Unicare Røros er inne i en god bølge på anbudsfronten for tiden. Nylig vant de anbudsrunden på å drifte kantina på Flokk (Tidligere Håg) på Røros. Som følge av dette, er det ansatt flere ved kjøkkenet på Rehaben. Mary Anne Bakos ser fram til å komme i gang med kantinedriften.
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
Malvik Musikkorps til Røros med Bør i instrumentkassen
Pressemelding fra Malvik Musikkorps:
Malvik Musikkorps har lenge planlagt tur til Bergstaden, men koronapandemi og smittevernregler har satt kjepper i hjulene. Førstkommende helg, 11.-12.september, er imidlertid alt klart og rørosinger, hyttefolk og andre tilreisende kan glede seg til to intense musikkopplevelser i Kjerkgata disse dagene.
Malvik Musikkorps er et korps med lange tradisjoner på Vikhammer i Malvik kommune utenfor Trondheim. De siste årene har korpset satset mye på å utvikle seg som underholdsningsorkester der fokuset er publikumsvennlig musikk av høy klasse. Til Røros stiller de med et utsøkt knippe musikk fra flere tiår og sjangre, i tillegg til at de også skal gjøre ære på Bør Børson, – en ikke ukjent karakter i fjellregionen.
Turen til Røros er på mange måter opptakten til en forhåpentligvis mest mulig koronafri musikalsk høstsesong for korpset, der den planlagte musikalkonserten «Come Together» 7.november er et annet høydepunkt. Her vil korpset i første del av oppsetningen plukke frem musikalske godbiter fra flere ulike musikals der kjærlighet er gjennomgangstemaet. Andre avdeling er sin helhet viet Bør Børson, – mye kjærlighet og dramatikk der også.
Malvik Musikkorps har flere ganger besøkt Røros, og gleder seg veldig til på nytt å treffe musikkglade rørosinger i friluft i Kjerkgata på lørdag og søndag formiddag. Kommuneoverlegen har gitt grønt lys, og alle nødvendige smitteverntiltak vil være på plass. Nå satser korpset på knallvær og håper at alle med ærender på Røros på lørdag benytter muligheten til å få med seg en musikalsk energiboost av de sjeldne.
Sølv til Anders (+)
Røros Styrkeløftklubbs Anders Brøten Lillemoe gjorde årets NM i styrkeløft for ungdom, junior og veteran i sin klasse til en thriller. Han leverte sterke resultater med personlig rekord både i knebøy og benkpress henholdsvis 257,5 kilo og 160 kilo. Før tredje og siste øvelse, markløft, lå han da på tredjeplass sammenlagt.
Markløft er Anders Brøten Lillemoe sin desidert beste øvelse, og han meldte seg inn i gullkampen. Han åpnet med 305 kilo, for deretter å ta 325 kilo i sitt andre løft. I det siste løftet gikk Anders Brøten Lillemoe «all in» og meldte 340 kilo, som er 2,5 kilo over hans personlige rekord. Rekordforsøket gikk nesten, men kom ikke helt langt nok opp til å få godkjent løft. Hadde han klart dette ville det gitt gull, men sølv er også en sterk prestasjon. Prestasjonen i markløft ga også bronsemedalje uansett vektklasse på 21-årsdagen.
De beste bursdagsgavene er ikke de man får, men de man oppnår……
Ut med høvelen, inn med hammeren
Leserinnlegg av Ivar Østby
Selv om pandemien enda en gang har festet sitt grep om Norge, så er lyset i enden av tunnelen godt synlig. Vi vet vi kommer til å komme ut av dette, og vi vet at vi kommer til å komme ut av det fordi vi sto i lag og bekjempet pandemien. Tross at regjeringen gjorde det til valgflesk å kjøre en uansvarlig gjenåpning mistenkelig nære valgdagen, så står likevel vanlige folk på for å slå tilbake bølge etter bølge med COVID.
Og, det kommer en dag da siste bølge er slått tilbake og siste lockdown er hevet. Og, akkurat da: Når den morgensola hever seg over landet vårt, så får vi en mulighet som har vært unik i min levetid. Da skal vi avgjøre hva vi skal gjøre med landet vårt.
I åtte år har Høyre, Venstre, KrF og FrP hatt flertall på Stortinget; de har hatt mulighet til å gjøre nøyaktig det de hadde lyst til. Og, med deres velsignelse, fant Erna frem ostehøvelen. I likhet med meg en tidlig mandags morgen gikk hun ivrig frem med høvelen. Mens jeg høvler skjeggstubber, høvler hun på vårt fellesskap.
Hun høvlet 22 millioner(!!) i fri rettshjelp for de aller, aller mest fattige i vårt samfunn. I et budsjett på en del milliarder er dette forøvrig små kutt, men for de som ikke lengre har råd til advokathjelp når deres rettigheter blir brutt, er det uvurderlig. Likeså, da skattekuttene til de rikeste skulle finansieres i 2019, så fant hun frem høvelen. Etter å ha kuttet i støtte til multihandikappede året før, skulle man tro at man kanskje ikke hadde så mye mer å høvle i.
Men, så feil kan man ta. For, Erna høvlet da i brillestøtten for barn(!). Det er med andre ord viktigere for Høyre og deres venner, at de rikeste i Norge skulle få noen millioner til, enn at barn skal ha råd til å se. Dette, da i et land hvor den øverste prosenten av befolkninga tjener hver femte krone.
Og nå, nå som landet trenger verdiskaping og arbeidsplasser; nå som klimakrisa og oljeprisen krever omstilling, hva går Høyre til valg på? Bedre helse? Tryggere skole? bedre arbeidsvilkår?
Nei, men Kutt i formueskatten, som selvsagt må finansieres med den gode gamle ostehøvelen.
Jeg er lei høvling, jeg! For, nå skal landet bygges og det skal bygges for vanlige folk. I åtte dryge, traurige år har Høyre, Venstre, KrF og FrP stykket opp, solgt og sentralisert. Arbeiderpartiet vil ikke bare reversere dette; vi skal ikke bare trygt tilbake til hverdagen. Vi skal forbi den kalde, blå hverdagen til Høyre og hive ostehøvelen til fordel for hammeren.
Først så skal de som tjener mest, også betale mest i skatt. Nå har vi kommet i den utrolige situasjonen at den øverste prosenten, den samme som jeg snakket om tidligere, gjennomsnittlig betaler 22% skatt! Det er altså mindre, prosentvis, enn en jevn sykepleier eller lærer. Denne gjengen, som forøvrig tjener penger på at andre folk arbeider for dem, har nok mer å gi.
Samtidig: Aldri har det vært så mange avgifter enn under denne regjeringen, og vil ha dem vekk. Alle som tjener under 750.000 kroner året vil derfor betale mindre i skatt med Arbeiderpartiet. Men, vi skatter ikke for gøy! Disse pengene skal gå til å utvikle sterke, bærekraftige arbeidsplasser. Innen skogbruk, bygg og fiske; ressursene man kan ta i bruk er enorme.
Størst av alt er likevel havvinden; muligheten vi har til å skape og bidra til klimakampen er så enorm at det er ubegripelig at den ikke er tatt før. Men vi skal ta ta den og vi skal skal ta den, ikke for de rike, men for vanlige folk. For nå, etter åtte lange år, er det faktisk vanlige folks tur!
Ivar Østby, Fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag
Privat eiendomsrett
Leserinnlegg av Rob Veldhuis
Jeg oppfatter at Senterpartiet på nasjonalt nivå beveger seg stadig lengre til venstre i politikken. Dette er en prosess som vi i Røros Høyre har lagt merke til har foregått over lengre tid.
Vi har lenge trodd at privat eiendomsrett sto sterkt i Senterpartiet, det gjør det altså ikke. Hele venstresiden i planutvalget; Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet stemte for forslaget til regulering av nye boligtomter i Gjøsvika.
På tross av at Gjøsvika Sameie som grunneier ikke ønsket dette. Jeg mente da, og mener fremdeles, at det er helt feil å stemme for et forslag til regulering av nye boligtomter mot grunneierens ønske. Kommunedirektøren var veldig tydelig i saksfremlegget sitt, at ved å vedta et slikt forslag til regulering er det første skrittet til ekspropriering. Rett etter vedtaket i planutvalget ble eksproprieringsvarslet sendt til Gjøsvika Sameie. Uheldig for Røros sitt omdømme, unødvendig belastende for grunneiere og kostbart for Røros Kommune og uten tvil fordyrende for innbyggere som ønsker å skaffe seg boligtomt.
Et annet stjerne eksempel på at privat eiendomsrett ikke respekteres av venstre siden er vedtaket som er fattet, mot Høyre og Venstre sine stemmer, om å bygge en barnehage på en del av arealet til Bergstadens Camping som Røros Kommune ikke eier, mens et godt alternativ i kommunalt eie fantes. Er det mulig? Ja det er det på Røros, dessverre. På Røros har vi vært vitne til hvordan venstresiden inkludert Senterpartiet forholder seg til privat eiendomsrett, husk det 13. september.
Godt valg!
Rørosdominans i Det Norske Måltid (+)
Hele sju produkter fra Rørosmat har gått til delfinalen i årets utgave av Det Norske Måltid. Galåvolden gård har størst grunn til å juble så langt, med tre produkter i delfinalen. Rørosmeieriet, Rørosbakern, Røroskjøtt og Hogna bryggeri er også i delfinalene.
Her er alle produktene fra Rørosmat, som er i finalen i det norske måltid:
- Små Marengsbunner fra Røros – Galåvolden Gård, Trøndelag
- RørosIs Fløteis med multer – Galåvolden Gard, Trøndelag
- RørosIs Tjukkmjølksis med jordbær – Galåvolden Gard, Trøndelag
- Økologisk Røros Yoghurt Blåbær – Rørosmeieriet, Trøndelag
- Røros Knekks spelt og havsalt – Rørosbaker`n, Trøndelag
- Coppaskinke – Røroskjøtt, Innlandet
- Tussmørke – Hognabrygg, Trøndelag
Det Norske måltid er en kåring av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge. Kåringen har etablert seg som en av matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdelinger. Det norske måltid ble etablert i 2008, Rørosprodukter har håvet inn flere topplasseringer gjennom årene.
De gode plasseringene i konkurransen kan hatt stor betydning suksessen til lokalmatprodusentene i Rørosregionen. Fra 2020 er Det Norske Måltid et nasjonalt omdømmearrangement, på lik linje med Matstreif og IGW (Internationale Grüne Woche).
Det Norske Måltid reiser årlig landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammen med bransjens dyktigste fagfolk. Finalen finner sted i Stavanger.
I gang med nye oppgaver (+)
Unicare Røros er i gang med nye behandlingstilbud, etter å ha satset på nye oppgaver etter å ha blitt godkjent som tilbyder i HELFO fritt behandlingsvalg. Det har tatt litt lengre tid enn planlagt å komme i gang, på grunn av pandemien, men nå er behandling av pasienter med Parkinsons og MS i gang.
I 2017 sto Rehaben foran en nedbemanning på et 20-talls medarbeidere etter tapte anbud. Nå er bedriften i vekst.
Gull til Hilde (+)
Røros Styrkeløftklubb kunne notere seg for et nytt NM-gull i dag, da Hilde O. Dretvik gikk til topps. Hun løfter for Røros Styrkeløftklubb, og er bosatt i Inderøy.
Hilde O. Dretvik slo til med med 145 kg i knebøy, 92,5 kg i benkpress og 177,5 kg i markløft i dag. Hennes tredje og siste løft i knebøy ble først godkjent for deretter å bli strøket av dommerne. Det skyldtes at stangen hadde blitt lastet feil av arrangør; 140kg i stedet for 145kg som Hilde hadde bedt om.
Dette var selvsagt ikke hennes feil og fikk dermed et fjerde forsøk. Men dette stoppet altså ikke Hilde og hun fikk godkjent løftet med 145 kg til tross for meget kort tid til forberedelser. Sammenlagtresultatet på 415 kg ga Hilde gull i sin klasse. I tillegg tok hun gullmedalje i benkpress og sølvmedalje i markløft uansett vektklasse i sin aldersgruppe.
Hilde O. Dretvik ble tredje beste løfter totalt.
Sør- og lulesamisk språk omfattes endelig av minoritetspakten
Pressemelding fra Sametinget:
Kongen i statsråd har i dag besluttet at både lulesamisk og sørsamisk blir beskyttet og skal vernes gjennom minoritetsspråkpakten. Dermed sikrer man vern og utvikling.
Hans Majestet Kongen holdt 3.september statsråd, hvor det ble bestemt at vern av lulesamisk og sørsamisk blir styrket gjennom minoritetsspråkpakten. Som følge av bestemmelsen forbedres oppfølgningen av språk fra statens side.
Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) er en avtale som forplikter statene til å beskytte og utvikle minoritetsspråk. Sørsamisk og lulesamisk har til nå vært en del av den generelle delen av pakten, hvor mål og prinsipp om beskyttelse og utvikling av språk defineres. Nå er språkene endelig omfattet av den del tre av pakten som har klare tiltak for å utvikle regionale- eller minoritetsspråk i offentlig virksomhet.
– Vi er utrolig glade for at sørsamisk og lulesamisk språk endelig omfattes i den del tre av pakten som har klare mål og forpliktelser om hvordan språk skal utvikles. Minoritetsspråkpakten er det mest systematiske verktøyet som forplikter den Norske stat til å verne språk. Sametinget har flere ganger tidligere ytret ønske om dette, og nå har det endelig gått i oppfyllelse, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Sametinget har siden høsten 2020 vært i dialog og konsultasjoner med kommunal- og moderniseringsdepartementet i forbindelse med saken. Sametinget har under prosessen uttrykt at ved å innlemme sør- og lulesamisk i pakten så viser man at nord-, sør og lulesamisk språk er likeverdige språk, og at dette løfter språkenes status. Resultatet av prosessen er at språkene innlemmes i minoritetsspråkpakten og at det er til sammen 38 bestemmelser i pakten som gjelder for språkene.
– Vi er fornøyde med prosessen, og at vi kom til enighet med konsultasjonene. Arbeidet stopper selvfølgelig ikke her, og vi vil følge opp det videre arbeidet. Om noen år vil det kanskje igjen være mulig å utvide antall bestemmelser for de ulike samiske språkene, og på denne måten fremme bevaringen og utviklingen av samiske språk, sier Mikkelsen.
Sametingets næringspolitikk lykkes
Leserinnlegg fra Sandra Márjá West, 2. kandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Gáisi valgkrets:
Hos NRK kunne vi denne uken lese en solskinnshistorie om fire samiske gründere som har fått støtte fra Sametinget. Det er deilig å se at Sametingets næringspolitikk lykkes og at samenes folkevalgte parlament dermed bidrar til at folk blir boende i distriktene.
222 millioner kroner har blitt bevilget i de to periodene NSR har ledet Sametinget. Mottakerne er like mangfoldige som Sápmi er. Reiselivsbedrifter, duodjiutøvere, fiskere, bønder og bedrifter innen kreative næringer har fått støtte. Tilskuddene har gått til oppgraderinger av kaianlegg og fiskemottak, videreforedling av reinkjøtt, innkjøp av utstyr til samisk filmbransje, oppgradering av fjøs fra båsdrift til løsdrift, støtte til verkstedbygg og etableringer av kafé og restaurant. Hva ville vel samiske bygder vært uten alle disse ildsjelene som skaper både arbeidsplasser og liv på sine hjemsteder?
Fiskeri er virkelig et felt hvor dagens unge kommer dårlig ut, sammenlignet med deres foreldre. Å få kjøpt båt, med tilhørende kvote, krever enorme investeringer og risikokapital. Her har Sametinget stilt opp med tilskudd til mange fiskere slik at de kan komme seg inn i fiskermanntallet og investere i båt og bruk.
Samisk kulturkunnskap ligger ofte til grunn for nyskapende samiske bedrifter, enten det er Skodi Rein med sine prisbelønte reinkjøttprodukter eller om det er Internasjonalt Samisk Filminstitutts (ISFI) satsning på et profesjonelt lydstudio. Det er kunnskapen om reinkjøtt som råvare og kjennskapen til det samiske filmmiljøet som gjør at disse bedriftene skiller seg ut.
Dáiddadállu er en virksomhet som har fått støtte fra Sametinget. De er et samisk kunstnerkollektiv med base i Kautokeino. Ved å samle medlemmer innen mange kunstsjangre har de skapt et hjem for samiske kunstnere og satt samisk kunst på kartet. Dáiddadállu oppmuntrer til økt samarbeid og kompetansedeling som kommer hele det samiske kunstfeltet til gode. Dette er kunstnere som forteller samiske historier og som virkelig ønsker å bo i Sápmi.
Pandemien har vært tøff for mange bedrifter, men Sametinget har spilt en viktig rolle ved å fordele krisestøtte. Sametinget har god kjennskap til det samiske samfunnet og næringslivet og kunne dermed raskt få ut midlene dit det trengtes. Dette gjorde Sametinget ved å øke pengepotten på eksisterende tilskuddsordninger, ordninger som samiske bedrifter har god kjennskap til fra før.
Små samiske bedrifter er fortsatt hardt rammet av ettervirkningene av pandemien, gjennom tapt driftskapital og lite penger til markedsføring. NSR ser det som en viktig oppgave å hjelpe samiske bedrifter over kneika når Sametinget skal revidere næringsmeldingen i neste periode.
NSR ønsker at Sametinget fortsatt skal satse sterkt på samisk næringsliv i framtiden. NSR ønsker å satse på
- å øke Sametingets tilskudd til næringer
- et samisk såkornfond for innovasjon og utvikling
- tettere samarbeid og nettverk blant samiske næringsaktører
- tilpassing av lovverk slik at samiske matprodusenter kan bruke tradisjonelle metoder for foredling av kjøtt og fisk.
- bedre havner og veier, god mobildekning og fiber i distriktet
- å beholde tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms
Sametinget må være offensivt og må støtte dem som ønsker å skape liv og røre i samiske lokalsamfunn. Når samiske bedrifter og lokalsamfunn lykkes, så lykkes Sametinget!