Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Nye nasjonale smitteverntiltak fra 9. desember

av

Pressemelding fra Røros kommune

Nye nasjonale smitteverntiltak fra 9. desember

Røros kommune følger regjeringens nye nasjonale tiltak som gjelder fra klokken 24 natt til torsdag 9. desember. Bakgrunnen for tiltakene er å få ned belastningen på helse- og omsorgstjenesten, og forsinke og begrense spredningen av omikron.

Vi innfører ingen lokale tiltak i Røros kommune, og oppfordrer innbyggere, arrangører og næringsaktører til å følgenasjonale råd og regler.

Her finner du nasjonale råd og regler fra 9. desember

Organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge kan gå som normalt

Regjeringen presiserer at idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter for barn og unge under 20 år kan gjennomføres som normalt. I Røros kommune vil vi også fortsatt drifte skoler og barnehager på grønt nivå. Vi er forberedt på å kunne gå over til gult nivå på kort varsel, dersom det blir nødvendig.

Innendørs arrangementer

Arrangementer og konserter kan gjennomføres, med tilpassinger til nye regler om antall i publikum og avstander. Vi ber arrangører om å sette seg inn i de nye tiltakene fra regjeringen. Trenger dere likevel råd og veiledning kan dere ta kontakt med Morten Tøndel, virksomhetsleder kultur og fritid i Røros kommune.

Næringsliv må følge nye regler og råd

Vi oppfordrer lokale næringsaktører til å følge oppdaterte smittevernveiledere som kommer fra sine bransjeforeninger, og sette seg inn i hvilke tiltak de bør gjøre som arbeidsgivere. Røros kommune tar i bruk gjesteregistrering på serveringssteder, museer, utstillinger og lignende. Dette er et tilbud som gjør at vi kan smittespore raskt.

Alle må ta gode smittevernvalg i hverdagen sin

  • Meteren er tilbake og alle oppfordres til å redusere antall nærkontakter – men ikke isolere seg.
  • Bruk munnbind der det er vanskelig å holde avstand til andre.
  • I tillegg er det fortsatt svært viktig at du holder deg hjemme når du er syk – og ta en selvtest/hurtigtest når du har luftveissymptomer.
  • Planlegger du utenlandsreiser? Da er det ditt ansvar å sette deg inn i reglene som gjelder, i landet du reiser til. Alle har plikt til å ta en selvtest/hurtigtest ved innreise til Norge.

Hurtigtest til hjemmebruk kjøper du selv

Kommunen har ansvar for å dele ut hurtigtester ved massetesting i barnehager og skoler. Vi kan også dele ut til personer som av særlige grunner ikke kan skaffe hurtigtester selv. Men vi har begrenset tilgang til slike tester, og oppfordrer sterkt alle til å kjøpe hurtigtester selv, og spesielt når du planlegger utenlandsreise. Hurtigtester til hjemmebruk kan du blant annet kjøpe på apotek.

Her finner du mer informasjon

Julemarked Røros fortsetter til og med søndag 12. desember

av

Pressemelding fra Julemarked Røros:

De nye nasjonale forskriftsfestede tiltakene fra 7. desember 2021 påvirker ikke Julemarked Røros som foregår utendørs. Ettersom det heller ikke innføres lokale tiltak på Røros fortsetter markedet som planlagt til og med søndag.

Vi har et tett og godt samarbeid med Røros kommune som følger smittesituasjonen nøye, og vi følger hele tiden lokale og nasjonale anbefalinger og tiltak.

Vi råder likevel besøkende til å bruke munnbind utendørs dersom meteren ikke kan holdes. Tilreisende anbefales å følge de smittevernreglene som gjelder på sitt hjemsted. 
Vi vil også minne om å ha rene hender og god hostehygiene, og dersom du ikke er frisk blir du hjemme!

Med dette ønsker vi velkommen til et stemningsfullt Julemarked Røros som har åpent hver dag til og med søndag 12. desember.

Kommuneøkonomi, prioritering og ansvar

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Det har gått litt over ei uke siden budsjett 2022 og økonomiplan 2023-25 ble behandlet i kommunestyret. Det er ikke ofte at jeg hver eneste dag tenker på et vedtak kommunestyret har gjort, men denne gangen er det ord som hele tiden duker opp i hodet mitt; ‘uansvarlig’ , ‘naiv’ og ‘ansvarsfraskrivelse’

Kommunedirektøren og økonomisjefen har hele veien vært tydelig på det økonomiske utfordringsbildet i Røros Kommune. Altså VET vi politikere om utfordringene. Samtidig er det også slik at økonomiplanen er viktigere enn budsjettet for neste år. Mye er gitt til neste års budsjett, mens økonomiplanen er grunnlaget for kommende budsjetter.  Da synes jeg det er merkelig at ingen andre partier enn Røros Høyre har kommet med strukturelle endringer i økonomiplanen for å bedre handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Jeg mener det er naivt å tro at Staten kommer til å redde kommuneøkonomien på Røros i de årene som kommer. Kommuneøkonomien er lokalpolitikerens ansvar. Vi politikere skal til enhver tid forholde oss til de rammene som finnes. Vi kan i en viss grad styre hvor pengene brukes ved å prioritere. Prioritering handler ikke bare om å velge og satse på noe. Det sier seg selv at når en velger det ene, så er en nødt til å velge bort noe annet.

I økonomiplanen, grunnlaget for framtidige budsjetter, er det tatt inn 3 mill. årlig i driftsrammen fra aksjeutbytte. Røros Høyre mener det ikke er forsvarlig å ta aksjeutbytte inn i driftsbudsjett til kommunen. Det er penger vi ikke vet om vi får. Røros Høyre har derfor valgt å ta den posten ut av økonomiplanen. Finansiering av denne endringen er redegjort for i Røros Høyre sitt alternative budsjett som finnes her: https://pub.framsikt.net/2022/roros/ps-2022-røros_høyre,_alternativt_budsjett_2022_og_økonomip/#/polsim/politicalsimulation/

I korte trekk går det ut på å kutte rammen til området ‘stab og støtte’ samt ‘tekniske områder’.

 
I formannskapsbehandlingen av budsjettet 18. november kom det fram at de 3 mill. i årlig aksjeutbytte var tenkt å komme fra RENRØROS etter signaler fra selskapet i et avhold eiermøte.  I nylig framlagt eierskapsmelding kan vi imidlertid lese på side 15 om RENRØROS:
Samlet har konsernet en egenkapitalandel som er for lav. Den gir ikke rom for større låneopptak eller store investeringer. Det er derfor nødvendig å styrke konsernets egenkapital.
Jeg får det ikke til å stemme med det jeg fikk opplyst i formannskapsmøte 18. november. Jeg anser det som en bekreftelse at det var riktig fra Røros Høyre å ta forventet aksjeutbytte ut av framtidige budsjetter. Det krever prioritering, og det har Røros Høyre gjort mens andre partier har valgt å skyve utfordringene fram i tid og håper at det løser seg. Ansvarsfraskrivelse kalles det, spør du meg.

Så burde vel alle være klar over at Rørosskole er underfinansiert og at tjenesten er pålagt å spare inn mye i årene som kommer. Per i dag er det i praksis ikke nok penger til vikarer slik at barna får fullverdig undervisning istedet for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg er grunnbemanningen så lav at lærernormen knapt oppnås, for ikke å snakke om de eldgamle lærebøker som brukes.

I flere runder har politikere fra andre partier med Arbeiderpartiet i spissen lovet ekstra penger til Rørosskole. Under budsjettbehandlingen har det ikke kommet et eneste forslag fra Arbeiderpartiet eller de andre partier, til endring i økonomiplanen som sikrer mer penger til Rørosskole over tid.

Mye snakk har det vært, men ingen konkrete løsninger eller forslag med reell inndekning ble presentert.

Røros Høyre har i sitt alternativt budsjett prioritert Rørosskole i hele planperioden og har prioritert ned et nytt bibliotek for å frigjøre de nødvendige midlene. Ingen konkrete motforslag kom og noen debatt ble det ikke heller. Røros Høyre sitt alternativt budsjett ble bare stemt ned. Tror det kan bli en kort vei til en Robek-plassering. Men verst blir det uten tvil for ansatte, elever og foreldrene ved Rørosskole…

Rob Veldhuis, Medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune og gruppeleder for Røros Høyre.

Jørgen Wehn bak Luke 8 (+)

av

Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.

Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke åtte finner vi Jørgen Wehn, og som alle slåttene på plata, har den en spesiell historie.

7 nye bekreftet smittet i går (+)

av

I går fikk 7 personer bekreftet smitte i PCR-tester. Det er samme en flere enn dagen før. I går var det ikke registrert noen bekreftet smittet, men utpå formiddagen var tallet justert til 6. Ujevne svarintervall på prøver levert til laboratoriet ved St Olavs hospital, gjør at antallet kan øke i løpet av dagen. Av samme årsak er det ujevne tall fra dag til dag, selv om smittetrykket er nokså stabilt.

Etter det Rørosnytt kjenner til, er det 7 til som har testet positivt i hurtigtester, som enda venter på svar på PCR-tester. Fra torsdag gjelder nye nasjonale smittevernstiltak, og kriseledelsen i Røros kommune vil trolig møtes i dag, for å diskutere situasjonen.

Det er ikke noe i de nasjonale tiltakene, som tilsier at Julemarkedet ikke kan fortsette. Kravet i de nasjonale retningslinjene er at markedet skal gjennomføres på en smittefaglig forsvarlig måte. Så blir det opp til kriseledelsen og kommuneoverlegen å ta stilling til om julemarkedet er smittefaglig forsvarlig.

Smittetrykket er økende i Norge, og i løpet av gårsdagen fikk 5.143 personer bekreftet smitte, og det er det høyeste antallet på en dag, siden pandemien startet. Av våre nabokommuner, er det ikke registrert nye smittetilfeller i Engerdal, Holtålen og Tydal, mens Os fikk bekreftet 6 nye smittetilfeller i går.

Fikk 50 000 i julegave (+)

av

En hjelpende hånd, Fjellregionen har fått en stor julegave av Sparebank 1 SMN Røros. Banken har gitt kr 50 000 i julegave til organisasjonen. Pengene skal organisasjonen bruke til å sørge for at de som har bedt om støtte frem til jul får mat i matposene som de skal få, og får julegaver som de ønsker seg under treet på juleaften.

Banksjef, Eivind Langseth i Sparebank 1 SMN Røros, sier at dette er en julegave som utgjør en forskjell nå før jul. 

Eivind Langseth og Linn Ydse Høsøien ble intervjuet av Tove Østby.

– Jeg tenker at det er veldig lite som er viktigere enn dette, i det store og hele. Vi gir ut mye penger til mange prosjekt, som kanskje kunne finansiert seg på andre måter dersom vi ikke hadde bidratt. Det er selvsagt artig å være med der også, men her er det faktisk ei gruppe som virkelig trenger noe. Dersom du følger med på den jobben som En hjelpende hånd, Fjellregionen gjør i løpet av året så blir du litt sånn målløs, ofte når du ser hva folk ber om hjelp til over tid. Det er folk som er i lokalsamfunnet rundt oss, som vi kanskje ikke ser så godt da. Og kanskje ikke snakker så høyt selvsagt om slike ting. Men hjelpebehovet er stort, og de tar i den saken, og gjør dette frivillig uten at det går bort noen penger til administrasjon og penger til slike ting på veien. Jeg vil si at det er både viktig og artig å være med å hjelpe til, Langseth.

Banken hadde i vår en spørreundersøkelse blant sine kunder, om hva de ønsket at samfunnsutbyttet skulle brukes til fremover. Mange kommer fort med forsalg om idrettslag og korps, og de tingene som de er mest engasjert i. Men en av fire svarte at de ønsket at banken skulle bruke det til å redusere forskjellene mellom samfunnet som de er en del av, og til felles oppgaver som går ut over det som folk er engasjert i på fritiden.

Det var Linn Ydse Høsøien som tok imot julegaven på vegne av En hjelpende hånd, Fjellregionen.

– Vi er helt målløse. Vi er så takknemlige, med disse pengene her, så kan vi gjøre en så stor forskjell og virkelig sørge for at så og si alle får en så god jul som mulig, sier Linn.

Julegaven blir brukt til å supplere til matposene der de ikke får dekt opp det de trenger med gaver fra næringslivet. Pengene skal også brukes til å kjøpe de julegavene som ikke blir oppfylt fra ønske trærne.

Bok om hulder, nisser og marekatter (+)

av

Knut Brandstorp (89) har gitt ut boka «Tyrihuldra fra Langen». I boka møter leseren blant annet huldrer, nisser, nøkken og marekatter. Historien til boka starter med at Knut var på jakt etter et emne. Det fant han inne på Langen. Odd Langen hadde en stokk som hadde ligget på jordet i 30 år. Stokken havnet på verandaen til Knut, der den møtte tollekniven, og ble til ei hulder. Det var naturlig at boka fikk navnet Tyrihuldra fra Langen. Boka kan kjøpes hos Amneus Boghandel og Frivilligsentralen.

Knut husker mange historier som faren hans fortalte om hulder, vardøger, marekatter, nisser og gjengangere. Han minnes at dette var spennende å høre om. Det var også spennende å være med faren inn i skogen for å se om de kunne finne huldra eller nissefar.

Boka inneholder mer enn historier om hulder.

– Men det var noe som manglet. Det var noe vesentlig som manglet. Vel var huldra og marekattene stygge og fæle mennesker. Eller tilnærmet mennesker. Men så ser vi oss kring i dag, så opplever vi jo at det er like mye styggedom og kanskje mye mye mer i dag enn det var for 100, 200, 300 eller 1000 år siden. Dermed ble boka noe annerledes enn jeg hadde tenkt, sier Knut.

Knut Brandstorp har skrevet ny bok. Foto: Tove Østby

Din stjerne kan redde liv

av

Leserinnlegg fra Tom Anders Stenbro, distriktsleder i Kreftforeningen Midt-Norge:

Kreftsyke Adrian og samboeren Emilie vet ikke hvor lang tid de har sammen. Når du kjøper en stjerne i desember, gir du par som dem et nytt håp om en felles framtid. 

Hver desember inviterer Kreftforeningen mennesker over hele landet til å gi håp til jul ved å kjøpe en stjerne. Når du kjøper stjerner, henger vi dem opp på det sykehuset eller sykehjemmet du velger. Julestjernen er et symbol på håp, både for dem som må tilbringe julen på sykehus, men også for alle andre som har fått eller vil få kreft. Kreftforeningens stjerneaksjon handler nemlig ikke bare om å lyse opp sykehus i en mørk førjulstid, men vel så mye om å støtte forskning, slik at flere skal få komme hjem til jul, nyttår og alle andre dager i året.   

28 år gamle Adrian levde et helt vanlig liv da han fra et sekund til et annet gikk fra å være student til å bli kreftpasient. Adrian hadde uflaks. Bare tre av en million mennesker får en så sjelden kreftform. I dag blir halvparten av dem som rammes av kreft i blindtarmen med spredning til bukhinnen, friske av en operasjon. Men for Adrian og den andre halvparten finnes det ingen behandling som kan gjøre dem kreftfrie. De vet ikke hvor mange flere julefeiringer de får sammen med sine nærmeste. Adrian og kjæresten Emilie drømmer om barn, men tør ikke satse før de vet at han kan leve en god stund sammen med dem. «Det er veldig vanskelig å være i etableringsfasen og skulle ta store livsvalg når jeg har en sykdom jeg ikke vet om jeg kan bli frisk av», forteller Adrian. 

Heldigvis har et nytt håp dukket opp. Takket være alle dere som kjøpte stjerner av Kreftforeningen i desember i fjor, kan forsker og kirurg Kjersti Flatmark endelig starte arbeidet med å utvikle en helt ny immunterapi for pasienter som Adrian med spredning til bukhinnen. Målet hennes er klart: Hun vil lage en helbredende behandling som gjør dem helt friske. Hvis alt går som det skal, vil hun gjennom forskningsprosjektet sitt kunne tilby en splitter ny kreftvaksine i kombinasjon med immunterapi om bare et par år. Uten støtten fra nordmenn ville det ikke vært mulig! Husk det når du kjøper en stjerne til et sykehus i år. Din stjerne gir lys, varme og håp, men den kan også redde liv. 

Nye tiltak ikke til hinder for julemarked (+)

av

Regjeringens nye smitteverntiltak setter ingen stopper for julemarkedet på Røros. Kravet som stilles er at varemesser og midlertidige markeder skal drives smittevernfaglig forsvarlig for å kunne holde åpent. Det er de samme reglene som gjelder for bibliotek, fornøyelsesparker, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng, treningssentre, bingohaller, spillehaller, kjøpesentre, butikker og lignende.

Det er kommuneoverlegens tilrådning som vil veie tyngst i vurderingen om Julemarkedet drives smittevernfaglig forsvarlig, og det er kriseledelsen i kommunen som tar avgjørelsene. Det er åpenbart at de nye tiltakene vil legge en demper på tilstrømningen av julemarkedsgjester. Dette bidrar trolig i seg selv til å bedre smittevernet.

Det er tatt flere grep under planleggingen av årets julemarked, som har hatt et smittevernfokus. Markedet er spredt ut over flere områder, og mulighetene for å holde avstand er relativt gode. Etter det som er innført nå, vil det være naturlig å gå med ansiktsmaske/munnbind både i julemarkedet og i butikker og restauranter.

Nye nasjonale smitteverntiltak for å beholde kontrollen

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen har besluttet å innføre en rekke nasjonale smitteverntiltak for å få ned belastningen på helse- og omsorgstjenesten, og forsinke og begrense spredningen av omikron.

Tiltakene baserer seg på råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet

– Vi skulle inderlig gjerne vært ferdig med pandemien. Nå er situasjonen likevel så alvorlig at vi må sette inn nye tiltak for å bevare kontrollen. Derfor blir det en annerledes julehøytid også i år. Faren for en overbelastet helsetjeneste og spredningen av det mer smittsomme omikron-viruset gjør det nødvendig med nye, strenge tiltak for å redusere sosial kontakt i samfunnet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Statsministeren sier vaksinene gradvis vil gjøre oss mer immune.

– Håpet ligger derfor nettopp i vaksinen. Til dere som ikke har tatt vaksine: Gjør det. Til dere som får tilbud om oppfriskingsdose: Ta imot, sier statsministeren.

Helsetjenesten kan bli overbelastet
Det er stort og økende press på kommunehelsetjenesten og sykehusene. Ytterligere smittespredning og økning av innleggelser vil redusere kapasiteten til å behandle både covid-19-pasienter og andre pasienter.

– Tiltakene som innføres skal bremse spredningen av omikron. Vi vet ikke nå om omikron-varianten vil øke innleggelsene ytterligere. Men tiltakene vil gi oss tid til å innhente mer kunnskap om omikronvariantens smittsomhet og alvorlighet, og til å vaksinere flere, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Samtidig som det er over 300 pasienter innlagt på norske sykehus med covid-19, har sykehusene også mange pasienter med andre luftveisinfeksjoner, og barn innlagt med RS-virus. Sammen med høyt sykefravær hos ansatte og liten tilgang til vikarer, gir dette kapasitetsutfordringer i hele helse- og omsorgstjenesten. Flere sykehus har redusert planlagte pasientbehandlinger og undersøkelser. Det er også kapasitetsutfordringer i fastlegeordningen og legevaktstjenesten. Kommunene har i tillegg omfattende oppgaver med vaksinering og TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene).

Når omikron kommer i tillegg til omfattende smitte med delta, og folk har mange nærkontakter, blir TISK-arbeidet i kommunene svært krevende.

– Kommunene gjør nå en stor og viktig jobb med vaksinering. Og kommuner med utbrudd har jobbet hardt for å få ned smitten. Det er en tøff jobb når både ansatte og befolkning er slitne av lange arbeidsdager og en pandemi som ikke slipper taket. Jeg er imponert over jobben som gjøres. Jeg er også imponert over alle fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten som har jobbet hardt i snart to år. Vi har ingen sittende på reservebenken som kan ta over når folk trenger en pause. Dersom  helsetjenesten blir overbelastet, rammer det oss alle. Derfor må vi nå få ned smitten og redusere belastningen på helse- og omsorgstjenesten, sier helse- og omsorgsministeren.

Skjenkestopp
Regjeringen innfører nå meteren igjen, blant annet på serveringssteder.

– Det er viktig at alle tenker over hvor mange nærkontakter de har. Har du mange, bør du redusere antallet. Vi vet at mye av smitten skjer hjemme hos folk, derfor oppfordrer vi folk til å ha maks 10 gjester hjemme, sier Støre.

Regjeringen gjeninnfører regelen om at serveringssteder med skjenkebevillingen må ha sitteplass til alle. Alkohol kan kun serveres ved bordene, og det er skjenkestopp kl. 2400.

– Jeg forstår at dette er en veldig tøff beskjed for en næring som har hatt det vanskelig lenge. Derfor vil regjeringen også følge opp med økonomiske tiltak, sier statsminsteren Jonas Gahr Støre.

Regjeringen innfører også påbud om munnbind når det ikke er mulig å holde minst 1 meter avstand en rekke steder, blant annet i butikker, serveringssteder og i kollektivtransport. Det blir også plikt for arbeidsgiver å legge til rette for hjemmekontor der det er mulig.

Fritidsaktiviteter
Kjerkol understreker at gode muligheter til en aktiv fritid har stor betydning for vår fysiske og psykiske helse – også fordi det gir mulighet til å være sammen med venner.

– Organiserte kultur- og idrettstilbud er viktig for  barn og unge. Det har også stor verdi for voksne. Selv om smitteutviklingen krever at vi reduserer gruppestørrelsene for voksne over 20 år, innfører vi ikke 1-meterskrav der det ikke er mulig å gjennomføre aktiviteten med avstand. Vi gir heller ikke anbefaling om gruppestørrelse for barn og unge under 20 år når de trener og deltar på idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter. De kan fortsatt trene sammen som de har gjort, påpeker Kjerkol.

– Det er viktig at vi fortsatt har sosial kontakt, men at vi reduserer antall nærkontakter. Vi skal ikke isolere oss med mindre vi har fått påvist smitte. Og når det er mulig bør vitreffe andre utendørs, sier helse- og omsorgsministeren.

Dette er de nasjonale tiltakene

Råd og anbefalinger

Avstand og sosial kontakt

  • Alle bør holde 1 meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.
  • Anbefalingen gjelder ikke barn i barnehager og barneskoler. Det er også unntak for voksne som jobber med tjenester for barn og unge og sårbare grupper.
  • Man bør ikke ha flere enn 10 gjester hjemme ut over egen husstand. Man kan ha inntil 20 gjester en gang i løpet av jule- og nyttårshøytiden, men det bør være en meters avstand mellom gjestene. Alle må tenke gjennom hvor mange nærkontakter man har samlet sett.
  • Barn i barnehager og barneskoler kan ha besøk fra egen kohort/klasse/avdeling selv om det overstiger anbefalt antall gjester.
  • Reduser antall nærkontakter, men ikke isoler deg.
  • Treff andre utendørs når det er mulig.

Organiserte fritidsaktiviteter

  • Fritidsaktiviteter bør gjennomføres utendørs så langt det er mulig, og garderober bør holdes stengt.
  • Ved organiserte fritidsaktiviteter innendørs anbefales det at voksne over 20 år er i grupper på inntil 20 personer. Videre anbefales det at voksne innendørs holder avstand der det er mulig for å utøve aktiviteten, og at man holder 2 meter avstand ved høyintensiv trening.
  • Det gis ikke konkret anbefaling om avstand og antall når barn og unge under 20 år trener og deltar på idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter.
  • Toppidrett kan gjennomføres som normalt.

Skoler, barnehager og SFO

  • Jevnlig testing i skoler med høyt smittetrykk.
  • Kommunene skal ved behov igjen ta i bruk trafikklysmodellen i skoler og barnehager. Utgangspunktet er grønt nivå, med mindre noe annet besluttes lokalt.
  • Det kan arrangeres sammenkomster for barn i barnehage eller barneskole med hele klasser/avdelinger/grupper med nødvendig antall voksne til stede.
  • Universiteter, høyskoler og fagskoler bør så raskt som praktisk mulig innføre undervisning i mindre grupper og mer digital undervisning. Studenter som er avhengige av å gjennomføre forsøk i laboratorier eller ferdighetstrening, bør prioriteres for fysisk undervisning.
  • Universiteter, høgskoler og fagskoler bør legge til rette for eksamen og obligatoriske kurs, enten digitalt eller fysisk der det er praktisk mulig med godt smittevern. Det samme gjelder for andre utdanningsinstitusjoner for voksne.

Se egen nettsak om tiltak i skole/barnehage og høyere utdanning.

Arbeidsliv

  • Anbefaling om 1 meters avstand og økt bruk av hjemmekontor.
  • Anbefaling om munnbind om det ikke er mulig å holde avstand, med mindre det er tatt i bruk fysiske barrierer som bruk av skillevegger eller liknende.
  • Hjemmekontor og munnbind gjelder ikke for tjenester der dette er til hinder for at ansatte kan utføre nødvendige og lovpålagte oppgaver i møte med sårbare grupper og barn og unge.

Lufting

  • Det anbefales god ventilasjon/lufting i situasjoner der man oppholder seg i samme rom over tid med personer som ikke er hustandsmedlemmer og tilsvarende nære.

Forskriftsfestede tiltak

Arrangementer og sammenkomster

  • Maksimalt 20 personer på privat sammenkomst på offentlig sted, i lånte eller leide lokaler
  • Minnestunder etter begravelser og bisettelser kan ha maksimalt 50 personer. Selve begravelsen regnes som et offentlig arrangement med faste tilviste sitteplasser, se nedenfor.
  • 3 x kohorter av 200 personer med 2 meter avstand mellom kohortene hele tiden på offentlige arrangementer med faste tilviste sitteplasser.
  • Maksimalt 50 personer på offentlige arrangementer uten faste tilviste sitteplasser.
  • Ved innendørs arrangementer skal det utpekes en arrangør som skal ha oversikt over hvem som er til stede og gjennomføringen skal være smittevernfaglig forsvarlig.
  • Skjenkestopp klokken 24:00 på arrangementer med skjenkebevilling.
  • Arrangøren skal sørge for at alle som er til stede ved innendørs arrangementer skal kunne holde minst 1 meters avstand til andre som ikke er i samme husstand eller er tilsvarende nære. Det gjøres unntak for flere grupper, bl.a. for utøvere på kultur- og idrettsarrangement, deltakere på enkelte kurs og de som er i samme kohort i barnehage eller barneskole.
  • På arrangement hvor alle i publikum sitter på faste tilviste plasser er det tilstrekkelig avstand dersom arrangøren legger til rette for at publikum har minst ett ledig sete mellom seg på samme seterad fra de ankommer arrangementet. Personer fra samme husstand kan sette seg nærmere hverandre etter ankomst.

Serveringssteder

  • Påbud om at serveringssstedet skal sørge for at alle kan holde 1 meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære. Det skal være minst 1 meters avstand mellom sitteplassene ved gjesters ankomst, likevel slik at personer i samme husstand eller tilsvarende nære kan sette seg nærmere hverandre.
  • Serveringssteder med skjenkebevilling skal ha sitteplasser til alle gjester, men det er ikke et krav ved kulturarrangementer på serveringsstedet.
  • Alkohol kan kun serveres ved bordene.
  • Skjenkestopp klokken 24.00.
  • Serveringsstedet skal registrere kontaktopplysninger til gjester som samtykker til det.

Smittevernfaglig forsvarlig drift

  • Påbud om smittevernfaglig forsvarlig drift for barnehager, skoler og annen opplærings- og utdanningsvirksomhet. Kommunene skal igjen ta i bruk trafikklysmodellen. Tiltaksnivået er grønt med mindre det besluttes noe annet lokalt. Det kan bli aktuelt å igjen sette alle barnehager og skoler i landet på gult nivå.
  • Følgende virksomheter skal drives smittevernfaglig forsvarlig for å kunne holde åpent: Bibliotek, fornøyelsesparker, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng, treningssentre, bingohaller, spillehaller, kjøpesentre, butikker, varemesser, midlertidige markeder og lignende.
  • Dette innebærer krav om å sørge for at det er mulig å holde minst 1 meters avstand til personer som ikke er i samme husstand eller tilsvarende nære, og at virksomheten har utarbeidet rutiner for god hygiene, godt renhold og lufting.
  • Med unntak av bibliotek, butikker og kjøpesentre skal virksomhetene registrere kontaktopplysninger til de gjestene som samtykker til det.
  • Bransjeveiledere bør gjeninnføres for bl.a. treningssentre og svømmehaller.

Munnbind

  • Påbud om bruk av munnbind når det ikke er mulig å holde minst 1 meter avstand i butikker, kjøpesentre, serveringssteder, kollektivtransport, taxi og innendørs stasjonsområder. Påbudet gjelder også for ansatte med mindre det er tatt i bruk fysiske barrierer.
  • Munnbindpåbud gjelder også hos frisører, hudpleiere og andre en-til-en-virksomheter.
  • Det er allerede nasjonal anbefaling om å bruke munnbind der det er mye folk og vanskelig å holde avstand, for eksempel når du skal hente jakken din etter et arrangement samtidig med mange andre eller på vei ut av en fotballstadion.

Hjemmekontor

  • Påbud om at arbeidsgiver skal legge til rette for hjemmekontor der det er mulig uten at det går ut over tjenester som krever tilstedeværelse som er viktig og nødvendig for virksomheten, for eksempel for å ivareta barn og sårbare grupper.

Karantene

  • Karanteneplikt for nærkontakter med en bekreftet smittet hvor det er mistanke om omikron, utvides til også å gjelde øvrige nærkontakter, ikke bare husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.