Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Landets beste skår i Kommunekompasset noensinne

av

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune har fått tidenes høyeste skår i Kommunekompasset, med 593 av 800 mulige poeng.

– Sannsynligvis Norges beste kommune, sier Håvard Moe, seniorrådgiver i KS-Konsulent.
– Hadde vi delt ut prisen for Norges Kvalitetskommune i 2021 så hadde Røros sannsynligvis vunnet denne prisen. Røros kommune har klart det kunststykket det er å kombinere fremragende forvaltningspraksis på alle områder med en sterk og solid organisasjonskultur som favner hele organisasjonen – både politisk og administrativ. Dette er rett og slett imponerende og ikke noe man ser så ofte i norske kommuner.

– Resultatet er svært motiverende for medarbeidere, ledere og politikere! Dette forteller oss at måten vi har jobbet med kvalitets- og utviklingsarbeid fra vi stod på Robeklista i 2014 fram til i dag har vært helt riktig for å utvikle og endre organisasjonen, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. – For oss har kommunekompasset vært et avgjørende verktøy for å utvikle gode arbeidsmetoder, systemer, rutiner og arbeidsprosesser. Nå har vi et godt grunnlag for å jobbe videre med utvikling og innovasjon i organisasjonen vår.

Hvorfor valgte vi kommunekompasset som evalueringsmetode?

Hvordan stod det til i Røros kommune i 2014? Vi kom på ROBEK i 2014. Vi så at det var viktig å få etablert en felles virkelighetsforståelse. Det var i den sammenhengen verktøyet Kommunekompasset ble vurdert og som vi da tok i bruk.

For å komme ut av ROBEK var det viktig å få kontroll på kommunens økonomi og samtidig få bedre styring og evne til utvikling og endring av organisasjonen og måten kommunen ble drevet på. Vi besluttet å gjennomføre en evaluering av forvaltningspraksisen i kommunen ved hjelp av Kommunekompasset som metode og verktøy.

Evalueringen er del av det kontinuerlige arbeidet med organisasjonsutvikling. I år er tredje gangen Røros kommune gjennomfører en slik evaluering. Hensikten er å identifisere hvilke områder Røros har en god forvaltningspraksis i dag, og hvilke områder det bør være rom for forbedringer. Rapporten viser hvordan Røros kommune skårer på de ulike fokusområdene som Kommunekompasset evaluerer. Den sammenligner også Røros kommune med øvrige norske og svenske kommuner som har benyttet denne metodikken.

Kommunekompasset – enkelt forklart

Hva er egentlig Kommunekompasset? Vi kan trekke paralleller til skoleverkets Læreplan. Den sier noe om hva elevene bør kunne på de ulike trinnene. Det finnes altså en idé om hva som er det optimale kunnskapsnivået. Elevene får karakterer som beskriver hvor nærme de er dette idealet. På samme måte finnes det en idé om hva som er den optimale kommune. Kommunekompasset vurderer hvor langt unna eller hvor nærme vi er dette idealet.

I Kommunekompasset er idealkommunen en kommune som

  • jobber systematisk og planmessig
  • har fokus på helhet og sammenheng
  • vektlegger resultater og effektivitet
  • er åpen og brukerorientert
  • kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater
  • evner å lære av denne evalueringspraksisen

Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk styrt organisasjon.

Poenggivningen på hvert spørsmål avgjøres av:

  • System/prosess – hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert systemet/prosessen er i kommunen
  • Omfang – i hvor stor del av kommunen systemet benyttes 
  • Resultat/analyse – hvordan kommunen evner å lære av resultatene samt ta de inn i den videre utviklingen av organisasjonen og hvordan kommunen utvikler systemet/prosessen og bruker det over tid

Røros har fått tidenes høyeste skår

– Den reisen som Røros har tatt i utviklingen av forvaltningspraksisen fra 254 poeng i 2014 til 593 poeng i 2022 er fantastisk imponerende og fortjener å stå som et lysende eksempel på hva en kommune kan oppnå gjennom et langsiktig og systematisk utviklingsarbeid!, sier Moe i KS-Konsulent.

Resultatene i Røros er nå svært gode og kommunen skårer totalt 593 poeng av 800 mulige poeng. Poengsummen er høyest blant de 58 norske kommunene som har benyttet Kommunekompasset en eller flere ganger siden 2010. Røros har hatt en meget god utvikling siden siste måling i 2017. Dette vitner om et helhetlig, systematisk og langsiktig utviklingsarbeid som er drevet frem av engasjerte, kompetente og utviklingsorienterte politikere, ledere og ansatte i Røros kommune.

En «normalskår» i Kommunekompasset for en norsk kommune som jobber normalt godt med utviklingsarbeid ligger i intervallet 320–360 poeng. Under dette har man en svak forvaltningspraksis, og over dette havner man stort sett bare hvis man har satt som mål og er bevisst på å utvikle egen forvaltningspraksis.

Røros skårer høyt på alle områder

Som vi ser skårer Røros høyt på alle områder. Høyest er skåren på område 3 Styring og kontroll med 90 poeng. Dette er den høyeste skåren som noen gang er gitt på dette (og noe) område i en norsk Kommunekompassevaluering! Også på område 4 Effektivitet og område 8 Lederskap og medarbeiderskap har man tidenes høyeste skår i en norsk Kommunekompassevaluering. Lavest er skåren på område 5 Brukerens fokus med 61 poeng. Men også dette er meget bra og den tredje høyeste skåren som noen gang er gitt på dette området til en norsk kommune.

– Høy skår betyr ikke at vi skal hvile på laurbærene, sier Jensås. – Rapporten viser at det fortsatt er fokusområder hvor det er rom for utviklingsarbeid. Vi skal fortsatt jobbe systematisk og langsiktig med innovasjon og beste praksis, men vi har nå kommet så langt i arbeidet at vi må utvikle ny og egen praksis på ulike områder. Sånn sett er vi nå over i en ny fase i utviklingsarbeidet. Organisasjonen har en godt motivert gruppe med meget kompetente medarbeidere, ledere og politikere, så nå er vi veldig motivert for nye etapper!

Spennende program i mars

av

Pressemelding fra Storstuggu:

Mars kicker i gang vårsesongen skikkelig, med et allsidig og spennende program. «Vi setter i gang mars med russerevy, og anbefaler virkelig alle å få med seg den», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer.

Etter revy går det slag i slag med KlubbLAN: Spill for alle, årets første livekino, Vamp og familieshow med Erik Mogeno. Så er det straks klart for Vinterfestspill, før vi fortsetter med oppsetningen «Elden» av 10. trinn, besøk av Teater Innlandet og ikke minst blir det utendørs konsert med Terje Isungset. «Terje Isungset spiller rett og slett på instrumenter laget av is, så dette tror jeg blir en helt unik opplevelse. Det blir derfor utendørs konsert i lavvoen ved Røros hotell.

Vi kan også anbefale Teater Innlandet sin familieforestilling «Karons Sandkasse» som tar opp et vanskelig tema om hvordan barn møter døden», fortsetter Anne Linn. «Ellers inviterer vi til årets første livekino den 8. mars, og her kan man oppleve kunst og Frida Kahlo på det store lerretet».

Mer om forestillingene:

Familieshow med Erik Mogeno: Erik Mogeno kommer til Storstuggu med et show for hele familien.

Bli med inn i en reise i Erik`s magiske og humoristiske verden hvor alt kan skje, samtidig som du vil få deg en god latter.

Erik`s populære kanin Kalle er selvsagt med. I tillegg kommer en helt ny karakter, den hypre Dragen Louie, og flere andre karakterer. . I tillegg  til at det vil bli mye trylling og magi. Dette er en forestilling som passer for hele familien, enten du er 4 eller 70 år. Kanskje er du en av de heldige som får hjelpe Erik med å trylle på scenen? Det siste året har Erik gjort det stort med sine videoer i sosiale medier. Med over 15 millioner visninger på Tik Tok, Facebook og YouTube. Flere av karakterene du kanskje har sett her dukker opp denne dagen.

Teater Innlandet: Karons Sandkasse: Karons sandkasse er en helt spesiell historie om hvordan barn møter døden, skrevet i samarbeid med to barn som selv har mistet et søsken. Fortalt gjennom deres eget språk er forestillingen en hyllest til barns evne til lek og fantasi i møte med det aller vanskeligste.

Ice Music: Terje Isungset (vedlagt bilde): Instrumentene vi får høre denne dagen er laget av is og hentet opp fra vann på fjellet i løpet av vinteren og gjort om til isinstrumenter. Terje Isungset er Geiling og oppfinneren av ismusikk. Han har spilt på is i over 20 år! Prosjektet turnerer for det meste i utlandet, og har gjort en rekke store oppdrag i Australia, Kina, Japan, USA, Canada, India og Europa. Nylig viste NRK konsertopptak fra Grønlandsisen som heter ”Lyden av is”. Konserten blir gjennomført utendørs ved Storstuggu, nærmere bestemt i lavvoen utenfor Røros hotell. I tillegg til Terje og isinstrumentene, vil vokalisten Maria Skranes være med denne dagen. Sammen spiller de musikk fra albumet ”Beauty of winter”.

Instrumentene vi får høre denne dagen er isofon, ishorn, istrompet, istrommer og isperkusjon.

Det første kraftverket på Røros (+)

av

På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. På Malmplassen ligger nedre maskinhus, og fra det huset ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk.

Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, smelthytta, og trolig nedre maskinhus, forteller Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning. Han har i en måned vært hospitant hos Rørosmuseet.

Simen Flaten Svisdal intervjuet av Tove Østby

Under gulvet i nedre maskinhus er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.

– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.

Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.

Målet er 200 barn på startstreken (+)

av

Førstkommende søndag, 6. mars arrangerer Røros Idrettslag Barnas Mini-VM på Øra stadion. Arrangementet er for barn fra 0 – 12 år, og det er gratis å delta.

– Vi håper at dette blir en familie- og skifest på Øra, sier Eivind Langseth som er leder for Skigruppa i Røros IL.

Målet er å ha 200 barn til start. 200 barn har gjerne med seg minst det dobbelte. Langseth håper at både besteforeldre, gammeltante og onkler blir med barna på mini-VM og for å kose seg på Øra denne dagen.

2025

Det er tre år til Ski-VM 2025 går av stabelen i Granåsen, men allerede nå starter oppkjøringen med Barnas Mini-VM. Det legges opp til en dag i snøen uten tidtagning, men med musikk, startnummer, maskoter, stor stemning og premier til alle – her blandes lek, skiglede og VM-stemning for barna. Det er VM på ski som er initiativtaker sammen med Trøndelag Skikrets.

Start og mål skal være ved tribunen på kunstgressbanen. Det er ei kort løype rundt kunstgressbanen, og ei lang løype som går over til de gamle gressbanene. I begge løypene blir det lagt inn en del tekniske element som hopp, kuler og svinger.

Start

Åsmund Hansson Morgestad har ansvaret for starten, og skal sende de små skigåerne ut i VM-løypa.

– Det er ingen tidtaking, så det er et arrangement for alle. Et lavterskel tilbud. Vi håper mange kommer. Kanskje mange som ikke har vært på skirenn før har lyst til å komme, man fanger opp flere enn ved et vanlig Kretsrenn eller lysløyperenn, sier Åsmund. Han legger til at finværet er bestilt. Arrangementet varer til siste mann går over målstreken.

Blir man lei av å gå på ski er også skøytebanen preparert og det legges til rette for flere aktiviteter rundt anlegget på Øra. Det blir åpen kiosk og grilling. Parkering blir bak tribunen på Øra, på bobilområdet på Øra og ved Røros E- verks lokaler på Øra.

Løypesjef

Vegar Harborg er løypesjef under Barnas Mini-VM. Han forteller at det er innlagt mange «hinder» i løypene. Deltakerne skal gå minst mulig rett frem. Harborg tror løypene blir artige for barna.

Åsmund Hansson Morgestad og Eivind Langseth. Foto: Tove Østby

Vamp til Storstuggu

av

På tredje forsøk under pandemien kommer Vamp endelig tilbake til Røros og Storstuggu med sin kritikerroste jubileumskonsert lørdag 12 mars. I tre tiår har de levert hundrevis av sanger om det å være menneske. Om kjærlighet og sorg, myter og skrømt, ærlighet og svik, døden og livet.

Deres nyeste utgivelse «Tiå det tar» har fått strålende kritikker og høye terningkast fra anmelderne, og flere mener at dette er Vamps beste utgivelse så langt. Katalogen deres er full av kjente og kjære sanger som de øser av på konsertene sine.

Russens krystallklare drøm (+)

av

Førstkommende torsdag er det premiere på russerevyen 2022. Årets revy har fått navnet «Russens krystallklare drøm», og krystallklar drøm er en rød trå gjennom revyen.

-Det er litt om hva vi ønsker å bli. Det blir noen artige innslag med sketsjer og parodier. Vi er en sangglad gjeng, så det blir mye sang og dans. Det blir mye energi i revyen i år tror jeg, sier revysjef Julie Saur Auran.

Rørosnytt har vært på besøk hos russen under øving, og her er en smakebit og intervju med revysjefene.

Russen startet litt før jul med å skrive sketsjene til revyen. Underveis har det vært usikkerhet med korona og antall publikum i salen. Men de har vært heldige og kan fylle Falkbergetsalen i Storstuggu. Russerevyen skal ha tre forestillinger: 3., 4. og 5. mars. Nå håper Rørosrussen 2022 på fullsatt sal alle tre kveldene. Det er Aina Sandnes Røste som har regien.

Russen synes det er artig å sette opp revy.

-Vi trives jo veldig med å jobbe med det her, og jeg har fått inntrykk av at de fleste i klassene liker dette også. Så klart kan det bli lange dager, men det er fellesskap og det er bare trivelig rett og slett, sier revysjef June Haugom Wintervold. Julie legger til at det er noe med det samholdet man får når man jobber med noen ting som er felles, som er veldig viktig. Det er artig at alle har lyst til å være med. De blir en veldig sammensveiset gjeng av dette. Nå har de gått sammen i 13 år, og skal snart splittes. Det er fint å få et slikt samholdsprosjekt helt på slutten.

Avduket nytt butikknavn (+)

av

I går ettermiddag hadde Grønt Skifte relanseringsfest, der nytt navn på butikken ble avduket. Også fremtidens planer for butikken ble presentert.

Daglig leder og eier, Ida Marie Lee-Sinagra forteller her hva det nye navnet på butikken er.


Ida Marie er spent på hva folk tenker om det nye butikk-navnet. Årsaken til at butikken ble hetende «Min Yndling» er ønsket om at folk skal finne nye favoritter i butikken. Klær som blir tatt vare på, som man blir glad i, som er i god kvalitet, og som kan brukes på ulike måter.

Ida Marie forteller at det var en hyggelig lørdag i butikken med salg, relanseringsfest og god stemning. Hun tok over butikken tidligere i år, og planene fremover er å videre utvikle alt. Det blir fortsatt fokus på bærekraft. Mye naturmaterialer, og mye sertifiseringer. Utover det blir det kanskje utvikling av hvilke snitt det skal være på klærne i butikken.

-Vi kommer til å forsette med den deilige, gode merinoullen som har vært. Ellers så har vi jo planer da om å komme mer på nett etterhvert. Det blir en av de tingene som vi skal fokusere på i år, sier Ida Marie.

Når man har tatt over en butikk vil man gjerne lage den som sin egen.

-Ja selvfølgelig. Det er jo litt ekstra stas det da. Det var også hyggelig slik sett å forandre navn, selv om jeg personlig har vært glad i Grønt skifte slik som det har vært også. Men jeg håper at det blir godt mottatt og at folk deler visjonen vår, sier Lee-Sinagra. Hun legger til at de rett og slett håper at om fem år frem i tid, at det grønne skifte på en måte er litt utdatert og at man tar det som en selvfølge da. Nå har det vært mye fokus i media på klesbransjen. Ida Marie tror at det kommer til å bli mye forandringer fremover. Derfor ville de heller forandre navn nå enn før de kanskje ble utdatert.

-Vi får satse på at det blir et utdatert navn Grønt skifte etterhvert. At alle følger de prinsippene fremover, sier Ida Marie.

Butikken like før avduking av nytt navn. Foto: Tove Østby
Ida Marie Lee-Sinagra presenterte nytt navn på butikken, og fremtidens planer for butikken. Foto: Tove Østby

Russiske soldater i sivil merker bombemål (+)

av

I løpet av dagen har russere i sivile klær sprayet maling på strategiske steder i den Ukrainske byen Lviv. Politiet i Lviv bekrefter å ha pågrepet flere av mennene som kjører rundt byen med måleutstyr. Det antas at meningen skal lede raketter og presisjonsbomber.

Disse takene er merket for bombing. Dette er viktige bygninger i byen. Foto: Privat.
En viktig innfartsvei til Lviv, og kumlokk over bensintankene på en bensinstasjon er merket.
Foto: Privat

Malingen vises svært godt i infrarødt lys, og når den males over vises den fortsatt like godt i infrarødt lys. Når de er mørkt, blir merkene ekstra synlig i lampelyset.

Hensikten er å lede raketter og målstyrte bomber i såkalt presisjonsbombing.

Kilder i det norske Forsvaret bekrefter at de kjenner til denne praksisen. Rørosnytts kilder i Lviv bekrefter at denne merkingen har pågått minst 14 dager før invasjonen startet.

Mange studerer det festet innretninger på trær, som viser seg å inneholde radiosendere. Foto: Privat

Det er svært mange bygninger, som er merket på taket. Ellers er det merker på mange strategiske steder knyttet til infrastruktur. Noen av merkene er på kumlokk over bensintanker ved bensinstasjoner.

Mange steder rundt byen og i byen er det oppdaget forskjellige installasjoner, og klaser, som ved nyere undersøkelser viser seg å ha innmontert radiosendere.

Det er varslet et angrep på Lviv i natt, trolig ved 04-tiden. Befolkningen i byen er klare til å gå i bomberommene, og Rørosnytts kilder forteller om en stoisk ro.

Kvinner med omsorg for små barn, og gamle mennesker, evakueres nå til Polen, mens alle stridsføre forbereder seg til å kjempe for landet sitt.

Lviv ligger i et område med sterk patriotisme, og oransjerevolusjonen i 2005 startet i den historiske byen, som ligger seks mil fra grensen til Polen. Byen forbereder seg nå på en dramatisk natt.

Bildet under viser noe som ser ut til være en søppel på broleggingen. Også denne viste seg å inneholde en radiosender.

Denne klasen på brosteinen viste seg også å inneholde en radiosender. Foto: Privat

Sprer kulturglede i omsorgstjenesten (+)

av

Siden februar i fjor har Røros kommune hatt kulturverter på sykehjemmene og i hjemmetjenesten. Kulturvertene skal skape mer aktivitet og kulturopplevelser for brukerne i omsorgstjenesten, i hverdagen preget av koronapandemien.

Bakgrunnen for kulturvertstillingene er at Røros kommune fikk tilskuddsmidler fra Statsforvalteren til aktivitetstilbud på sykehjemmene og i hjemmetjenesten under koronapandemien. Midlene skulle være med på å forebygge ensomhet for eldre under pandemien, eller finne på aktiviteter blant både hjemmeboende og de som bor på sykehjem. Det ble opprett tre kulturvertstillinger. En på Øverhagaen, en på Gjøsvika og en i hjemmetjenesten.

Det er to kulturverter i Røros kommune nå. Benedicte Haugen Gjelten er kulturvert for Øverhagaen BHVS og Gjøsvika sykehjem, mens Marianne Magga er kulturvert i Hjemmetjenesten.

-Jeg var så heldig at jeg fikk den i hjemmetjensten, sier Marianne Magga. Hun forteller at på grunn av koronapandemien har hun jobbet mye enkeltpersoner og ikke så mye med grupper. Det første hun gjør er å ta en samtale med brukeren, og kartlegge hva han eller hun har av interesser og hva de vil jobbe med. Vi har blant annet malt, tegnet, quiltet, sydd, vevd, vært på utstillinger og gått turer sammen med brukerne.

-Å få jobbe med en hobby eller en aktivitet som betyr mye for deg, betyr mye. Man får oppleve mestring, glede og det gir nytt innhold til hverdagen, sier Marianne.

Benedicte som jobber som kulturvert på Gjøsvika og Øverhagaen Bo – helse og velferdssenter, har mest fokus på allsangstunder, og sittedans. Fokus på musikk i forhold til beboerne.

-Det handler om å skape fellesskapsstunder, musikkglede, og mestring i forhold til at dette er sanger som beboerne kan fra før, og skape glede og trivsel rundt det. Det er en veldig trivelig jobb, og en viktig jobb synes jeg, sier Benedicte Haugen Gjelten. Hun synger og spiller piano til.

Hun bruker sanger som beboerne kjenner. Hun finner ut ca. gjennomsnittlig alder for brukergruppene. Dette blir utgangspunktet for valg av sang og musikk.

Da kan folk være med å synge. Benedicte bruker sanghefter, men det er gjenkjennelsen, og mestring av å være med å synge som er viktig. Dette er ting som brukerne husker, som er langt tilbake i tid. «Nidelven» er en kjempefavoritt, men også Erik Bye sanger, og Prøysen som «Nå skinner sola i vinduskarmen». Engelske sanger er også populært, blant annet «My Bonnie». Benedicte har faste dager på Gjøsvika og Øverhagen.

Musikk, kunst og kultur er noe som beriker livene våre.

-Om du er 15 eller 80 år, spiller ingen rolle. Vi har alle behov for å uttrykke oss, sier de to kulturvertene.

Midlene som Røros kommune har fått til kulturvertstillingene varer ut året. Marianne og Benedicte håper at kommunen ser tilbake på dette prosjektet. Ser hvor positivt det er, og setter igang med å føre det videre. For kulturverter er noe som begge ser bør inn i helse generelt. Det bør inn både på Øverhagen, Gjøsvika og hjemmetjenesten som faste stillinger.

-Det er ingen vits i å stoppe med dette. Det er nesten litt ulogisk også å måtte stoppe med dette i 2023, sier Benedicte.

Gode signaler fra ministeren (+)

av

Galåvolden sameie er inne i en omstillingsprosess, som kan bli et skoleeksempel for fremtidig norsk landbruk. I samarbeid med Ren Røros kjøres en prosess på møkka, som gir god klimaeffekt, og som øker produksjonen på gårdene. Møkka går gjennom en lukket prosess, der klimagassene blir fanget, og der møkka blir tilført nitrogen fra lufta.

Dermed blir forurensningen borte, og gjødselseffekten øker, slik at matjorda ikke utarmes.

Dette er i drift, men for å løse praktiske utfordringer, er det nødvendig med ytterligere investeringer. Landbruks- og matminister Sandra Borch signaliserte under sitt besøk på Galåvolden Gård i går, at det kan være statlige penger å hente til dette.

Bionova er etablert som en tilskuddsordning til slike prosjekter, og så langt er det satt av 30 millioner kroner i Bionova. Et hovedformål med Bionova er at det skal være et verktøy for å bidra til klimatiltak i jordbruket. Lars Jakob Galåen er fornøyd med signalene fra ministeren.

Lars Jakob Galåen intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.