I perioder har Røros vært ganske stengt på grunn av pandemien, men nå tas besøkende sørfra ihvertfall imot med blomster i rundkjøringen. Det er Atelier Fjellpryd som i ettermiddag plantet fargerike blomster i rundkjøringen. Dermed er det ikke bare i maidagene, når russen besøker rundkjøringen, det er fargerikt der.
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
En bjørn gjorde en hel bjørnesommer (+)
I vår og sommer har det kommet mange rapporter om bjørn i Rørosområdet. I noen tilfeller ble det rapportert om bjørn i folks hager, som ikke skydde folk. Til slutt kom det rapport om at en bjørn hadde herjet i en saueflokk i Brekken.
Nå viser DNA-tester at det i mange av tilfellene dreier seg om den samme bjørnen, og at det er den bjørnen som ble skutt i Brekken 30. juni. Naturforvalter Hans Iver Kojedal fikk mange henvendelser om bjørn i sommer.
På patrulje i Rørosbedrifter (+)
I dag har mange bedrifter på Røros fått besøk av LOs Sommerpatrulje. Sommerpatruljen undersøker hvordan de unge har det på jobb på Røros. De som har vært rundt på Røros, rapporterer at de aller fleste har alt på stell og gode arbeidsvilkår for sine sommerhjelper. Enkelte bedrifter er stengt for besøk på grunn av covid 19, men i de tilfellene har kommunikasjonen foregått digitalt.
Rørosnytt har møtt Mats Monsen og Munir Jaber i LOs Sommerpatrulje.
Statsråd Rotevatn besøker Røros
Pressemelding fra Kulturminnefondet
Det er rekordstor politisk deltakelse fra Klima- og miljødepartementet når statsråd Sveinung Rotevatn besøker Røros den 15. juli.
Statsråden og statssekretær Maren Hersleth Holsen med delegasjon setter av en hel dag på Os og Røros i forbindelse med Rotevatns nasjonalpark-turné.
– Vi gleder oss til å få besøk av statsråden, og ser frem til å vise frem vår unike del av verdensarven. Vi vil også benytte anledningen til å komme inn på spesielle utfordringer vi har, nettopp knyttet til den statusen vi har som et verdensarvsted, sier Rørosordfører Isak V. Busch.
Tema for Røros-besøket er kulturminner og kulturmiljø, kulturlandskap og verdensarv. Statsråden legger inn et etatsmøte med Kulturminnefondet, og besøk på Verdensarvsenteret står også på dagsorden.
I etatsmøtet med Kulturminnefondet vil statsråden få presentert resultatene prosjekter som har fått støtte over hele landet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning direkte underlagt Klima- og miljødepartementet, lokalisert til Røros.
– Det er første gang Kulturminnefondet får etatsbesøk med så stor politisk deltakelse fra departementet, og vi ser frem til besøket. Vi vil orientere om Kulturminnefondets virksomhet og samfunnsnytte, forteller Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
Slik ferdes du sporløst på norgesferien (+)
Mange skal på ferie i Norge i ukene framover. – Nå er det viktig å huske plikten til sporløs ferdsel, mener Norsk Friluftsliv.
Syv av ti nordmenn planlegger norgesferie også i år, viser en undersøkelse gjort av Ipsos, på vegne av NHO Reiseliv.
Med mange som skal feriere i eget land, og en rekordhøy interesse for friluftsliv, øker også presset på naturen.
– Det å oppleve norsk natur er noe av det fineste man kan gjøre i ferien. Men nå som mange skal ut, er det viktig å huske plikten til sporløs ferdsel. Hvis ikke ødelegger vi både for andre som vil oppleve naturen, og naturen selv, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
– Skal se like fint ut når du drar
Allemannsretten gir oss lov til å fritt nyte den norske naturen. Men den sier også at man skal følge prinsippet om sporløs ferdsel.
Selv om prinsippet er enkelt, er det ikke alltid lett å vite hvordan det gjøres. Hva gjør man for eksempel med dopapir? Og er det greit å la bananskall og annet organisk avfall ligge?
– En god huskeregel er at det skal se like fint ut når du drar, som da du kom. Det betyr at alt du tar med deg ut i naturen, skal du også ta med deg hjem, også bananskallet, forklarer Lier.
Kan ta hundrevis av år
Søppel som blir liggende i naturen skaper ikke bare stor irritasjon for nestemann. Det kan også være skadelig for dyr, og kan bli liggende i hundrevis av år. Ifølge Miljøstatus.no kan for eksempel en plastflaske som ender opp i havet, bruke rundt 450 år på å brytes ned.
Til deg som skal på tur i naturen over flere dager, er rådet å huske regelen om sporløs ferdsel allerede i planleggingsfasen.
– Før man legger ut på lengre turer bør man ha tenkt igjennom alt fra søppelhåndtering underveis, til hva man gjør ved dobesøk. Har man det, er mye gjort, sier hun.
For å gjøre det litt enklere for deg som er usikker på hvordan du ferdes sporløst på tur, har Norsk Friluftsliv samlet noen enkle råd og tips.
Seks tips for sporløs ferdsel i naturen
- Ha med en tom pose til søppel – og bruk den. Fest gjerne posen utenpå sekken, så den er lett tilgjengelig. Fruktskall, beinrester og annet matavfall bruker lang tid på å brytes ned, og skal derfor også med.
- Lær deg godt dovett på tur. Når nøden melder seg, gå langt unna stien og eventuelle vannkilder. Bruk en liten spade til å grave et hull i bakken, og dekk godt over etterpå. Dopapiret tar du med deg hjem i en pose.
- Rydd alt etter deg, alltid. Leirplassen skal forlates slik den var da du kom. I tillegg til å ta med deg hjem alt søppel, bør du også fjerne spor av alt du har flyttet på, slik at det blir like fint for de som kommer etter deg.
- Unngå å gjøre skade på naturen. Enten du skal bygge gapahuk eller henge opp hengekøye, er det for eksempel ikke greit å hugge av greiner eller lage hakk i trærne.
- La dyr og fugler være i fred. Ikke la barna forstyrre dyrene, og vær spesielt obs i parrings- og hekketiden. Ferdes du i jordbrukslandskap, lukk grinder slik at dyr på beite ikke kommer seg ut.
- Husk det generelle bålforbudet fra 15. april til 15. september. I denne perioden er det likevel lov å tenne bål i tilfeller der det åpenbart ikke medfører brannfare, som etter mye nedbør. I mange kommuner finnes det også godkjente ildsteder, som kan brukes året rundt.
En ny nærkontakt er smittet
Pressemelding fra Røros kommune:
En innbygger i Røros er i dag bekreftet smittet med Covid-19. Personen er nærkontakt av et tidligere smittetilfelle. Den smittede har 2 nærkontakter i Røros, og disse sitter allerede i ventekarantene.
Det er totalt 3 smittede i Røros nå. Smittesporing er gjennomført i henhold til prosedyrer.
Hold deg oppdatert om situasjonen her
Samme bjørn (+)
Bjørnen, som ble skutt natt til 30. juni etter herjinger i en saueflokk i Brekken, var samme bjørn som den som vandret rundt i hagene i Djupsjølia tidlig i mai. Det viser DNA-tester. Da bjørnen vandret rundt i Djupsjølia i mai, hadde den en radiosender på seg. Denne senderen er senere fjernet. Det er også funnet DNA av en annen bjørn i området der sauene ble slått. Også denne bjørnen har sitt opphav i Sverige.
Unni Elisabeth Tronsmed og flere andre filmet og fotograferte bjørnen da den var på besøk på flere eiendommer i Djupsjølia i mai. Bjørnen dukket først opp tidlig på dagen, og den kom tilbake i kveldingen til forlystelse for flere tilskuere som fikk se bjørnen på sjeldent nært hold. Den virket ikke spesielt interessert eller affisert av å ha så mange folk tett på seg da.
Det var om kvelden 29. juni at det ble funnet flere sauekadaver ikke langt fra Brekken sentrum. Det ble raskt gitt fellingstillatelse, og en bjørn ble skutt ved tretiden. Jegerne så to bjørner, og den andre fikk gå siden det bare var gitt fellingstillatelse til en bjørn.
Med kurs mot Sametinget (+)
Lisa Marit Penhta-Stavsøien har gode muligheter for å komme inn på Sametinget etter valget i høst. Lederen for Guevteli Saemieh lokallag i Røros-regionen står på tredjeplass på Norske Samers Riksforbunds liste i det sørsamiske området.
Valgkampen er i gang, og Lisa Marit er på valgturne sammen med presidentkandidat Silje Karine Muotka, og førstekandidat i sørsamisk valgkrets Maja Kristine Jåma. De tre unge kvinnene setter naturressursene høyest på agendaen i valgkampen.
Bergstadens Ziir, ei kulturkirke (+)
Det var leder i Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius, som ønsket velkommen da Nasjonalmuseet besøkte Røros kirke på fredag. Nasjonalmuseet var på Røros med Harald Sohlberg sitt maleri «Gate i Røros». Rutt – Karin synes det var ei hyggelig oppgave å ønske velkommen.
– Det er litt viktig at kirka blir brukt på flere måter. Ikke bare i menighets sammenheng som med gudstjenester og kirkelige handlinger, men det er jo ei kulturkirken også. Det er et stort spenn. Vi er glade for å kunne bruke kirka på mange måter, sier Engzelius.
Finnegården
Harald Sohlberg bodde en periode i Finnegården i Bergmannsgata. Mens han bodde der fikk han et oppdrag av Gustaf Engzelius senior, som er oldefar til Rutt – Karin sin mann. Gustaf ønsket et maleri med Finnegården og oppover Storgata. Bildet ble malt i 1904, og fikk navnet «Storgaten Røros».
– Vi har prøvd å finne noen bilder i Finnegården, men det har vi ikke gjort. Vi har ikke funnet noen spor etter han. Det var sikkert det, men dette er over 100 år siden. Det er mye som har skjedd på den tiden. Bildet er nok forsvunnet et sted, sier Rutt – Karin.
Rutt – Karin har lyst til å spore opp bildet og kanskje kjøpe det tilbake, men hun tror bildet har en stiv pris i dag.
Oppfordres til å nominere til Dronning Sonjas skolepris (+)
Statsforvalteren i Trøndelag oppfordrer skoleeiere til å nominere til Dronning Sonjas skolepris. Utdanningsdirektoratet har gitt Statsforvalteren i oppdrag å finne to skoler til Dronning Sonjas skolepris. Skolene kan være fra hele grunnopplæringen.
Dronning Sonjas skolepris blir delt ut annethvert år til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering. Skolen arbeider langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert med elevenes læringsmiljø. Skolen praktiserer likeverd og inkludering på en slik måte at hver enkelt elev opplever å bli verdsatt i et miljø som er preget av medvirkning, trygghet og fellesskap. Skolen kjennetegnes ved positive relasjoner mellom elevene og de ansatte, og elevene imellom- og ved et godt samarbeid mellom skole og hjem. Skolen trenger ikke være «perfekt» for å bli nominert. Det er viktig at juryen får et godt utvalg kandidater fra hele landet å velge mellom.
Nominasjonsprosessen krever en innsats fra skoleledelsen i kommunen for å identifisere kandidater blant grunnskolene, og tilsvarende fra fylkene når det gjelder aktuelle videregående skoler. Nominasjon av skoler i fylket gjør gode skoler synlige, og gir skolene en anerkjennelse for arbeidet. Andre aktører inviteres også til å nominere. Statsforvalteren i Trøndelag oppfordrer ulike organisasjoner til å ta kontakt med skoler eller med skoleeiere de mener gjør et godt arbeid innenfor priskriteriene, og oppfordrer dem til å lansere seg som kandidater til prisen via sin skoleeier til Statsforvalteren.
Alle nominerte skoler vil motta et diplom, som utmerkelse for at de er valgt som gode representanter fra fylkene. Diplom blir sendt etter at utdelingen på vinnerskolen er gjennomført.
Statsforvalteren i Trøndelag offentliggjør de nominerte i uke 36, i et likelydende brev sendt til alle kommunene i Trøndelag.