Foreslår gratis samisk barnehageplass til distriktene: 
- Vi ønsker attraktive lokalsamfunn for samiske familier

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR):

Folketallet stuper i distriktene og små samiske kommuner taper mot byene. Gratis barnehageplass som et tiltak for bosetting i samiske distrikt er gjennomførbart og godt.

Distriktsdemografiutvalget med leder Victor D. Normann foreslår gratis barnehageplass som et tiltak som kan bidra til å øke familieetableringer og å motivere flere unge til å flytte til distriktskommunene. En stadig eldre befolkning gir også nye utfordringer, med økende grad av offentlige utgifter, og mangel på blant annet lærere og sykepleiere er tegn på at det er et stort behov for flere folk i distriktene. Gratis barnehageplass er derfor verdt å følge opp og må kunne iverksettes snarest for å snu den negative flyttetrenden og sende riktige signaler til unge familier i etableringsfasen. Målet er å gjøre distriktskommunene mer attraktive igjen for familier.


Det pågår en parallell diskusjon om hvordan man hvordan man kan ivareta fremtiden for de samiske språkene. I NOU 2016:18 – Hjertespråket settes det fokus på betydningen av samiske barnehageplasser for å sikre fremtiden for samisk språk. Vi mener derfor at gratis samisk barnehageplass er en god idé, og at forslaget er økonomisk overkommelig. I dag er det rundt 850 barn i samiske barnehager og i samiske avdelinger. Foreldre betaler maksimalt 38.760 kroner i året for å ha barn i barnehagen. Med 850 barn, så vil prislappen for et tiltak som dette ligge på rundt 32 millioner kroner. 

Når det gjelder lule- og sørsamisk barnehageplass vil et tilbud om gratis barnehageplass koste enda mindre. Det vil være snakk om ca. 2,5 millioner kroner i året. 

Vi trenger en politisk prioritering som kan berge de samiske språkene, og som kan hindre at distriktene blir avfolket. Vi trenger verdiskaping og vekst både lokalt og regionalt og spesielt i de områdene hvor det er spredt bosetting. 

Sametinget er også bekymret over de nasjonale tallene som viser at antall barn i barnehager har gått ned de siste årene, og at det er en synkende trend. Det er trolig mange årsaker til at barnekullene er blitt mindre, også i Sápmi, men vi må ikke undergrave betydningen av familieøkonomi som en faktor i avgjørelsen om man skal utvide familien med flere barn. Samtidig vet vi om tilfeller der samiske familier, spesielt i enkelte sentrale områder, står i kø for en samisk barnehageplass, mens det i fraflyttingskommuner er økende utfordringer med at samiske barnehagetilbud risikerer å bli lagt ned eller reduseres, fordi barnetallet er synkende. Forslaget om gratis barnehage kan skape en forutsigbarhet i barnehagetilbud som mange samiske barn og foreldre ikke møter i dag, og kan i en forlengelse være med på å gi et nødvendig økonomisk handlingsrom til kommunene.  

Gratis samisk barnehageplass vil også ha andre positive ringvirkninger. Barnefattigdom er et økende problem i mange samiske kommuner og med en slik gratis ordning, vil det lette på økonomien til familier som sliter økonomisk. Det er viktig at vi nå setter i gang tiltak som kan sikre like muligheter for alle barn. Når de konkrete tiltakene for å møte denne utfordringen ofte debatteres, så peker vi på at gratis barnehageplass er ett av tiltakene som hjelper mot barnefattigdom, også i de samiske områdene. 

De positive ringvirkningene med gratis barnehageplasser vil også være med på å styrke kompetansebehovet. Det kommer til å bli behov for å rekruttere enda flere til å ta barnehagelærerutdanning og det kan bli en positiv motivasjonsfaktor for de som skal satse på pedagogisk utdanning. Både Nord Universitet og Sámi Allaskuvla tilbyr barnehagelærerutdanning i dag.  

I bunnen av dette har vi en mulighet til å komme over i en situasjon der vi får mange flere språkbrukere, sikre bosetning i distriktskommuner, utjevne sosiale ulikheter, utdanne flere av de viktige barnehagelærerne og fylle opp studieplasser. Vi kan altså gi en gratis samisk barnehageplass til alle som ønsker det, sikre grunnlaget for samiske språk, styrke samiske lokalsamfunn gjennom tilflytning til distriktskommunene. Det er løsninger som ligger innenfor rekkevidde og burde kunne innfris med vilje fra sentrale bevilgende myndigheter.

Klart for Bondens Marked (+)

Førstkommende lørdag, 19. juni blir Bondens Marked arrangert i Nilsenparken. Bondens Marked Røros er et matmarked der åtte aktører deltar. Utstillerne er både lokale og noen som har reist lenger for å delta. På markedet blir det varer som sjokolade og klippfisk. I tillegg deltar flere kjøttprodusenter.

Dette er tredje året Bondens Marked blir arrangert på Røros. Responsen tidligere år har vært veldig god.

-Det første året hadde vi litt ekstra opplegg for det var før koronatiden. Da hadde vi litt andre aktører med. Hadde ei scene med kokkekamp og forskjellig opplegg. Det ble det ikke i fjor, for da var koronaen der på plass, og det er den i år også, så i år også blir det et helt klassisk fint Bondens Marked med kvalitetsvarer på høyt nivå, sier leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik. Hun legger til at Røros Handelsstand er en samarbiedspartner med Bondens Marked, og som tar dem hjertelig imot.

I Lunsjradioen på Radio Trøndelag i dag mellom klokken 10.00 – 13.00 kan du høre intervju med Rikke Lolk Norvik om Bondens Marked på Røros.

Til topps i øl-kåring (+)

Øl-kjenneren Kjell Rønningsbakk har vurdert det som har kommet av øl til denne sommeren, og Røros bryggeri gikk rett til topps med ny pils. På andreplass følger «Heads in clouds» fra
Oslo Brewing Co, mens tredjeplassen går til Aas sommerøl.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby.

Her er omtalen Kjell Rønningsbakk gir «Summer of Pils» fra Røros bryggeri i kåringa.

Førsteplass:

Summer of Pils
Røros bryggeri
rørosbryggeriet.no
4,7 volumprosent alkohol

Lys, nesten ravgul pilsnerøl med stort hvitt skum når det helles over i glasset. Ølet møter deg med en maltpreget aroma og gode smakstoner fra humlen i ølet. Lett fruktighet, lett aromatisk, bitre smakstoner og en behagelig tørr ettersmak. En frisk tørsteslukker, lover bryggeriet på boksen. Dette er et øl de fleste vil like, men bortsett fra bitre smakstoner er smaken godt balansert, men kanskje også forsiktig når vi sammenligner med mange av de overraskende smakene som møter oss i denne sommerøltesten. Ølet passer godt til salater og lette fiskeretter.

Glad for å møte gjengen igjen (+)

Det kan gå ei kule varmt i politiske møter, og motsetningene blir mer tydelig enn vennskapet, når politiske beslutninger skal tas. Dagens fylkestingsforhandlinger i Storstuggu manglet heller ikke på tøff debatt. Det som preger samlingen er likevel gjensynsgleden.

Gladest av alle er kanskje fylkesordfører Tore O. Sandvik, som etter måneder med kun digitale møter, får svinge ordførerklubba i en sal med politikere til stede. Trolig er det heller ingen ulempe for fylkesordføreren at møtet skjer i den kommunen fylkesordføreren har valgt som sin hyttekommune.

Ansatt som fylkesdirektør (+)

Et enstemmig fylkesting har vedtatt å ansette Carl-Jakob Midttun som ny fylkesdirektør etter Odd Inge Mjøen, som dermed ble Trøndelag fylkes eneste fylkesrådmann i historien. Da ansettelsen ble behandlet i bak lukkede dører, var det hva som skal være den nyansattes tittel, det var knyttet mest spenning til. Ordet fylkesrådmann er ikke kjønnsnøytralt, og måtte derfor skrotes nå.

Carl-Jacob Midttun kommer fra jobben som rådmann i Malvik kommune. Trøndelag fylkesting har fått hjelp av rekrutteringsfirmaet Assessit, som konkluderte med at Carl-Jacob Midttun virker til å være svært godt kvalifisert for stillingen.

Han har lang og relevant ledererfaring. Hans personlige egenskaper og lederegenskaper stemmer godt med kravspesifikasjonen. Assessits anbefaling er at Carl-Jakob Midttun innstilles som ny Fylkesrådmann i Trøndelag fylkeskommune. Tilsettingsutvalget vurderte også Midttun som den best kvalifiserte kandidaten sett opp mot kravspesifikasjonen. I tillegg til svært god motivasjon viser han stor selvinnsikt og vilje til å utvikle seg selv som leder, heter det i Assesits begrunnelse for sin anbefaling.

Ansettelsesutvalget sluttet seg til anbefalingen fra Assesit og innstilte Carl-Jakob Midttun. Beslutningen der var enstemmig. 

Innstilt som fysioterapeut (+)

Marianne Mælen Telneset fra Tynset er innstilt som fysioterapeut i Røros kommune. Det var 18 søkere til stillingen, 95 % kvinner og 5 % menn. Oppstartsdato er 16. august 2021. Arbeidssted er Fysio- og ergoterapitjenesten i kommunen.

Marita Krokstad er innstilt som nummer to til stillingen, og Julie Zülow er innstilt som nummer tre.

Debuterer i Fylkestinget i dag (+)

Det aller første fylkestinget, gjennomført med personlig oppmøte i en møtesal, foregår i Storstuggu på Røros i dag. I salen sitter også en politiker som debuterer i dette forumet. Tidligere Rørosordfører Hans Vintervold er et stykke nede på varelista, men han var for første gang høyt nok opp til å bli innkalt.

Hans Vintervold var ordfører i Røros kommune i 12 år fra 2007 – 2019. Han er nå medarbeider i Rørosbanken.

https://vimeo.com/563620805

Helskinnet gjennom pandemien (+)

Tiltak for å begrense smitte av covid 19 har påført Røros kommune store utgifter. Med kompensasjonen kommunen får inn fra Staten, ser økonomisjef Roger Mikkelsen likevel lys i tunnelen. Prognosen for regnskapet i første tertial tyder på at budsjettet for 2021 vil holde.

Nå ble det budsjettert med å bruke av disposisjonsfondet, og låneopptaket nærmer seg taket som politikerne selv har satt for lånefinansiering. Økonomisjefen smiler ikke så veldig bredt på vei til og fra banken, og høy sigarføring ligger ikke i planene.

Roger Mikkelsen har mye å gjøre rede for i politiske møter for tiden. I tillegg til årets første perioderegnskap på plass, er arbeidet i gang med budsjett for neste år.

Tung transport gjennom sentrum (+)

I kveld gikk en transport gjennom sentrum, som ga assosiasjoner til Natoøvelsen Trident juncture. Et tog med militært materiell passerte Røros på vei fra Nord-Norge til Rena. Vognene hadde så tung last, at toget hadde lokomotiv både foran og bak. Transport av militært materiell mellom landsdelene foregår av og til på jernbane.

https://vimeo.com/563428198
Video: Tore Østby

Omfanget av aktivitet nå, er langt lavere enn under Trident juncture, men juni er en intensiv øvingsmåned for Forsvaret. Både til sjøs, i luften og på land trener norske og allierte styrker sammen. Dagens transport er del av denne øvelsen. Forflytting av materiell dit det behøves, er viktig for beredskapen, og må også øves.

Øvelsen merkes i store deler av landet. Både det norske Forsvaret, allierte og partnere øver for fullt. I luftrommet over Nord-Norge trener norske og allierte fly sammen i den flernasjonale luftøvelsen Arctic Challenge Exercise. På land trener Hæren på skarpskyting, og i farvannene utenfor kysten, er det omfattende aktivitet med en rekke fartøyer, enheter og styrker.

– En helt sentral del av Forsvarets virksomhet er jevnlige øvelser, også med våre allierte. For å kunne forsvare landet vårt, er vi avhengige av støtte fra NATO. Derfor er det viktig at allierte styrker trener sammen med oss, i norske områder, sier generalløytnant Yngve Odlo, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.

Tilskudd til sommerjobb for ungdom (+)

Trøndelag fylkeskommune har gitt Røros kommune kr 70 000,- i tilskudd til sommerjobb for ungdom. Røros er innvilget ti ukelønner á kr 7000,-. Ordningen gjelder for ungdom mellom 15 og 20 år. det vil si årskullene 2001- 2006. Både privatebedrifter og kommunaleenheter kan søke tilskudd, men sommerjobbene må være innenfor fem prioriterte områder i strategien «Et verdiskapende Trøndelag»: Bioøkonomi, sirkulærokonomi, havrommet, smarte samfunn og opplevelsesnæringer.

Det gis tilskudd på kr 7000,- per ungdom som får sommerjobb. Tilskuddet er beregnet til å dekke ca. en ukelønn. Det forutsettes at arbeidsgiver, eventuelt andre bidragsytere betaler for resterende uker. Sommerjobbene skal ha minst tre ukers varighet og avvikles i perioden juni/juli/august. De unge skal ha arbeidsavtale og lønnes etter tariff.

Bedrifter som får tilskudd skal ikke ha permitterte. Kommunen administrerer ordningen i sin kommune, dvs. gjøre ordningen kjent hos lokalt næringsliv, sender samlet søknad for bedrifter/kommunale enheter, sender samlet rapport til fylkeskommunen etter at sommerjobbene er avsluttet – og videreformidle tilskuddene fra fylkeskommunen til bedrifter.