Rørosbanken Yngres cup avlyst (+)

Rørosbanken Yngres cup 2021 er avlyst. Dette skjer på grunn av smittesituasjonen for covid 19. Avlysningen er i samsvar med rådet fra kriseledelsen i Røros kommune. Avlysningen får store konsekvenser for hoteller, restauranter og butikker på Røros. Hotellene er i utgangspunktet fullbooket av foreldre som vill følge sine håpefulle til Røros.

– Vi ser oss dessverre nødt til å avlyse Rørosbanken Yngres cup også for 2021.Dette er ingen enkel beslutning, og det gjør vondt for komiteen å ta denne tunge avgjørelsen, skriver Rørosbanken Yngre Cup på sin facebookside nå.

Avlysningen kommer dagen etter Regjeringens pressekonferanse, der de kunngjorde at det ikke vil bli åpning av samfunnet før tidligst slutten av september. Beslutningen tas nå, for at alle lag skal ha en viss forutsigbarhet i denne uforutsigbare tiden.

Rørosbanken Yngre cup ble avlyst også i 2020. Arrangørene satser nå på at med det tredje skal det skje.

– Vi kommer sterkt tilbake til neste år og ønsker dere alle velkommen til Røros og Rørosbanken Yngres cup i 2022.Påmeldingen åpner 1.mars 2022, skriver styret på Facebook.

Påbud om å bruke munnbind på offentlige arrangementer i Røros

Pressemelding fra Røros kommune

Vi innfører påbud om å bruke munnbind på alle offentlige arrangementer i Røros kommune. Dette er et lokalt tiltak som gjelder fra fredag 3. september. Bakgrunnen er den økende smitten generelt i samfunnet.

Dette betyr at du skal bruke munnbind når du går til og fra plassen din – og når du oppholder deg i fellesarealene. Når du sitter på plassen din kan du ta av munnbindet. Påbudet gjelder alle – også deg som er fullvaksinert. Utover dette gjelder de nasjonale rådene og reglene i trinn tre.

Juleturné med Bettan og Are Hembre til Røros

Pressemelding fra Røros Konserter:

Røros Konserter har gleden av å annonsere at årets juleturne med Bettan og Are Hembre kommer til Røros Kirke fredag 10. desember under julemarkedets siste helg!

Elisabeth Andreassen (Bettan) trenger vel knapt en presentasjon, hun har vunnet Eurovision, spilt inn en rekke album, og turnert landet rundt med diverse samarbeidspartnere. Hennes julekonserter har fylt kirker, konserthus o.l. i flere 10-år, hun er fremdeles like vital, og stemmen blir bare bedre og bedre.


Are Hembre er født i 1992 og er en godt omtalt tenor i Trøndersk sammenheng. Han har høstet fantastiske kritikker for sin store, varme stemme, og opplever stor suksess til tross for sin unge alder. Hembre startet sin sangkarriere som niåring og har vært delaktig i mange arrangementer og kulturoppsett siden. Bettan og Are sine stemmer sammen blir til gull. 


Trio no Treble er i utradisjonell tro en trio med bratsj, cello og kontrabass! En trio uten diskant, kun mørke røster og dyp klang. Trioen består av Lars Marius Hølås (bratsj), Eivind Rossbach Heier (cello) og Jostein Bolås Brødreskift (kontrabass). Trio no Treble ble stiftet i 2017.. I 2020 spilte de blant annet konserter på Ibsenhuset i Skien, Flekkefjord, Mandal og Nordfjordeid. De har også vært festivaltrio på Festspillene Helgeland, samt spilt konserter i Kristiansund og på Operaen i Oslo. Våren 2021 var de scenemusikere under oppsetningen av Czardasfyrstinnen ved Operaen i Kristiansund, og operaen i Stjørdal. 
Kapellmester 

Trond Hustad, har vært fast samarbeidspartner med Are Hembre i mange år, i tillegg til å akkompagnere et utall av artister i hele Norge. En pianist av høy klasse. 
Konserten vil bestå av kjente og kjære julesanger fra nært og fjernt. 

Styrk kommuneøkonomien

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Kommuneøkonomi. Smak på det ordet. Kanskje ikke det mest spenstige, sexy eller mest interessante ordet som du finner i ordboka. Men kanskje er det et av de viktigste ordene du kan legge deg på minnet og lære deg betydningen av. 

Hvor god skole, hvor gode barnehager, hvor god eldreomsorg eller hvor gode kommunale veier din kommune har bestemmes av hvor god økonomi din kommune har. Derfor er ordet kommuneøkonomi viktig.

Enten du bor i liten kommune, stor kommune, frivillig liten eller ufrivillig liten kommune må inntektssystemet vær slik at ikke innbyggerne blir straffet for hvor de bor. Statens oppgave skal være å sikre at kommunene har tilstrekkelig med midler og økonomi for å kunne utføre de oppgaver en kommune har på en forsvarlig måte. Dagens regjering med FrP som støttehjul har ført en sentralingspolitikk som straffer de kommuner som er frivillig små slik at mange kommuner omtrent har følt seg presses til å slå seg sammen med naboen mot sin vilje. Dette er Senterpartiet i mot. Et ekteskap fungerer som kjent best om det er ikke er tvangsekteskap. 

Senterpartiet ønsker og styrke kommunes økonomi. Kommunene er tjenesteprodusenter og samfunnsutvikler i hvert lokalsamfunn og er på mange måter grunnmuren i landet. På samme måte som et hus er det viktig at samfunnet har en god grunnmur så det ikke kollapser. Derfor har Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslått 3 mrd ekstra til kommunene og 1,6 mrd ekstra til fylkene så de kan få mer og rutte med.

Nå er det valg og Senterpartiet går til valg og i vårt program vil vi bla

Bruke inntektssystemet slik at kommuner og fylkeskommuner har økonomi som står i forhold til de oppgaver de skal utføre. Etter 8 år med blå-blå regjering har kommunene fått flere og flere oppgaver uten at det har fulgt penger med. Pengene må følge med oppgavene.

Ha større inntektsutjevning mellom landets kommuner og sikre at overføringer til kommuner og fylkeskommuner i hovedsak gis som frie inntekter.

Etablere en statlig låneordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan få rentefrie lån til uforutsette utgifter pga naturskade, flom, skred eller statlige krav om naturskadeforebyggende tiltak 

Beholde generalistkommuneprinsippet. Et prinsipp som innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene uavhengig av størrelse og antall innbyggere.

Er du opptatt av at du skal ha gode skoler, helsetjenester og veier nært der du bor er det å styrke kommuneøkonomien en av de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Stem Senterpartiet 13 sept

Mvh

Røros Senterparti ved Stein Petter Haugen

Når vil du rydde opp i anbudsrotet Hareide?

Leserinnlegg fra Guri Heggem:

Flyrutene som binder vårt langstrakte land sammen er svært viktig infrastruktur, nesten like viktig som buss og trikk i tettbygde strøk. Luftfart gir næringslivet muligheter, bidrar til verdiskapning i reiselivet og bolyst ved at avstander minskes for folk i by og distrikt. Men det forutsetter at rutetilbudet er godt nok, anbudet må inneholde gode og gjennomtenkte løsninger! 


Kommunestyret i Røros behandlet før sommeren en sak om fremtidig utvikling av arbeidsplasser i regionen. Fast tilgang på god samferdsel, inkludert flyrute, er svært viktig for fremtidig bosetting og utvikling av arbeidsplasser i Rørosregionen. Røros Senterparti mener at vi har store muligheter til å bli et attraktivt bosted for mange etter pandemien, da hele omlandet til flyplassen vår har mye å by på. Men – da må tilbudet henge med. Vi må ha samme service på flyruten til Oslo, som lignende ruter andre steder i landet. Gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje er en forutsetning for at dette skal fungere og være et attraktivt kollektivtilbud. 

Anbudet for flyruten Oslo – Røros for perioden 2020 – 2024 flys av flyselskapet Air Leap. Samferdselsdepartementet kjøper inn tjenesten, men utelot et sentralt og viktig punkt som sikrer størst mulig samfunnsnytte av flyforbindelsen – nemlig gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje. Enkeltkunder, bedrifter og reiseliv virker å være samstemte i at det er en stor mangel, som må løses! I fjor sommer uttalte samferdselsminister Hareide, på spørsmål fra Senterpartiets Heidi Greni, at han var villig til å se på organiseringen av flyruten på nytt ved behov. Behovet virker å være der. Vi er også kjent med at Hareides eget departement satt som krav at det skal være gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje til aktuelle innenlandske destinasjoner, etter at dette spørsmålet ble lagt fram for statsråden. 

Regjeringen har gjennom kraftige avgiftsøkninger siden 2013 gjort det vanskeligere å opprettholde et godt flytilbud i distriktene. Innretningen på avgiftene gjør at korte innenriks- flyvninger og flyvninger med mellomlandinger rammes langt hardere enn lange internasjonale flyreiser. Senterpartiet har i lang tid tatt til orde for en tiltakspakke målrettet inn mot norske flyselskap for å sikre norske arbeidsplasser og en levedyktig norsk luftfartsnæring. I NTP har vi foreslått å starte arbeidet med å tilpasse infrastrukturen på Avinors flyplasser til nullutslippsfly. 


Når vil Hareide sørge for at flyruten Oslo – Røros får den samme standard som andre ruter innenlands? «Vi jobber med saken» er ikke lenger et akseptabelt svar, når vil du rydde opp? Vi ønsker rask respons og innføring av gjennomgående innsjekk også på vår flyrute!

Guri Heggem

Røros Senterparti

8.kandidat Stortingsvalglista Sør-Trøndelag Valgkrets

Gull til Geir (+)

Geir Bedin løftet til gull under dagens konkurranse i utstyrsfritt NM i styrkeløft for veteraner. Han sikret seg også en norgesrekord, og ble vinner av knebøy uansett vektklasse.

I første øvelse, knebøy, løftet han 215,5 kg. Med dette løftet ble han beste knebøyer uansett vektklasse og tok gullmedalje i øvelsen, og i tillegg ble dette ny norgesrekord i knebøy. Geir var innehaver av forrige rekord med 215 kg og forbedret dermed denne med 0,5 kg.

I benkpress ble beste løft 47,5 kg og i markløft endte han med 215 kg. Sammenlagt ble totalresultatet 478 kg og Geir endte med best resultat i sin klasse som ga han nok en gullmedalje. 

Har laget boka Tyrihuldra fra Langen (+)

Knut Brandstorp (89) har den siste tiden jobbet med ei ny bok. Historien til boka starter med at Knut var på jakt etter et emne. Det fant han inne på Langen. Odd Langen hadde en stokk som hadde ligget på jordet i 30 år. Stokken havnet på verandaen til Knut, der den møtte tollekniven, og ble til ei hulder. Det var naturlig at boka fikk navnet «Tyrihuldra fra Langen».

– Det kan du lese mer om når boka omsider kommer, sier Brandstorp.

Rørosnytt har møtt Knut og huldra ute i hagen hjemme hos Knut.

Knut husker mange historier som faren hans fortalte om hulder, vardøger, marekatter, nisser og gjengangere. Han minnes at dette var spennende å høre om. Det var også spennende å være med faren inn i skogen for å se om de kunne finne huldra eller nissefar.

Boka inneholder mer enn historier om hulder.

– Men det var noe som manglet. Det var noe vesentlig som manglet. Vel var huldra og marekattene stygge og fæle mennesker. Eller tilnærmet mennesker. Men så ser vi oss kring i dag, så opplever vi jo at det er like mye styggedom og kanskje mye mye mer i dag enn det var for 100, 200, 300 eller 1000 år siden. Dermed ble boka noe annerledes enn jeg hadde tenkt, sier Knut.

Her leser Knut er lite utdrag fra et av kapitlene som er sentrale i boka.

Samiske folkevalgte bør støtte den samiske befolkningen

Leserinnlegg skrevet av: 1. kandidat Maja Kristine Jåma, 2.kandidat Ole-Henrik B. Lifjell og 3.kandidat Lisa Marit Pentha-Stavsøien for NSR i sørsamisk valgkrets:

I våre fylker og lokalsamfunn utgjør vi en liten del av befolkningen, og mange av oss har kjent veldig på hva det vil si når vi for eksempel trenger samiskundervisning på skolen, samisk barnehageplass eller når reindrifta blir presset. 

Norske Samers Riksforbund (NSR) går til valg på at samer som trenger støtte skal få det av Sametinget. Derfor ønsker vi et sterkt Sameting med kapasitet til å kunne bistå. Vi vet godt hvor viktig den typen støtte er – fra kamper mot vindkraftverk på Fosen, for å bevare sameskolen i Hattfjelldal eller for å få et samiskspråklig tilbud i barnehagen. Vi mener at ingen skal måtte stå alene i det. 

Vi bor spredt i mange kommuner og tilbudet den samiske befolkningen har i de ulike kommunene varierer. Noen tar stort ansvar for samisk språk og er innlemmet i samisk språkforvaltningsområde. I andre steder er vi i god prosess om samarbeidsavtaler med bykommunene, slik som i Tråante. Vi opplever samarbeidet som godt når vi får på plass samiske barnehagetilbud, møteplasser og skilting av samiske stedsnavn. Sammen kan man finne gode løsninger som fremmer det samiske samfunnet. 

I andre kommuner er det mer utfordrende, særlig med tanke på arealinngrep i reindriftsområder. Når kommunene fatter vedtak som gjør det utfordrende for reindrifta, så kan vi ikke sitte stille i båten. I det sørsamiske området presses reindrifta ut av sine områder som følge av vedtak gjort i kommunene. Vi ser det gjennom vindkraftutbygginer på Fosen, Øyfjellet i Vefsn og Stokkfjellet i Selbu. Begrunnelsen er at de følger nasjonal politikk og er villig til å avsette arealer til det. Hva med de samiske innbyggerne, har de ikke rett til å opprettholde sitt livsgrunnlag?

I denne type saker, der samiske grupper kjemper mot både industrien, kommunen og nasjonale myndigheter, mener vi i NSR at Sametinget må stille seg sammen med dem. Når samer opplever urett på denne måten kan vi ikke ha et passivt Sameting. I et leserinnlegg fra Arbeiderpartiets kandidater til Sametinget har det vært påstått at det er aksjonisme. 

Om ikke vi som samiske folkevalgte støtter dem, hvem skal da gjøre det? Vi har vært ute blant folk i denne valgkampen og fått gode innspill på hva de mener er viktig. Det vi får høre er at de ønsker at vi skal stå sammen med dem.

Derfor vil NSR jobbe for et sterkere Sameting og vi mener at vår presidentkandidat Silje Karine Muotka har de musklene som trengs for å lede an det arbeidet. 

Vi vil støtte opp om de samer som trenger det. Fordi det er Sametingets oppgave, og fordi det er både riktig og nødvendig. 

Vaksinerer 12-15-åringer

Regjeringen har besluttet at grupppen 12-15 år skal tilbys vaksine mot Covid 19. Vaksinering skal fortsatt være frivillig. Det kom fram i ren pressekonferanse nå klokka 12.00. I den samme pressekonferansen ble trinn fire i gjenåpningen avlyst. Når trinn tre ikke lengre skal gjelde, vil det bli en normalsituasjon, med forhøyet beredskap.

– De faglige rådene er at 12-15-åringene får flere fordeler enn ulemper ved en vaksinasjon. Det har vært avgjørende for regjeringen. Nå er det mye smitte blant barn og unge, og vaksine vil bidra til at også denne gruppen får en mer normal hverdag, sier statsminister Erna Solberg.

– Nå er det god tilgang på vaksiner, og noen kommuner vil kunne starte å vaksinere 12-15-åringene raskt. Arbeidspresset knyttet til vaksinering, testing og smittesporing varierer fra kommune til kommune. De må selv vurdere om de parallelt kan starte med vaksinering av denne aldersgruppen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Vaksinene er godkjent fra 12 år og oppover. Mange land, blant andre Danmark, Finland, Island, USA og Canada tilbyr allerede vaksinasjon til denne aldersgruppen.

For dem som er født i 2009, må kommunene etablere et system slik at de som enda ikke har fylt 12 år innkalles etter hvert som de fyller 12 år.

Avventer mer kunnskap
FHI påpeker at ungdom i alderen 12-15 år generelt har svært god effekt av vaksinen, og det er sannsynlig at beskyttelsen vil vare lengre etter én dose i denne aldersgruppen enn hos voksne. FHI vil gjøre nye vurderinger med oppdatert kunnskap om alvorlige bivirkninger, sykdomsutviklingen og den samlede situasjonen før det eventuelt gis en anbefaling om dose to til denne aldersgruppen.

Gruppen 12-15 år utgjør rundt 260 000 personer, eller 4,8 prosent av befolkningen. Tre årskull tilhører ungdomsskolen (2008, 2007 og 2006), og ett årskull tilhører barneskolen (2009).

Har rett til å bli hørt
Det er foreldrene som tar den endelige avgjørelsen om vaksinering av barna sine. Unge i alderen 12-15 år er ikke helserettslig myndige, men de skal høres i beslutninger om egen helse. Koronavaksinasjon forutsetter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret.

23 humanistiske konfirmanter

Pressemelding fra Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen lokallag:

Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen lokallag har sine humanistiske seremonier i Falkbergetsalen på Storstuggu lørdag 18. September 2021.

Det er 6 navnebarn og 23 humanistiske konfirmanter.

Med hensyn til smittevern ber vi om at gaver og konfirmasjonskort blir levert direkte til familiene og ikke via ansatte eller våre frivillige denne dagen.

Våre humanistiske konfirmanter er; 

Hillevi Desiré Andersen

Konrad Aspaas

Emilie Jeanette Hulsund Aune

Kine Maria Bakosgjelten

Jonne Danielsen

Johan Bakke Frisvold

Erica Granqvist 

Nora Oterhals Haagaas

Frida Marie Søberg Haugen

Vemund Hovdahl Holden

Linn Marie Holøien

Hilda Jensvold

Helmer Sandnes Lundal

Mariell Hovdahl Odden

Trym Røsten

Kira Lomas Sandkjernan

Amalia Sandnes

Maya Selboe-Coote

Klas-Elmer Prytz Tamnes

Stella Lucie Løchen Telwest

Siwaporn Wattanarach

India Shakira  Myran Wintervold 

Sigve Ødegård