Kronikk av Frank Jenssen, statsforvalter, Line Lund Fjellvær, klima- og miljødirektør, Tore Bjørkli, landbruksdirektør, Siv Merethe Belbo, reindriftsdirektør, Mari Mogstad, kommunaldirektør, Dag Otto Skar, beredskapssjef – hos Statsforvalteren i Trøndelag
Ekstremværet Gyda hadde knapt reist før nye vindkast og mer snøvær sørget for flere stengte veier, at mobilnett og strøm forsvant og fly og annen trafikk måtte vente. Selv om det ble merkbare konsekvenser var det mange som pustet lettet ut. «Puh – det kunne vært verre!»
Som enkeltpersoner må vi være forberedt. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager. På samme måte må også kommunene og forvaltningen for øvrig være forberedt.
Enhver runde med ekstremvær er en test av rutiner og samhandling hos alle de som har samfunnsansvar. Politi, helse, brann, vegeiere, kollektivselskaper, leverandører av strøm, mobil og data, de som har ansvar for vassdrag og kommunal beredskap – er noen eksempler på de som jobber godt både sammen og hver for seg for å forberede og håndtere ekstreme værsituasjoner.
Endringer i klimaet øker risikoen for ekstremvær, flom og ras og havstigning. Vi kan diskutere hvorfor det blir slik eller hvor fort det kommer – men det fritar oss ikke fra ansvaret vi har for å forberede oss på endringene.
Hos Statsforvalteren skal vi bidra til bærekraftig reindrift, som er grunnlaget for den sørsamiske kulturen, vi skal realisere nasjonal landbrukspolitikk og bidra til sikring av viktige naturverdier. Alt dette påvirkes av endringer i klimaet.
Vi har et særlig ansvar for å bidra til at kommunene jobber godt med areal- og beredskapsplaner. Planene skal være til gode for mennesker, lokalsamfunn og livsgrunnlaget vårt – være seg beite for rein og husdyr, naturmangfoldet på land og i vassdrag, produktiv skog eller dyrkamarka. Da må de også sørge for å forebygge alvorlige konsekvenser av villere vær, flomstore elver og stigende hav. Risiko- og sårbarhetsanalyser – som også vurderer konsekvensene av endret klima – er viktig for kommunenes beslutninger for hvor det skal bygges.
Det beste verktøyet for å redusere og dempe flom, er naturen selv. Å planlegge og legge til rette for naturbaserte løsninger er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Mindre flommer kan forebygges og flomtopper kan reduseres eller forsinkes både med god planlegging og gjennom restaurering av myr og vassdrag. Og vi må unngå nye utbygginger i flom- og rasutsatte områder.
Private aktører sikrer matvareforsyning og betalingsløsninger, frivillige forsterker redningsarbeidet, det offentlige sørger for åpne veier og rent vann i springen. Alle bidrar de til at sentrale samfunnsfunksjoner går rundt, enten krisen som rammer er krig, uvær eller pandemi. Statsforvalteren samler alle disse «gode hjelperne» i et eget fylkesberedskapsråd hvor alle deler informasjon og blir kjent med hverandre. Dette rokker ikke ved hver enkelt sitt ansvar for å gjøre sin del av jobben. Tvert imot: Når vi kjenner hverandre og hverandres oppgaver, blir vi i enda bedre stand til å gjøre vår egen jobb effektivt. Det er når ressursene finner hverandre at én pluss én blir mer enn to.
Det er altså ikke bare flaks og tilfeldigheter som gjør at det går bra. Men når utfordringene blir større, må vi jobbe enda bedre. Kommunene har et særlig ansvar for gode planer som forebygger konsekvenser av klimaendringene, slik at vi kan leve trygge hverdagsliv samtidig som vi sikrer reindrifta, landbruket og naturmangfoldet.
