+ Giftige materialer fjernet

I vinter og vår har Bane Nor spordrift skiftet ut trebanene som ligger ved skinnegangen på jernbanebroer rundt Røros. Det er ulovlig å gå på disse broene, men deres eksistens er også lovbestemt.

De er på en måte del av nødutgangen på tog. De ska gjøre det mulig å evakuere toget, selv om det har stoppet på en bro. Broen ved Kiwi, som er skiftet ut nylig er en av de mange korte broene, langs Rørosbanen.

Jernbanen stengt med rødt flagg under utskifting av gangbaner. Foto: Tove Østby

– I prinsippet har vi ikke behøvd gangbaner, for det er ikke lov å gå langs jernbanelinja. Det er krav om at det skal være gangbaner, for å sikre trygg evakuering, hvis det oppstår en situasjon med togstans midt ute på ei bru. Dette gjelder alle jernbanestrekninger og uansett hvor kort eller lang brua er, sier Stig Moen, som er driftsleder for Tynset – Støren til Rørosnytt.

Hovedårsaken til at gangbaner skiftes ut nå, er råte, men det handler også en del om miljø. I mange av de gamle gangbanene er det benyttet tre, som er impregnert med kreosot.

Kreosot inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige. Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og stoffer som er sterkt irriterende for huden. Undersøkelser har vist at personer som har blitt utsatt for kreosot gjennom jobben, oftere fikk hudkreft enn andre. Videre er noen av stoffene i kreosot sterkt fettløselige og vanskelig nedbrytbare og kan derfor hope seg opp i næringskjeden.

Når trematerialer behandlet med kreosot blir utsatt for sol, vil noe kreosot «svette ut» av treverket. Dette vil skje i mange år etter at treet er behandlet (10–30 år). Det er derfor oftest på varme soldager man risikerer å komme i kontakt med kreosot. Når huden blir utsatt for både kreosot og sollys kan dette også føre til kraftig eksem, særlig om huden blir utsatt for dette over lang tid eller mange ganger.

Slik ser gangbanen ut etter ferdig arbeid. Foto: Tore Østby

+ Stor vaffelgave til skoler

I dag blir det vafler på alle de videregående skolene i Rørosregioenen. I går var det tjukkmjølkas dag, og i anledning det blir det tjukkmjølkvafler på elever og lærere. I helga ble det også lansert en ny sang av Tu veia, Tjukkmjølksvaffel å sprengklare jur, der teksten handler om nettopp det å lage og steke tjukkmjølksvafler. Tjukkmjølksvaffel å sprengklare jur kan høres på Spotify.

https://vimeo.com/544285107
Hilde Myren intervjuet av Tore Østby

Tjukkmjølk fra Røros var det første produktet i Norge som fikk beskytte betegnelse «Lokal tradisjon». Beskyttet Betegnelse garanterer at produktet er laget etter lokal tradisjon og har særpreg fra Rørostraktene, og gjør at Rørosmeieriet som produsent har et ansvar for å forvalte den kulturarven som tjukkmjølka representerer.

En undersøkelse fra Mediacom i 2014 viser at Tjukkmjølk er det produktet flest i Røros-traktene oppgir at de forbinder med tradisjonsmat. Nærmere 1000 personer får Tjukkmjølksvafler på Røros vg skole, Nord-Østerdal vg skole på Tynset og Storsteigen vg skole på Alvdal mandag i dag.

+ Takket ja til å bli lærer ved Glåmos oppvekstsenter

Anita Tustervatn fra Sandstad har takket ja til stillingen som lærer ved Glåmos oppvekstsenter. Tiltredelsesdato er 1. august 2021. Dette er en 100 % fast stilling. Det var 12 søkere til stillingen, 10 kvinner og to menn.

Petter Marken er innstilt som vikar ved Glåmos oppvekstsenter. Dette er et 30 % vikariat. Tove Mette Wigdahl Jåma er innstilt som nummer to. Kjersti Hægstad er innstilt som nummer tre, og Marlin Tamnes er innstilt som nummer fire. Det var seks søkere til stillingen, fem kvinner og en mann.

+ Trøkker til i presidentvalgkamp

Valgkomiteen i Norges Friidrettsforbund har gått inn for Anne Farset som ny president i Norges Friidrettsforbund. Rørosingen Per Morten Hoff hadde sagt ja til å stille som kandidat, og ble skuffet over valgkomiteens konklusjon. Etter å ha tenkt seg om noen dager, har han kommet til at han vil stille som motkandidat etter benkeforslag. Dermed er valgkampen i gang foran kampvoteringen på tinget 22. og 23. mai.

https://vimeo.com/544285603

+ Vil ha politisk mobilisering for folkehøyskolen

Arbeidet med revidert statsbudsjett er godt i gang. Det betyr at en ny sjanse for å få politisk oppslutning om å opprette ei folkehøyskole på Røros nærmer seg. Til tross for lovord fra mange hold, har initiativet fra Røros falt igjennom når i de politiske prosessene så langt.

Leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll, mener tiden nå er inne for å bli tydeligere i kommunikasjonen mot Stortinget.

https://vimeo.com/544285428

+ En ristende opplevelse på Rørosmeieriet

Rørosmeieriet gjør seg bemerket med bærekraftig matproduksjon. Deler av ledelsen i Trøndelag AUF, anført av leder Emilie Græsli, har vært til Røros på bedriftsbesøk. De fikk dermed oppleve en litt tilpasset versjon av det som er et nytt satsingsområde for Rørosmeieriet i sommer. Fra 21. juni tilbyr meieriet omvisninger langs Melkeveien for publikum.

AUFs omvisning før omvisningsstart ble en ristende opplevelse.

https://vimeo.com/544287643

Tone Hulbækmo og Røros Barnegospel med konsert

I hele vinter har Røros Barnegospel øvd på splitter nye sanger, laget av Tone Hulbækmo. Resultatet skal presenteres i konsert i Storstuggu fredag 7. mai. 


Tone Hulbækmo har brukt det siste koronaåret godt. Da muligheten for konserter og reisevirksomhet forsvant omtrent over natten i mars i fjor, bestemte hun seg like godt for å lage en ny barneplate. 16 kjente og kjære dikt av blant annet Alf Prøysen, Inger Hagerup og Andre Bjerke har fått nye melodier. Med seg i studio har hun hatt det hun selv har gitt navn Eventyrorkesteret, med Hans Fredrik Jacobsen i spissen. 


Melodiene og arrangementene på de nye låtene er lekne og kreative, forteller dirigent for Røros Barnegospel Hanne Hauge. Det gjorde at koret fikk lyst til å være litt lekne og kreative selv.

-Vi fant fram kam og matpapir, og startet vårt eget kam-orkester. Ungene synes det er kjempegøy, og jammen låter det ikke så verst heller. Resultatet kan høres i Storstuggu på releasekonsert for den nye plata, og vi oppfordrer alle til å ta seg en tur, sier Hauge.

Røros Barnegospel. Foto: Harald Hauge

+ Stolpejakten doblet oppslutningen

Stolpejakten 2020 ble en stor suksess på Røros. Det var utplassert 45 stolper i Røros sentrum, Kvitsanden og i Vola. Det ble registrert 3.320 stolpejegere, som avla 49.000 stolpebesøk. Nå satser Røros IL Orienteringsgruppa friskt for 2021, og søker Røros kommune om 20.000,- kroner i støtte til Stolpejakten 2021.

2017 var det første året med stolpejakt på Røros i regi av Røros IL Orienteringsgruppa. Stolpejakten foregår i mange av landets kommuner. Det settes ut stolper i naturen med Qr-kode og en bokstavkode. Deltakerne registrerer stolpebesøkene med mobiltelefonen eller ved å legge inn bokstavkodene på en nettside.

Stolpejakten er et tilbud til alle, og stolpene har forskjellig vanskelighetsgrad illustrert med fargekoder. Røros skole og Røros videregående skole brukte stolpejakten som del av sitt undervisningsopplegg i 2020. Både lokalbefolkningen, hyttefolket og tilreisende deltar i stolpejakten.

+ Raasten Rastah søker om støtte

Raasten Rastah søker Røros kommune om generelle kulturmidler på kr 25 000 til
planlegging, gjennomføring og etterarbeid av Raasten Rastah.

Raasten Rastah, tidligere Sørsamisk kulturfestival, er en festival som tar sikte på å være en
møteplass for sørsamisk kultur på begge sider av riksgrensa. Målgruppen er primært den
samiske befolkningen, men også en presentasjon av samisk kultur for andre. Man ønsker
spesielt å legge vekt på tiltak opp mot barn og ungdom. I tillegg ønsker de å nå de voksne
slik at dette blir en festival for hele familien.

Festivalen har vært arrangert 9 ganger fra 2002 og fram til 2018. Festivalen skulle vært
arrangert i 2020, men ble avlyst pga. Covid-19 pandemien. Neste festival vil bli arrangert til
høsten på Røros i tidsrommet 30. september til 3. oktober 2021.

+ Fjerde beste miljøkommune

Røros kommune har kommet på fjerdeplass på listen over norske kommuner med flest Miljøfyrtårn-sertifikater etter folketall. På toppen av listen er Eidfjord kommune med åtte sertifikater, Hemsedal er på andreplass med 20 sertifikater og Flå er på tredjeplass med åtte sertifikater. Røros på fjerdeplass har 39 sertifikater.

– Vi er superstolte! Kanskje Røros ikke bare blir kulturkommune nr. 1, men også miljøkommune nr. 1 om noen år?, skriver Røros kommune på sin Facebook-side.

Røros kommune har støtteordninger til bedrifter som ønsker å ta steget og å bidra til at kommunen når toppen av lista.