Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Sara Fjeldvær til Ungdommens Hus

av

Sara Fjeldvær med band skal ha konsert på Ungdommens Hus/Noeri Gåetie Plaassja Røros torsdag 30. oktober. Konserten er gratis for alle under 18 år. Sara Fjelvær er ute på albumturne og har tidligere besøkt Oslo, Trondheim, Kristiansand og Grong.

– Sara Fjeldvær med sitt eminente band besøker Ungdommens Hus Røros / Noeri Gåetie Plaassja på sin plateslipp-turné under Artut Kulturfest! Nyskiva «Love and Other Songs» som kom ut i september kan selvfølgelig kjøpes på konserten. Plata fikk terningkast 5 i Adressa. Vi gleder oss til en aften med fantastiske musikere og visepop/folk/americana på aller høyeste nivå, sier Ove Testad som er Goevtese–åvtehke / Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros.

Sara Fjeldvær – vokal, akustisk gitar
Øyvind Leite – trommer
Amund Storløkken Åse – vibrafon, mellotron
Andreas Rukan – bass
Alexander Pettersen – elgitar

Mer om Sara:

Singer-songwriter Sara Fjeldvær har med sin låtskriverteft, store stemme og nære formidlingsevne nådd et stadig voksende publikum i Norge. Hun besitter evnen til å bergta med sine konserter, og har blitt omtalt som en av de mest spennende stemmene på den scandinaviske popscenen, en historieforteller av rang og en motvekt til den retusjerte og kommersielle popvokalen.

Henne tredje soloalbum «Love and Other Songs» kom 19. september 2025, og det er nærere og vakrere enn noen gang. Fjeldvær utga to album i 2024, soloplata «Stars» og duoplata «Like Waves» med Mathias Angelhus til rosende kritikker.

15.000 kroner til Røros Karateklubb

av

Stiftelsen Ren Røros Ung har gitt 15.000 kroner til samlinger og treninger for barn og ungdom. Stiftelsen har som formål å styrke bolyst og tilflytting i Rørosregionen gjennom å bidra til gode oppvekstmiljø og sterke frivillige fellesskap. Idrett og fritidsaktiviteter spiller en sentral rolle i arbeidet.

– Stiftelsen ønsker å støtte initiativ som gir barn og unge et aktivt, inkluderende og trygt fritidstilbud. Røros Karateklubb tilbyr en annerledes og positiv arena for mestring, samhold og fysisk aktivitet, og det er slike tilbud ønsker vi å bidra til å videreutvikle, sier styreleder Kristin Fredheim i Stiftelsen Ren Røros Ung.

Gir rom for utvikling og fellesskap

Røros Karateklubb, som i dag teller rundt 20 medlemmer fra seks år og oppover, har drevet karate på Røros siden 1985. Klubben trener i lokalene i det gamle svømmebassenget i Gymbygget, der de deler treningsrom med grapplingklubben.

– Vi har et flott miljø med barn, ungdom og voksne fra Røros og områdene rundt, også fra Sverige. De yngste trener i eget barneparti der vi bruker lek og mestring som metode. Nå har jeg med to ungdommer som trenere sammen med meg, og vi håper å kunne utvikle flere trenere etter hvert, forteller Jan Ødegård, leder i Røros Karateklubb.

Han forteller at støtten fra Stiftelsen Ren Røros Ung kommer svært godt med:

– Dette er fantastisk for oss. Vi kan leie inn instruktører, invitere høyere graderte karateutøvere til samling, og kjøpe inn nytt utstyr som slagputer og sparkeskiver, noe som gjør treningene enda morsommere særlig for barna. Det hjelper oss å holde prisene nede, slik at karate kan være et lavterskeltilbud som alle har råd til å delta på.

Sosialt, inkluderende og viktig for bolyst

Røros Karateklubb har mange medlemmer som er nylig tilflyttet til kommunen, og klubben har opplevd særlig stor interesse blant yngre jenter. Klubben samarbeider tett med kommunen og planlegger en vintersamling som en sosial arena som samler både utøvere og deres familier.

– Det er utrolig hyggelig å se hvor mye slike tiltak betyr for miljøet her. Når barn og foreldre møtes gjennom aktivitet, bygges det samhold og det er med på å gjøre Røros til et enda bedre sted å bo, sier Ødegård.

Om Stiftelsen Ren Røros Ung:

Stiftelsen Ren Røros Ung ble opprettet for å styrke Rørosregionen gjennom bidrag til barn og ungdom. Stiftelsen prioriterer tiltak som kommer barn og unge til gode, særlig innen idrett, friluftsliv og annen fritidsaktivitet. Midlene skal bidra til et aktivt og inkluderende miljø som også gjør Rørosregionen mer attraktiv som sted å bo og flytte til.

Jernbanen må prioriteres!

av

Pressemelding fra Jernbaneforum Midt-Norge, Dovre-Raumabanen og Atlantbanan:

Jernbanen er under press etter flere alvorlige hendelser og store skader på infrastrukturen. Det har ført til lange avbrudd i togtrafikken. Nå forventer Jernbaneforumene for Midt-Norge, Dovre- og Raumabanen og partnerskapet Atlantbanan at regjeringen tar grep i statsbudsjettet for 2026.  

20. oktober møttes de to jernbaneforumene og partnerskapet Atlantbanen for første gang for å diskutere felles jernbanepolitikk.  

Jernbaneforumene tar opp relevante jernbanesaker og bidrar til å få jernbane høyt opp på prioriteringslista. Forumene er en møteplass for medlemmene, politikere, samferdselsmyndigheter, operatører, næringsliv og øvrige aktører med ansvar, myndighet og interesse for jernbane.  

– Det er viktig at vi møtes og snakker om jernbanen, og jeg er glad for at så mange aktører deltok på møtet. Jernbanen går på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. Det er derfor viktig med møteplasser hvor vi diskuterer felles utfordringer. Dette er et godt eksempel på grenseløst samarbeid, sier Guri Heggem, leder av Jernbaneforum Midt-Norge. 

Flere alvorlige hendelser 

De siste årene har flere alvorlige hendelser ført til lange avbrudd i togtrafikken. Det har skapt store problemer for både passasjerer og godstransport. Etter raset ved Nesvatnet i Levanger kan det ta opptil ett år før togene går som normalt igjen. 

Togulykken på Nordlandsbanen i oktober 2024 ført til mange innstillinger og mye buss for tog. En av årsakene er at det mangler lokomotiver. 

– Slike hendelser viser hvor sårbar togtrafikken er med dagens infrastruktur, blant annet på grunn av hvor verkstedene for togmateriell er plassert. Når det blir stans i togtrafikken, må vi utnytte tiden bedre til vedlikehold og fornyelse i det aktuelle området, sier Heggem. 

Nødvendige tiltak for jernbanen  

Jernbaneforumene og partnerskapet har store forventninger til statsbudsjettet for 2026.  

– Jernbanen skal være en trygg og effektiv transportløsning, og vi forventer at statsbudsjettet for 2026 inneholder nødvendige tiltak for jernbanen, sier Karin Bakklund, leder i jernbaneforum Dovre- og Raumabanen.

Hun peker på behovet for å prioritere drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen i langt større grad.  

– Regjeringen må også vise tydeligere hvordan de vil få mer ut av pengene ved å øke kvalitet og effektivitet, og utnytte stengte togstrekninger til nødvendig arbeid, sier Bakklund.  

Det er også viktig å sette av penger til å utvikle et samlet system som gjør jernbanen i stand til å fungere både i fredstid, krise og krig – med verksteder der de trengs.  

– Det er også på tide å bruke muligheten til å kjøpe nye tog, slik at vi kan styrke og videreutvikle Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Dovrebanen, Raumabanen, Rørosbanen og Solørbanen, sier Guri Heggem. 

Forumene og partnerskapet mener også det er viktig med støtte til oppstart av grensekryssende tog på Meråkerbanen, med direktetog mellom Trondheim, Östersund og Stockholm fra desember 2026. 

– Å benytte muligheten til å etablere direktetog mellom Trondheim og Stockholm på en ferdigelektrifisert Meråkerbanen, har i lang tid vært et ønske, og mål, for medlemmene i Partnersklap Atlantbanan, sier Ole Herman Sveian, leder for partnerskapet. 

Røros sangforening hyller norsk musikk

av

Lørdag 25. oktober blir det en magisk og humorfylt kveld med Røros Sangforening og «Norsk på norsk» i Sangerhuset. Stikkord er Wergeland, Vazelina, Vamp, Voi voi og alt derimellom, med avslutning av Knallkameratene.

– Førstkommende lørdag blir både scene og sal i Sangerhuset fylt med vakre toner fra noen av regionens beste sangere og musikere. Kvelden vies til norsk musikk, og kanskje dukker det opp en overraskelse eller to, sier Christian Bakken på vegne av Røros Sangforening.

En vordende stjerne

Bakken er selv én av flere solister i sangforeninga, som setter en ekstra spiss på konserten i Sangerhuset.

– På flere av sangene får vi med oss musikere fra Knallkameratene, som også skal avslutte kvelden med å spille opp til dans. En vordende stjerne blir med oss på en av de mest tåredryppende låtene Åge framførte både under VM på ski og på avslutningskonsertene i Trondheim, sier Bakken.

Selv stiller han som solist på Vazelinas «På magan bak en sten», som er én av sangene der flere av sangforeningas medlemmer påtar seg roller de kanskje ikke er så vante med.

– Vi skal gjøre litt ekstra ut av noen av sangene, sier Bakken lurt og legger til at det er alt han kan avsløre.

Sjelfulle melodier og varmt samhold

Konserten er en hyllest til norsk musikk og følger omtrent samme mal som konsertene sangforeninga hadde i fjor, som ble kalt «Høgganes artut» og der repertoaret bestod av kjente Vazelina-låter.

– Vi har med noe Vazelina i år også, men nå har vi fått med både Grieg, Wergeland, Vamp, Knutsen, Ludvigsen, Åge og Erik Bye i tillegg, for å nevne noen, sier Bakken.

I denne omgang blir det kun én mulighet til å høre sangforeninga framføre disse låtene, nemlig lørdag kveld. Kvelden deles i to, og det blir salg av både forfriskninger og lett munngodt mens kor og band underholder fra sal og scene.

– Det passer godt sammen med ekte, sjelfulle melodier, varmt samhold, som vi håper at det blir, og noe godt i glasset. Kvelden er perfekt for ethvert hjerte som banker for norsk musikk framført på ekte vis, lover Bakken.

Video: Røros sangforening

Samisk språkuke: Matservering og foredrag i lavvoen i Hånesåsen

av

Den samiske språkuken er godt i gang. Og i forbindelse med språkuken, blir det tirsdag 21. og onsdag 22. oktober klokken 11.00-13.00 servering av samisk tradisjonsmat Gaavnedibie Hånesåsesne. Det fyres opp i lavvoen. Arrangementet er gratis og det blir mulighet for kjøp av varm lunsj. Svein Ole Granefjell forteller om lavvo-tradisjoner. Det er også Svein Ole Granefjell som står for maten.

Veibeskrivelse: Kjør opp på toppen av Hånesåsen, parker ved de lyseblå garasjene. Gå ca 700 meter innover Hans Jacobveien. Lavvoen ligger på venstre side og den er godt synlig.

Arrangør er Røros Frivilligsentral, Rossen tjïelte og Sørsamisk helsenettverk.

Marianne Magga med kaffekjelen inne i lavvoen. Foto: Tove Østby

Første år med Røros markedshage

av

Elin Aas har lagt bak seg den første sommeren som driver av Røros markedshage. Røros markedshage er en del av Påsken Gård og driver med småskala produksjon og salg av grønnsaker, og litt snittblomster som er dyrket på Røros. Elin selger sine produkter fra selvbetjeningsrampa som hun har laget. Før Elin startet Røros markedshage gikk hun gartnerlinjen på Mære landbruksskole.

I år har Elin prøvd seg på veldig mange sorter for å se hva som går, hvordan det vokser og hvor lang tid ting tar før det blir ferdig. Det første året er et forsøks år derfor blir det variasjon på ting. Det meste har vokst bra på Røros i sommer. Hodekålen er blitt fin og stor. Elin har også blant annet brokkoli, blomkål og kålrot.

Været

Været spiller en viktig rolle for Elin. Og været det kan man ikke forutse år for år. Dersom det er tørke og varme slik som i sommer så må det vannes. Dersom det er kaldt når plantene nettopp er blitt satt ut må de dekkes til.

Når plantene er blitt store kan de stå når det er kaldt da blir de enda bedre. Elin forteller at både hodekål, rosenkål, kålrot, blomkål og brokkoli har forsvarsmekanismer mot frost. De lager sin egen frostvæske. De blir enda bedre når de får stå i kulde, gjerne i snø utover vinteren. Frostvæsken som lages er sukker som gir søtere og mer smak på grønnsaken.

– Jeg har gledet meg til frosten, så jeg har ikke gruet meg til den. Hodekålen den har fått stå til frosten har kommet, sier Elin Aas som har mye hodekål i åkeren sin.

Første året

Dette har vært det første året for Elin med Røros markedshage. Hun forteller at det har vært et ganske spennende år. I noen perioder rives grønnsakene på selvbetjeningsrampa unna i full fart.

– Det har gått ganske jevnt og trutt unna med salget. Det er veldig hyggelig da, tenker jeg. Da er det noe som er til gagn for noen. Da har jeg ikke knotet med dette forgjeves, sier Elin.

Elin forteller at alle er varmt velkommen til rampa for å handle seg selv det som er tilgjengelig på rampa og det som er på sleden utenfor rampa. Det er værbetinget hvor lenge rampa blir åpen utover høsten. Men hun kan ha åpent så lenge det ikke er frost og kulde. Selv om grønsakene tåler kulde mens de står i åkeren så må Elin avrunde til den verste kulden kommer. Hun har et mål om at rampa skal være oppe frem til i slutten av november. Om dagene nå er rampa åpen så lenge solen er oppe.

Kulturarvsorter

Elin har valgt å ha kulturarvsorter som ble brukt på 1950, 60, 70 og 80-tallet. Det var fokus på smak fremfor at de skulle se pene ut og vare lenge. De fleste kulturarvsortene kan også vare hele vinteren dersom de blir behandlet og lagret riktig.

– Det er sunne, gode, kortreiste grønnsaker i korgen min over jordet, sier Elin Aas.

Kulturarvsorter er grønnsakssorter, bærsorter og plantesorter som har vært i bruk og vært i hevd i minst 50 år i Norge. Det finnes også kulturarvsorter for Norden og Sverige.

– Jeg ville ha noe som var litt annerledes ifra det som var på butikken, og så ville jeg gjerne ta vare på de gamle tradisjonene med den gode smaken på kålroten for eksempel som var før. Maten skal smake ordentlig godt og gjøre godt for oss. Det er det som er tanken bak det, sier Elin.

Elin Aas i Røros markedshage har vært intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag.  Elin forteller at hun selger sine produkter fra selvbetjeningsrampa.

 Elin har nettopp lagt bak seg den første sommeren med markedshagen. 

 Nå er Elin helt i innspurten på sin første sesong med markedshagen. 

Rampa hos Røros markedshage. Foto: Tove Østby
Høstens siste snittblomster. Foto: Tove Østby
Elin Aas på rampa. Foto: Tove Østby

Bevar Glåmos skole – for å legge til rette for framtida

av

Leserinnlegg fra Guri Heggem (Sp), Fylkestingsrepresentant, 1.vara kommunestyret Røros:

Røros kommune står nå midt i en krevende debatt om skolestruktur, der Glåmos skole igjen trues av nedleggelse. Dette skjer til tross for tidligere vedtak om fredning og en barnehage med venteliste. Spørsmålet er: Hva taper vi egentlig når vi legger ned en grendeskole?

Forskning fra Sørensen et al. (2021) gir oss klare svar. I en omfattende studie fra Danmark, der åtte grendeskoler ble lagt ned samtidig, fant forskerne at dette førte til en langsiktig befolkningsnedgang på 7,6 prosentpoeng i de berørte bygdene. Effekten ble først statistisk signifikant seks år etter nedleggelsen, og fortsatte deretter i negativ retning. Dette viser at konsekvensene ikke er umiddelbare – de er langsiktige og dyptgripende.

I tillegg peker forskningen på at skolenedleggelser fører til svekkelse av sosial kapital og utflytting av unge familier. Som Sørensen skriver:

«The village school plays a multidimensional role in a rural community. It is not only an educational establishment, but also a focal point for community life.»

Dette er ikke bare teori – det er virkeligheten i Glåmos. Elevtallet har falt, men barnehagen er full og prognosene viser at elevtallet vil stige igjen til nesten 30 elever innen 2030. Hvorfor skal da skolen legges ned midt i et skoleår?

Økonomisk sett finnes det heller ingen bevis for at nedleggelse er lønnsomt. Sørensen et al. konkluderer med at:

«There is little evidence of an appreciable effect of primary school closures on local population decline.» – og at kostnadene ved nedleggelse ofte overstiger gevinstene, særlig når man regner inn økte skysskostnader, tap av tilskudd og svekket lokalsamfunn.

Oppsummert og kort forklart: å beholde en grendeskole i stedet for å legge den ned vil 

  • motvirke fraflytting og befolkningsnedgang, som forskning viser er en reell og langsiktig konsekvens.
  • Styrke lokalsamfunnets sosiale kapital, og er en viktig møteplass for hele bygda.
  • Være strategisk og økonomisk lønnsomt på lang sikt, særlig når man ser på helheten – ikke bare kortsiktige budsjettposter.

Dette er forskning gjort i Danmark, og mange vil kanskje rynke på nesen og si at dette ikke er overførbart. En oppsummering av flere forskningsprosjekter på akkurat samme tema er gjennomført på NTNU og viser akkurat det samme. Legger du ned en grendeskole vil samfunnet forvitre på sikt. I en situasjon der svært få kommuner kan budsjettere med befolkningsvekst må vi slik jeg ser det gjøre alt vi kan for å beholde de som allerede bor i kommunen. Da kreves det langsiktig tenking og forutsigbarhet, ikke bare et kortsiktig mål for å få neste års budsjett til å gå i balanse. Å legge ned Glåmos skole er ikke bare et økonomisk spørsmål – det er et spørsmål om framtidstro, livskraft og rettferdig distriktspolitikk. Røros kommune har muligheten til å gå foran og vise at levende bygder er verdt å investere i.

Guri Heggem (Sp)

Fylkestingsrepresentant 

1.vara kommunestyret Røros

Sammen åpner vi dører

av

av Christian Elgaaen

I dag åpner vi dører sammen i hele landet for funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom. TV-aksjonen er en stor innsamlingsaksjon og informasjonskampanje som har blitt arrangert siden 1974. I år er det Atlas-alliansen som har TV-aksjonen.

Atlas-alliansen består av åtte organisasjoner av og med funksjonshemmede, og de hadde også TV-aksjonen i 1991 og 2002. 

Med penger samlet inn i TV-aksjonen vil mennesker med funksjonsnedsettelser i Ukraina, Palestina, Nepal, Zambia, Tanzania, Etiopia og Uganda få et bedre liv.  

Ved å støtte årets TV-aksjon kan du blant annet bidra til 

  • tilrettelagte skoler slik at alle får tilgang på bygninger og læringsmateriell
  • grå stær-operasjoner som forebygger blindhet
  • sørge for at funksjonshemmede får hjelpemidlene de trenger
  • kurs og opplæring, slik at flere kommer ut i arbeid
  • fjerne stigmatisering og utenforskap

Tusen takk til næringsliv, bøssebærere og frivillige som stiller opp. Husk at det også er mulig å støtte TV-aksjonen på Vipps.

Din støtte til TV-aksjonen i dag utgjør en reell forskjell for mennesker, og bidrar til inkludering, frihet og like muligheter. Tusen takk!

Christian Elgaaen

fungerende ordfører og leder for TV-aksjonskomiteen i Røros

Bred markering av språkuka

av

I morgen starter språkuka, Gielevåkhoe, og det markeres bredt i Røros kommune. 20.-26. oktober 2025 skal samisk språk og kultur synes og høres. Det vil bli ulike samisk språk- og kulturelle aktiviteter i barnehager, skoler, språksenter og andre steder i Røros kommune denne uka.

Arrangementer

Måanta/ mandag 20/10

1030 – 1200 Gïelelunsje hos Aajege
Ta med deg lunsjpakken eller kjøp mat i kantina til et hyggelig språktreff
Arr. Rossen tjïelte, Aajege.

Dæjsta/ tirsdag 21. Oktober

Seminar Storstuggu, Røros hotell
Guktie CRPD Saepmesne tjïrrehtidh? Hva skal til for å realisere CRPD i Sapmi?
Mer info: Hva skal til for å realisere CRPD i Sapmi? Guktie CRPD Saepmesne tjïrrehtidh? – Røros kommune
Arr. Sametinget i samarbeid med Likestillingssenteret KUN, FFO Trøndelag og Rossen tjïelte

Gaavnedibie Hånesåsesne
Vi fyrer opp i Låavhtege og det blir mulighet for kjøp av varm lunsj kr. 50
Svein Ole Granefjell forteller om låavhtege-tradisjoner
Arr. Røros Frivilligsentral, Rossen tjïelte og Sørsamisk helsenettverk

Foredrag om vætna Praahkan/ Brekken skole
«Eensi duedtie båetije biejjide / Duedtie som bærekraftig ressurs»

Om samiske verdier og kunnskap i duedtie og økologisk tenkning i en bærekraftig fremtid og handling med Meerke Krihke Leine Bientie
Arr. Rossen tjïelte og Håndverksløftet

Gaskevåhkoe/ onsdag 22. oktober

Gaavnedibie Hånesåsesne
Vi fyrer opp i Låavhtege og det blir mulighet for kjøp av varm lunsj kr. 50
Svein Ole Granefjell forteller om låavhtege-tradisjoner
Arr. Røros Frivilligsentral, Rossen tjïelte og Sørsamisk helsenettverk

Noeride – lustestallebe!
Ungdomstreff Røros, fra 8. trinn. Det blir pizza og Bowling!
Arr. Rossen tjïelte, Aajege

Duarsta/ torsdag 23. Oktober

Samisk historie i Bergstaden på Rørosmuseet
Vandring med vekt på samisk historie med guide Ingeborg Anna Ødegaard
Oppmøte Rørosmuseet
Arr. Rørosmuseet

Bearjadahke/ fredag 24. oktober

Digitalt språkseminar hos Aajege
International and comparative perspectives on Indigenous language learning
What’s on – SAMLA
Arr. Nord universitet

Laavadahke/ lørdag 25. oktober

Gaavnesjibie Aajegen luvnie/ Vi treffes hos Aajege
Buerie båateme og enkel matserving

Gadtsegarhkh/Fueriegadtjh – Aajeges lokaler
Samling med dukkeskuespill og sangstund
Lesestund «Dohte Emile» med Maria Kråik Stenfjell
Filmvisning «Muahra mu gåatan gaavna» Mamma mø

Goeksegadtjh/Noerh – Verket
Klatring
Fotball/Innebandy

Foredrag i Auditoriet
«Guktie dysleksiem saemien maanaj luvnie gaavnedh /Testing av samiske barn for dysleksi» med Vanja Tørresdal
«Edtjebe saemiestidh daelie? Gïelesijjie, gïeleåtnoe jïh voerkesvoete» med Maajja-Krihke Brandsfjell

Kaffe- og fruktpause

Åadtjestimmiegaahtjeme – Uteområdene utenfor Aajege
Barn og voksne

Arr. Aajege og Rossen tjïelte

Murriedibie på Voi voi
Quiz
Konsert med Viktor Wilhelmsen
Arr. Rossen tjïete, Aajege, Voi voi

Røros videregående skole:

Nybegynnerkurs i sørsamisk på digitale flater, NRK Saepmie på alle toaletter, film og samisk mat i kantina på sørsamisk
Røros kommune

Rossen tjïelte

Synliggjør samisk språk og kultur på Facebook og Instagram
BUA Røros/Plaassja og Os synliggjør sørsamisk språk gjennom sosiale medier
Artut arrangeres mandag 27. oktober til søndag 2. november 2025 med program på http://www.artut.no/

Samisk språk på timeplanen for barnehager og skoler
Workshop for ulike aldersgrupper for barn, unge og ungdommer med tema Vuelie, «darjoemasse» for barn og «beapmoeh»
Baalka» -natursti i Røros sentrum om samisk språk- og kultur

Rørosmuseet:

Utstilling «Mov gïele – mitt språk» av Per Elof Nilsson Ricklund
Utstilling «Mubpesth nuhtjedh: gaptah» med Aino Danielsen
Pedagogisk opplegg for elever i utstillingene «Mov gïele – mitt språk» (for 9. klassinger)
Eatneme-baalka – natursti ved Doktortjønna

Trøndelag fylkeskommune

Veggavis: Består av fakta om samisk språk og kultur og illustrasjoner laget av Katarina Blind. Henges opp på toaletter på alle videregående skoler, tannklinikker, fylkets hus i Steinkjer og Trondheim og til forvaltningskommunene Røyrvik, Snåsa og Røros.

Ja alle barn fortjener en venn

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros:

Kommunestyrerepresentant for Ap på Røros Oskar Tørres Lindstad har et innlegg i Arbeidets Rett den 17.10.25 et innlegg om skolestørrelse og at alle barn fortjener en venn. Det er vell ingen som har hevdet at ikke alle barn fortjener å ha en venn? Hvis det er noen som har hevdet noe annet, mener jeg Lindstad bør dokumentere dette. Og si at alle barn fortjener å ha en venn, er etter mitt syn å servere selvfølgeligheter.

Så angriper han skolestørrelser og mener det er enklere å få seg en venn om det er flere på skolen og det er lettere jo flere det er i klassen. Det er en påstand som ikke helt medfører riktighet. For noen barn kan nok dette stemme, men det er like mange forskjellige barn som det er skolebarn i Røros kommune. For mange barn kan det å passe inn i et større skolemiljø, mens for andre har de godt av å gå på en mindre skole med færre barn å bli kjent med. 

Kampen mot utenforskap og ensomhet skal vi bekjempe, men dette tror jeg kan løses best ved å se hver enkelt elev for det den eleven er og inkludere de. Det er nok enklere ved en skole med færre elever enn ved en stor skole. 

Jeg synes vi skal lytte til hva spesialpedagog Oda Marie Høie Minge uttaler i Smålands tidende den 25 Januar 25.

“ Jeg tror det kan bli lettere å bli inkludert i skolens læringsmiljø hvis det er færre elever i klassen. Dette kan bidra både til sosialt, faglig og personlig inkludering i læringsmiljøet på skolen”

Videre skriver hun

“Det å kjenne på en opplevelse av et inkluderende læringsmiljø er også i stor grad knyttet til hvor aktivt man deltar i fellesskapet. Dette kan være lettere å kjenne på ved en mindre skole og i et mindre fellesskap. På store skoler og i miljøer der det er mange elever og ansatte er det lettere å forsvinne i mengden og å kunne oppleve ensomhet.”

Hun skriver også

“En skole med færre elever bidrar til trygghet i læringsmiljøet de første årene på skolen. Dette er med på bygge eleven gradvis mer robust med tanke på elevstørrelsen i klassen. Det blir en naturlig økning av antall elever i klassen, når elevene begynner på ungdomsskolen og videregående. Elevens sosiale ferdigheter kan øke, fordi man får mer erfaring med å omgås flere enn bare jevnaldrende i friminuttene. Dermed får man en større vennekrets som er aldersblandet.”

Så Oskar i stedet for å bruke din energi på å legge ned Glåmos skole kan du heller bli med å bruke din energi på hvordan vi skal bevare, utvikle og sikre god drift på alle våre 3 fantastiske skoler i kommunen. Og sette Glåmos skole opp mot Røros skole tjener ingen. Hverken Røros, Glåmos eller Brekken.

Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros