Først med nyheter fra Røros
Det fortsatt ikke avklart hva som skal skje med Nagga Hailemichael fra Høsøien. Han ble tatt med makt ved sitt hjem ved firetiden natt til torsdag i forrige uke, og sitter nå internert på Trandum. Derfra kan han når som helst bli sendt ut av landet etter mer enn 20 år på Røros.
Naggas tidligere arbeidsgiver Frode Sjøvold er jevnlig i kontakt med Nagga, og nå er han bekymret for kameratens helse.
Førstkommende søndag, 10. november blir det plateslippkonsert på Høylemmen hos Fjøsakademiet. Da kommer jazzkvartetten Wako på besøk.
– Wako er kanskje noe av det mest spennende på norsk jazzscene for tiden. Det er et band som har holdt på ganske mange år. Første plateutgivelse var i 2015. Etter det har de posisjonert seg godt på jazzhimmelen i Norge. De spiller musikk som svinger mellom innsmigrende romantisk og rå energi. Det er et veldig spennende band vi har fått til Fjøsakademiet nå, sier Atle Auran ved Fjøsakademiet.
Konserten er plateslippkonsert. Den første singelen fra plata kom 17. oktober. Det er mulig å høre Drifting på strømmetjenester.
– De har en ganske stor turné nå, og reiser i Norge nå først og fremst. Det er et band som har turnert mye både i Norge og ellers i Europa, sier Atle.
Musikkens omfang er alltid nøye justert til publikum, miljø og musikalsk materiale, hvilket betyr at konsertene ikke bare er superlative, men også unike opplevelser. Det sies at Wako er dyktig på å tilpasse dem de har i salen til hva de leverer til salen.
– Det blir spennende å se og ikke minst høre, sier Atle.
Wako er en kvartett, de er fire stykker med utgangspunkt i Jazzlinja i Trondheim. Wako består av: Martin Myhre Olsen – saksofoner, Kjetil Mulelid – piano, og Bárður Reinert Poulsen – kontrabass og Simon Olderskog Albertsen – trommer. Det er musikere som er godt kjent i Wako og kjent for godt samspill i Wako, men det er også musikere som har gjort mye annet innen jazzsegmentet. Så alle sammen har en forholdsvis bred karriere, men det er Wako de kjent som sammen. De har også gjort det stort i utlandet. Platen som kom i 2020 heter Wako, den platen ble av Jazzbaite i England kåret til årets album.
– Det er et spennende prosjekt vi får på Høylemmen nå på søndag. Det er en sal på Høylemmen som har en fantastisk akustikk. Jeg tror at akustikken på Høylemmen vil kle Wako veldig veldig godt. Du kan høre på dem på plate. Du kan høre på Spotify og slik, men jazz er best live, sier Atle Auran, som håper å se masse folk på Høylemmen på søndag.
Av statsforvalter Frank Jenssen
Antallet trønderske kommuner som sliter med økonomien har gått raskt i været. Ekstra bevilgninger fra staten kommer godt med, men trykket på omstilling og økonomistyring må holdes oppe.
For tiden er det åtte kommuner i Trøndelag hvor statsforvalteren er særlig bekymret for kommuneøkonomien. Halvparten av disse ligger i fjellregionen og sørdelen av fylket. Det er også flere andre kommuner som statsforvalteren vurderer å være på «synkende trend» økonomisk. Det er dessverre fare for at Røros og Røyrvik kan få selskap av andre trøndere på Robek-lista.
Denne uka har Statsforvalteren i Trøndelag besøkt Holtålen og Røros kommuner. Dyktige kommuner som jobber systematisk og nytenkende både med samfunnsutvikling og tjenester til innbyggerne. Vi har gitt kommunene honnør for mye godt arbeid, men det er ikke til å komme utenom at både disse og andre trønderkommuner må gjøre tøffere prioriteringer i tiden fremover. Når man prioriterer noe, er det ikke nok å være vennlig innstilt til et bra tiltak – man må samtidig være villig til å nei til noe annet, eller vri måten man bruker ressursene på.
Økonomien i trønderske kommuner fikk en skikkelig knekk i 2023. Antall kommuner med negativt resultat ble tredoblet fra syv til 21. I løpet av 2024 er det synliggjort at mange sliter med å få inntekter og utgifter i balanse, og mange drar med seg utfordringene inn i 2025. Ekstrabevilgningene som regjeringen nylig har foreslått letter på situasjonen, men det er fortsatt behov for å jobbe med omstilling og sterk økonomistyring. Det er kommunestyret som har ansvar for å sikre at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid – til dette ansvaret hører å gjøre nødvendige vedtak og prioriteringer.
Oppsummert er det egentlig bare tre alternativer å velge mellom: Mer effektiv eller smartere oppgaveløsning, (om)prioritering mellom områder eller økte inntekter. Samme hvordan kommunen mikser disse tre, er det viktig at man politisk klarer å samle seg om løsninger som står seg over tid, som gir tydelig retning for en sunn økonomi og som gir administrasjon og fagfolkene arbeidsro til å gjennomføre endringene.
Samtidig er det mange eksempler på kommuner som, etter å ha gjort et skikkelig dypdykk i egen drift, kommer ut i andre enden med nye og bedre løsninger. Man bruker rett og slett ‘krisen’ til innovasjon og nytenking.
Årsakene til de tøffere tidene er sammensatt. Økte priser, renter og lønnskostnader forklarer en del. Utgifter til helse, omsorg, barnevern og sosialhjelp har også økte mye. Tidligere har ekstra skatteinntekter berget mangt et kommuneregnskap, og kanskje gjort at noen har skjøvet problemene foran seg. Slike ‘plutselige’ ekstrainntekter vil man ikke se fremover, nå er det tvert imot sviktende skatteinntekter som gir utfordringer.
Det er ikke noe alternativ til å gjenopprette en sunn kommuneøkonomi, selv om det er krevende og kan kjennes smertefullt.
I natt er det en uke siden Nagga Hailemichael pågrepet med makt ved sit hjem på Høsøien i Røros og internert på Trandum. Nå vil myndighetene sende ham ut av landet etter han har bodd i Norge i 22 år om papirløs flyktning.
Saken har medført et stort engasjement fra flere hold. Ordfører i Røros Isak V. Busch har vært på Trandum og besøkt innbyggeren han er i ferd med å miste.
I går kom en delegasjon fra Etiopia til Norge, for å bistå Politiets Utlendingsenhet i saken. Ordfører Isak V Busch er forundret over hvor store ressurser som brukes på å få Nagga ut av landet.
Innlandet politidistrikt har avsluttet etterforskningen rundt omstendighetene rundt dødsfallet til Peder Angel Langen Lundquist og har besluttet å henlegge saken. Begrunnelsen for henleggelsen er bevisets stilling. Innlandet politidistrikt legger vekt på at selvmordet har sammensatte årsaker. En pressemelding om henleggelsen legger vekt på årsaksforhold rundt selvmordet. Politiet i Innlandet synes med dette å legge listen for straff knyttet til mobbing veldig høyt.
Blant forholdene som er anmeldt er det oppfordringer om å ta sitt eget liv, og svært grov sjikane.
– På bakgrunn av funn i etterforskningen mener politiet at det er sammensatte årsaker til at Lundquist tok sitt eget liv, uttaler politiadvokat Anna Vagstad Brunstad.
Under kan du lese hele pressemeldingen fra Innlandet politidistrikt:
Henlegger sak på bevisets stilling
Dato: 06.11.24
Innlandet politidistrikt
Innlandet politidistrikt har etterforsket omstendighetene rundt dødsfallet til Peder Angel Langen Lundquist og har etter en samlet vurdering besluttet å henlegge saken.
– På bakgrunn av funn i etterforskningen mener politiet at det er sammensatte årsaker til at Lundquist tok sitt eget liv, uttaler politiadvokat Anna Vagstad Brunstad.
Lundquist ble 13. februar 2024 funnet død i sitt hjem. Politiet opprettet en undersøkelsessak siden det var et uventet dødsfall, og det ble besluttet obduksjon. Endelig obduksjonsrapport og øvrig etterforskning konkluderer med at årsaken til døden er selvvoldt.
En måned etter avdødes dødsfall mottok politiet en anmeldelse fra foreldrene til avdøde hvor de anmeldte en videregående skole, en russegruppe og et ukjent antall tredjepersoner. Foreldrene mener sønnen blant annet har blitt oppfordret til å ta livet av seg.
Innlandet politidistrikt har etterforsket anmeldelsen mot en russegruppe og et ukjent antall tredjepersoner, men har i dag henlagt saken på bevisets stilling. Politiet har gjennomført vitneavhør og mistenktavhør og blant annet gått gjennom digitale bevis. Et av bevisene er et videoopptak gjort av avdøde kort tid før han døde.
I anmeldelsen fra foreldrene er det referert flere meldinger som skal være sendt til avdøde hvor innholdet er at avdøde ikke fortjener å leve og at han bør ta livet av seg. Etterforskningen har ikke kunnet bringe på det rene når og hvordan dette angivelig skal være sendt. Politiet har ikke klart å finne igjen disse meldingene i de digitale undersøkelsene som er gjort på avdødes digitale enheter.
– Vi kan ikke utelukke at Lundquist har mottatt disse meldingene, men når det ikke er mulig å finne dem, klarer vi heller ikke å finne den eller de som har sendt meldingene eller når de eventuelt er sendt, sier Brunstad.
For å ta ut tiltale i straffesaker må påtalemyndigheten både være overbevist om at mistenkte har gjort det vedkommende er anklaget for, og at bevisene er tilstrekkelig til en domfellelse i retten. For at noen skal kunne dømmes til straff, skal handlingen vedkommende er anklaget for kunne bevises utover enhver rimelig tvil.
– Det har ikke vært rettslig grunnlag for å sikte noen av de mistenkte i saken. For å kunne sikte noen, kreves det sannsynlighetsovervekt for at de har begått den straffbare handlingen. Henleggelseskoden bevisets stilling brukes i saker der man er nære ved å ta ut en tiltale, men også i saker der mistankegrunnlaget er svakt fundert. Når en sak henlegges på bevisets stilling skal den mistenkte anses som uskyldig, sier Brunstad.
I Interneringsmøtet i Tingretten, der Nagga Hailemichael ble dømt til fire ukers interneringpå Trandum, ble det varslet at en delegasjon fra Etiopia skulle komme til Norge for å avgjøre Nagga Hailemichael og andre asylsøkeres identitet. Etter det Rørosnytt kjenner til, er delegasjonen på plass i Norge nå. Flere etiopiske asylsøkere er pågrepet, og det er sterk uro i fra Etiopiske miljøer.
I en mail Rørosnytt har fått innsyn i stiller seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Jon Ole Martinsen flere spørsmål knyttet til rettssikkerheten.
Rørosnytt gjengir brevet fra Martinsen.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
« Korrespondansen bekrefter at de internerte på utlendingsinternatet pålegges samtaler med utenlandske delegasjer for å gjennomføre ID-avklaring/verifisering, uten at norsk politi, tolk eller advokat er til stede. Tilsynsrådet anser praksisen som problematisk og ulovlig»
«I PUs brev er det angitt at det fra deres side er ønskelig å være til stede under samtalene, men at det er en del land som ikke ønsker dette, noe «politiet må forholde seg til all den tid samtalen skjer som ledd i utenlandske myndigheters vurdering av utstedelse av reisedokument». Uttalelsen er oppsiktsvekkende ettersom den viser at norsk politi på norsk institusjon, som også inneholder frihetsberøvelse, anser seg overlatt til hva utenlandske myndigheter måtte «ønske». Det er lite sannsynlig at de skriftlige avtalene inneholder forutsetninger om at norsk politi ikke skal være til stede under avhørene.
Det er ikke grunnlag for PUs lovtolkning. Trandum er ingen «utenriksstasjon». Forarbeidene som PU viser til underbygger ikke at den aktuelle bestemmelsen kan benyttes analogisk. PU har heller ikke svart på om lovtolkningen som er påberopt har kommet tidligere til skriftlig uttrykk, før rådets henvendelser. Rådet legger til grunn at dette må besvares avkreftende
De internertes rettsikkerhet er tilnærmet ikke-eksisterende under de aktuelle samtalene. Som nevnt er norsk politi fraværende etter ønske fra den fremmede makt, og det er heller ikke gitt rett til advokat eller tolk. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig notoritet om hva som er blitt sagt under samtalene.
«Tilsynsrådet ber om at Politidirektoratet besørger at den aktuelle praksisen opphører. Rådet ber også at POD avklarer nærmere i hvor mange år praksisen har funnet sted.»
Det er dramatisk kritikk! Forsøker å få saken på i media og håper det kan følges opp.
Med vennlig hilsen,
Jon Ole Martinsen
Seniorrådgiver
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Partilederne i Arbeiderpertiet SV, Venstre, Rødt, Røroslista, Senterpartiet og Høyre har skrevet et felles åpent brev der de ber om at Nagga Hailemichael får bli på Røros. Nagga Hailemichael ble pågrepet ved hjemmet sitt på Høsøien natt til torsdag i forrige uke, og sitter internert på Trandum. Planen er at han skal sendes ut av Norge, etter å ha levd her som papirløs flyktning i 22 år.
Under kan du lese brevet fra Rørospolitikerne.
Vedrørende tvangsutsendelse av Nagga Hailemichae
Nagga Hailemichael er innbygger i Røros kommune. Han har bodd på Røros i over 20 år, og livnærer seg som bonde og alt mulig – mann. Han har et stort kontaktnett, bidrar som frivillig på en rekke områder, betaler sin skatt og er rørosing god som noen.
Natt til torsdag forrige uke ble Hailemichael pågrepet i sitt eget hjem, og sitter nå på Trandum i påvente av videre saksbehandling. Han er en av 21 etiopoere som ble begjært
tvangsutsendt av Norge tidligere i år. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler
ikke utsendelser til Etiopia på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet.
Vi er sterkt bekymret for hva som blir Hailemichaels videre skjebne om han nå sendes ut av
Norge, og vekk fra det livet han samvittighetsfullt og møysommelig har bygget seg på Røros.
Asylsøknader skal vurderes individuelt, og UNHCRs uttalelser bør veie tungt.
Vi har forståelse for at vi må ha et lovverk og et system for å håndtere flyktninger, men
mener denne saken er et eksempel på at det finnes mangler ved dagens ordninger, som i
denne saken konkret gir utslag som ikke synes rimelige.
Vi mener Nagga Hailemichael har
blitt behandlet på en uverdig måte, og ønsker at det skal komme på plass en amnestiløsning som muliggjør at mennesker som Nagga får mulighet til å bli i landet, og fortsette å leve det livet som er bygget opp i fred.
Med hilsen
Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune
Henrik Grønn
Gruppeleder Røros Arbeiderparti
Christian Elgaaen
Varaordfører i Røros kommune og gruppeleder Røros SV
Kristoffer Tamnes
Gruppeleder Røros SP
Kjell Magnus Krog
Gruppeleder Røros Høyre
Per Arne Gjelsvik
Gruppeleder Røros Venstre
Stig Arvid Leinum
Gruppeleder Røros Rødt
Mattis Danielsen
Gruppeleder Røroslista
Rørosmartnan har inngått et samarbeid med FIAS, og gjenbruk blir et sentralt tema i neste års Rørosmartnan. En del av utstillingsområdet i martnashallen er satt av til salg av gjenbruksartikler. Det blir også kurs og verksteder i hallen, med gjenbruk som tema. Grepet er i tråd med tiden, men har også røtter i gammeltradisjon. Mye av handelen i de tidligste utgavene av Rørosmartnan handlet om omsetning av brukt utstyr.
Neste års Rørosmartnan er nummer 170 i rekken, og markeres som et jubileumsarrangement. Det jobbes nå med å fylle gatene i den gamle Bergstaden med martnasboder, og for å få martnasaktivitet i bakgårdene.
Torsdag kveld gikk den 12. vennefesten av stabelen i Verket Røros med 210 små gjester – og antakelig like mange voksne – som lekte og koste seg i to timer. HalloVenn Røros takker alle kakebakere, frivillige på poster, i kafeen og i rigging og rydding, alle små og store sponsorer, og selvfølgelig alle gjestene.
– Det blir ikke fest uten gjest, sier Sara Engåvoll i HalloVenn Røros. Hun takker også tryllekunstner Lester A. Goodwine som kom og hadde to trylleshow. Han hadde krevende arbeidsforhold med mye støy rundt seg, men fikk god kontakt med ungene som satt nær.
– Det gjør inntrykk når en stor mann plukker et lys ut av øret ditt og svelger det eller tilsynelatende drar underbuksa av en voksen kar som stadig står der med klærne på, sier Sara.
Av og til får HalloVenn kommentarer på at det er voldsomt mye innsats for to timer, men de velger å tenke at det er innsats for – denne gangen – 420 timer lek og moro. Og litt sosialt for foreldrene.
– Når unger og foreldre kommer igjen år etter år, når vi kan inkludere veldig ferske nordmenn og når vi kan skape så mye god stemning sammen med gjestene våre, da tenker vi at det er verdt det, sier Sara.
Som vanlig fikk ungene godteri i belønning for aktivitetene de deltok i. HalloVenn belønner innsats, ikke prestasjon, så dealen er at jo mer moro de har, jo mer godteri får de.
Nytt konsept og fri inngang i Martnashallen Verket Røros til neste års martna!
Rørosmartnan går av stabelen 18.-22. februar 2025, og planleggingen er i full gang.
Rørosmartnans opprinnelse var handel i en tid da det var alt annet enn bruk og kast.
Produktene hadde lang levetid, og reparasjoner og redesign var en selvfølge.
Gjenbruk var en naturlig del av hverdagen, der klær ble omsydd og all mat ble benyttet.
I den 170. utgaven av Rørosmartnan setter vi fokus på verdiene fra 1854, og vi inviterer alle generasjoner til å omfavne omattatt – en moderne vei til ombruk og et grønnere klima!
Martnashallen Verket Røros – der gamle skatter blir nye
I hallen vil gjenbruk, kvalitet og kunnskap stå i sentrum. Her vil du oppleve magien av å gi nytt liv til gamle plagg, bygge kunstverk av lego og omforme plast til vakre nye skatter.
Her tilbys håndverk som kombinerer tradisjon og kvalitet med naturmaterialer, og du får autentiske matopplevelser fra jord til bord.
I tillegg kommer kjente og kjære utstillere med alt fra sjokolade til kjøretøy –
Martnashallen favner bredt og byr på opplevelser for hele familien og alle generasjoner.
Interaktive opplevelser
I Martnashallen legger vi opp til interaktive opplevelser, og vi oppfordrer allerede nå folk til å samle stoffbiter og garnrester som kan få nytt liv, og om noen tekstiler kanskje egner seg til matfiller.
Har du lego du ikke trenger, ønsker vi det også. Let i kjeller, loft og skap for gamle skatter og gjør det klart til februar, mer info kommer!
Fri inngang
Martnashallen Verket Røros er en fantastisk innendørs arena for læring, innovasjon, inspirasjon og handel. Tradisjonelt har man løst billett for å komme inn, og til tider har det vært kødannelser, men neste år blir det fri inngang! Slik håper vi å nå fleremed kunnskapsdeling og inspirasjon til å omfavne omattatt.