Generell bevæpning av norsk politi

Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets fellesforbund Trøndelag:

Jeg er skuffet over at den norske stat ikke tilrettelegger for at vårt eget politi skal kunne være generelt bevæpnet. Jeg registrerer også at landsmøtet i Høyre stemte ned forslaget i helgen. 

Politiets oppgaver og ansvar innebærer at politifolk må håndtere livstruende situasjoner når andre trekker seg ut. Utviklingen i kriminalitetsbildet og samfunnsutviklingen for øvrig, herunder et endret trusselbilde, gjør at det er nødvendig med generell bevæpning for å beskytte innbyggerne og sikre den enkelte tjenestemann- og kvinne. Det er en for snever tilnærming å si at bevæpning eller ikke bare er et verdispørsmål. 

Landsmøtet i Politiets Fellesforbund (PF) vedtok på årsmøtet i 2012 at vi skulle jobbe for en generell bevæpning av norsk politi. 80% av de med politifaglig bakgrunn i PF er for en generell bevæpning.

Siden 2014 har politiet vært midlertidig bevæpnet i kortere og lengre perioder, og vi har vist at politiet kan håndtere bevæpning på en svært god måte. 

Politiet yter stor tillit blant publikum, til tross for at politiet har vært midlertidig bevæpnet over lengre perioder. Argumentet om at vold avler vold har vist seg å ikke stemme.

Staten har en plikt overfor befolkningen til å beskytte dem, samtidig som de har et arbeidsgiveransvar overfor de ansatte i politi som i ytterste konsekvens må utøve makt.

Staten må sørge for å følge arbeidsmiljøloven (AML) og ivareta HMS for de ansatte i politiet også i ekstremsituasjoner. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet.  En permanent bevæpning vil medføre større forutsigbarhet og trygghet for både den ansatte og samfunnet.

Politiet som en etat og den enkelte polititjenesteperson, har en handlingsplikt for å avverge eller begrense skade opp mot AML, menneskerettskonvensjon (EMK) for å redde liv og helse.

Tjenestepersoner er også beskyttet av de samme bestemmelsene. Jeg mener det er et betimelig spørsmål å stille seg om staten følger både intensjonen og vilkårene i AML og EMK når det gjeldet dette temaet. 

I Danmark ble permanent bevæpning først innført etter at to politibetjenter ble skutt på åpen gate i forbindelse med et ran. Er det virkelig slik at noen må bli skadet eller i verstefall drept under tjeneste før de ansvarlig tar grep? Ta for eksempel oppdraget i fra Trøndelag i helgen hvor politiet ble truet med et balltre i forbindelse med en ransaking. Situasjonen løste seg udramatisk da politiet trakk våpen.

Bakgrunnen for bevæpningen var PST sin trusselvurdering. Hva om de ikke hadde vært midlertidig bevæpnet? 

Vi vet naturlignok ikke hva som kunne ha skjedd, slik vi heller ikke vet hva som møter oss i døren i 3.etg i et hus på et «ordinært» ordensoppdrag. Du rekker rett og slett ikke å løpe ut for å hente ditt nedlåste våpen hvis vedkommende står der og sikter på deg med ei hagle.  En hundepatrulje som plutselig befinner seg i en truende situasjon lang inne i skogen kan ikke løpe tilbake til bilen for å bevæpne seg. Slike situasjoner kan oppstå over hele landet.

Dagens samfunn krever nye virkemidler. Det er på tide at norsk politi som et av verdens beste følger resten av verden og får det «verktøyet» de trenger i verktøykassen sin før det er for sent.

Kent Robert Lundemo

Lokallagsleder Politiets fellesforbund Trøndelag

Over 600 Sofakamp-deltakere første uken

I løpet av den første uken deltok over 600 personer i Sofakampen 2021. I skrivende stund er det 611 deltakere. Poeng per person er i gjennomsnitt 16. Totalt er det gått 4303 turer. Arve Feragen leder årets Sofakamp med 206 poeng.

Deltakerne kan velge mellom 115 turmål i Røros kommune. Populære turmål så langt er blant annet Vardhøgda, vanntanken, toppen av Aasgjerdet, Småseterveien, Slegghaugan, Skårhåmmårdalen, Skistuggu, Rybrua, Mølmannsdalsgården, masta ved alpinbakken på Glåmos, Langegga, Kvitsanda, Kristenåsen, Hengbrua, Gamle Sjåframvei, Jokkumsvollen, Folkeminne Iver O. Kurås, Evensenegga, bålplass ved Håelva og bommen i Stikkildalsveien.

SpareBank 1 SMN donerer 1 krone per tur. I år blir pengene fordelt på de som driver med løypekjøring i Røros kommune. Det er Røros Tur- og løypeforening, Hitterdal og Feragen Idrettslag, Brekken Idrettslag, Glåmos Idrettslag, Rørosgård og Kvernengan løypeforening og HEG IL.

Pengene blir fordelt etter hvor mange poster som blir besøkt. I 2020 ble det registrert 77 765 turer til små og store turmål i kommunen. Det blir spennende å se om det blir over 100 000 registreringer i år.

– Det blinker et tall med seks siffer fremme her. Det hadde ikke vært meg imot om vi hadde havnet på 100, sier banksjef i Sparebank 1 SMN, Eivind Langseth.

Sofakampen er et samarbeidsprosjekt mellom Røros kommune og Sparebank 1 SMN, som sammen står opp for folkehelsa og for folk opp av sofaen.

Mølmannsdalsgården 30.mai 2020. Foto: Tove Østby

Ville ikke ha smitte her

Det har slått ned som et sjokk at en medarbeider ved Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter er smittet. Det pågår intens smittesporing, og senteret er stengt for besøkende. Ordfører Isak V. Busch er lei seg for det som skjer nå.

Isak V. Busch Foto: Tore Østby

– Smitte ved Øverhagaen var det siste vi ønsket. Det er superviktig å holde smitte unna institusjoner. Beboerne er vaksinert, men det finnes eksempler på at vaksinerte i høy alder ikke har utviklet immunitet etter vaksine. Jeg håper dette går bra, sier Isak V. Busch til Rørosnytt.

Et av tiltakene som er satt inn, er at sykehjemmet er stengt for besøkende. Pårørende og ansatte er varslet.

– Det er kjempetrist at beboerne ikke får besøk fra sine nærmeste. Det er dessverre helt nødvendig til alle ansatte og beboere som kan tenkes å ha vært i kontakt med den smittede, er testet, sier Isak V. Busch.

Smittesporinga rundt den som har testet positivt pågår for fult. Den smittede er ikke hjemmehørende i Røros kommune.

En ansatt på Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter bekreftet smittet – stenger for besøkende midlertidig

Pressemelding fra Røros kommune

Vi er kontaktet av smittesporing i en nabokommune om at en ansatt på Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter er smittet. Personen er ikke bosatt i Røros. Personen var sist på jobb 12. mai.

Smittesporing er nå i gang, og ansatte og beboere på berørte avdelinger blir testet.

Mens smittesporing pågår, og til vi har fått oversikt over situasjonen, stenger vi sykehjemmet på Øverhagaen for besøkende. Pårørende til beboerne har blitt informert om situasjonen.

En ny positiv hurtigtest i Os

Pressemelding fra Os kommune

Totalt har vi fått bekreftet 11 positive PCR-tester i Os kommune i forbindelse med smitteutbruddet i regionen. I tillegg er det en person som har avlagt en positiv hurtigtest i dag. Personen og alle nærkontakter sitter allerede i karantene. 

Det er påvist britisk mutantvirus i tre av de positive PCR-testene. 

Testing 

Testing for Os kommunes innbyggere vil foregå ved Os legesenter til og med 24.5.21.  
Ring 952 66 500 for timebestilling. 

Onsdag 19. mai blir det foretatt retesting av 1.- 4 trinn ved Os skole, småbarnsavdelingen i Os barnehage, samt ansatte i skole og barnehage som har sittet i karantene.  

Foreldre/foresatte vil bli informert om oppmøtetidspunkt via Schoollink og Visma barnehage. 

Test teamet minner om at alle må være påpasselig med å opprettholde avstand i testkøen. Noe ventetid må påregnes. 

Ytterligere 3 positive prøver på Tynset

Pressemelding fra Tynset kommune

I ettermiddag ble det meldt inn ytterligere 3 positive prøver. Tallet er nå 41 personer. Kommuneoverlegen presiserer at det er snakk om kjent smittevei og derfor endrer dette ikke den helhetlige smittesituasjonen i noe særlig grad.

Servicetorget har stengte dører

Pressemelding fra Røros kommune:

På grunn av smittesituasjonen i regionen har servicetorget stengte dører til og med 19.05. Hvis smittesituasjonen fortsatt er uavklart, kan det bli behov for å forlenge dette.
Vi hjelper deg gjerne over telefon eller e-post.  Ring oss på  telefon 72 41 94 00, eller på send oss en e-post postmottak@roros.kommune.no.  

Hvis du har behov for fysisk oppmøte på servicetorget håper vi det kan vente til smittesituasjonen er avklart. Skulle det likevel være behov må du ringe servicetorget for å avtale tid.

Smitteutbrudd skyldes britisk variant

Genanalyser av virus i smitteutbruddet i Tynset viser at det er den britiske varianten som er i omløp i Nord-Østerdalen. Det er oppdaget to nye smittetilfeller i Tynset, og det betyr det nå er totalt 38 smittede i Tynset kommune. De sist smittede kan knyttes opp mot de tidligere meldte positive prøver. 

Den britiske varianten av koronaviruset er assosiert med høyere risiko for å bli innlagt på sykehus, også blant unge voksne. Det viser en ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet: Dette er det FHI skriver om den britiske varianten på sine nettsider:

Den britiske varianten er nå den dominerende varianten av SARS-CoV-2 i Norge. Nå har forskere ved FHI undersøkt sammenhengen mellom den britiske varianten og sykehusinnleggelse med covid-19 i Norge.

Også unge voksne har høyere risiko for sykehusinnleggelse

 – Vi finner at den britiske varianten er assosiert med høyere risiko for at koronasmittede blir lagt inn på sykehus. Dette gjelder også for unge voksne, sier Line Vold ved FHI.

Den britiske varianten defineres som en særskilt variant.

 – Etter justering for alder, kjønn, fødeland, risikotilstand, fylke og prøvedato, var personer smittet med den britiske varianten assosiert med i en 2,6-ganger høyere risiko for å bli innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen, sammenlignet med personer smittet med en ikke særskilt variant, forklarer Vold.

Estimatet har en 95 prosent konfidensintervall på 1,9 – 3,6. Konfidensintervallet står for graden av usikkerhet som er knyttet til resultatet i studien.

Blant personer smittet med den britiske varianten ble 255 innlagt på sykehus. Det tilsvarer 4,3 prosent. Blant personer smittet med en ikke særskilt variant ble 106 personer lagt inn. Det tilsvarer 2,5 prosent. Andelen som ble innlagt var høyere for personer smittet med den britiske varianten enn en ikke særskilt variant i alle aldersgrupper fra 20 år og eldre.

  

Stor pågang på teststasjonen

Klokka 13.00 strømmet folk til testestasjoner ved Røros legesenter. Det er mange nærkontakter til smittede i Tynsetutbruddet, som skal ta sin andre test.

Frisklivskoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll dirigerte trafikken. Parkeringsplassene ble fulle både ved Røros legesenter og ved sykehuset.

Kulturskole for alle?

Leserinnlegg fra Helga Pedersen, styreleder, Norsk kulturskoleråd:

En god barndom varer hele livet. Over hele landet bidrar kulturskolen til dette. Dette gjør kulturskolen ved å være et eget skoleslag, en fritidsaktivitet og en murstein i den kulturelle grunnmuren.

Kulturskolen når svært mange, men fortsatt ikke mange nok. Det fins utfordringer i forhold til kjønn, foreldrenes økonomi og utdanningsnivå, minoriteter samt utenforskap/inkludering.

Samtidig er kulturskolen en del av svaret på noen av de store oppgavene i samfunnet vårt, ikke minst etter koronapandemien: Kulturskolen gir barn og unge tilgang til fellesskap, møteplasser og opplevelser som kan løfte dem. 

For noen uker siden la regjeringa fram historiens første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, der et eget kapittel er viet kulturskolen. Meldinga er veldig god når det gjelder mål for kulturskolen og forventninger til skoleslaget. Regjeringa slutter seg til Norsk kulturskoleråds mål om en kulturskole for alle, og beskriver en kulturskole som skal tilby både bredde, kjernetilbud og fordypning.

Mitt ankepunkt mot meldinga er at det fortsatt vil være opp til den enkelte kommunen å nå målene regjeringa skisserer. Penger er ikke alt, men økonomi betyr ganske mye – ikke minst i en kommunal hverdag med et beinhardt fokus på effektivisering.

En generell styrking av kommuneøkonomien vil også komme kulturskolene til gode. Jeg forventer kanskje ikke at Stortingets kulturkomité får gjort mye med akkurat det, når det nå skal ta stilling til barne- og ungdomskulturmeldinga. Men det jeg håper komiteen får gjort, er å få på plass utviklingsmidler som de kommunale kulturskolene kan søke på – for å inkludere flere og for å utvikle framtidas opplæringstilbud.

Samme dag som barne- og ungdomskulturmeldinga ble framlagt, gikk det 1200 nye milliarder kroner til Nasjonal transportplan. For en brøkdel av det beløpet, har Stortinget mulighet til å investere i de menneskene som skal kjøre anleggsmaskiner samt spille fanfarer og klippe snorene ved framtidige veiåpninger. Gjør det!