hvor mye prosess og saksutredning som skjer i forkant av slike beslutninger. Det er hovedproblemet.
Denne realiteten kjenner veldig mange på hver eneste dag. Utmarksbrukere, primærnæringsutøvere og lokalbefolkning. Ett eksempel er de utallige og mange vindindustrianleggene som ødelegger vårt livsgrunnlag og der vi tilsidesettes etter å ha vært i prosess i ti, ja gjerne femten år. Resultatet er likevel at samiske interesser overkjøres.
Sametingsrådet har siden tidlig høsten 2020 arbeidet med en redegjørelse som skal styrke samisk bruk som vern. Vi skal klargjøre samiske arealvernprinsipper og se på konkrete problemstillinger knyttet til bruken i verneområdene. Redegjørelsen gir Sametinget og samfunnet et godt grunnlag for å debattere et tema som er viktig og som engasjerer. Slik sett er det bra at Kåven er opptatt av emnet i forkant av at vi legger frem redegjørelsen for debatt i juni.
La oss være tydelige. Norske Samers Riksforbund (NSR) ser på massive naturinngrep i samiske områder som en stor utfordring. På den andre siden ser vi også at arealvern på feil måte kan skape stor kontrovers mellom samiske samfunn, samiske primærnæringer og storsamfunnet. Verneprosesser kan oppfattes som en stor inngripen i muligheten for videreføring av samisk kultur og næringsutøvelse. Sametingsrådet mener at områdevern ikke skal komme i veien for samisk ressurs- og naturbruk.
Samisk tradisjonell bruk og ressursutnyttelse er meget gode eksempler på god naturforvaltning. Det er bærekraftig bruk som ivaretar naturen og levegrunnlaget for fremtiden, og som har vært praksis gjennom generasjoner. Samisk bruk er bygget på våre verdier om at man aldri tar mer enn det man må og man må ta hensyn til naturens egne grenser. Samisk tradisjonsbruk omfatter et mangfold av levemåter, som reindrift, andre beitenæringer, jordbruk, jakt, fiske, uttak av emner til doudji, sanking og høsting.
Over lang tid har vi hatt en form for forvaltning i våre samiske områder der bruken ikke har gått på bekostning av naturresursene. Gjennom å leve med naturen har vi fått en forståelse for den og hvordan den kan best forvaltes og bringes videre til neste generasjoner. Vi vet hvor tålegrensa går.
For utenforstående kan samenes forvaltning virke usynlig og med det oppfatte områdene som uberørte og som villmark. For de som har brukt og levd med områdene over lengre tid er dette deres hjem og forvaltningen av det selvsagt og naturlig. Samisk bruk har på denne måten vært den beste form for vern.
FNs naturpanel har påpekt at tap av naturmangfold er en krise på linje med klimakrisen. Urfolksforvaltede områder har vært beste garanti for ivaretakelse av naturmangfoldet. Vi kan derfor ikke godta at områdevern fortrenger vår bruk og ressursavhengighet, samtidig som industrialisering fortrenger vårt materielle levegrunnlag utenfor spesifiserte natur- og landskapsvernområder!
Dette er et tema som folk er opptatte av, og som er viktig for NSR. Vi har behov for en tydelig urfolksbasert politikk på areal- og naturvern i samiske områder. Den samiske bruken har fungert som den beste formen for vern av samiske områder og naturressurser, og sånn skal det være fremover også.
Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR)
Politisk rådgiver for sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR)