Røros kommune og vaksinegruppa er imponert over innbyggerne våre! Fra vi startet vaksinering i vinter og gjennom hele sommeren har vaksinevilligheten vært stor. Vi har nå en høy vaksinedekning i kommunen. I dag har omtrent 86 % av kommunens befolkning over 18 år har fått sin første dose. Dette er takket være det gode oppmøtet dere har hatt gjennom alle disse månedene.
Har du fortsatt ikke fått 1. vaksinedose? Benytt muligheten 11. august
I innspurten av sommeren har regjeringen nå skaffet flere doser til distriktskommunene, inkludert Røros kommune. Det betyr at uke 32 blir siste uke der dere som skal ha første dose blir prioritert. Beslutningen er tatt med bakgrunn i den vaksinedekningen vi har per i dag og antall vaksinedoser vi får i neste uke. Dette er også i tråd med regjerningens nasjonale mål om 80 % vaksinedekning.
Alle over 18 år, som ønsker å ta 1. vaksinedose kan nå bestille time til onsdag 11. august. Vi vil også spesielt oppfordre innbyggere i aldersgruppen 44 til 54 år å ta vaksinen. I denne gruppen er det fortsatt mange som ikke har vaksinert seg.
Hvis du ikke har mulighet til å ta vaksinedose 1 onsdag 11.08, vil du selvsagt få mulighet til å ta vaksinen senere. Men det vil da bli som 2. prioritet ut fra antall doser vi mottar.
Fra uke 33 åpner vi for å framskynde vaksinedose 2
Når vi ser oss ferdig med å prioritere 1. vaksinedose, vil vi åpne for å få 2. dose tidligere. Vi kommer tilbake med mer informasjon når vi åpner for dette. Hvis du ønsker å framskynde din 2. vaksinetime, anbefaler vi deg å følge med på våre nettsider og facebookside. Her vil du få informasjon om hvordan du går fram.
Vi vil også prioritere å gi vaksinedose 2 til ansatte i barnehager, skoler og øvrige tjenester som arbeider i nærkontakt med barn og unge. Dere vil bli kalt inn til vaksinering, og trenger ikke bestille time selv.
Vi testet ansatte ved Peder Hiort Mathus, Grillhuset og Kaffestuggu etter at en smittet person besøkte de tre spisestedene torsdag 29. juli. Nå har vi fått svar på prøvene og alle har testet negativt.
Denne uken sender Valgdirektoratet ut 3,5 millioner digitale valgkort. – Dette markerer starten på valget, sier direktør Bjørn Berg.
Fra den 10. august er det mulig å forhåndsstemme til årets stortingsvalg i alle landets kommuner. Før den tid sender Valgdirektoratet ut valgkort til alle som kan stemme.
En bekreftelse på stemmeretten, men ikke nødvendig for å stemme
Å få valgkortet er først og fremst en bekreftelse på at du har stemmerett ved årets stortingsvalg, sier direktør for Valgdirektoratet Bjørn Berg.
I tillegg vil du finne nyttig informasjon om valget på valgkortet. I år sendes også valgkortene ut digitalt. Digitale valgkort kan brukes direkte på mobiletelefonen, og trenger ikke printes ut. Det er heller ikke nødvendig å vise valgkortet når du skal stemme, men det gjør selve stemmegivningen enklere og raskere.
Det eneste du MÅ ha med deg er legitimasjon med fullt navn, bilde og fødselsdato. Har du dette, så får du stemt, fastslår direktøren.
Berg legger til at det er noen som lurer på om man kan stemme på nett med digitalt valgkort, men det kan man ikke. Det er ikke gjort endringer i hvordan valget gjennomføres, og velgerne må møte opp i et valglokale og stemme på papirstemmesedler som tidligere. Man kan stemme i hele landet fram til 10. september. På valgdagen må man stemme i kommunen der man er folkeregistrert.
Sendes til din digitale postkasse og varsler deg med SMS
Alle som får valgkort digitalt, blir varslet om dette med en SMS. De som bruker Digipost eller E-boks, finner valgkortet sitt der. De som ikke har en digital postkasse får tilgang til valgkortet via valg.no eller på Altinn.
De som har reservert seg mot elektronisk post i kontakt- og reservasjonsregisteret, eller som ikke har oppdatert eller bekreftet kontaktinformasjonen sin i registeret de siste 18 månedene, får fortsatt valgkort tilsendt på papir.
Totalt skal det sendes ut over 3,5 millioner digitale og ca 300 000 valgkort på papir.
Røros Idrettslag har de siste årene hatt et parkeringstilbud for mobile boenheter på Øra. Dette er et parkeringstilbud for bobiler og campingvogner, der det også er mulighet for å sette opp telt. Det er 50 plasser med strøm. I høysesongen kan det være opptil ca100 plasser, litt pluss minus ut ifra størrelsen på bil og campingvogn. Tilgang på dusj og toalett er inkludert i parkeringstilbudet.
Idrettsanlegg
Parkeringen er like I nærheten av et idrettsanlegg, som blant annet har kunstgressbane og tre volleyballbaner. Tilbudet blir utvidet i sommer med blant annet en RC-bane, som er en bane for radiostyrt bil, bocciabane, bordtennis, frisbeegolf og en liten buldrevegg. Det er også flere andre aktiviteter som er i gangavstand fra bobilparkeringen. På Gjettjønna er det i sommer ei badebrygge.
Leder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind håper at bobilparkeringen skal være en fin plass for barnefamilier å stoppe på ei natt eller tre.
-Vi satser på at det blir en aktivitetspark med et bredt spekter av tilbud, sier Vidar.
Turisme
På Øra-området har det blitt drevet med turisme siden 1950-tallet. Bobilparkeringen har vært med i fire-fem år. Røros Idrettslag satser på å utvikle tilbudet forløpende. I år håper de å få på plass en tømmestasjon, til septiktømming. For grovvann og septikk er det en tømmestasjon ved Circle K. Men det er ønske om å få et tilbud for kassettene på Øra.
Litjmoen
Det gamle bolighuset, Litjmoen oppfyller ikke dagens standard. Idrettslaget har søkt om å rive eller flytte huset. De har fått gladmelding fra Røros kommune om at huset kan rives eller flyttes. Det er en løsning med drikkevann ved Litjmoen som campingturistene bruker.
Folkehelsetiltak
Parkeringstilbudet er et folkehelsetiltak, som er i gangavstand fra sentrum. Det er også i tilknytning til mange gang- og sykkelstier. En av flere fine runde er fra Øra – opp til Skistuggu – ned Håneset og tilbake til Øra.
Øra-prosjektet jobber med flere hovedmål, der et av hovedmålene er å få et aktivitetstilbud for de mellom 0 – 100 år. Det blir også flere sosiale samlingsplasser.
Sommerjobb
Erfaringsvis fra i fjor sommer kommer det mange gjester til bobilparkeringen. Idrettslaget ønsker at de skal få god mottakelse. Derfor er yngre medlemmer i idrettslaget i sommer ansatt som bobilverter. Vertene skal ta vare på de som kommer på besøk, og jobbe med å holde området ryddig og i orden.
-Vi ser jo det at å få praktisk erfaring på CVen i ung alder vil kunne hjelpe yngre medlemmer til å kunne utvikle videre karriere eller jobb senere. Det er et av målene med Øra-prosjektet og bobilparkeringen, sier Kojan Grind.
Overskudd
Overskuddet av bobilparkeringen går tilbake til idretten.
-Det vi sitter igjen med vil gå tilbake til lokalsamfunnet, idretten og idrettslaget. Litt vil selvfølgelig gå til å utvikle området og bobilparkeringstilbudet slik at vi får løftet standarden der, sier Vidar.
Oi Trøndersk Mat og drikke, Rørosmat og Destinasjon Røros arrangerer Matfestivaler i skiftet juli / august, – en i Trondheim og en lokalt.
Trøndelag byr på matopplevelser i verdensklasse. De tar med seg Trøndersk Matfestival til store og små steder over hele fylket, for å feire matglede sammen.
I 2020 ble Trøndersk Matfestival annerledes. Det store matmarkedet i Trondheim ble avlyst og aktivitetene flyttet ut i hele Trøndelag. Det ble starten på noe som skal vedvare, nemlig en matfestival – et sted nær deg.
-Vi er i år heldige å ha et samarbeid med Rørosmuseet, og torsdag 5.august kl. 11.00 ringes Matfestivalen inn med Hyttklokka. Og ordfører Isak Busch utfører oppdraget, sier Eli Riset i Destinasjon Røros.
Matklokkene symboliserer måltidet, og fellesskapet og det å samles rundt matbordet. De ble i tidligere tider brukt til å varsle arbeidsfolket på åker og eng på gårdene om felles måltid.
Nå samles hele vår region til gode matopplevelser i tre hele dager, og å ringe i klokkene gir et startskudd ingen har hørt maken til.
275 bedrifter fra 34 av 38 kommuner i hele Trøndelag /Matriket Midt er med å skape nesten 300 aktiviteter i hele region. På Malmplassen er ti utstillere på plass, og byr på de beste smaksopplevelser. Lokale bidragsytere for å få til dette er Røros Kommune, Rørosbanken og Rørosmuseet.
Per nå har vi fortsatt 200 ledige vaksinetimer til i morgen, onsdag 4.8. Disse timene ligger tilgjengelig for bestilling via nett.
Bestill time for vaksine mot covid-19
Nå har vi åpnet for at alle innbyggere fra fylte 18 år kan bestille vaksinetime selv. Dette gjelder også dersom du tilhører de tidligere gruppene og ikke har fått vaksinetime enda.
logg inn på lenken under og logg deg inn med Bank-ID
Det er ikke nok timer til alle samtidig. Dersom du ikke finner ledige timer, må du vente til vi legger ut flere timer. Vi legger ut nye timer hver uke, så fort vi vet hvor mange vaksiner som blir levert til Røros.
Er det fult? Vær tålmodig, og logg deg inn igjen i løpet av de neste dagene. Du skal ikke ringe vaksinetelefonen eller legesenteret, men vente til nye ledige timer blir lagt ut for bestilling.
Sted og oppmøte
Du får vaksinen i Verket (Gymbygget), Sundveien 10, Røros. Vi vaksinerer hver onsdag fra klokken 9.00.
Ikke møt opp for tidlig, men kom presis til timen. Ikke still deg i kø før det er din tur.
Har du andre spørsmål?
Her får du svar på de vanligste spørsmålene om covid-19-vaksinen og vaksinering i Røros:
Lufthavna på Røros er eid og drevet av Avinor AS, som igjen eies i sin helhet av den norske stat. Hovedformålet er å serve flytrafikken, men flyplassen har også en viktig rolle i beredskapen.
– En av flere oppgaver for oss er å bidra i beredskapen for regionen, i tillegg til å serve rutetrafikk og andre besøkende fly. I sommer har vi flere konkrete eksempler der våre ressurser har vært til nytte i forskjellige sammenhenger, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Operativ leder AFIS, Gudbrand Rognes:
Lufthavna benyttet av politi og redningshelikopter i forbindelse med søk- og redningsaksjon i Nord-Østerdalen
Brukt av redningshelikopter ifm. øvelse ved Femunden
Ambulanse, transport av pasienter.
Opprettholdelse av flyplassen er viktig for reiselivet, og for industrien på Røros, men også for sikkerheten er betydningen stor.
Eli Anne Langen er født og oppvokst på Røros. Hun flyttet fra Røros 19 år gammel for å studere logistikk på Distriktshøgskolen i Molde. Deretter ble det Oslo der hun jobbet med logistikk, transport og lageradministrasjon. For 19 år siden fant hun og mannen, Frode V. Refstad ut at rotteracet i Oslo ikke var noe for dem, og de ønsket å gjøre noe helt annet. Da ble det vingård i Italia.
– I all hovedsak så hadde vi lyst til å forandre livene våre. Vi begynte å bli lei de ukentlige rutinene, og lyst til å ha mer styring over vårt eget liv. Vi hadde begge gode jobber, og vi hadde fin leilighet. Vi hadde egentlig ikke noe å klage over, bortsett fra at vi følte at all tiden vårt gikk bort til å være sammen med andre eller gjøre noe for andre, sier Eli Anne Langen.
Mat og vin
Hun og mannen ønsket å gjøre noe for seg selv. En felles interesse er mat og vin. Da kom tanken om å flytte til et land der de kunne jobbe mer med det. Dette var på den tiden man kunne ta tre ukers ferie og ikke hadde telefonen med seg. De var på ferietur til Frankrike, og da kom tanken om å kjøpe en vingård. De hadde ikke peiling på hvor mye en vingård kostet eller hva det gikk ut på. Men de begynte å besøke vinprodusenter og synes at det så gøy ut. Året etterpå gikk turen til Italia, og da hadde de kommet så langt i tankeprosessen at de hadde bestilt visning på et par vingårder. Derfra rullet ballen utrolig fort.
Eli Anne Langen og Frode V. Refstad. Foto: Privat
– Vi satt der nede på ferie og tenkte at dette er det vakreste stedet i verden. Det var midt i innhøstingen så druene hang på rankene sine og solen skinte, minnes Eli Anne.
De bestemte seg for å kjøpe vingården, og tok kontakt med Rørosbanken som var positive til ideen. Så reiste de tilbake til Norge og begynte å se på hva de egentlig hadde gitt seg ut på. Det var selvsagt mye tøffere, mye dyrere og vanskeligere enn det de hadde tenkt, men de hadde bestemt seg for flytte og prøve livet med vingård. I verste fall ville de flytte tilbake til Norge.
Vingården
Vingården som de kjøpte dengang, solgt de i 2015 fordi den ble for stor for dem. Gården var 1,5 hektar da de kjøpte den. De etablerte to utleieleiligheter og kjøpte et par hektar til med vinmark. Eli Anne begynte å jobbe som eiendomsmegler, og det ballet også på seg slik at det ble en 100 + stilling. Frode synes ikke det var så artig å drive vingård alene lenger, ihvertfall ikke med fem hektar. Gården ble solgt til en norsk konsultasjon som fremdeles driver gården som feriested og produserer vin.
Eiendomsmegler
Eli Anne og Frode kjøpte et mindre sted, slik at Eli Anne kunne konstruere seg om eiendomdsmeglerdelen, uten å ha dårlig samvittighet for at mannen hadde for mye å gjøre hjemme. Nå er han en vinprodusent som lager nesten 5000 flasker, mens hun er fulltids eiendomsmegler. De har fått seg importør i Norge, så før jul kan vinen til Eli Anne og Frode bli å få kjøpt på Vinmonopolet. Huset som de har bygd, har de planer om å bo i resten av livet.
Hun synes det er skikkelig gøy å jobbe som eiendomsmegler. Det var en jobb som kom litt seilende på ei fjøl. De hadde de to utleieleilighetene. Piemonte var et litt ukjent område for 20 år siden. Så kom Torino OL i 2006, og det hjalp en del. Folk begynte se at her var det flott. Det var ingen meglere som snakket engelsk. Ingen som kjente til utlendinger. Eli Anne startet med å følge utenlandske kunder rundt, fungerte som tolk, og hjalp dem med å finne steder. Nettsider eksisterte ikke. Folk var takknemlige, de var der for å få oppfylt en drøm.
– Klart at når du kan vært med på å se gleden i folk, og entusiasmen, så er dette noe jeg har lyst til å drive mer med. Slik smått om sen jobbet jeg med et par lokale meglere her, ja, men jeg måtte prøve å ta lisensen selv, sier Eli Anne.
Hun meldte seg opp på kurs, og tok lisensen sin i 2007. Hun jobber i all hovedsak mot det utenlandske markedet. Hun synes det er veldig hyggelig å jobbe med å oppfylle folks boligdrømmer.
Korona
Det kom kjedelige dager også for Eli Anne og Frode da korona kom til Italia. Det ble full stopp i mars i fjor. Det har vært reiseforbud til og med ut av kommunen. To måneder på våren satt de inne og fikk ikke lov til å gå ut av døren. Det var heftige tider. Nå ser de lysning, og håper at de tiltakene som er gjort, sørger for at det ikke kommer en ny runde til høsten.
Piemonte
Piemonte er det fineste området i hele verden, synes Eli Anne. Piemonte ligger veldig sentralt til fra hele Europa. Det er kort vei til Tyskland, Østerrike, Sveits og lenger ned i Italia. Det er lett å komme seg over alt med fly. Det er også kurant å kjøre ned fra Norge og Sverige. I følge Eli Anne er det lett å komme seg til andre steder, når man har en base der. Piemonte betyr ved foten av fjellene. Det er et fantastisk område å gå tur. Det er 40 topper som er over 3000 meter, og mange som er under. Det er en time til kysten.
Piemonte i Italia. Foto: Privat
– Du har alt. I tillegg har du Italias beste viner, og fantastisk god mat. Landskapet er vakkert. Du ser bakkene med vinmarker over alt. Nesten alle landsbyene ligger på en topp. Du kan sykle eller gå fra topp til topp. Det er masse små vinprodusenter. Det har alt. sier Eli Anne.
– Det er lett å selge drømmehus på et drømmested, sier hun.
Røros
På grunn av koronapandemien har Eli Anne ikke vært på Røros på to år. Hun har foreldrene sine her, og prøver å få til besøk på hjemplassen innimellom.
– Røros er også fantastisk vakkert. Jeg kommer så snart det er mulig, sier Eli Anne. Hun legger til at det blir færre og færre turer til Norge, for de i Norge kommer nedover og besøker dem. Det er kjempehyggelig synes hun.
En smittet person var på Røros torsdag 29. juli. Hvis du har vært på disse stedene, ber vi deg om å ta en koronatest dersom du får symptomer. Test deg raskt – også hvis du får lette symptomer. Tidlig testing hjelper oss å oppdage og stoppe smitten.
Vindkraftselskapet Kitemill er innvilget nesten 35 millioner kroner i tilskudd fra EUs fond for grønne prosjekter. Kitemill vil produsere strøm med et stort fly til en turbin på bakken. Oppdriften brukes til strømproduksjon ved at flyet trekker opp en vinsj festet i bakkestasjonen. Røros er i følge Teknisk ukeblad et av stedene som vurderes for et kraftverk av denne typen.
– Etter hvert blir det viktig å samle testingen på ett geografisk område. Vi vet ikke hvor det blir ennå, men vi samarbeider med Green Flyways, så Røros- eller Østersund-området er aktuelt, sier Hårklau, daglig leder i Kitemill til Teknisk ukeblad.
Green Flyways er allereder etableret som en testarena for autonome luftfartøy, fly og droner i luftrommet mellom Røros og Østersund.
Kitemill er i gang med utprøving av strømproduksjon med fly ved Lista. Den nye modellen (KM2), som de vil satse kommersielt med skal ha dobbelt så stort vingespenn som de som testes ut på Lista (KM1), og fem ganger høyere nominell effekt. Storskalaversjonen skal i følge Teknisk ukeblad, etter planen være klar for testing i slutten av 2022.
Kitemills planer vekker begeistring også på regjeringshold.
Også klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er glad for tildelingen.
– Det er gledelig at Kitemill har kommet gjennom dette trange nåløyet – dette er en veldig spennende teknologi! Norge var blant mindretallet av land som ble tildelt støtte i denne runden. Dette er et resultat av våre fremragende teknologimiljøer med store muligheter innenfor klimateknologi, skriver Rotevatn i en e-post til Teknisk ukeblad..
