Pårørendeskolen er et tilbud til deg som har et familiemedlem eller en nær venn med demenssykdom.
Årets kurs har fem samlinger, og starter opp 19. september. Samlingene består av faglige forelesninger, plenums- og gruppesamtaler og gir kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, deg som pårørende og øvrige familie. Du treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området.
Pårørendeskolen avholdes på Øverhagaen bo,helse og velferdssenter.
Pårørendeskolens målsetting
Gi pårørende økt kunnskap om demenssykdommer.
Gi innsikt i metoder for kommunikasjon og samhandling med personer med demens.
Bidra til at pårørende får bedre kjennskap til rettigheter og aktuelle lover og hvordan man får kontakt med hjelpeapparatet.
Tilby støtte gjennom å møte andre pårørende som er i samme situasjon. På pårørendeskolen vektlegger vi åpenhet i trygge omgivelser
Pårørendeskolen går over 5 kvelder
Mandag 19. september: Hva er demens? v/ Bjørn Lichtwarck, lege Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud.
Mandag 26. september: Kommunikasjon med personer med demens. v/ Roger Santokie, sykepleier
Mandag 3.oktober: En pårørende forteller. v/ Liv Thorsen, spesialsykepleier og pårørende
Mandag 10.oktober: Hjelpeapparatet, hjelpemidler og kartlegging. v/ representanter av den enkelte kommune
Forelesere
Foreleserne er fagpersoner og pårørende med kunnskap og erfaring på temaet. Kursledere: Målfrid Kvarteig, Iren M Hummelvoll, Kari-Merete Aamo, Ellen Langøien, Ann Kristin Sandvik og Bård Sandtrø.
Arrangører av Pårørendeskolen er Nasjonalforeningen for folkehelsen Røros og Holtålen demensforening, Os helselag demensgruppa, og Tolga helselag. Røros kommune, Os kommune og Tolga kommune
For å bevisstgjøre arbeidstakere innen ulike bransjer om hvilke muligheter de kan få av å organisere seg, arrangerte LO en rekrutteringsturné på Røros på tirsdag.
Med 983.000 medlemmer, ønsker LO å styrke rekrutteringen for å nå en million. For å komme dit, ble det på tirsdag arrangert LO-dag med rekrutteringsturné på Røros. Mange forbund tilknyttet LO var involvert, blant annet Fagforbundet, Fellesforbundet, NNN, Handel og Kontor, og Norsk Tjenestemannslag.
Større, sterkere, sammen
I løpet av turnéen besøkte forbundene bedrifter rundt om på Røros, på skolen, og hadde stand i gata. På kvelden var det LOfavør-kveld på Røros Hotell med underholdning, og foredrag av blant andre Magnus Marsdal og Harald Eia.
Leder for LO på Røros og Holtålen, Astrid Reistad, sier at hun synes det er et spennende rekrutteringsprosjekt.
– Vi prøver å styrke posisjonen vår, for vi vet det at det å være større, sterkere og sammen, har en verdi, både i arbeidslivet og privatlivet, forklarer Reistad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dagen startet med et strategimøte hvor de ulike forbundene tilknyttet LO planla dagens løp. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Astrid forteller at en tariffavtale er like nyttig for en arbeidsgiver som for en arbeidstaker, fordi det skaper en felles forståelse av regler, oppførsel og avtaler.
– Vi ønsker å få oppmerksomhet rundt hva det betyr å være organisert og ha en tariffavtale, for da er man faktisk enig om hvilke spilleregler som gjelder for begge parter, sier Astrid.
Rekrutteringsturné
Tillitsvalgt i Fellesforbundet, Mads Nervik, forklarer at prosjektet stammer fra et vedtak fra 2021 i LOs regionråd, som består av alle forbundene under LO som har tilhørere i Trøndelag. Ett av vedtakene var at forbundene skulle drive et felles rekrutteringsprosjekt.
– Målet er å få rekruttere mer medlemmer til forbundene som er tilknyttet LO, for det blir enda tryggere og bedre arbeidsplasser når du har et tillitsapparat, og man får muligheten til å benytte seg av de fordelene gjennom tillitsvalgte, og ikke minst LOfavør-konseptet, forklarer Mads, og tilføyer, – Det vi håper med prosjektet her er at de ulike forbundene med tilknytning til LO skal bli enda mer sammenspleiset.
Artikkelen fortsetter under bildet.
For å spre budskapet hadde LO stand utenfor LO-huset hele dagen. Det ble også satt opp stand på Videregående skole. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Nervik forteller at prosjektet handler om folkeopplysning, bevisstgjøring og styrking av fellesskapet innen LO.
– Mye av poenget bak prosjektet er å opplyse om hvilke fordeler man får ved å være LO-medlem. Blant annet vil det gi styrke og trygghet i arbeidslivet og privatlivet, og som medlem i et LO-forbund er man en del av et fellesskap og har tilgang på fordeler man får ved å være medlem, blant annet gjennom LOs fordelsprogram LOfavør.
Bedriftsbesøk
Blant bedriftene LO besøkte på tirsdag, var Rørosmeieriet, som fikk kantinebesøk fra leder ved Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) Trøndelag avdeling 10, Kjell Aune.
– Jeg setter meg i kantina, og hvis det er folk som har spørsmål om medlemskap og hva det innebærer, så svarer jeg på det og gir dem muligheten til å organisere seg. Det handler om å formidle verdien ved å være medlem i NNN, understreker Aune.
– Blir du godt mottatt på slike besøk?
– Stort sett så vil jeg si at de fleste bedrifter er mer eller mindre positive til at vi kommer på besøk. De fleste bedrifter har forståelse og respekt for det at folk har muligheten til å organisere seg. I det store og det hele så er folk positive, og det er ingen som nekter oss å komme til, sier Kjell, og legger til:
– Den beste rekrutteringsmåten er at et flertall på arbeidsplassen allerede er organisert, for det er arbeidskollegaen som er den beste ververen. Det at det kommer noen utenfra og skal fortelle er ikke alltid like godt mottatt som hvis det er noen fra arbeidsplassen. Det viktigste er å vise at vi er der også kanskje folk blir nysgjerrig og får stilt spørsmål, forklarer Aune.
Vegar Dahl holder releasekonsert for sitt solo-album Spindelsvake strenger i Falkbergetsalen på Storstuggu lørdag 10. september.
Musikeren, sangeren og komponisten Vegar Dahl kan endelig gjennomføre sin to ganger korona-utsatte releasekonsert til utgivelsen av solo-albumet «Spindelsvake strenger» som kom i fjor.
– Planen var å ha release-konsert umiddelbart etter utgivelsen, men da var det jo nedstengt, og det var bare lov til å ha ti personer i publikum. Når de åpnet opp igjen så planla vi en ny konsert, men så stengte det ned igjen, forteller Vegar.
Gjensyn med Save me Barry
På konserten har Dahl med seg Save me Barry, Kirsti sæter med flere, og lover halvannen time med egenskrevne låter.
Vegar vil framføre de fleste låtene fra albumet, et par nye som ikke har blitt hørt før, og noen sanger fra andre artister i Dahls egen oversettelse til rørosdialekt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fra øvinga til konserten. Foto: Privat
Spindelvake strenger
– Det er egentlig en strofe fra en duett jeg gjorde med Ole Paus, og den sangen heter «Sangen om de glemte», og Spindelsvake strenger refererer til teksten i refrenget på sangen. Det henspiller på at livet er skjørt, og at alt kan bikke begge veier, sier Dahl.
Vegar lover et variert program, med alt fra det rolige og varsomme, til musikk med mer fart i.
– Til og med et par uptempo gladlåter kan forventes, ler Vegar.
De som spiller på konserten er
Helge Flatgård på tangenter, Erik Roll på gitar, Morten Brøten på bass, Håvard Dahl på trommer, Simen Nyhus på sopransaksofon og Vegar Dahl, Kirsti Sæter og Ane Linn Haagaas på vokal.
I Bergstaden Fotoklubb samles rett som det er fotointeresserte for å ta bilder, utveksle idéer og erfaringer og dele sin felles interesse for fotografi.
Bergstaden fotoklubb ble etablert i 2014. I dag møtes de cirka 20 medlemmene jevnlig, både for møter, utstillinger, kurs og utflukter.
Ulike interesser
Leder i klubben, Anne Nyrønning, forklarer at fotoklubben består av medlemmer med ulike interesser og preferanser for motiver. Selv er hun glad i å ta naturbilder.
– Formålet med fotoklubben er å samles rundt en felles interesse og utveksle erfaringer, både om utstyr og fotografering, sier Nyrønning.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Motiv fra fotoklubbens nylige utflukt til Vauldalen. Foto: Anne Nyrønning.
Det riktige motivet
Pål Henning Schjølberg har vært medlem i klubben siden 2014, og er selv mest glad i naturmotiver, og da spesielt fugler.
– På vårparten liker jeg å ta bilder av fugler. Du har noen fotografer som ligger i skjul i flere dager og netter for å vente på det riktige motivet, men sånn er ikke jeg. Jeg er mer sånn at jeg bare stikker ut en liten tur, og da hovedsakelig i nærområdet, forklarer Pål Henning.
Pål Henning Schjølberg gikk av med seieren i månedens bilde-konkurransen i august. Temaet denne gangen var «Grønt». Bildet blir trykket og rammet inn av Galleri Galåen og stilles ut i utstillingsvinduet i RørosBanken. Månedens bilde blir også trykket i papirutgaven av Fjell-Ljom.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fotoklubben på høsttur til Christianus Sextus. Foto: Robin S. Sundt
Lite utstyrsfokusert
Nestleder og sekretær i klubben, Robin Sundt, har blitt en ivrig deltager i klubben, men interessen startet som en enkel måte å ta vare på minner på da han skulle inn til førstegangstjenesten.
– Det startet vel egentlig med at jeg fikk tak i kamera da jeg skulle inn til førstegangstjenesten og ville ta noen bilder mens jeg var der. Etterpå har det bare ballet på seg, og siden har jeg liksom hatt med kamera overalt, sier Robin Sundt.
I klubben er det mange forskjellige folk, og fotografene har ulike motivkretser de liker å fokusere på. Pål Henning forklarer at klubben er veldig lite utstyrsfokusert, selv om utstyret er en stor del av fotohobbyen.
– I klubben er vi veldig lite utstyrsfokusert. Det er til og med enkelte som er helt anti-utstyr, så hvis du begynner å prate for mye om det, så sukker de bare, ler Pål Henning.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fra vintertur til Torsvoll hjorteoppdrett. Foto: Heidi Lundstedt.
Pål Henning er glad i å ta makrobilder av små motiver som insekter, og selv om han ikke er typen til å ligge ute i timesvis i påvente av det riktige motivet, medir han at fotointeressen ofte kommer med en god dose frustrasjon.
– Foto handler og en del om frustrasjon. Så får du det fine bilde og ser på skjermen på kamera, men så kommer du hjem og ser det på dataskjermen og så daler motet, sier Pål Henning.
Anders Brøten Lillemoe fra Røros Styrkeløftklubb satte ny verdensrekord i markløft.
På søndag deltok Anders Brøten Lillemoe på utstyrsfritt VM i styrkeløft i Istanbul i Tyrkia. Anders er inne i sitt siste år som juniorløfter så dette ble hans siste VM i denne klassen. På forhånd var han ranket på en 4. plass totalt.
I siste øvelse, markløft, løftet Anders 363,5kg, som er ny verdensrekord, og tok i tillegg gullmedalje i markløft.
– Kommentatorene holdt pusten, Anders dro til og stanga gled sakte, men sikkert opp. Ny verdensrekord og jubelen stod i taket!, skriver Røros styrkeløftklubb i en pressemelding.
Brøten Lillemoe deltok også i knebøy, og fikk en tredjeplass med beste resultat på 292,5 kilogram, som var to kilogram mer enn hans personlige rekord.
I benkpress ble det gjort forsøk på å ta ny personlig rekord med 172,5 kilogram. Andreløftet på 167,5kg ble dermed hans beste resultat i benkpress.
Røros Konserter AS inviterer til barnekonsert i Falkbergetsalen i Storstuggu søndag 30.oktober.
Meg og Kammeraten min har spilt utallige konserter for barn og unge – på festivaler, i kulturhus, i barnehager og på skoler over hele Norge – og nå kommer de endelig til Røros.
De har hatt sin egen TV-spesial på NRK med Kringkastingsorkesteret og de er en av de mest vitale låtskriverparene i norsk musikkliv, uansett sjanger og aldersgruppe.
Meg, Martin Hagfors, og Kammeraten, Erik Johannessen, har redefinert hva “musikk for barn” er og kan være. Ingen temaer er for små, og ingen er for store for Meg og Kammeraten min.
Å være så tissetrengt at du finner opp en ny dans, å være forelsket men så veldig forvirret blant alle ringeklokkene i naboblokka, å kjenne seg ensom, trøtt, å ha en bestefar som har en kjæreste som ikke er bestemor, eller for eksempel en nestbestekompis som er en robot, eller det å sove som en stein – det er noe av det Meg og kammeraten min forundres over i musikken sin – og som du og dine kan forundres sammen med de om i løpet av en garantert minneverdig konsertopplevelse.
Etter å ha drevet Aktiviteten treningssenter sammen med mannen sin i over 20 år, gikk Carina inn i helsevesenet og begynte på Unicare.
Carina Øglænd er utdannet bioingeniør og har hatt flere jobber innen helsesektoren. Hun har jobbet på Unicare før, men har nå hatt stillingen avdelingsleder rehabilitering ved Unicare Røros siden juni.
Livskvalitet og mestringsfølelse
Unicare tilbyr tverrfaglig rehabilitering for folk som er hjerte,- lunge,- kreftsyk,- eller har nevrologisk sykdom som MS og parkinson.
– Rehabilitering handler om å gi folk mestringsfølelse og bedre livskvalitet ut fra de forutsetningene de har, forklarer Carina.
Rehabilitering på Unicare har som regel en varighet på tre til fire uker, og da er det lagt opp til at pasientene blir møtt på sine egne premisser.
– Vi jobber med gruppebasert rehabilitering, men det er individfokus likevel sånn at alle skal få det de trenger. Vi har undervisning og trening i grupper, men så har pasienten også time hos lege, time til blodprøver, time hos sosionom eller ernæringsfysiolog, sånn at man får shoppet litt innenfor huset på det man trenger, forteller Øglænd.
Veien videre
Carina forteller at de som kommer til Unicare møter et tverrfaglig team som vil ha fokus på å møte pasienten med de individuelle behovene vedkommende har, og at pasienter kommer med ulike forutsetninger og er på forskjellige steder i sykdomsforløpet. Fortsatt handler mye også om grunnleggende livskvalitet og livsstil.
– Jeg tror at for veldig mange så handler det om å møte likesinnede. Likemannsprinsippet er en veldig viktig del av rehabiliteringsprosessen, for da får man møte folk som er i samme situasjon og som kjenner på noen av de samme utfordringene. I tillegg er det dette med trygghet; Hvis du har hatt et hjerteinfarkt og du har vært på sykehuset, også skal lære deg å stole på hjertet ditt igjen, så kan det kanskje føles tryggere å gjøre det her enn andre steder, sier Carina.
Med en vektlegging av mestringsfølelse og trygghet, blir en del av rehabiliteringsprosessen orientert mot det å finne sin plass i hverdagslivet.
– Under rehabiliteringa er det fokus på det vi kaller veien videre. Det er litt av oppgaven underveis å være klar for livet som venter hjemme. Selv om det er et pusterom for noen å være her, så handler det også om læring, mestring og trygghet du kan ta med deg hjem, forklarer Carina.
Smelthytta blir per i dag brukt både til formidling av verdensarven og kontorlokaler. Nå ønsker Rørosmuseet nye lokaler til administrasjon og arkiv.
Tidlig i prosessen
For å få ny autorisasjon som verdensarvsenter, har Rørosmuseet behov for å frigjøre plass i Smelthytta for å utvide arealet for verdensarvformidling. Ønsket er å kunne få flyttet kontorer og administrasjon over i et nytt bygg. Fortsatt er det tidlig i prosessen, og nå har Rørosmuseet luftet idéen om å muligens bygge opp igjen et bygg som pleide å stå på Malmplassen. Museumsdirektør Tone Rygg, håper at planene om et nytt bygg kan realiseres i nærheten av Smelthytta.
– Det er tidlig i prosessen enda, men det er ikke en ny tanke. Det har vært oppe ved jevne mellomrom på museet minst siden begynnelsen av 2000-tallet. Tanken har dukket opp innimellom fordi Smelthytta er for liten til den organisasjonen vi er i dag, som er mye større enn den gangen Smelthytta ble bygget, forklarer Tone Rygg.
Autorisasjon som verdensarvsenter
For å få autorisasjon som verdensarvsenter, kreves det større formidlingslokaler, noe det ikke er plass til i Smelthytta nå som deler av benyttes som kontorlokaler.
– Det som egentlig sparket prosessen i gang for alvor er at i verdensarv-autoriseringen, som gies hvert 5. år, så ligger det et krav om at vi må ha plass til blant annet en nasjonal basisutstilling, som skal stå på alle verdensarvsentere i Norge. Nå har vi en utstilling som går på den lokale verdensarven her, men det er nok en tanke at den skal være litt mer omfattende, og skal ha mer fokus på den internasjonale og den øvrige nasjonale verdensarven, sier Rygg.
Plass til samisk historie
I tillegg til at Rørosmuseet trenger utvidet plass for administrasjon, og trenger større areale for verdensarvformidling i forbindelse med autorisasjonen som verdensarvsenter, er det ønskelig med en permanent utstilling med samisk historie.
– Det nesten begynner å bli litt flaut at vi ikke har en permanent utstilling med samisk historie. At vi mangler en såpass omfattende og viktig del av røroshistorien begynner å bli litt merkbart, synes jeg, forklarer Tone.
– Er det viktig at de nye lokalene er i nærheten av Smelthytta?
– Vi ønsker oss det. Nå har vi besøksplasser både i Olavsgruva, på Storwartz, ved Doktrotjønna, Pressemuseet Fjeld-Ljom og Sleggveien, så vi er spredd utover. Men jeg ser jo rent organisatorisk og kanskje økonomisk også, at det å kunne ha en nærhet til hovedsetet her på Malmplassen vil være en fordel. Vi vil ikke spre oss for mye, for da kan det bli en vanskelig organisasjon å drive, forteller Rygg.
Nye gamle bygg
Ett forslag til nytt bygg er å bygge opp igjen Vendrøsthytta eller Kokshuset, som lå der parkeringsplassen ved elva står i dag.
– Det er sånn at når en skal sette opp nye bygg på eksisterende tomt i Røros sentrum, så ligger de jo i sentrumsplanen og i riksantikvaren sin bystrategi, at en skal bygge kopier. Det er det som er førende praksis. Da har vi to muligheter som vi har noenlunde dokumentasjon på, og det er ei vendrøsthytte som ble bygget i 1827. Den har eksakte mål på, for branntaksten har oppmålinger av bygget, sier Tone, og fortsetter:
– Etter vendrøsthytta ble revet ble det satt opp et kokshus, og det er et litt mindre bygg. Grunnen til at det ble bygget har sammenheng med jernbanen som kom i 1877. Da gikk Kobberverket over til å bruke koks i smelteproduksjonen her, og dermed så fikk en behov for et lager for koks i nærheten av Smelthytta. Det er de to byggene som vi har dokumentasjon på som kan ligge til grunn for et mulig nytt bygg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kokshuset. Et alternativ er å bygge opp igjen kokshuset for bruk til administrasjon og arkiver. Foto: Petter Møller, Rørosmuseets arkiv
Vil styrke miljøet
En av grunnene til at det er ønskelig med nye lokaler i nærheten av Smelthytta, er at det vil styrke miljøet rundt Rørosmuseet.
– Jeg tror det er et godt grep. Et forholdsvis enkelt administrasjonsbygg som kan dekke de behovene som en arbeidsgiver krever, og det å kunne ha et fullverdig formidlingstilbud i Smelthytta. Jeg tror også det vil skape gode vilkår for fagmiljøet innenfor kulturminnevern på Røros, avslutter Tone.
Torsdag ble den 10. utgaven av Hjartklappdilten gjennomført, med besøk fra Marit Bjørgen.
Hjartklappdilten ble arrangert av Unicare Røros og Sparebank 1, som er et mosjonsløp på 5.8 kilometer.
Lavterskelarrangement
Med 331 påmeldte er det rekorddeltakelse i Hjartklappens 10 år lange historie. Hele 96 barn stilte til start i barneklassen og 33 diltere sprang i aktivklassen.
Marit Bjørgen sprang i mål på tiden 23.48, men det var ingen som klarte å slå løyperekorden til Ingeborg Østgård (22:28) eller Magnus Fjerdingen Moan (20:55) rundt Klemmetstien.
Fotball-lagene til Røros Gutter 14 år (lag 1 og 2) stilte guttesterk i aktivklasse gutter 12-16 år, som ble den største aktivklassen i år.
– Hjartklappdilten har etablert seg som et stort og godt lavterskelarrangement i fjellregionen, og vi når våre mål om folkehelse og inkludering med god margin. Det er også viktig for Unicare Røros å vise seg frem og være synlig også for folk i fjellregionen, sier kvalitetsleder og IT-ansvarlig ved Unicare Røros, Andreas Tønset til Rørosnytt i en e-post.
Under arrangementet ble det servert smaksprøver fra Stensaas, Rørosmeieriet, Bakeriet på Røros og Røroskjøtt.
På morgenen fikk ansatte ved Unicare Røros høre foredraget “Gode sammen” av Marit Bjørgen.
– Dette var et svært spennende og motiverende foredrag som ga inspirasjon til vår egen arbeidshverdag med rehabilitering, sier Tønset.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foredrag med Marit Bjørgen. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Start og mål i mosjonsløpet er ved Unicare Røros, og løypa gjør en sving til Slegghaugan før den går opp Klemmetsstien og følger deretter en gruslagt vei ned Småsetran til mål.
