Først med nyheter fra Røros
I tretti år har Petter Øien vært på turne som vokalist, først i Too fare gone, så i mange år i Sie Gubba. Da pandemien slo inn over oss, ble det brått slutt. Petter var skuffet og lei seg da, men etter en lang ferie, har han vendt seg på «det normale livet» utenfor scenen.
Til sin store overraskelse har han storkost seg, med familien og stell i heimen. Helga har han tilbragt på Røros.
Flere av de største husene i gatene på Røros er i ferd med å få en etterlengtet oppussing av fasadene. Arbeidet er i gang på Kommunehuset, Sangerhuset og Vertshuset. De vakre gatene på Røros blir enda vakrere.
Arbeidet som gjøres er samkjørt med vernemyndighetene, og utføres av dyktige håndverkere. Mens arbeidet pågår, er husene bekledd med stilaser dekt med presenning. Det er mange som er opptatt av at det skal se bra ut i gatene, og nå legges presset trolig på Lensmannsgården, der malingen flasser av veggene, blant annet på grunn av vann fra taket, som renner innenfor panelet.
Håndverkerne liker å stelle med det gamle husene. Malerne har en relativt kort, og meget hektisk høysesong på sommeren.
— Det er stas å stå her å male det som er det eldste panelet i byen. Det er fra tidlig på 1800-tallet, og er i god stand, sier maler Sven Tore Tørres til Rørosnytt.
På grunn av pandemien, og oppussingen har Vertshuset vært stengt en periode. 21. juni nyåpnet restauranten og fra 1. juli åpner Vertshuset for overnatting. Vertshuset Røros er med i samarbeidskjeden «De Historiske Hotel og Spisesteder»
Bygningen som ble oppført i 1854 har fortsatt det originale panelet, vindusomramminger og dørportal. Dette er en av få bygninger i Røros sentrum med utvendig panel av så høy alder. I fjor ble bygningen fargeundersøkt av malerikonservator Jon Brænne fra Vel Bevart.
Nå skal fasaden få tilbake den orginale fargesettingen fra 1854. Veggene skal males i lys sandstein, og vindusrammene i mørk brun. Siden flere av malingslagene på veggen er basert på lateks som bindemiddel må all malingen på veggen fjernes. Byantikvaren i Røros kommune har gitt tilskudd til istandsettingsarbeidet.
På Rådhuset er det et mer omfattende arbeid som er i gang. De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, blir nå skiftet ut.
Fuktskadene under panelbordene gjorde at malingen flakket av huset i store og små flak. Det oppsto et stort engasjement for at noen skulle gjøres med dette. Spørsmål og innspill om dette var flere ganger oppe i kommunestyret.
Sangerhuset er også i ferd med å få en skikkelig ansiktsløftning. Ytterdørene i Sangerhuset har blitt restaurert, og fått tilbake den fargen som de hadde da Sangerhuset ble fredet 8. juni i 1983. Restaureringsarbeidet blir utført av Vaabo Vainomaa som driver Vainomaa Restaureringsverksted.
Sangerhuset ble satt opp for Røros Sangforening i 1907. Huset er tegnet av Alfred Gets som da var direktør ved Røros kobberverk, og byggmester Kristen Schwartz. Tomten var stilt til disposisjon av Kobberverket.
I løpet av årene er det blitt gjort bare noen små endringer på Sangerhuset. Bygningen er i Sveitserstil, og i dag er det kun Sangerhuset som er igjen som et eksempel på Sveitserstilen på Røros. På 1960-tallet ble fortauet ved Sangerhuset hellelagt.
«Sangerlokalet», som det også ble kalt, huset kinoen på Røros i 59 år (1920-1979) i regi av Bergstadens Vel. Huset gjord comeback som kinolokaler under Trident Juncture.
Bygningen ble solgt til Røros E-Verk i 1978 med den forutsetning at den skulle rives. Men tiden arbeidet for den og bygningen ble fredet den 8. juni 1983. Bygget består av 2 hoveddeler: Salen og Klubben.
.
Kommunestyret vedtok i april 2018 plan for godt barnehagemiljø i Røros kommune. Formannskapet vedtok i møte i september i fjor å revidere planen, og nå kommer saken opp i kommunestyret på torsdag. Fra nyttår trådte en ny lov om trygt og godt barnehagemiljø i kraft.
Virksomhetsleder Røros Barnehage Inge Aas ser fram til møtet, og håper at revideringen vil gi temaet ekstra oppmerksomhet.
Pressemelding fra Røros kommune:
Fra 12.06.21 endres åpningstidene på teststasjonen på Vauldalen. Det gjøres med bakgrunn i regjeringens nye innreiseregler.
Alle skal fortsatt testes ved innreise, også de som får fritak fra innreisekarantene.
Alle andre som kommer til Norge må i utgangspunktet fortsatt i karantene.
Leserinnlegg skrevet av Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) og politisk rådgiver for Sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR):
Sametingets plenum skal behandle Sametingsrådets redegjørelse om arealvern i Sápmi. FNs naturpanel peker på at naturmangfoldet kan bedre ivaretas med urfolks reelle medvirkning i naturforvaltningen. Dette må komme sterkere til uttrykk innenfor statlig etablerte verneområder.
Redegjørelsen løfter frem problemstillinger som er knyttet til etablering og forvaltning av verneområder med utgangspunkt i fra samiske lokalsamfunn og de samiske rettighetshaveres ståsted. Samisk bruk av naturen er variert og tilpasset til omgivelsene man tradisjonelt har bosatt seg i, og omfatter et mangfold av levemåter som baserer seg på fornuftig og bærekraftig bruk av naturressursene. Denne bruken og tradisjonelle forvaltningen har bidratt til ivaretakelse av verdifull natur og resultatet er intakte økosystemer som igjen gjør områdene verneverdig.
Vern kan hindre ødeleggende naturinngrep, men samtidig legges det begrensninger for samisk tradisjonsbruk og utvikling av reindrift. For Sametingsrådet er det viktig at vern i samiske områder ikke skal begrense den tradisjonelle bruken for samiske rettighetshavere, næringsutøvere og lokalsamfunn. Derfor tar vi til orde for arealforvaltningsformer som aktivt anerkjenner og muliggjør samenes tradisjonelle bruks- og forvaltningsmåter.
Det har vært etablert nasjonalparker og verneområder i det tradisjonelle samiske området i over 50 år. Det har vært varierende om verneformålene og forskriftene ivaretar samisk kultur- og næringsutøvelse siden en god del av forskriftene er laget uten forutgående konsultasjoner eller sterk dialog med samiske interesser og rettighetshavere. Dette innebærer at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan være veldig svakt ivaretatt i verneforskriftene.
Derfor trengs det en helhetlig gjennomgang av verneforskriftene med det mål å justere dem slik at ordningene ivaretar og styrker samisk bruk innenfor disse områdene. Dette bør også settes på agendaen nå når det foregår et arbeid med supplerende vern. Sametingsrådet stiller seg kritisk til ytterligere vern så lenge dette ikke er på plass. Samtidig bør lokal aksept ligge til grunn for vernet.
Et viktig moment i videre arbeid er derfor å sikre at forvaltningen fremmer samisk bruk og at informasjon fra disse nasjonalparkene og verneområdene skjer med utgangspunkt i samisk naturforståelse. Det er en krevende oppgave fordi styrene og forvaltningen må jobbe annerledes enn i dag.
Vi registrerer at omfangsrike besøksstrategier og fokus på verdiskapning i verneområder tenderer til å glemme den samiske nærings- og kulturutøvelsen som dannet grunnlaget for verneinteressen. Det trengs en dreiing av fokus til at den samiske næringsutøvelsen gis mulighet til styrket verdiskapning i verneområder der dette er aktuelt. En slik dreiing vil kunne føre til en såkalt vinn-vinn situasjon for urfolk og naturen, men også besøkende.
Sametingsrådet ønsker å følge opp arbeidet med vern av arealer i Sápmi gjennom en Sametingsmelding i 2022. Hovedmålsetting bør være at ivaretakelse av naturmangfold i de tradisjonelle samiske områdene danner et materielt grunnlag for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringer og språk. Ivaretakelse av det materielle grunnlaget bygger på anerkjennelse av samenes rett til land og ressurser, tradisjonelle forvaltningsmodeller og tradisjonskunnskap.
Temaet er omfattende og vekker mange følelser. Vi ser frem til en engasjert og god debatt i Sametingets plenum fredag 18.juni kl. 09. Interesserte kan også følge debatten gjennom stream fra Sametingets nettside.
Det er to år siden Røros fikk et verdensarvsenter for Røros og Cirkuferensen. Nå må autorisasjonen gjøres på nytt, i tråd med det som er reglene for slike senter. Autorisasjon for alle sentre gjøres hvert femte år, og Røros følger samme syklus som de andre.
For å få fornyet autorisasjon, kreves det et økonomisk bidrag fra kommunene som omfattes av verdensarven. I kommunestyret 17. juni skal politikerne på Røros ta stilling til Samarbeidsavtale mellom Museene i Sør-Trøndelag AS og Verdensarvrådet for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen om drift av verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen. Avtalen skal gjelde i neste femårsperiode fram til første desember 2026.
Pressemelding fra Røros kommune:
Formannskapet i Røros kommune vedtok i dag at Bergstadstipendet 2021 tildeles kunstmaler Christer Tronsmed.
Christer er født og oppvokst på Røros. Etter hvert flyttet han til Oslo hvor han gjennomførte studier i spesialeffekter til film og tv. Som elev av Odd Nerdrum på Island opparbeidet han seg en kompetanse han har bygget videre på gjennom selvstudier. Videre studier er viktig for å ikke stagnere i en bestemt måte å male på, ifølge han selv. Nye utfordringer utvikler nye ferdigheter; som igjen gjør en i stand til å se flere muligheter.
Etter å ha bodd 20 år bla. i Oslo har han nå flyttet tilbake til Røros med
samboer og barn. Christer Tronsmed mottar Bergstadstipendet i anledning et kunstprosjekt med Røros i hovedsetet. Dette skal resultere i en avtalt utstilling under Vinterfestspillene hos galleriet Kunst og Kaos i mars 2022. Arbeidstittelen er foreløpig «Je trivs best ti indre landskap». I tillegg til å male interiør-, by- og naturmotiver fra Røros jobber han med malerier som viser assosiasjonene og bildene han kan få når han beveger seg i disse områdene. De førstnevnte bildene vil være realistiske og tro mot motivet, mens assosiasjonsbildene vil være langt friere i både idé og form. Dette er et utviklingsprosjekt, hvor målet er å oppnå større kunstnerisk frihet ved å ha to kunstneriske virker samtidig og ved siden av hverandre.
Røros kommune gratulerer så mye med stipendet og vi gleder oss til å følge hans kunstneriske virke videre.
Røros Kommune har delt ut Bergstadstipendet mer eller mindre hvert år siden 1972. Stipendet kan søkes av kunstnere, kulturarbeidere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet opp til Rørosdistriktet. Det er formannskapet som vedtar hvem som får stipendet.
Lurer du på hvem som har fått stipendet tidligere år? Se mer her: Bergstadstipend Røros kommune
Nina Maaø-Ruden kom til Røros i juli 2020, og etablerte først butikken og nettbutikken Rørosbarn. Hun er mor til sju, og derfor hadde hun mye inspirasjon til Rørosbarn. Mange barn har nok på samme måten gitt inspirasjon til å utvikle gode sokker som holder føttene varme. Dermed forbereder hun seg på å lansere Rørossokken.
Dermed får et av Norges kaldeste steder, i følge Yrs oversikt over kulderekorder, Norges varmeste sokker. Sokkene kommer i tre varianter, slik at det i utvalget vil finnes sokker til alle årstider.
Rørosbarn er en storfamiliebedrift, med butikk i tradisjonsrike handelslokaler i Bergmannsgata. Butikken eies av bestefar Torbjørn, sjubarnspappa Jan-Anders og sjubarnsmor Nina. Rørosbarn er også nettbutikk, og leverer varer over hele landet.
Det er et mangfoldig utvalg i butikken med alt fra glitterlim til ulltøy til klær og leker. Flere av varene i butikken er egenprodusert. Rørossokken vil være nyeste tilskudd til vareutvalget.
Mikael Østhus Schärer fra Oslo er innstilt som formannskapssekretær i Røros kommune. Det var åtte søkere til stillingen, 70 % menn og 30 % kvinner. Mads Bukkvoll fra Trondheim er innstilt som nummer to til stillingen.
Formannskapssekretær er en 100% fast stilling. Som formannskapssekretær jobber man med både løpende og utviklingsorienterte oppgaver. Formannskapssekretæren legger til rette for de politiske beslutningsprosessene ved å være sekretærfunksjon i kommunestyret og formannskapet, og er en viktig støttespiller for de folkevalgte i kommunen. Formannskapssekretæren jobber også for lokaldemokratiet gjennom ulike oppgaver knyttet til innbyggerinvolvering og klarspråk. Stillingen inngår i kommunedirektørens stab.
Pressemelding fra Sametinget:
For sametingsrådet er det et viktig prinsipp at flest mulig skal få anledning til å ha en stemme som blir hørt i det samiske samfunn. Til Sametingets plenum i neste uke har derfor sametingsrådet valgt å løfte en sak som gir mulighet for plenum til å debattere utfordringer for grupper som ofte ikke er med på å sette dagsorden i den samiske samfunnsdebatten.
I et velfungerende demokrati velger folket representanter til å styre ved frie valg, hvor alle med stemmerett kan stemme på den personen/det partiet de ønsker skal styre. Folket kan også delta ved å stille som kandidater til ulike politiske verv. Den vanligste måten å delta i demokratiet og påvirke på, er gjennom bruk av stemmeretten. Hvis få personer bruker stemmeretten eller bestemte grupper ikke bruker den, vil de ha mindre påvirkningskraft.
– Vi er et lite folk, og vi har ulike forutsetninger og rammer for å kunne påvirke den politikken som er med på å utvikle og ivareta det samiske samfunn, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).
Hun mener det er viktig at grupper og medlemmer av det sivile samiske samfunn, som ikke i stor nok grad sikres deltagelse i det samiske demokrati gjennom ordinære valg til Sametinget, må kunne få mulighet til å fremme sine interesser gjennom andre samarbeidsformer eller arenaer.
Eksempler på denne type grupper eller medlemmer er mindre samiske språkgrupper, barn og yngre ungdom, samer med funksjonsnedsettelse og LHBTIQ-personer.
– Dette er ikke en utfyllende liste, men viser noe av utfordringen ved at det samiske samfunnet ikke har nødvendige ressurser til å etablere organisasjoner som kan representere mindre grupper innenfor det sivile samiske samfunn, sier Keskitalo, og understreker at samarbeid må skje i dialog med de som ønsker det og at man i fellesskap kan vurdere mekanismer eller arenaer som kan bidra til at deres interesser blir bedre ivaretatt i det samiske sivile samfunn.
En tilrettelegging for økt medvirkning og innspill fra underrepresenterte grupper i forhold til Sametingets virksomhet og politikkutvikling, vil stimulere til samfunnsengasjement og politisk engasjement, og bidra til å fremme og ivareta ulike interesser og sikre synliggjøring. Samtidig vil det gi Sametinget mer kunnskap, et bredere beslutningsgrunnlag i arbeidet for samisk samfunnsutvikling og bidrar til å øke demokratiets og Sametingets legitimitet.
– Jeg oppfordrer flest mulig til å følge denne viktige debatten under plenumets behandling av den i neste uke, sier Keskitalo.
Plenumssak 26/21 Demokrati og deltagelse debatteres onsdag 16. juni etter at Sametingets språkmotiveringspris er delt ut kl. 15. Plenumsmøtet sendes direkte på Sametingets nett-TV, https://sametinget.kommunetv.no/