Utvidede åpningstider Vauldalen teststasjon

Pressemelding fra Røros kommune:

Fra 12.06.21 endres åpningstidene på teststasjonen på Vauldalen. Det gjøres med bakgrunn i regjeringens nye innreiseregler.

Alle skal fortsatt testes ved innreise, også de som får fritak fra innreisekarantene.

  • Fullvaksinerte og personer som har gjennomgått koronasykdom de siste seks
    månedene får nå fritak for innreisekarantene. Forutsetningen for er fremvisning av et norsk koronasertifikat.
  • Barn og unge under 18 år vil ved negativ PCR-test tatt tre døgn etter ankomst kunne gå ut
    av innreisekarantene.
    Det samme kan personer som har tatt 1. vaksinedose og det har gått 3 til 15 uker etter
    vaksinasjon. Forutsetningen for er fremvisning av et norsk koronasertifikat.

Alle andre som kommer til Norge må i utgangspunktet fortsatt i karantene.

Åpningstider på teststasjonen på Vauldalen:

  • mandag til fredag: 08.00–15.00
  • lørdag til søndag: 08.00–15.00

Mer informasjon

346 000 kroner i overskudd (+)

Røros Parkering fikk som resultat for 2020 et overskudd på 346 000 kroner. I gårsdagens formannskapsmøte avholdt man generalforsamling i selskapet.

– For 2020 så hadde vi et driftsresultat på 346 000 kroner. Dette er 120 000 bedre enn i 2019. Det gode resultatet kom av at vi tidlig reduserte utgiftene når inntektene sank i mars som en følge av nedstengingen av samfunnet, sa styreleder i Røros Parkering Ivar Dahlen som deltok på generalforsamlingen via videolink.

Formannskapet i Røros kommune utgjør generalforsamlingen i selskapet. Til stede på generalforsamlingen var også daglig leder for Røros Parkering Jon Anders Kokkvoll.

Permitterte to ansatte

Styret permitterte to ansatte i en periode i fjor vår etter et ekstraordinært styremøte for å begrense utgiftene i perioden med lave inntekter. 

– En bra sommer reddet inntektene og selv om vi hadde lavere inntekt i 2020 enn i 2019 så gjorde kostnadsreduseringen at det ble et bedre resultat, fortsatte Dahlen. 

Inntektene for 2020 var på 2,3 millioner kroner. Litt mindre enn i 2019 da inntektene var på 2,4 millioner kroner. Utgiftene var på 1,9 millioner kroner i 2020 mens i 2019 var de på 2,2 millioner kroner.

Så langt i år ligger man litt bak fjoråret i inntekter men som i fjor blir sommeren avgjørende.

Betydelige investeringer

Fremover så ønsker man å styrke selskapet med mer kapital og utøve flere roller i lokalsamfunnet. Et eiermøte med kommunen til høsten kan signalisere strategiske endringer i oppgavene som Røros Parkering gjør for kommunen. Blant annet kan det dreie seg om hvordan man skal sette opp og drifte elektriske ladestasjoner for biler.

Av driftsresultatet på 346 000 kroner så settes av 297 141 til å styrke egenkapitalen mens 50 000 går til miljøtiltak. Dette vil i år være 20 000 til Røros Handelsstand og miljøtiltakene de gjør i gata og 30 000 til Doktortjønna Familiepark.

Skal bli strengere med klubba (+)

Ordfører Isak Busch tok opp i gårsdagens formannskapsmøte igjen problemet med kommunestyremøter som varer til langt på natt. 

Han ville ha ryggdekning for en prøveperiode der man begrenser taletid på innlegg til tre minutter, replikker til et minutt og en strengere håndheving av disse av møteleder som er ordføreren selv.

– Jeg vil ta opp denne saken i formannskapet for å få formannskapets tilbakemelding på en del tiltak som jeg ønsker å sette i verk. Det skjer fordi møtene fremdeles er for lange og det kommer en del innlegg som jeg syns går utenfor saken, sa Busch.

Maimøtet i kommunestyret varte ikke til langt på natt men var fremdeles et unødvendig langt møte. Busch har tidligere advart kommunestyrerepresentantene om at hvis det ikke bedret seg så vil det komme strengere tiltak for å få møtelengden ned. Han fikk bred støtte fra formannskapet.

– Jeg støtter forslagene som presiseres her fullt ut. Spesielt det med taletid i kommunestyret. Det er et nødvendig grep. Gjerne ta det i bruk neste torsdag. Forslaget har min fulle støtte, sa varaordfører Christian Elgaaen (Sv). 

– Forslaget har min fulle støtte. Dette er innenfor ordførers privilegier å gjennomføre. Milde anbefalinger har ikke fungert, sa Guri Heggem (Sp). 

Forslaget ble støttet av resten av representantene, Rob Veldhuis (H), Kristoffer Tamnes (Sp), Liv Hanne Tønset (Ap) og Henrik Grønn (Ap). Det ble også sendt til gruppelederne i de to partiene som ikke er representert i formannskapet men som har medlemmer i kommunestyret.

Etter en prøveperiode vil man ta en formell evaluering av hvordan tiltakene har fungert og eventuelt få de nedfestet i reglementet for politiske møter i Røros kommune.

Vi bør løfte samisk bruk for å sikre en bedre naturforvaltning

Leserinnlegg skrevet av Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) og politisk rådgiver for Sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR):

Sametingets plenum skal behandle Sametingsrådets redegjørelse om arealvern i Sápmi. FNs naturpanel peker på at naturmangfoldet kan bedre ivaretas med urfolks reelle medvirkning i naturforvaltningen. Dette må komme sterkere til uttrykk innenfor statlig etablerte verneområder. 

Redegjørelsen løfter frem problemstillinger som er knyttet til etablering og forvaltning av verneområder med utgangspunkt i fra samiske lokalsamfunn og de samiske rettighetshaveres ståsted. Samisk bruk av naturen er variert og tilpasset til omgivelsene man tradisjonelt har bosatt seg i, og omfatter et mangfold av levemåter som baserer seg på fornuftig og bærekraftig bruk av naturressursene. Denne bruken og tradisjonelle forvaltningen har bidratt til ivaretakelse av verdifull natur og resultatet er intakte økosystemer som igjen gjør områdene verneverdig. 

Vern kan hindre ødeleggende naturinngrep, men samtidig legges det begrensninger for samisk tradisjonsbruk og utvikling av reindrift. For Sametingsrådet er det viktig at vern i samiske områder ikke skal begrense den tradisjonelle bruken for samiske rettighetshavere, næringsutøvere og lokalsamfunn. Derfor tar vi til orde for arealforvaltningsformer som aktivt anerkjenner og muliggjør samenes tradisjonelle bruks- og forvaltningsmåter.

Det har vært etablert nasjonalparker og verneområder i det tradisjonelle samiske området i over 50 år. Det har vært varierende om verneformålene og forskriftene ivaretar samisk kultur- og næringsutøvelse siden en god del av forskriftene er laget uten forutgående konsultasjoner eller sterk dialog med samiske interesser og rettighetshavere. Dette innebærer at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan være veldig svakt ivaretatt i verneforskriftene. 

Derfor trengs det en helhetlig gjennomgang av verneforskriftene med det mål å justere dem slik at ordningene ivaretar og styrker samisk bruk innenfor disse områdene. Dette bør også settes på agendaen nå når det foregår et arbeid med supplerende vern. Sametingsrådet stiller seg kritisk til ytterligere vern så lenge dette ikke er på plass. Samtidig bør lokal aksept ligge til grunn for vernet. 

Et viktig moment i videre arbeid er derfor å sikre at forvaltningen fremmer samisk bruk og at informasjon fra disse nasjonalparkene og verneområdene skjer med utgangspunkt i samisk naturforståelse. Det er en krevende oppgave fordi styrene og forvaltningen må jobbe annerledes enn i dag. 

Vi registrerer at omfangsrike besøksstrategier og fokus på verdiskapning i verneområder tenderer til å glemme den samiske nærings- og kulturutøvelsen som dannet grunnlaget for verneinteressen. Det trengs en dreiing av fokus til at den samiske næringsutøvelsen gis mulighet til styrket verdiskapning i verneområder der dette er aktuelt. En slik dreiing vil kunne føre til en såkalt vinn-vinn situasjon for urfolk og naturen, men også besøkende. 

Sametingsrådet ønsker å følge opp arbeidet med vern av arealer i Sápmi gjennom en Sametingsmelding i 2022. Hovedmålsetting bør være at ivaretakelse av naturmangfold i de tradisjonelle samiske områdene danner et materielt grunnlag for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringer og språk. Ivaretakelse av det materielle grunnlaget bygger på anerkjennelse av samenes rett til land og ressurser, tradisjonelle forvaltningsmodeller og tradisjonskunnskap.

Temaet er omfattende og vekker mange følelser. Vi ser frem til en engasjert og god debatt i Sametingets plenum fredag 18.juni kl. 09. Interesserte kan også følge debatten gjennom stream fra Sametingets nettside.

Må fornye autorisasjon (+)

Det er to år siden Røros fikk et verdensarvsenter for Røros og Cirkuferensen. Nå må autorisasjonen gjøres på nytt, i tråd med det som er reglene for slike senter. Autorisasjon for alle sentre gjøres hvert femte år, og Røros følger samme syklus som de andre.

For å få fornyet autorisasjon, kreves det et økonomisk bidrag fra kommunene som omfattes av verdensarven. I kommunestyret 17. juni skal politikerne på Røros ta stilling til Samarbeidsavtale mellom Museene i Sør-Trøndelag AS og Verdensarvrådet for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen om drift av verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen. Avtalen skal gjelde i neste femårsperiode fram til første desember 2026.

https://vimeo.com/561701920
Verdensarvkoordinator Torfinn Rohde intervjuet av Tore Østby.

Kunstmaler Christer Tronsmed tildeles Bergstadstipendet 2021

Pressemelding fra Røros kommune:

Formannskapet i Røros kommune vedtok i dag at Bergstadstipendet 2021 tildeles kunstmaler Christer Tronsmed. 

Christer er født og oppvokst på Røros. Etter hvert flyttet han til Oslo hvor han gjennomførte studier i  spesialeffekter til film og tv. Som elev av Odd Nerdrum på Island opparbeidet han seg en kompetanse han har bygget videre på gjennom selvstudier. Videre studier er viktig for å ikke stagnere i en bestemt måte å male på, ifølge han selv. Nye utfordringer utvikler nye ferdigheter; som igjen gjør en i stand til å se flere muligheter.

“Je trivs best ti indre landskap”

Etter å ha bodd 20 år bla. i Oslo har han nå flyttet tilbake til Røros med
samboer og barn. Christer Tronsmed mottar Bergstadstipendet i anledning et kunstprosjekt med Røros i hovedsetet. Dette skal resultere i en avtalt utstilling under Vinterfestspillene hos galleriet Kunst og Kaos i mars 2022. Arbeidstittelen er foreløpig «Je trivs best ti indre landskap». I tillegg til å male interiør-, by- og naturmotiver fra Røros jobber han med malerier som viser assosiasjonene og bildene han kan få når han beveger seg i disse områdene. De førstnevnte bildene vil være realistiske og tro mot motivet, mens assosiasjonsbildene vil være langt friere i både idé og form. Dette er et utviklingsprosjekt, hvor målet er å oppnå større kunstnerisk frihet ved å ha to kunstneriske virker samtidig og ved siden av hverandre.

Røros kommune gratulerer så mye med stipendet og vi gleder oss til å følge hans kunstneriske virke videre.

Om Bergstadstipendet

Røros Kommune har delt ut Bergstadstipendet mer eller mindre hvert år siden 1972. Stipendet kan søkes av kunstnere, kulturarbeidere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet opp til Rørosdistriktet. Det er formannskapet som vedtar hvem som får stipendet.

Lurer du på hvem som har fått stipendet tidligere år? Se mer her: Bergstadstipend Røros kommune

Lanserer snart Rørossokken (+)

Nina Maaø-Ruden kom til Røros i juli 2020, og etablerte først butikken og nettbutikken Rørosbarn. Hun er mor til sju, og derfor hadde hun mye inspirasjon til Rørosbarn. Mange barn har nok på samme måten gitt inspirasjon til å utvikle gode sokker som holder føttene varme. Dermed forbereder hun seg på å lansere Rørossokken.

Dermed får et av Norges kaldeste steder, i følge Yrs oversikt over kulderekorder, Norges varmeste sokker. Sokkene kommer i tre varianter, slik at det i utvalget vil finnes sokker til alle årstider.

https://vimeo.com/561484507
Nina Maaø-Ruden intervjuet av Tore Østby.

Rørosbarn er en storfamiliebedrift, med butikk i tradisjonsrike handelslokaler i Bergmannsgata. Butikken eies av bestefar Torbjørn, sjubarnspappa Jan-Anders og sjubarnsmor Nina. Rørosbarn er også nettbutikk, og leverer varer over hele landet.

Det er et mangfoldig utvalg i butikken med alt fra glitterlim til ulltøy til klær og leker. Flere av varene i butikken er egenprodusert. Rørossokken vil være nyeste tilskudd til vareutvalget.

Vedtok 510 785 kroner i støtte til åtte søkere (+)

I dagens formannskapsmøte vedtok man å støtte åtte av de ti søkerne som har søkt på midler fra kommunal kompensasjonsordning del 1.

Røros kommune har i «Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 1» mottatt kr 510.785. Dette er en del av Stortingets økonomiske tiltak i møte med koronapandemien, og lokale virksomheter er blitt invitert til å søke på midlene.

– Selv om det ikke nødvendigvis er store beløp så er dette penger som bedriftene ellers ikke ville ha fått. Det er et tillitsbasert system der man ikke sender inn noe dokumentasjon, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann til formannskapet under behandlingen i dag.

Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak.

– Det er mottatt 10 søknader innen søknadsfristens utløp. Samlet søknadssum er på kr 3.366.826. Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 2.312.618. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, som vurderes å ligge innenfor kompensasjonsordningen, er avkortet med 77,913%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 510.785, heter det i saksdokumentet til formannskapsmøtet.

Sammenfatning og beregning av tilskudd

Tabellen nedenfor sammenfatter søknadene til Kommunal kompensasjonsordning – DEL 1. Søknadssum og saksbehandlers vurdering av maksimalt beregnet tilskudd er oppgitt.

Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 2.312.618. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, er avkortet med 77,913%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 510.785.

Da det iht. kunngjøringen av midlene kun er mulig å søke om tilskudd på inntil 70% av tapet, justeres derfor maksimalt søknadsbeløp i en egen kolonne.

Det eksisterer en kompensasjonsordning del to der kommunen skal fordele 1,6 millioner i støtte. Søknadsfristen til denne er i dag.

Vedtok flere hyttetomter på Pinstivollen (+)

I dagens planutvalgsmøte vedtok man å regulere inn flere hyttetomter på Pinstivollen. Fremover vil det være plass til 71 fritidsboliger i boligfeltet som er sentrumsnært.

– Det er viktig å presisere at det er fortetting av et allerede eksisterende hyttefelt og i tråd med nasjonale retningslinjer. Det vil si at man gjør en fortetting fremfor å bygge ut nye områder. Dersom det ikke har vært et hyttefelt der i dag hadde jeg foretrukket å bygge feltet ut til boliger, sa ordfører Isak Busch i dagens planutvalgsmøte.

Plankonsulent er Norconsult som har utarbeidet planforslaget på vegne av grunneier Magnus Engzelius. En rekke innspill både fra eksisterende hytteeiere i området, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune og NVE er svart opp i saksbehandlingen.

Liv Hanne Tønset (Ap) og Guri Heggem (H) kommenterte at saken var mye kommentert i sosiale medier.

– Det er bra at folk er opptatt av det som skjer. Jeg syns det er et fint fortettingsprosjekt. Man bør ikke legge boliger inn i et hyttefelt . Det største problemet er veien inn dit . Det er mye trafikk av gående, syklende og hester langs en smal vei. Det må gjøres noe med den veien, sa Liv Hanne Tønset (Ap).

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar å legge detaljregulering for Pinstivollen 1 med planid 20190005 ut til høring og offentlig ettersyn med følgende endringer:

a. Punkt 2.9 tas ut slik det ligger i dag og erstattes med følgende:

Tekniske anlegg

Detaljplaner for tekniske anlegg (veg, vann, avløp) utformes i tråd med gjeldende overordnede føringer. VA-anleggene skal bygges og ha en kvalitet som hindrer avrenning til nærliggende vassdrag.

Ved etablering av nye, og utskifting av eksisterende stikkrenner, skal disse dimensjoneres til å tåle 200-års-flom med en sikkerhetsmargin på 20 %.

Framføring av elektrisitet skal etableres med jordkabel. Trafostasjoner og fordelingsskap skal ha materialbruk og farge som underordner seg naturpreget i området.               

b. 2.10 tas ut slik det ligger idag og erstattes med følgende:

Utendørs belysning

Utendørs belysning skal begrenses til nødvendig utelys. Det er ikke tillatt å etablere lyskilder langs veg eller på utearealer rundt bebyggelsen.           

c. Punkt 3.1.1 b og c tas ut.               

Det varsles samtidig at eksisterende planer for Pinstivollen 1 planid 19780001 og Pinstivollen, planid 20090003, oppheves.

Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10.

Planen sendes ut på høring og vil komme til en andre gangs behandling i et senere politisk møte for endelig vedtak.

Innstilt som formannskapssekretær (+)

Mikael Østhus Schärer fra Oslo er innstilt som formannskapssekretær i Røros kommune. Det var åtte søkere til stillingen, 70 % menn og 30 % kvinner. Mads Bukkvoll fra Trondheim er innstilt som nummer to til stillingen.

Formannskapssekretær er en 100% fast stilling. Som formannskapssekretær jobber man med både løpende og utviklingsorienterte oppgaver. Formannskapssekretæren legger til rette for de politiske beslutningsprosessene ved å være sekretærfunksjon i kommunestyret og formannskapet, og er en viktig støttespiller for de folkevalgte i kommunen. Formannskapssekretæren jobber også for lokaldemokratiet gjennom ulike oppgaver knyttet til innbyggerinvolvering og klarspråk. Stillingen inngår i kommunedirektørens stab.