Først med nyheter fra Røros
Hilde Marie Gaebpie Danielsen kjemper en hard kamp for å komme inn på Stortinget. Hun er SVs andrekandidat i Sør-Trøndelag valgkrets, og ligger å vippe mellom å komme inn, og ikke fra meningsmåling til meningsmåling.
Lars Haltbrekken er i ferd med å fullføre sin første fireårsperiode på Stortinget, og de første årene der har gitt mersmak.
Tre bedrifter på Røros har søkt og fått innvilget tilskudd til sommerjobb for ungdom. Lysstråle AS har en ungdom i sommerjobb, og får 7000,- i tilskudd. Solheim Pensjonat AS har fire ungdommer i sommerjobb, og får 28 000,- i tilskudd. Hos Rørosmeieriet AS er det i sommer fem ungdommer som har sommerjobb. Meieriet får 35 000,- i tilskudd.
Røros kommune har fått 70 000,- i tilskudd fra Trøndelag Fylkeskommune sommerjobb for ungdom. Tilskuddet er en ukelønn à kr 7.000 pr sommerjobb for 10 jobber.
Det er et krav at ungdommene skal ha arbeidsavtaler og lønnes etter tariff. Ungdommen som har sommerjobb skal være født i 2001 – 2006. Sommerjobben skal for den enkelte ha en varighet på minimum tre uker i perioden juni-august. Utbetaling av tilskudd skjer når sommerjobbene er avsluttet og Trøndelag Fylkeskommune har mottatt rapport fra kommunen og kommunen har fått midlene utbetalt.
Det er ikke bare de politiske partiene som er i gang med valgkampen. Det er også mange organisasjoner, og blant dem NHO Trøndelag. I går og i dag har de hatt valgkampturne på Røros, med tre stortingsrepresentanter, som også stiller til gjenvalg i høst, med i følget. De tre representerer tre forskjellige partier.
Sivert Bjørnstad (FrP), sitter i Næringskomiteen, Jon Gunnes (V), sitter i Transport- og kommunikasjonskomiteen, og det samme gjør Kirsti Leirtrø (Ap). Tema under Rørosbesøket var Fv30 og grensehandelsavgifter.
Generalsekretær i NHO Trøndelag, Tord Lien sier formålet med arrangementet, var å pense valgkampen inn på andre tema, enn det som har vært i fokus til nå.
RørosBanken Næringsfond har i 2021 allerede innvilget kr 835.000 til lokale bedrifter. Fondet har i 2020 og 2021 ekstra midler til rådighet for å hjelpe det lokale næringslivet gjennom den ekstraordinære situasjon pandemien har skapt.
I 2021 fikk RørosBankens Næringsfond tildelt 1,5 million kroner fra bankens overskudd i 2020, noe som er 500.000 mer enn det som har vært i tidligere år. I 2020 innvilget fondet kr 2.2 millioner til det lokale næringslivet. Beløpet var mye større enn de tilførte midlene på 1 million, og det skyldes at alle tilførte midler gjennom årene siden oppstarten i 2012 ikke har blitt brukt opp.
Interessen for fondet har økt den siste tiden og de får mange og gode søknader. Fondets vedtekter tilsier at støtten skal fortrinnsvis gis til
a) Fellestiltak som har stor betydning for næringslivet generelt i vår region
b) Tiltak som har preg av infrastruktur og som vil ha stor positiv effekt på øvrig næringsvirksomhet
c) Forprosjekter som tar sikte på kartlegging og prosjektering av ny næringsvirksomhet
d) Omstillingstiltak og markedsundersøkelser i en bransje og som anses nødvendig for ny vekst og utvikling
e) Omstillings- og markedstiltak i enkeltbedrifter dersom dette ikke har negativ effekt for andre bedrifter i regionen
Det er også presisert at støtte ikke skal gis til «ordinær drift» eller «redningsaksjoner».
I denne spesielle situasjonen med strenge smittevernregler som har store konsekvenser for regionens næringsliv har styret besluttet at det kan gis driftsrelaterte tilskudd for å sikre at bedriften kommer velberget gjennom koronaperioden.
Styret i næringsfondet har fire planlagte møter gjennom året og detaljer om søknadsprosess, vedtekter og møtedatoer finner man på RørosBankens hjemmesider.
Søknadene i 2021 omfatter etablering og videreutvikling av bedrifter. Det har vært søknader som går inn under fellestiltak og det er selvfølgelig søkt om kompensasjon til å dekke faste utgifter pga stort bortfall av inntekter i forbindelse med covid-19. For å kunne søke om koronamidler er det en forutsetning at bedriften har søkt de nasjonale kompensasjonsordningene.
Prosjekter som har fått støtte
Under er en liste over de prosjekter som har fått innvilget støtte i 2021. Her er det mange gode prosjekter. Det er bedriftsetableringer og bedrifter som tar store steg i sin videre utvikling.
Innvilget beløp fra RørosBankens Næringsfond hittil i 2021
Pro Cosmetique AS, v/Elin Brandsfjell tildelt kr 25.000
Røroskjøtt AS, v/Kjell Ove Oftedal tildelt kr 250.000
Røros Maleservice AS, v/Sven Tore Tørres tildelt kr 50.000
Seterveien, v/Roar Aksdal, tildelt kr 25.000
Kalsa Gårdsbakeri, v/Tove Iren Gløtheim tildelt kr 30.000
Sangerhuset, v/Olav Mjelva, tildelt kr 75.000
Camilla Borgos, tildelt kr 25.000
Matråd AS, v/Birgit Nygård tildelt kr 25.000
Fjellkirka, v/Gunnar Hegre tildelt kr 10.000
Rørosvidda Hotell AS, v/Lise Ødegaard tildelt kr 30.000
Rørosmat SA, v/Marit Evanger tildelt kr 30.000
Galleri Galåen AS, v/Liv Grådal tildelt kr 100.000
Wathne, v/Sissel Wathne innvilget kr 100.000
Kunst og Kaos v/Sigrid Jansen innvilget kr 60.000
Totalt innvilget hittil i 2021 er kr 835.000
Pressemelding fra trafikksikkerhetsutvalget
Trafikksikkerhetsutvalget vil fortsette å holde trykk på en realisering av at det blir bygd gang- og sykkelveg rundt Røros. I og med at prosjekterte gang- og sykkelveg fra Rema 1000 til Småseterveien ikke kom med på prioriteringslisten til fylkeskommunen anbefalte utvalget å omprioritere kr. 300 000 til at det bygges en del av gang- og sykkelveien langs An-Magritts vei lokalt kalt ved Taxebekken.
Kommunestyret vedtok omprioriteringen i møtet 17. juni. Byggestart vil skje så snart alle formaliteter er avklart.
TSU har i flere år mottatt ønsker om endring av trafikkmønsteret i området Amneusgjellan/Fv30 som følge av at dette er et trafikkfarlig punkt for myke trafikanter. Det er relativt stor trafikk etter gang- og sykkelveien av gående og syklende. Det er vurdert flere løsninger bl. bruovergang. SU ønsker nå å prøve ut en løsning der Amneusgjellan stenges for gjennomkjøring. Det betyr at det blir fysisk stengt for kjøretøy å kjøre opp/ned Amneusgjellan til/fra Fv 31 An-Magrittveien.
For beboere i Jamtveien vil selvsagt kjøring til og fra eiendommen bli tillatt. Tiltaket gjøres i den hensikt å øke trafikksikkerheten for myke trafikanter i området. Trafikkmønsteret vil endre seg hvor vi antar at det meste av trafikken vil gå via Fv31 til Bersvendsvollen og Fv 31 Falunveien. Det er ikke ønskelig at trafikken økes i sentrum av den grunn.
Tiltaket blir iverksatt til skolestart 2021.
I løpet av sommeren vil det bli gjort midlertidig fartsdempende tiltak etter Tollef Bredals vei. Det har pågått og vil fortsatt skje trafikkmålinger på vegstrekninger om områder hvor TSU har mottatt klager på høy hastighet mm. Tiltak blir fortløpende vurdert.
TSU har i planen anbefalt at det blir iverksatt reguleringsplan for området fra krysset Stormoveien/Sundveien og forbi Sundveien skole/Røros vgs med mål om sikrere trafikkbilde i området.
Det er en søker til stillingen som kommunepsykolog i Røros kommune. Stillingen har vært utlyst to ganger. Psykolog Irmelin Sagård (58) fra Namsos er eneste søker til stillingen.
Politiet gjennomførte en laserkontroll i 80-sona i Havsjøveien i går kveld. Kontrollen ble gjennomført i et område der det kan være mye elg i og ved veien.
Konklusjonen etter kontrollen er at det ble holdt litt for høy fart av mange. Det ble utstedt 11 forenklede forelegg, Høyeste målte hastighet var 109 km/t.
Vg1 Bygg og anleggsteknikk ved Røros Videregående skole har bygd ei ny badebrygge, som er plassert på Gjettjønna. Badebrygga er bygd på bestilling fra Røros IL, som i sommer har flere aktiviteter på Øra og i nærområdet til Øra.
Brygga ble satt ut på Gjettjønna forrige uke. For å få brygga på plass måtte elevene ro og svømme med den. Dette var nok en kald opplevelse.
Leserinnlegg av Ivar Østby og Jon Anders Kokkvoll
Røros VGS er en viktig ressurs og kompetansearena for rørosregionen. De fleste elever fra Røros, Holtålen og Os som søker seg inn til videregående utdannelse, søker seg inn til Røros vgs for sin skolehverdag. Hundrevis av arbeidere av alle slag har fått sin yrkes- og studiespesialiserende utdannelse der. Vi mener at det fortsatt skal utdannes hundrevis av yrkesfagelever og studiespesialisering der i årene framover. Det er så ubeskrivelig mange grunner til at vi fortsatt skal ha videregående studieretninger ved Røros vgs, men det er likevel viktig å nevne dem: Det viktigste er at elever i sine mest sårbare år som unge voksne ikke skal tvinges flere mil vekk for å kunne gå skole. I tillegg så er det innlysende at når man utdannes på Røros vgs, så er det enklere å finne seg jobb på Røros eller i nabokommunene. Lokalt- og regionalt næringsliv har mer enn noen gang behov for våre ungdommer.
Det er utallige arbeidere på Røros som hver eneste dag bidrar til å bygge kommunen vår, som fikk sin fagutdanning ved Røros VGS. Den enkle virkeligheten som Høyre, med Erna i spissen, ikke klarer å ta innover seg er at mange av disse elevene har utfordringer og er sårbare milevis vekk fra hjemmet. For mange elever er det allerede vanskelig å fullføre videregående; for noen blir det umulig når de i tillegg må dra på seg en jobb for å sikre at de har råd til å bo borte mens de går skole. Dette er selvsagt heller ikke så enkelt når Høyreregjeringen ikke engang har vurdert å øke borteboerstipendet i løpet av sine åtte år ved roret. Vi forstår godt ungdommen som søker seg videregående utdannelse utenfor Røros, det skyldes et begrenset studietilbud ved Røros vgs. Det handler om at desto flere spennende studietilbud som tilbys, så søker flere ungdommer seg til Røros vgs.I dag er det konkurranse mellom skolene, de operere i et marked slik Coop og Rema 1000 konkurrerer om kundene. Å studere ved Røros vgs så har ungdommen med seg en solid faglig kunnskapsbase.
Situasjonen vi er inne i nå er vanskelig å ta innover seg: Regjeringen overkjører våre demokratiske organer, fra kommunestyrene og fylkestingene ved å tvinge fram et karakterbasert opptak på våre videregåendeskoler. Det betyr, enkelt forklart, at de vil avvikle nærskolegarantien og derfor svekke finansieringen til videregåendeskoler i distriktet. Det er kanskje ingen overraskelse, men la det være tydelig: Det utgjør en betydelig usikkerhet for Røros vgs og arbeidsplassene som er avhengige av utdannede arbeidere. I verste fall vil Høyreregjeringens forslag om karakterbasert opptak føre til et nedlagt Røros vgs, og med den, et betydelig svekket rekruttering til næringslivet.
Arbeiderpartiet gikk i 2019 til valg på å verne hver eneste videregående skole i Trøndelag, og da mente vi selvsagt også vår egen Røros vgs. Det står vi på nå og! Vi skal gjøre alt vi kan for å passe på at nærskolegarantien ikke bare overlever, men ivaretas. Erna og gjengen har likevel sikret at dette ikke er noen enkel jobb.
Fylkeskommunen som har ansvar for å sikre videregående skoler i hele Trøndelag har møtt kutt etter kutt i overføringene til videregående skoler. Driftsgrunnlaget og linjevalgtilbudene for hver skole avhenger av hvor mange som søker seg inn. Hvert enkelt elevhode er det satt en pris på! Det er ikke noe spørsmål om behovet lokalt næringsliv har for fagutdannede innen ulike yrker.
Resultatet er at høyreregjeringa har klart å bidra til et dårligere studietilbud på mindre skoler,
På den positive siden så har de samme regjeringskontorene den makten etter valget i høst, og. I høst er det valg og det vil være et valg som påvirker framtida og verdier. Et karakterbasert opptak og studietilbudene vil avgjøre om våre barn og deres barn igjen skal gå på Røros vgs eller bynære skoler. La det være tydelig: Arbeiderpartiet mener at elever i rørosregionen må ha en garanti på at det står en pult klar til dem på Røros vgs, og at de får tilegne seg den kunnskap og kompetanse de ønsker inn i arbeidslivet uansett karakterer fra ungdomsskolen.
Fritt skolevalg kan i verste fall føre til kampen vi så godt kjenner som vi hadde for å bevare Røros sykehus.
Fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag/landsstyremedlem Ivar Østby og Leder Røros Arbeiderparti Jon Anders Kokkvoll.
For ordens skyld: Ivar Østby er sønn av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.
Den lokale TV-aksjonskomiteen i Røros kommune, har startet planleggingen av TV-aksjonen 2021. I år er det Plan International som har fått TV-aksjonen. Innsamlede penger skal gå til deres arbeid mot barneekteskap. TV-aksjonskomiteen i Røros kommune består av Berit Kristin Sevatdal fra Røros Frivilligsentral, sogneprest Harald Hauge og varaordfører Christian Elgaaen, som er leder for komiteen. Aksjonsdagen er søndag 24. oktober, FN-dagen.
Barneekteskap
Barneekteskap er et utbredt problem mange plasser i verden. Hvert tredje sekund blir ei jente giftet bort, et sted i verden. Konsekvensene av dette er veldig store, Det at jentene blir giftet bort, gjør mye med deres liv, frihet og fremtidsutsikter. Dette er med på å bremse utviklingen, og kan opprettholde fattigdom for mange av de som blir rammet. Plan ønsker å gjøre noe med dette. De vil bruke de innsamlede pengene på å bekjempe barneekteskap i fem land: Bangladesh, Nepal, Malawi, Mali og Niger.
Gjennom ulike prosjekt knyttet til at jentene skal få bestemme over egen kropp, få utdanning og muligheten til å gå på skole, så er dette et vidtrekkende prosjekt for å gi jentene i mange land mulighet til å selv velge sin egen fremtid, og ikke bli giftet bort i en alder av 12 eller 14 år.
Konsert
De siste årene har TV-aksjonen lokalt ligget på en fast arrangementsform. Ved inngangen til aksjonshelga har det vært en konsert i Røros kirke, der det blant annet er blitt gitt informasjon om hva pengene som samles inn går til. Konserten i høst blir fredag 22. oktober.
Bøsser
Det planlegges for vanlig bøsseaksjon i år. Det gjorde de i fjor også, men da ble det digital aksjon på grunn av omfattende smitteverntiltak. Dette avhenger av hvordan pandemien er i Norge når vi kommer frem til høsten. Aksjonskomiteen håper at dette i Røros, også i år blir en stor dugnad.
– Det er jo Norges største dugnad. At så mange går sammen om et felles prosjekt, og det å på en måte løfte mennesker ut av fattigdom, og gi de ei bedre fremtid. Det er høstens vakreste eventyr, sier Harald Hauge.
De som ønsker å bli bøssebærere tar kontakt med Berit på Frivilligsentralen. I Røros kommune trengs det 90 – 100 bøssebærere. Mange lag- og foreninger i kommunen har stilt opp som bøssebærere år etter år. Det trengs også noen i tillegg til dem.
Barnehager og skoler
Komiteen håper at skoler, barnehager, næringsliv, lag og organisasjoner blir med utover høsten, og bruker TV-aksjonen som et utgangspunkt for ulike aktiviteter. I tillegg til å være en innsamlingsaksjon er TV-aksjonen en viktig informasjons- og holdningskampanje om det årlige formålet.
– Det lages veldig flotte opplegg til bruk for skoler og barnehager, som de kan ta i bruk helt gratis. Vi oppfordrer de til å gjøre det. Det er det mye og fin informasjon, og mange ideer om hva de kan finne på, sier Berit Kristin Sevatdal.
– Tenker at dette er et tema som kan engasjere barn og ungdom sterkt, sier Harald.
Komiteen oppfordrer lag- og foreninger til å finne på ting som kan gi penger til aksjonen. Dersom de går inn på nettsiden blimed.no er det mange forslag.