Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ 203 er ferdig vaksinert i Røros

av

Det kan ut fra pandemiens forløp se ut til at Rørosbefolkningen har vært naturlig vaksinert, men det er et stykke frem til alle har fått vaksine. Så langt har 398 personer fått sin første dose, og 203 har fått begge dosene de skal ha, for å være beskyttet. Kommunen lover at alle som takker ja til vaksine, skal få to doser.

Det betyr at 6,7% av befolkningen på Røros har fått sin første dose, og at 3,5% er ferdig vaksinert. Det er bare personer over 18 år, som får vaksine etter den planen som foreligger nå. Det betyr at Røros nå ligger litt foran landsgjennomsnittet. 3,05 % av innbyggerne i Norge er ferdig vaksinert.

Det er en del usikkerhet knyttet til hvor fort vaksineringen vil gå. De pågår også en drakamp mellom geografiske områder. Sterke krefter jobber for raskere vaksinering i områder med mye smitte. Det vil, slik det ser ut nå, føre til at Røros sakker akterut i køen. Her er folkehelseinstituttets nøkterne vurdering av hvor fort vaksineringen vil gå.

Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Mona Berger, Rolf Sturla Velde, Kjersti Tommelstad, og Mari-Anne Hoff.

Om det ikke har vært tydelig før, så har det i alle fall blitt tydelig under koronakrisa – det er kommunen som er folks sikkerhetsnett når hverdagen brått blir endra. Kommunen sikrer velferden til folk.

Kommunen har ansvar for skole, barnehage og SFO. Kommunen gir sosialhjelp til de som ikke har rettigheter på statlige ytelser. Kommunen sørger for boliger til vanskeligstilte og hjelper barnefamilier som har utfordringer. Det er kommunen som tar ansvar for personer som har rusa seg for lenge og for mye, og det er kommunen som gir mange eldre både bolig og pleie. Det er kommunen som sørger for god beredskap, spesielt i distriktene hvor statlige nødetater minsker sitt nærvær.

Kommunen støtter og stimulerer kulturliv, driver kulturskole, drifter idrettsanlegg og bibliotek. Kommunen tømmer søpla, brøyter gata og gir deg vann i springen. Det er også kommunen som ansetter de som jobber med dette og som hver dag står på med sin fagkompetanse for å gi alle innbyggerne i kommunen et best mulig tilbud. Alle norske kommuner har også en sentral rolle for å kutte klimagassutslipp.

Veksten i kommuneøkonomien har ikke holdt tritt med hverken kompleksiteten i oppgavene eller forventningene i befolkninga til hvordan oppgavene skal løses. Det er for eksempel stor enighet om at skole skal være gratis. Skal alle inkluderes i fellesskapet, betyr det at også SFO må være gratis. Der dette har blitt testa ut ser man den gode effekten det har. Alle barn blir med. Likevel er det i dag så godt som ingen kommuner som har økonomi til å gjennomføre dette fullt ut. Tvert imot melder en rekke kommuner at de kommer til å kutte i bemanning og tilbud for å tilpasse seg snevre økonomiske rammer.  

“Eg tenkjer på kommunen min, den fyller opp mitt sinn, om andre skulle svikta meg har eg kommunen min” lyder Jon Hjørneviks dikt. Denne sannheten er trua. Vi krever at det tas grep for å sikre velferden. Da må kommuneøkonomien styrkes.

Christian Elgaaen, varaordfører (SV), Røros – Mona Berger, varaordfører (SV), Trondheim – Rolf Sturla Velde, varaordfører (SV), Snåsa – Kjersti Tommelstad, varaordfører (SV), Namsos – Mari-Anne Hoff, varaordfører (SV), Leka.

+ Bestrider krav om konsesjon

av

Hytteeieren Torkel Schive, Trondheim mener Røros kommunes avslag på konsesjon, etter kjøp av hyttas naboeiendom må nulles ut. Han mener kjøpet ikke utløser krav om konsesjon, fordi eiendommen er bebygd. Det store spørsmålet i saken, er om de to løene som står på eiendommen er i god nok stand til å regnes som bebyggelse. Bebygd eiendom under odlingskrav eller 100 daa totalt er unntatt konsesjonsbehandling.

– Søknaden om konsesjon skulle derfor ikke vært behandlet, og vedtaket om avslag må derfor anses som en nullitet, heter det klagen.

I kommunens vedtak er dyrkajorda verdsatt til kr 8000 og skogen til kr 6500, til sammen kr 14 500. Anne arealutnyttelse er uaktuelt på grunn av plansituasjonen. De to løene har dermed en noe høyere verdi enn tomten forøvrig, og må i følge Schive, dermed anses som bebyggelse. Schive oppgir at han vil sette de to løene i stand.

Avslag på konsesjonssøknad ble gjort enstemmig, med to begrunnelser. Ervervet bidrar ikke til en driftsmessig god løsning som gir styrket næringsgrunnlag og bosetting, og ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Den avtalte prisen ble ikke ansett å være i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisvurdering. Dermed ble Schive pålagt å selge eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, innen 2 måneder etter endelig vedtak.

Kommunedirektøren anbefaler at vedtaket opprettholdes. Kommunen holder på at eiendommen anses som ubebygd. Saken oversendes Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse om Formannskapet slutter seg til innstillingen i sitt møte torsdag.

Sakens kjerne er om denne løa og ei til, skal anses som bebyggelse.

+ Tu veia Korona

av

Mens festarrangører landet over har «Tu veia» øverst på sin ønskeliste for festmusikk, står Kristian Galaaen Bredalslien på Fagmøbler Røros og selger stoler. Suksessen i Melodi Grand Prix kunne gitt gruppa en skikkelig løft, og Kristian og de andre brenner etter å komme ut på turne.

Kristian Galaaen Bredalslien intervjuet av Tore Østby

Tu veia har markert seg som festorkester over de aller fleste festorkestre i Norge nå. Budskapet på gruppas hjemmeside er klokkeklart: Mjølkspann, snus, karsk, kubjøller, røting, felleskjøpsdress, hønskakling og møkkvogn me hydraulisk sprearkanon!  Ta’ei n skikkl’n slurk tå hembrentskanna å bli me på tullstykkje som e TuVeia!

TuVeia er en rap-gruppe bestående av tvillingene Roar Galaaen Bredalslienog Kristian Galaaen Bredalslien samt kameraten Bendik Johnsen. Guttene bor i Dalsbygda ”fem jorder sør førr a Therese Johaug”. Gruppa ga ut sin første låt, ”TuVeia”, 24. november 2013. I årets Melodi Grand Prix gjorde guttene suksess, med «Bli med meg på garn».

+ VM-medalje til begge døtrene

av

Mari og Marte Leinan Lund herjer i VM i Oberstdorf, sikret første og fjerdeplass etter hoppdelen av historiens første verdensmesterskap i kombinert for kvinner. Hjemme foran TV-en satt «meieribestyrer» i Rørosmeieriet Trond Vilhelm Lund og gnir seg i øynene. Mari leverte et skihopp, som fikk NRKs ekspertkommentator Fred Børre Lundberg til å mistet munn å mæle, før han kom med lovordene. Nå er hun bakkerekordholder i Oberstdorf.

Nr to i hopprennet ble Gyda Westvold Hansen fra Dalsbygda. Hun kom først i mål etter langrennet, og tok gull. Søstrene Leinan Lund gikk også gode langrenn, og det ble medalje til begge to, med sølv til Mari og bronse til Marte.

Slik det ser ut nå, går begge Trond Vilhelms døtre for VM-medalje. Største utfordrer nå, er Gyda Westvold Hansen. Trond Vilhelm Lund sto i spissen for arbeidet med å få et hoppanlegg, som leder i Tolga IL. Tolgingene la ned en stor dugnadsjobb for å få på plass anlegget i Hamran. På dugnadslisten sto 200 frivillige, og det var seks dugnadsledere. Arbeidet med anlegget startet i september 2013. Og 17. januar 2014 ble det første store arrangementet arrangert. Da deltok 56 deltakere fra hele Norge i aldersgruppen 13 – 16 år i hopp, langrenn og skicross. Over ¼ av deltakerne er jenter. I dag kvitterte Trond Vilhelms to døtre med enormt god hopping i Oberstdorf, og medaljer under VM i Oberstdorf.

Mari Leinan Lund lander der bakken slutter. Skjermdump NRK

+ Pålagt å krysse grensa hver dag

av

Fra mandag første mars, er Riksgrensen igjen åpnet for dagpendlere etter stengt grense i en måned. Stengt grense har skapt problemer for mange virksomheter, og Ivar Näs Byggentreprenør er blant dem. Når grensa åpner for dagpendlere, løser det et problem for firmaet, men skaper et annet.

Det normale for Ivar Näs og hans bygningsarbeidere, er ukependling. Den nye ordningen pålegger dem å kjøre hjem hver dag.

Gjennom store deler av pandemien har Røros og Härjedalen utgjort to forskjellige verdner. Bare to innbyggere i Røros har blitt smittet så langt, mens Härjedalen har hatt 382 smittetilfeller. Gjennom hele pandemien har det foregått arbeidspendling over grensen, uten at det har ført til smittespredning til Røros.

Fv 705 er åpnet

av

Fv 705 Stugudal – Brekken er åpnet etter at veien ble stengt på grunn av uvær tidligere i dag. Det er snø- og isdekke, stedvis bart og vått på veien.

+ 15 nye smittetilfeller i Härjedalen

av

I uke 7 er det påvist 15 nye smittetilfeller i Härjedalen, som dermed er oppe i 382 smittede siden pandemien startet. Gjennom store deler av pandemien har vår nabokommune i øst hatt langt større utfordringer enn Røros, som fortsatt står med to smittetilfeller totalt. De siste ukene har situasjonen stabilisert seg rundt 10-15 smittetilfeller i uka.

Härjedalen har likevel klart seg bedre enn länet Hjämtland Härjedalen generelt. I länet ble det oppdaget 264 smittetilfeller i uke 7. Det totale antall smittede under pandemien er da 6591. 112 er døde som følge av covid 19 i Jämtland Härjedalens län.

Sverige er som land langt hardere rammet enn Norge av covid 19. Sammenlignet med mange land ellers i Europa, kommer Sverige bedre ut enn flere andre land.

Verd å merke seg er også at det så langt ikke finnes et eneste kjent tilfelle av spredning fra Härjedalen til Røros. Erfaringene fra vårt område tilsier at arbeidspendling ikke nødvendigvis utgjør en stor fare for smittespredning.

+ Åpnes for dagpendling

av

Regjeringen har bestemt at mandag 1. mars gjenåpnet Riksgrensa for dagpendlere. Det skjer i følge Regjeringen under et strengt test- og kontrollregime. Det betyr at svenske arbeidere igjen får lov til å gjøre jobben sin på Røros. Dette gjelder blant andre personer i byggebransjen på Røros.

Gjennom mye av pandemien, har det vært smittespredning i Härjedalen uten at det har vært et eneste kjent tilfelle av spredning fra Härjedalen til Røros. Erfaringene fra vårt område tilsier at arbeidspendling ikke nødvendigvis utgjør en stor fare for smittespredning.

Dagpendlere fra Sverige og Finland har vært i en spesielt vanskelig situasjon etter at grensen i Norge i praksis ble stengt. Det har kommet sterke reaksjoner mot stengingen, men det har også vært et sterkt engasjement fra folk som mener stenging er nødvendig. Stengingen kom som følge av at Norge strammet inn innreiseregelverket 29. januar 2021. Nå, en drøy måned senere åpnes det opp igjen.

Den siste måneden har nesten alle arbeidstakere fra Sverige og Finland som daglig pendler til Norge blitt hindret i å gå på jobb, med unntak av helsepersonell. Dette har fått betydelige konsekvenser, spesielt for de som ikke får lønn fordi de ikke kan komme på jobb i Norge. Det er snakk om en relativt begrenset gruppe på om lag 3000 personer.

Helsedirektoratet og FHI mener det er forsvarlig å fjerne innreiserestriksjonene for grensenære pendlere fra Sverige og Finland. De anser at en test hver syvende dag er smittevernfaglig tilstrekkelig for å redusere smitterisiko for denne gruppen.

– Smittesituasjonen i Norge og i Europa gjør at vi ikke kan åpne for mye av gangen, men det er bra at vi nå har funnet en løsning for denne lille gruppen dagpendlere som har vært i en svært vanskelig situasjon, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Viktig for pendlere

Unntaket fra innreiserestriksjonene gjelder for utlendinger bosatt i Sverige eller Finland som dagpendler til arbeid i Norge. Dagpendling inkluderer kvelds- og nattarbeid, så lenge man reiser hjem etter endt arbeidstid. Dette løser det som har vært en vanskelig situasjon for mange pendlere fra våre naboland Sverige og Finland.

– Regjeringen har nå fått på plass en ordning basert på smittevernfaglige råd som gjør det mulig for dagpendlere fra Sverige og Finland å komme på jobb i Norge. Dette er gode nyheter for de som pendler, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Strengt testregime

Kontrollen og dokumentasjonen av testing, bosted og arbeidsgivere blir betydelig strengere sammenlignet med ordningen før grensen i praksis ble stengt.

Karantenereglene for dagpendlerne fra Sverige og Finland er regulert i covid-19-forskriften § 6b, og innebærer at pendlerne vil være unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de testes hver syvende dag.

Regjeringen strammer inn reglene ytterligere, og innfører krav i innreiseforskriften om at dagpendlerne fra Sverige og Finland ved innreise må fremvise negativ covid-19-test tatt i løpet av de siste syv døgnene. Testen må være tatt i Norge, Sverige eller Finland, og må være tatt før grensepasseringen.

Covid-19-forskriften § 6b endres også slik at det etter ankomst til landet ikke blir krav om ny test på ankomstdagen, men krav om test senest 7 dager etter siste negative test. Kravet om test hver syvende dag for å unngå innreisekarantene i arbeidstiden opprettholdes.

Grensekontrollen

Dagpendlerne fra Sverige og Finland må i grensekontrollen dokumentere bosted i Sverige eller Finland, og det kreves attest fra norsk arbeidsgiver som bekrefter at vedkommende er dagpendler, inkludert informasjon om arbeidssted, arbeidstid og at avstand til hjemmet ikke er til hinder for dagpendling. Den enkelte arbeidstaker må også registrere seg i innreiseregistreringssystemet i forkant av hver innreise.

Endringene trer i kraft midnatt, natt til mandag 1. mars.

Fv 705 midlertidig stengt

av

Fv 705 Stugudal – Brekken ble midlertidig stengt klokken 11.00 i dag. Veien er stengt på grunn av uvær. I dag er det meldt litt snø og stiv kuling fra nordvest med vindkast på 21 m/s.