Nyheter

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet fremmer i mars en redegjørelse for Sametingets plenum om tiltakene i regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er en utfordring i Sápmi, og om lag halvparten av samiske kvinner har oppgitt at de har opplevd vold. – Forebygging og bekjempelse av vold er et viktig arbeidsfelt for Sametinget, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

I forbindelse med den forrige regjeringens arbeid med handlingsplanen “Frihet fra vold”, som ble presentert i august 2021, deltok Sametinget i arbeidet med et eget kapittel om frihet fra vold i Sápmi. I redegjørelsen peker sametingsrådet på at tiltakene i den nasjonale handlingsplanen er et godt stykke på vei for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, også i Sápmi. Men veien til frihet fra vold er fortsatt lang, og mye arbeid gjenstår. 

Redegjørelsen, sammen med sametingsmelding om likestilling «Sábme jállu», skal danne grunnlag for videre arbeid med Sametingets egen handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold og overgrep. 

– Jeg ønsker å invitere sametingsrepresentantene med i prosessen om hvordan Sametinget skal arbeide videre mot vold. Vi skal bidra i oppfølgingen av regjeringens tiltak, og så skal vi også i gang med å lage en egen handlingsplan for Sametinget. Vi skal ikke hvile i arbeidet mot vold, sier Myrnes Balto.

Arbeidet mot vold skal ha høy prioritet 

Sametinget skal være en bidragsyter til holdningsendring og til mer åpenhet om vold. Å bryte stillheten og ikke tie om vold og overgrep, og anerkjenne at volden ødelegger samfunn, har vært avgjørende for at det nå er et samisk innsatsområde i en nasjonal handlingsplan. 

I samarbeid med nasjonale myndigheter, og i dialog med offentlige etater bidrar Sametinget til tiltak som forebygger og bekjemper volden, og erfarer at noen av tiltakene fortsatt må jobbes videre med. 

– Arbeidet stopper ikke der. Den virkelige jobben starter med oppfølging og videreutvikling av tiltak. Handlingsplanen slår fast at arbeidet mot vold skal ha høy prioritet også i årene som kommer. Utfordringene samfunnet står overfor, skal møtes med handling som er basert på solid og oppdatert kunnskap, sier Myrnes Balto.

Justisministeren til Sametinget

I anledning at Sametinget skal behandle saken i plenum, har sametingsrådet invitert justisminister Emilie Enger Mehl til Karasjok 10. mars. Hun har meldt sin ankomst.

– Vi er svært glade for at justisministeren viser engasjement for arbeidet mot vold i Sápmi, og ser frem til besøket. Sammen håper jeg at vi kan få gjennomført tiltak som bidrar til å forebygge volden, sier Myrnes Balto.

I en pressemelding fra Statens Vegvesen informerer de om at svært mange diabetespasienter som bruker blodsukkersenkende medisiner må fornye førerkortet i 2022.Kravet gjelder de som har førerkort i førerkortgruppe 1, som omfatter førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B, BE.

– Førerkortforskriften er blitt endret slik at personer som bruker blodsukkersenkende medisiner, må ha helseattest med maksimalt 5 års gyldighet , sier Synnøve Vebostad i Statens vegvesen.

Dette kravet har kommet fordi personer som bruker blodsukkersenkende medisiner, må følges opp av lege med jevne mellomrom.

– Det innebærer at alle som bruker slike medisiner og som har et førerkort der det er mer enn fem år mellom utstedelsesdatoen og gyldig-til datoen, må fornye førerkortet i løpet av 2022, sier Vebostad.

Absolutt siste frist for å fornye førerkortet er 1. januar 2023. Det er mange som skal fornye førerkortet, og for å unngå unødvendig kø så er det lurt å være tidlig ute.

– Før du kan fornye førerkortet må du ha en oppdatert helseattest fra legen din. Denne må sendes til oss i posten eller du kan levere den selv. Det er dessverre ikke noen digital løsning for å levere helseattester ennå, sier Synnøve Vebostad, Seksjonssjef i Statens Vegvesen.