Nyheter

Hvert år skjer det over 600 hendelser og nestenulykker på norske planoverganger. Røros er blant stedene som topper lista. Nå ber Bane NOR folk om hjelp, for å unngå alvorlige ulykker.

Torsdag var det den internasjonale planovergangsdagen ICLAD. Bane NOR vil bruke anledningen til å fortelle om hvor i landet det er flest hendelser og nestenulykker, og informere om hva som er viktig å huske på når du skal krysse jernbanen.

Det er kun en drøy uke siden den tragiske ulykken der en ung mann mistet livet på en planovergang i Midtre Gauldal i Trøndelag.

– Det er forferdelig når slike hendelser skjer. Vi skal jobbe for å redusere ulykkene på planovergangene, sier Pål Buset, prosjektleder i Bane NOR.

Hundrevis av tonn i full fart

Planovergangene var løsningen som skulle sikre folk adgang og tilgjengelighet på tvers av sporene da jernbanen ble bygget ut.

Siden da har Bane NOR jobbet med å erstatte så mange av disse med såkalte planfrie kryssinger, der veien enten går over jernbanen i bru eller under skinnegangen. På 50-tallet fantes det cirka 8600 planoverganger og i dag er tallet redusert til 3469.

1460 av disse er uten veisikringsanlegg, altså såkalte usikrede planoverganger.

– Et tog kan holde langt over 100 kilometer i timen, det veier hundrevis av tonn og kjører med metallhjul på metallskinner, sier Pål Buset, prosjektleder i Bane NOR.

– Du trenger ingen grad i fysikk for å forstå at toget bruker fryktelig lang tid på å bremse og stoppe, og det kan heller ikke svinge unna, avslutter Buset.

På disse planovergangene har det skjedd flest hendelser og nestenulykker de siste fem årene:

1. Nordby planovergang, Hovedbanen (Viken)
2. Larvik planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)
3. Tønsberg planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)
4. Røros stasjon, Rørosbanen (Trøndelag)
5. Dal planovergang, Hovedbanen (Viken)
6. Alnabru godsterminal, Hovedbanen (Oslo)
7. Tynset planovergang, Rørosbanen (Innlandet)
8. Kvål planovergang, Dovrebanen (Trøndelag)
9. Mjøndalen planovergang, Sørlandsbanen (Viken)
10. Rundkjøring Arna G, Bergensbanen (Vestland)
11. Hamjern planovergang, Dovrebanen (Innlandet)
12. Stjørdal stasjon, Nordlandsbanen (Trøndelag)
13. Verdal planovergang, Nordlandsbanen (Trøndelag)
14. Kråkstad planovergang, Østfoldbanen østre linje (Viken)
15. Tomter planovergang, Østfoldbanen østre linje (Viken)
16. Drømtorp planovergang, Østfoldbanen østre linje (Viken)
17. Stokke planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)
18. Braskereidfoss planovergang, Solørbanen (Innlandet)
19. Finse planovergang, Bergensbanen (Vestland)
20. Melhus stasjon, Dovrebanen (Trøndelag)

I dag har formannskapet i Røros kommune vedtatt med fem mot to stemmer å innføre gågate i Kjerkgata fra Rauveta til Nilsenhjørnet hver dag, året rundt.

Vi har spurt folk om hvilke meninger de har om gågate på Røros.

– Jeg er redd for fremtiden til gata hvis det blir gågate hele året. Jeg føler vel at det er såpass mye gågate når det er arrangement, julemarked, martnan og om sommeren, og det synes jeg fungerer veldig greit. Også er det jo det med trafikkbildet. Hvordan blir det hvis hele gata blir stengt fra øverst oppe? Jeg har en eiendom i Mørkstugata, og når det er gågate så kjører jeg jo langs Hitterelva, og det tror jeg også de som bor på Mælan vil gjøre. Vil det være bra for trafikkbildet? Man må liksom tenke litt lenger enn at det er trivelig med gågate, forteller Gunn Heidi Smestu.

– Jeg synes at det ikke bør være gågate hele året, det er greit om sommeren at turistene kan gå i gata og kose seg, men det er så lang vinter, og vi må tenke på alle dem som skal innom og hente blomster, og da er vi avhengig av at de kan parkere i nærheten. Hvis de parkerer på Domus så går dem inn der, og da mister vi mye av småhandelen, sier Lene Smestu.

– Jeg er generelt for gågate, definitivt. For vi ser det spesielt når det er mye folk og mye unger, så er det ikke så trivelig å ha mye biler her, og da er det ikke noe artig å drive og kjøre nedover gata selv heller. Jeg tror nok det er positivt for butikkene. Jeg tenker spesielt på sommeren og i desember, men også enkelte tider på året hvor det kan stenges helt. Uansett burde det i alle fall være lørdager hele året. Før og etter visse tidspunkt kunne kanskje vært en løsning, fra ti på mårran til seks på kvelden eller noe sånt, sier Mats Haugen. 

– Meningen min er delt i forhold til gågate. Jeg tenker at når det foregår noe her så er det kjempebra med gågate, og de kan gjerne lage gågate oftere enn det er nå når det er happenings, men spesielt i vinterhalvåret så vil jeg tro at vi mister en del kunder, for det er en del folk som ikke ser seg i stand til å gå for å handle og sånn. Så det å lage en permanent gågate kan slå begge veier. Butikkene i gata her er jo kjempesårbare. Turistene synes det er kjempefint å vandre opp og ned gata her, men det tror jeg dessverre ikke alle fastboende gjør, forklarer Marit Mesteig.

– Jeg er absolutt positiv til gågate. Det kunne gjerne vært gågate i Kjerkgata hele året, og helst i Bergmannsgata og, ihvertfall i nedre del av gata. Varelevering må jo skje uansett, og de som bor i gata må jo få parkere der de bor, men det er jo ingen grunn til å stå i gata hele dagen. Det er jo litt frustrerende når det står parkert fire biler utenfor her, da kommer ikke folk like lett innom for å kjøpe et garnnøste, forklarer Brit Elin Svenning.

– Jeg er vel blant de som er for gågate. Jeg vet at det er en del meninger om det, men jeg hører veldig mange kunder som reagerer på at Kjerkgata ikke er en gågate. Jeg kommer jo fra Sarpsborg og er vant med at gågater er noe stort sett alle byer har, og vi bor i den potensielt mest ikoniske gågata i Norge, også er den full av Volvoer og Mazdaer. Samtidig er det enkelte som burde få komme frem, folk med gåvansker og så videre, så kanskje man kan finne en måte å gi spesielle tillatelser til enkelte grupper som trenger det, forteller Ida Marie Lee-Sinagra.

Røros Tweed har mottatt Designindustriens høythengende eksportpris.
Applausen stod i taket da vinnerne i tur og orden ble lest opp under Designindustriens bransjedag på Bristol i Oslo i dag. Røros Tweed vant den gjeve Eksportprisen. Klassikerprisen gikk til «Lilje»-serien til Trygve Eriksen – produsert av Arven, Hadeland Glassverk ble Årets merkevarebygger og prisen Årets produkt gis til Norsk Dun og Norvigroup for «Stay»-kolleksjonen.

De fire vinnerne blir hyllet av bransjeleder Egil Sundet, som delte ut prisene på vegne av Norsk Industri Designindustrien.

– Dette er svært verdige vinnere – og fremragende representanter for møbel- og interiørindustrien. Det skjer utrolig mye spennende innenfor norsk design og ferdigvare for tiden. Nå håper jeg myndighetene ser det fantastiske verdiskapingspotensialet i bransjen vår, og at vi endelig kan få et dedikert eksportkontor for å hjelpe norsk design ut i verden, uttaler han.

Tjener 40 prosent mer
Tradisjonsrike Røros Tweed økte omsetningen med over 40 prosent i fjor. Det meste kom fra eksportmarkedet, særlig Tyskland.

– Selv gode produkter trenger en god selger, og gode selgere må ha noe godt å selge. Æren for salgssuksessen vår ligger derfor både hos de som skaper produktene våre og de som står for salget, sier Arnstein Digernes, styreleder i eierselskapet til Røros Tweed.

Pleddene og sitteunderlagene som produseres på Røros er i 100 prosent norsk ull, og utformes i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Summen av dette gir ifølge Digernes et klart fortrinn på for eksempel det tyske markedet.

– Bærekraftige, norskproduserte produkter med norsk ull er noe som resonnerer hos tyske kunder. Grønne verdier holdes høyt i Tyskland, og norsk ull var faktisk først i verden med å bli svanemerket. Vi har god dyrevelferd, og den norske ullen har dessuten helt spesielle kvaliteter som gjør at produktene våre raskere gjenvinner sin naturlige form. Dermed varer de lenge, sier Digernes.

«Røros Tweed er en gammel og tradisjonsrik bedrift og en kjent merkevare i Norge. De har i flere år satset målrettet på eksport, og lykkes spesielt i Tyskland gjennom satsning på eget salgsapparat. Det har vært en stor investering for bedriften, og de har kommet inn hos prestisjefulle forhandlere,» skriver juryen i sin vurdering.

Stolpejakten handler om at deltagere skal finne stolper og registrere dem, enten på papir, nettsiden eller Stolpejakt-appen.

Nå har Røros IL og Røros bibliotek samarbeidet om å inkludere litteratur i stolpejakten, og under årets arrangement vil over halvparten av stolpene ha QR-koder med litterære sitater som kan skannes med mobiltelefonen. Sitatene vil være fra lokale, nasjonale og internasjonale forfattere. 

Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten er svært fornøyd med at litteraturen nå skal inn i stolpejakten:

– Stolpejakten er en ide som noen av bibliotekene i regionen her fikk. Røros, Os og Rendalen, mens Holtålen har sin egen versjon. Stolpejakten er et utmerket folkehelsetiltak, og vi tenkte: hva med å utstyre noen av stolpene med noe litterært. Slik at når du skanner QR-koden så får du opp et dikt eller en litterær tekst, som har litt med natur eller følelser å gjøre. Så spurte vi o-gruppa ved Petter Gullikstad om de ville bli med på det her, og det ble de.

– Er litteratur en del av folkehelsa?

– Ja, absolutt. Da det ble ordnet Folehelsekoordinator på Røros, ble alle virksomheter spurt om hva de kunne bidra med i folkehelsa. Da var det virksomhet for kultur som hadde den desidert lengste lista. Det var en liten vekker for de som jobber med folkehelse. For dette handler jo ikke bare om fysisk helse, men også om mental helse, forklarer Solli Nygjelten. 

Den litterære stolpejakten begynte den 21. mai i Rendalen, og på Røros starter den 11. juni og stoplene står til lørdag 15. oktober. Stolpene blir satt ut av o-gruppa i Røros IL. Stolpejakten starter 4. juni på Os, 20. juni i Dalsbygda og 25. juni i Holtålen. Prosjektet gjennomføres med støtte fra Nasjonalbiblioteket.

Byggesaksavdelingen i Røros kommune vil gjøre seg mer forståelig for folk flest.

Det siste året har byggesaksavdelingen jobbet med innholdet på nettsidene sine og brevene de sender ut. Dette har foregått i samarbeid med Heidi Tharaldsen og Linda Løkken som jobber med klart språk i Røros kommune.

I følge Åshild Solbrekken Flatla, saksbehandler i avdelingen for byggesaker i Røros kommune, opplever mange prosessen med å søke byggetillatelse som vanskelig å forstå. 

– Slik trenger det ikke å være, legger Flatla til. – Vi ønsker at det skal være lett for innbyggere og hytteeiere å forstå byggesaksprosessen. Hvis de som søker får brev som er forståelig, og finner svar på det de lurer på via våre nettsider, så blir søkeprosessen straks enklere å gjennomføre, sier Åshild Solbrekken Flatla.

Mer forståelige brev

Kommunen har arbeidet med å formulere brevene som brukes i en søkeprosess på en slik måte at det skal bli enklere å forstå dem. I brevene skal man finne den informasjonen man trenger raskt, og for å arbeide med språket i brevene har kommunen benyttet seg av metoden “klart språk”, som blant annet går ut på.

• Bytte ut fagspråk og byråkratiske ord og uttrykk med vanlige ord som folk flest bruker
• Skrive slik at det er lett å forstå hva du som søker må gjøre, og hva som skjer videre
• Lage gode overskrifter slik at du raskt finner den informasjonen du trenger
• Sørge for at innholdet er i en logisk rekkefølge, der det som er viktigst kommer først i brevet

Et eksempel på en tekst før og etter at vi har endret den:

• Før: Behov for tilleggsdokumentasjon, bygging av anneks
• Nå: Vi trenger mer dokumentasjon for å behandle søknaden din

For å finne ut om brevene har blitt enklere å forstå inviterte byggesaksavdelingen åtte tilfeldige innbyggere fra ulike aldersgrupper til å bli med på brukertester. Deltagerne syntes det var lett å forstå og finne fram i de fleste brevene. Brukertesten viste også hva som fortsatt var vanskelig i brevene, og hva som måtte endres. 

– Det betyr mye for oss at innbyggere tar seg tid til å bli med på brukertester. Det gir oss nyttig kunnskap som vi bruker til å lage bedre tekster og løsninger, sier Flatla og Tharaldsen.

Klart språk på nett

På de nye nettsidene til Byggesaksavdeligen har det nå blitt enklere å finne informasjon om hva du kan gjøre med eiendommen din før du søker, og hva du må gjøre etter du har bygget ferdig. Du vil også finne svar på hva som kan bygges uten å søke, og hvordan du kan lage en byggesøknad. Skal du dele opp en tomt, eller må søke om dispensasjon så skal finne informasjon om det også.

Artikkelen fortsetter under bildet

Egen prosjektgruppe

Arbeidet med klart språk startet i 2017, og kommunen har en egen prosjektgruppe som skal hjelpe virksomheter, avdelinger og andre i kommunen med å skrive klart. Prosjektgruppa består av Linda Løkken, konsulent på servicetorget, og Heidi Tharaldsen som er kommunikasjonsrådgiver. 

– Vi har begge vært med i arbeidet med nye brev og nettsider for byggesaksavdelingen, sier Tharaldsen. – Vi er ikke saksbehandlere og kan lite om byggeloven og søkeprosessen. Derfor kan vi se det fra innbyggerens side, og utfordre fagfolkene på hvordan de skriver og forklarer, legger hun til.

– Det har vært nyttig å jobbe sammen med noen som ikke kan faget. Da blir tekstene våre mer forståelig, sier Åshild Solbrekken Flatla. – Saksbehandler Trond Saure og avdelingsleder Benjamin Hicks har også vært med på arbeidet. Nå skal vi som er saksbehandler bruke det vi har lært, og jobbe videre med klart språk i øvrige brev og informasjon fra oss, legger hun til.

– Nå starter høysesongen for byggesøknader, og vi er veldig spent på hvordan dere som skal søke og bygge opplever prosessen, avslutter Flatla.

Edel Design har byttet ut small og large med smekker og lekker, og har fanget oppmerksomheten til bloggere og nasjonale medier.

Det er 20 år siden Edel Urstad byttet ut small og large med smekker og lekker, men endringen får fortsatt oppmerksomhet fra nasjonale medier. Nå har også bloggere og kroppspositivister begynt å snakke om Edel Designs originale klesstørrelser.

– Det er mitt lille bidrag, og i de snart 20 årene hvor vi har brukt størrelsene så har de gjort en forskjell, og det er skapt utrolig mye god stemning og mye skøy, forklarer Edel.

Edel merket det på dagen da hun byttet til de nye størrelsene, og så at isteden for å krympe seg begynte kundene å le og kose seg når de så på størrelsene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det er ganske mange som ikke tror de kan bli vakrere, og det er faktisk jobben vår å endre på det synet og gi dem en opptur. Jeg skjønte allerede veldig tidlig at dette med størrelser og kroppsbilde er så forkvaklet i hodet på jenter og damer at det er nitrist. Og en av de tingene jeg la merke til at mange krympet seg under, var når de måtte forholde seg til størrelsene, forteller Urstad.

Herrekolleksjon

Selv om filosofien bak navnet på størrelsene først og fremst er ment for å nå fram til kvinner med et usunt kroppssyn, har Edel også laget en herrekolleksjon. Klærne for menn har også fått endret navnet på størrelsene. Herrestørrelsene har fått benevnelsene staut, mandig, likanes, xtra likanes og xtra xtra likanes.

Edel mener at menn ikke har et like stort problem når det kommer til komplekser rundt størrelser og klær, men tror at også menn kan nyte godt av de nye størrelsene og en fokusendring. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Michelle Obama

Edel Urstad har drevet Edel design siden 2000, og på de 22 årene har bedriften blant annet vunnet den regionale og den nasjonale bygdeutviklingsprisen, noe som førte til at Edel design under nobelprisutdelingen i 2009 fikk kledd opp Michelle Obama. Obama ble eier av fire plagg fra bedriften.

– Jeg tror jeg var litt høy etter å ha vunnet prisene, så under et intervju bare kastet jeg ut at jeg kunne tenke meg å kle opp Michelle Obama, som er verdens vakreste kvinne, forteller Edel.

Komplimentsgaranti

Som del av Edels klesfilosofi lover hun ut komplimentsgaranti til kundene, så dersom man kjøper klær av Edel Design og ikke mottar noen komplimenter får du pengene tilbake. 

– Mitt lille bidrag til at verden blir litt snillere, for hvis man får et kompliment blir det nok lettere å gi et videre også, avslutter Edel.

Statsforvalteren kan innvilge inntil to skadefellinger av bjørn i år, men binner med unger må man søke skadefelling fra Miljødirektoratet for.

Fra 1. juni 2022 til 15. februar 2023 er det statsforvalteren som behandler skadefellingssøknader for bjørn. Statsforvalteren i rovviltregion 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) har blitt gitt myndighet til å iverksette betinget skadefelling av inntill to bjørner av Miljødirektoratet.

– Per dags dato er det ganske stille med tanke på bjørn i Røros kommune. Det er selvfølgelig noen bjørner som går igjennom av og til, men det er ikke noe særlig aktivitet nå, sier viltforvalter Tommy Vestøl

Høyere terskel

Det vil være høyere terskel for å felle en binne enn en hannbjørn, ettersom binner i kjønnsmoden alder er viktige for å kunne nå bestandsmålet. 

– Dette betyr at vi får en praksis som ligner på det vi har sett de siste par årene. Terskelen for å gi skadefelling på bjørn som gjør skade vil være lav i de fleste deler av Trøndelag. I områder der det oppholder seg binner, må det tas flere hensyn, sier klima og miljødirektør Line Lund Fjellvær.

Statsforvalteren vurderer om det skadelidende individet er en bjørnebinne. Det er miljødirektoratet som behandler søknad om skadefelling dersom det er risiko for at det er en bjørnebinne med unger i området. 

Føringene fra Miljødirektoratet og bestanddsituasjonen for brunbjørn tilsier at tiltak som kan gjøre at færre bjørnebinner feller, må være iverksatt.

Terskelen for å iverksette skadefelling er som tidligere år høyere innenfor forvaltningsområdet for bjørn.

Året 2020 sammenlignet med 2021

Med totalt 9 registrerte binner i 2021, fører det til et estimert antall årlige ynglinger på 1,6. Bestandsmålet for bjørn ble derfor ikke nådd i 2021.

To er døde av de 9 binnene som legger grunnlaget for bestandsberegningen for 2021.

I 2020 ble bestandsmålet for bjørn nådd i region 6 med 2,9 ynglinger. Da var det påvist 29 bjørn hvorav 12 var hannbjørner og 17 var binner.

Nedgangen fra 17 binner i 2020 til 9 binner i 2021 skyldes fortrinnsvis skadefellinger på svensk og norsk side de siste årene. Bestandsstørrelsen blir også påvirket av naturlig avgang og vandring over riksgrensen

Bestandsstatusen for bjørn i Trøndelag er på det laveste siden 2015

Bestandsmål for regionen: 3 årlige ungekull

Bestandsstatus 2021:1,6 årlige ungekull