Klart for hesteslipp på Elensetra (+)

Førstkommende lørdag, 19. juni blir det hesteslipp på Elensetra i Sandneset ved Aursunden, hos Jan Morten Sandnes. Det kommer hester fra mange kanter av landet. Totalt kommer det 11 hester til årets hesteslipp. Det blir liv på setra når alle hestene blir sluppet.

Jan Morten håper det kommer en del folk å ser på slippet. Medregnet de som kommer med hester pleier det å være 70 – 80 tilskuere. Flere av hestene er blitt fraktet langt, for å komme til Elensetra. To av hestene kommer fra Vestfold. De kommer allerede i morgen, onsdag. Hestslippet på Elensetra rundt St. Hans har blitt en tradisjon.

– Det ser ut som det er ganske populært å få slippe hestene sine oppi lia der. De er veldig godt fornøyd de som er der ihvertfall. Det er godt å høre, sier Jan Morten Sandnes.

Du kan høre intervju med Jan Morten Sandnes på lunsjradioen til Radio Trøndelag kl 10.00 – 13.00 i dag.

Fire vil bli styrer i Kvitsanden barnehage (+)

Fire personer har søkt på stillingen som styrer/avdelingsleder i Kvitsanden barnehage. På søkerlisten er det tre personer fra Røros, og en person fra Trondheim.

Her er søkerlisten:

Janne K. Sæterhaug (44) fra Røros – Kontoransvarlig

Tove Lisbeth Bjørkli (52) fra Trondheim – Privat næringsdrivende

Marit Haltli Nysetvoll (31) fra Røros – Styrer/Avdelingsleder

Siv Anita Anita Sorken (42) fra Røros – Pedagogisk leder

Kvitsanden barnehage sin visjon er «Trygge barn, gode minner». I det legger de at trygghet er grunnlaget for å kunne gi ungene gode og allsidige opplevelser. De legger vekt på omsorg, respekt og mangfold.

Mikrohusetablering i Røros kommune (+)

Interpellasjon til kommunestyret 17.juni 2021 fra Røros Arbeiderparti – Jon Anders Kokkvoll:

Røros kommunestyre har tidligere fått en orientering om mikrohus.

Mikrohus og småhusbebyggelse er voksende i popularitet. Stadig flere ønsker å bo på en annen måte enn i tradisjonelle boliger. Bakgrunnen for ønsket om å bo på en annen måte enn det tradisjonelle kan være varierende. Noen ønsker å bo på en måte som gir minst mulig klimaavtrykk, noen ønsker å bruke mindre penger på bolig enn andre ting, mens andre igjen rett og slett ønsker å eie mindre ting og tang, og det er sikkert mange flere grunner. Poenget er at dette er voksende i popularitet, og vi ser en mulighet i at Røros kan bli første kommune i landet med å etablere en mikrohus landsby.

Røros AP synes dette er spennende, og mener det er verd å undersøke hvilke muligheter vi har til å få til dette på Røros.

I kommunens vedtatte klima- og miljøplan finnes det flere punkter som kan sees i sammenheng med en eventuell mikrohuslandsby etablering med dertil hørende fellesfunksjoner i et nærmiljø:

  • –  Røros kommune oppfordrer til gjenåpning av «brakk» dyrkamark, tilrettelegger og oppfordrer til ulike former for nabolagshager
  • –  Røros kommune prioriterer miljøvennlige energiforsyningsløsninger og bygningsformer i utbyggings- og transformasjonsområder
  • –  Røros kommune legger til rette for alternative og miljøvennlige boformer (eks. økosamfunn)En etablering av en mikrohus landsby kan ha flere elementer ved seg. Man kan se for seg at det opprettes i et hyggelig og naturnært bomiljø, med felles sosiale områder, kjøkkenhage, oppbevaringsboder osv. Behovet for antall parkeringsplasser kan være lavere enn i ordinære boligfelt.En mikrohus landsby bør etter vårt syn være åpen for private som ønsker å etablere seg med sine mikrohus, men også for kommunen som mulig eier av noen enheter.De kommunalt eide enhetene kan for eksempel tjene som
  1. a)  Rimelig leieobjekt for de som ønsker å «prøvebo» på Røros
  2. b)  Som en eie-til leie-løsning for unge som ønsker seg inn på boligmarkedet, der deler avleiesummen benyttes til å opparbeide egenkapital
  3. c)  Utleie til private som ønsker å «prøve ut» en mikrobolig i en tidsavgrenset periode før de selveventuelt går til innkjøp av et mikrohus

For å kunne omsette ideer og ønsker til virkelighet, ønsker vi å få tilbakemeldinger på noen punkter som kan danne et faktagrunnlag for en eventuell videre prosess med mikrohuslandsby-etablering. Vi ber kommunedirektøren gi tilbakemelding på følgende innen 1.10.2021:

  1. 1)  Finnes det kommunalt eide områder i dag som kan egne seg til for å prøve ut et konsept med en mikrohuslandsby, i størrelsesorden 10-20 boenheter?
  2. 2)  Er det mulig å gjøre en grov beregning av kostnad knyttet til vann/kloakk, strøm og fiber på det aktuelle området/områdene?
  3. 3)  Hvordan kan en kommune gå frem om man ønsker å tilby en leie- til eie- ordning for unge i etableringsfasen?
  4. 4)  Hva vil være det mest hensiktsmessige grunneierforholdet ved en etablering av en mikrohus landsby bestående av en blanding av private og offentlig eiere?

Forslag til vedtak:

Kommunestyret slutter seg til ønsket om å få tilbakemelding på ovennevnte punkter 1- 4 beskrevet i interpellasjonen. Informasjonen kan om det er mest hensiktsmessig oversendes per e-post til kommunestyrets medlemmer v/gruppeledere innen 1.10.2021.

Interpellasjon til kommunestyret fra Hanne Hauge (+)

Interpellasjon til kommunestyret torsdag 17.juni 2021:

Ordfører

Å legge til rette for fritidsaktiviteter for barn og unge er en viktig del av en kommunes oppgave. Å kunne delta i fritidsaktiviteter er en viktig del av barn og unges oppvekst. Å være ekskludert fra de sosiale rommene som en fritidsaktivitet utgjør, kan føre til at mulighetene for mestring, modning og sosial læring blir markant mindre.

For de aller fleste barn er rammene rundt fritidstilbudene i kommunen vår gode nok som de er, enten de tilbys av kommunen selv, eller av lag og foreninger på frivillig basis. Men for et fåtall barn trengs det en ytterligere forsterking av tilbudene for at de skal være tilgjengelige for dem. For eksempel gjelder dette barn som har personlig assistent i barnehage og skole, og som ikke mestrer deltakelse i fellesskap på like linje med andre barn.

Røros SV ønsker at alle barn og ungdommer, uansett forutsetninger, skal få oppleve å være del av et sosialt fellesskap etter skoletid. Vi foreslår derfor å utrede muligheten for å sikre at alle barn og ungdom i barnehage og grunnskole har tilgang til fritidsaktiviteter i kommunal regi.

Jeg ønsker svar på følgende i kommunestyret 17. juni:

  1. Hvor mange barn basert på tidligere tall og erfaringer kan ha behov for assistent/støttekontakt i kommunale fritidstilbud? Dette kan være for å kunne delta i kulturskolens aktiviteter, være tilstede på Ungdommens hus, e.l.
  2. Hvor stor kostnad vil det være for kommunen å dekke assistent/støttekontakt for disse barna eller ungdommene de timene i uka det er aktuelt å delta på en fritidsaktivitet?

I tillegg foreslås følgende vedtak:

  1. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å utrede kostnaden det vilmedføre å gi de barn som trenger det, assistent eller støttekontakt i kommunale aktiviteter i SFO-tid eller etter skoletid, og komme tilbake med dette i forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan for 2022-2025.
  2. Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide et forslag på hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

Hanne Hauge

Kommunestyrerepresentant SV

Kommuner skal ha mye makt, men hvem passer på at den ikke brukes feil?

Kronikk av direktør Mari Mogstad og seksjonsleder for juridisk seksjon Kjetil Ollestad


Hvorfor stopper Statsforvalteren av og til en eplehagefortetting? Hvorfor har de tilsyn og veiledning av kommunen så den ikke bryter barnevernloven? Det er fordi at også det lokalt selvstyre må være innenfor nasjonale lover og regler.

I Trøndelag har vi 38 ulike kommunestyrer. De folkevalgte jobber løpende med å utøve det lokale folkestyret og det vi kaller det representative lokaldemokrati. 

Politikerne har både stort ansvar og flere roller å fylle. De skal blant annet se til at innbyggerne mottar gode tjenester av kommunen, typiske eksempler er grunnskole og sykehjemtilbud. Våre lokalpolitikere har også en annen rolle; rollen som offentlig myndighet. Det vil si at det er lokalpolitikerne som avgjør hvem som skal få byggetillatelse eller skjenkebevilling. De er også det som kalles planmyndighet, som bl.a. handler om å bestemme hvor det skal legges til rette for boligbygging eller hvor det skal være næringsutvikling kommunen.  

Oppgaveløsningen til kommunen skal i tillegg være effektiv, tillitsskapende og bærekraftig, – noe som også går frem av bestemmelsene i kommuneloven. 

Et av formålene med kommuneloven er å fremme det kommunale selvstyre – og legge nødvendige rammer for dette. Det er gode grunner til det. Det er de lokale folkevalgte som best kan tilpasse tjenestene til lokale behov og interesser, og det er de som har best kunnskap om lokale forhold. Dessuten oppleves kommunen som tilgjengelig, og innbyggerne har mulighet til å påvirke lokale tjenesteutøvere og politikerne i egen kommune. I de sakene hvor det kommunale selvstyret skal tillegges vekt, både lytter og vektlegger vi hos Statsforvalteren dette.

Likevel er det slik at det lokale selvstyre må skje innenfor rammen av nasjonale hensyn. Begrensninger i det kommunale selvstyre må ha hjemmel i lov, eller forskrift, som er vedtatt av Stortinget. Kommunepolitikerne kan derfor ikke handle i strid med Stortingets ulike lovvedtak.

Når lokale vedtak skjer utenfor nasjonale rammer eller hensyn, hender det at Statsforvalteren «går imot» et kommunalt vedtak. Da skjer det fordi vi har oppgaver med å ivareta en rekke nasjonale interesser.  

Vi hos Statsforvalteren skal synliggjøre lokalpolitikernes handlingsrom innenfor det nasjonale lovverk. Det gjør vi blant annet gjennom rollen som tilsynsmyndighet, ved lovlighetskontroller, når vi er klageorgan i en konkret sak eller når vi er innsigelsesmyndighet. Vi veileder og gir råd i vår dialog med lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen i ulike saker.

Gjennom tidlig og tett dialog kan vi bidra til å klargjøre om det er angitt en klar og detaljert angivelse av hvilke hensyn som er relevante – og hva som er «innenfor» ved bruk av en aktuell bestemmelse. 

I noen tilfeller har Stortinget gitt klare rettslige rammer for hva lokalpolitikere har av handlingsrom i rollen som myndighetsutøver når det skal fattes vedtak. F.eks. i spørsmålet om når innbyggerne har rett til psykiske helsetjenester eller barneverntjenester. Andre ganger angis det i loven i langt mindre grad hvilke hensyn som skal tillegges vekt når det skal treffes vedtak etter bestemmelsen. 

Dette er da vurderinger av typisk «politisk karakter», der allmenne verdimessige standpunkter vil spille en dominerende rolle. Et typisk eksempel på dette er når kommunen tar stilling til om de vil regulere et område til et bestemt formål. Kommunen har fått ansvaret for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og har et stort handlingsrom når de bestemmer hvilken virksomhet de vil tillate på et areal. 

Vi vil imidlertid understreke at det ikke er slik at det lokale selvstyre er en faktor når vi for eksempel behandler en klage på et vedtak knyttet til om det er begått en saksbehandlingsfeil fra kommunens side. Da gjelder andre sterke hensyn, nemlig hensynet til rettssikkerheten.  

Eksempler på saksbehandlingsfeil er at vedtaket mangler en begrunnelse, at feil faktum er lagt til grunn for avgjørelsen i saken eller at feil organ har avgjort saken. Det lokale selvstyret gjelder heller ikke når en vurderer om det er tatt utenforliggende hensyn i en sak, om avgjørelsen fremstår vilkårlig og tilfeldig eller om det er gjort usaklig forskjellsbehandling i et vedtak. 

Utøvelsen av lokalt selvstyre og en forsvarlig ivaretakelse av rettssikkerheten er to sentrale verdier i en kommune. Derfor er vi hos Statsforvalteren i Trøndelag opptatt av å sikre begge disse aspektene. 

Begge verdiene er en forutsetning for best mulig oppfyllelse av vår visjon om at Trøndelag skal være et godt fylke å bo, vokse og virke i for alle!  

Foto: Grethe Lindseth og

Forgiftede katter på Røros (+)

I det siste er noen katter funnet døde, og det er mistanke om at de kan være forgiftet. Politiet er koblet på saken, og melder at de har satt i gang etterforskning.

– Politiet i Røros og Holtålen etterforsker for tiden en sak hvor katter formentlig har dødd av forgiftning på Røros. I den anledningen ønsker vi å motta tips på Messenger om noen har sett noe mistenkelig som kan ha en sammenheng med dette. Vi ber om at alle passer på sine dyr. Vi vil i tillegg komme med en oppfordring til alle om å oppbevare ting som er giftige for katter, og andre dyr, på et trygt og utilgjengelig sted, er meldingen fra Politiet i Røros og Holtålen.

De som vet noe om dette, kan kontakte politiet på 02800.

40 år siden Kong Olav V åpnet gruvemuseet (+)

I dag, 13. juni er det 40 år siden Kong Olav V åpnet gruvemuseet i Olavgruva. Allerede i mai 1979 ble Olavsgruva åpnet som besøksgruve. Det er Rørosmuseet som er ansvarlig for vedlikehold av gruva og står for formidlingen av gruvehistorien.

Olavsgruva ligger i Storwartz-området der Røros Kobberverk drev mange gruver. I perioden 1937 – 1972, var Olavsgruva Røros Kobberverk sin hovedgruve, og var den siste gruva som var i drift i dette området. Det ble tatt ut 1,131 millioner tonn rågods med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 1,39 %, som ga 15720 tonn kobber. Taubanen transporterte malmen til flotasjonsverket på Nedre Storwartz. Der ble den bearbeidet til konsentrat og deretter sendt videre til Smelthytta på Røros.

Da driften ved Olavsgruva stanset gikk gruva rundt 90 meter ned under bakken, og hadde et areal på 150 dekar. For å komme ned i Olavsgruva må man passere Nyberget gruve som var Røros Kobberverk en av eldste gruve. Den ble drevet fra 1650.

Olavsgruva er sammendrevet med Nyberget gruve og med Nye Solskinnet gruve. De tre gruvene hadde store berghaller og tilsaman mange kilometer med gruveganger. Flere av gangene viser spor etter både gamle og nye bergbrytingsmetoder.

Olavsgruva. Foto: Tove Østby

Si gubbe nyter spillefri (+)

I tretti år har Petter Øien vært på turne som vokalist, først i Too fare gone, så i mange år i Sie Gubba. Da pandemien slo inn over oss, ble det brått slutt. Petter var skuffet og lei seg da, men etter en lang ferie, har han vendt seg på «det normale livet» utenfor scenen.

Til sin store overraskelse har han storkost seg, med familien og stell i heimen. Helga har han tilbragt på Røros.

https://vimeo.com/562395050

Det store fasadeløftet (+)

Flere av de største husene i gatene på Røros er i ferd med å få en etterlengtet oppussing av fasadene. Arbeidet er i gang på Kommunehuset, Sangerhuset og Vertshuset. De vakre gatene på Røros blir enda vakrere.

Arbeidet som gjøres er samkjørt med vernemyndighetene, og utføres av dyktige håndverkere. Mens arbeidet pågår, er husene bekledd med stilaser dekt med presenning. Det er mange som er opptatt av at det skal se bra ut i gatene, og nå legges presset trolig på Lensmannsgården, der malingen flasser av veggene, blant annet på grunn av vann fra taket, som renner innenfor panelet.

Vertshuset får tilbake fargen sin

Håndverkerne liker å stelle med det gamle husene. Malerne har en relativt kort, og meget hektisk høysesong på sommeren.

Om ikke lang tid kan presenningene fjernes, og Vertshuset vil åpenbare seg i sin originale farge. Foto: Tore Østby

— Det er stas å stå her å male det som er det eldste panelet i byen. Det er fra tidlig på 1800-tallet, og er i god stand, sier maler Sven Tore Tørres til Rørosnytt.

På grunn av pandemien, og oppussingen har Vertshuset vært stengt en periode. 21. juni nyåpnet restauranten og fra 1. juli åpner Vertshuset for overnatting. Vertshuset Røros er med i samarbeidskjeden «De Historiske Hotel og Spisesteder»

Bygningen som ble oppført i 1854 har fortsatt det originale panelet, vindusomramminger og dørportal. Dette er en av få bygninger i Røros sentrum med utvendig panel av så høy alder. I fjor ble bygningen fargeundersøkt av malerikonservator Jon Brænne fra Vel Bevart.

Nå skal fasaden få tilbake den orginale fargesettingen fra 1854. Veggene skal males i lys sandstein, og vindusrammene i mørk brun. Siden flere av malingslagene på veggen er basert på lateks som bindemiddel må all malingen på veggen fjernes. Byantikvaren i Røros kommune har gitt tilskudd til istandsettingsarbeidet.

Etterlengtet renovering av Rådhuset

På Rådhuset gjøres det et mer omfattende arbeid. Foto: Tore Østby

På Rådhuset er det et mer omfattende arbeid som er i gang. De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, blir nå skiftet ut.

Fuktskadene under panelbordene gjorde at malingen flakket av huset i store og små flak. Det oppsto et stort engasjement for at noen skulle gjøres med dette. Spørsmål og innspill om dette var flere ganger oppe i kommunestyret.

Skulle egentlig rives

Sangerhuset er også i ferd med å få en skikkelig ansiktsløftning. Ytterdørene i Sangerhuset har blitt restaurert, og fått tilbake den fargen som de hadde da Sangerhuset ble fredet 8. juni i 1983. Restaureringsarbeidet blir utført av Vaabo Vainomaa som driver Vainomaa Restaureringsverksted.

Sangerhuset ble satt opp for Røros Sangforening i 1907. Huset er tegnet av Alfred Gets som da var direktør ved Røros kobberverk, og byggmester Kristen Schwartz. Tomten var stilt til disposisjon av Kobberverket.

I løpet av årene er det blitt gjort bare noen små endringer på Sangerhuset. Bygningen er i Sveitserstil,  og i dag er det kun Sangerhuset som er igjen som et eksempel på Sveitserstilen på Røros. På 1960-tallet ble fortauet ved Sangerhuset hellelagt.

«Sangerlokalet», som det også ble kalt, huset kinoen på Røros i 59 år (1920-1979) i regi av Bergstadens Vel. Huset gjord comeback som kinolokaler under Trident Juncture.

Bygningen ble solgt til Røros E-Verk i 1978 med den forutsetning at den skulle rives. Men tiden arbeidet for den og bygningen ble fredet den 8. juni 1983. Bygget består av 2 hoveddeler: Salen og Klubben.

Arbeidet er godt i gang på SAngerhuset. I bakgrunnen skimtes stilase med presenninger ved nabohuset, som også får seg nye malerstrøk nå. Foto: Tore Østby

.

Trygt barnehagemiljø opp i kommunestyret (+)

Kommunestyret vedtok i april 2018 plan for godt barnehagemiljø i Røros kommune. Formannskapet vedtok i møte i september i fjor å revidere planen, og nå kommer saken opp i kommunestyret på torsdag. Fra nyttår trådte en ny lov om trygt og godt barnehagemiljø i kraft.

Virksomhetsleder Røros Barnehage Inge Aas ser fram til møtet, og håper at revideringen vil gi temaet ekstra oppmerksomhet.

https://vimeo.com/561749164
Inge Aas intervjuet av Tore Østby.