Ungdom i sportskytterklubben

Hver torsdag arrangerer Røros Sportskytterklubb skyting for ungdom. 

Jarle Akselsen er skytelærer. Han har alltid vært interessert i skyting, og har drevet mye med jakt.

Akselsen forklarer at det er veldig strenge regler i klubben, og at ungdommene bare får lov å røre våpenet når de sitter foran blinken. Ungdomsskytingen har aldersgrense på ti år, og da skytes det med luftvåpen. Ungdommene sitter foran skytebanen i hver sin gamingstol.

– Vi lærer bort disiplin, konsentrasjon, det å holde fokus på blinkene, og ikke minst sikkerhet. Det er viktig at de lærer det i tidlig alder så de får et godt utgangspunkt, sier Jarle Akselsen.

Jarle forteller at han tror ungdommene både har det morsomt og lærer mye om ansvar av å holde på. Selv har han vært med i klubben i over fem år.

– Jeg har drevet med skyting hele livet selv, og jeg synes det er veldig artig å ha muligheten til å kunne være med å forme deres tidlige interesse for skyting, sier Jarle, – Det er rett og slett knallartig å holde på med ungdommen.

Asmund er med på skyting en gang i uka, og synes det er en tøff hobby.

– Jeg har vært med kanskje i et år, og synes det er kjempeartig å skyte, sier Asmund, og forklarer at han tror man lærer mye om å konsentrere seg av å være med i klubben. 

Jon  forteller at han synes det er en morsom hobby, og sier at han får mye ut av å være med. 

– Jeg synes det går fort å bli flinkere, også er det gøy å komme hit og treffe nye venner, sier Jon.

Jon. Foto: Svend Agne Strømmevold
Asmund. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Tidenes beste år for Frost

Sett under ett, har Frost-butikkene hatt sitt beste år i 2022, og på lørdagen under julemarkedet satte både Frost Herre og Frost Dame omsetningsrekord.

Julehandelen har vært bra for Frost-butikkene, og en god avslutning på et allerede godt år. Eier og daglig leder for Frost, Frank Norvik, sier at neste år vil bli et hardt år, og at han er glad for at de er godt rigget i inngangen til det nye året. 

– Når det gjelder butikksalget i julehandelen ligger Frost Dame en prosent foran fjoråret og Frost Herre ligger likt fjoråret, mens Frost på Lade er fem prosent foran fjoråret. Men så har vi økning på nett, så totalt er vi ti prosent foran fjoråret, sier Norvik, og tilføyer, – Vi er OK pluss fornøyd med julehandelen, og veldig fornøyd i Trondheim.

I 2021 åpnet Frost en ny butikk i Trondheim.

– På butikken i Trondheim har det vært mange opp- og nedturer og det har vært mange tøffe tak, men den har hatt en kjempeopptur i høst, også har julehandelen vært så bra, fastslår Frank, og forteller at butikken vil passere 16 millioner i omsetning på sitt første driftsår.

På Røros har Frost hatt en fin økning totalt fordi våren gikk så bra, mens høsten lå på cirka samme nivå som fjoråret, forteller Frank. 

– Totalt sett har året vært tidenes beste for Frost, sier Norvik, – Jeg skal ikke overdrive, men vi landet året her veldig fint, oppsummerer Norvik.

Sport1: Godt fornøyd med julehandelen

Julehandelen fikk en pangstart for Sport 1 Røros med usedvanlig folksomt julemarked og besøk fra Therese Johaug.

Daglig leder ved Sport1, Trond Morten Gløtheim, forteller at det gikk godt under årets julemarked, og at spesielt lørdagen var svært innbringende. 

– Vi er veldig godt fornøyd med desember i år, og sammenlignet med i fjor har vi en salgsendring på ni prosent hittil, sier Gløtheim.

– I år fikk vi en knallstart med julemarkedet, mens i fjor var det Jul på Røros i 14 dager, og da ble det et jevnere trykk hele veien, mens i år ble det veldig mye de første dagene, forklarer han.

Gløtheim forteller at salget i sportsbransjen ofte er preget av trender, og at plutselig kommer det nye varer som alle skal ha. Under julehandelen er varme klær noe av det som det selges mye av. 

– Det går bestandig mye ull i desember, og varmere klær. Også føler vi at det har gått veldig mye vintersko. Ellers går det stort sett jevnt av det meste, sier Trond Morten.

Selv om det har vært økning i salget fra i fjor, sier Gløtheim at det ikke er den helt store salgsendringen, og at mye, blant annet skiføret, påvirker salget. 

– Men jeg tror at hadde vi hatt en vinter som vi hadde i fjor, så hadde vi ligget foran fjoråret faktisk, for det er ikke noe mye skisalg når det ikke er noe skiføre, sier Gløtheim.

Søker om å få VM i hundekjøring til Røros i 2025

Norges Hundekjørerforbund er i ferd med å sende en søknad om å få lagt VM i hundekjøring 2025 til Røros.

Katrine Foss er en del av VM-komiteen som har jobbet med søknaden. Komiteen er oppnevnt av flere fagkomiteer innenfor Hundekjørerforbundet. 

– Mye av grunnen til at vi har fryktelig lyst til å prøve å samle alle grener innenfor hundekjøringen på Røros, er at vi tenker at det kan bli veldig magisk der. Det virker som om hele lokalsamfunnet er veldig med på det, sier Foss. 

Søknaden er ferdigskrevet og skal nå vedtas i styret i Norges Hundekjørerforbund. Foss sier at vedtagelsen er en formalitet, og at det nok blir til at søknaden sendes. 

Røros har lang erfaring med Femundløpet, som er et langdistanseløp, men under VM er det fire grener: Langdistanse, mellomdistanse, sprint og nordisk stil. 

I romjula skal Foss til Røros på befaring for å finne ut hvor de skal ha løyper til sprint og nordisk stil, som er et skirenn med hund og pulk. 

– Da skal vi på befaring på Langtjønna for å se om det er mulig å gjennomføre løp i nordisk stil og sprint der, sier Foss, og forklarer at grenene har helt andre krav til løyper enn et tradisjonelt langdistanseløp.

Katrine sier at de er ute etter å etablere et godt samarbeid med lokalsamfunnet, og at hun føler de allerede har et godt utgangspunkt. 

– Vi er avhengig å ha gode forbindelser med dere som bor på Røros, og vi har fått en god dialog allerede, noe vi er veldig glad for, avrunder Foss.

Ansatte bekymret for pasientsikkerheten

Ansatte på Øverhagaen bo, helse og velferdssenter er frustrerte over innføringen av Helseplattformen. De klager på manglende opplæring, for få ressurser på jobb og frykter i verste fall for pasientsikkerheten. Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, sier flere av de ansatte.

Tekst Eirik Dalseg og Svend Agne Strømmevold

Rørosnytt har snakket med en gruppe ansatte ved Øverhagaen bo, helse og velferdssenter. De ansatte ønsker å være anonyme, men forteller at de representerer alle ansatte, både i 1. og 2. etasje. Vi kjenner til de ansattes identitet og stillingstitler.

Manglende opplæring
Helseplattformen ble innført lørdag 12. november i Røros kommune. Siden den gang har det vært mye frustrasjon blant de ansatte.

– Jeg takket ja til å være superbruker for jeg trodde det var en positiv ting, men når resultatet er at jeg fikk den samme opplæringen som de andre, med en forventning om at jeg skulle kunne mye av journalsystemet og bistå andre ansatte, sa jeg at jeg ikke ønsket å være det. Jeg følte meg ikke trygg med den rollen. Vi ble også lovet at det skulle være en superbruker på hver vakt, men allerede dag to valgte ledelsen å ikke leie inn en ekstra ressurs ved sykefravær. Det startet litt skjevt ut allerede der for min del, forteller en av de ansatte.

De ansatte sier at med så liten innføring i systemet, oppstår det mye usikkerhet.

– Opplæringen som ble gitt var alt for dårlig, og det var en forventning om at vi skulle lære oss mye av dette på fritiden, uten at vi hadde tilgang til personer som kunne systemet godt nok. Dette har ført til at det er stor usikkerhet rundt bruken av helseplattformen, og mange har problemer med å finne frem i det nye systemet.

Helseplattformen er et stort journalsystem, og de ansatte forteller at de sikkert bare bruker 10% av systemet. Flere av de ansatte forklarer at systemet er overveldende, og frykter at det kan føre til alvorlige feil.

– Du blir veldig usikker på om du gjør alt riktig, for systemet er så ulogisk oppbygd. Når man i tillegg har fått for lite opplæring blir dette veldig vanskelig.

For få ressurser
En av sykepleierne forteller at det på grunn av manglende menneskelige ressurser blir vanskelig å få endene til å møtes i arbeidshverdagen. De ansatte sier at de er slitne nå, og lei av å føle at de aldri har nok tid til både å gjøre jobben sin og lære deg systemet.

– Jeg som sykepleier kan bruke to timer på å få en pasient inn i systemet. Det har vi egentlig ikke rom for i arbeidsdagen. 

Helseplattformen kom på toppen av en allerede travel arbeidshverdag for de ansatte på Øverhagaen, og de synes at det er vanskelig å ta seg tid til å fokusere på opplæring når det er mye som skal gjøres, og når det går på bekostning av andre, mer presserende arbeidsoppgaver. 

– Vi har et nytt sykehjem med nye rutiner her fra før, så innføringen av Helseplattformen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt.

Ulike systemer på huset
På Øverhagaen finnes det to avdelinger i 2. etasje, og en avdeling i 1. etasje. Alle avdelingene har tatt i bruk helseplattformen, men med to helt ulike systemer i 1. og 2. etasje.

– Det er veldig vanskelig for de av oss som går mellom avdelingene. Vi må ha opplæring i to helt ulike systemer, som er bygd opp på forskjellig måte. Det blir da utrolig vanskelig å holde oversikten over pasientene, sier de.

– Ledelsen var ikke klar over at det var to ulike system på huset, så det var mange som fikk feil opplæring i starten på grunn av dette, forteller de ansatte.

Frykter for pasientsikkerheten
På grunn av manglende opplæring og få ressurser, frykter de ansatte at det kan gå galt dersom det skulle oppstå en situasjon hvor man må handle raskt. 

– Hvis det skulle oppstått en akutt situasjon der vi sykepleiere må innhente informasjon i motsatt etasje, så får vi kjempeproblemer på grunn av de ulike systemene.

Det er også problemer med medisinering av pasientene.

– Helseplattformen er så vanskelig å finne frem i, at vi ofte har 

problemer med å finne ut hvilken medisin og hvilken dosering pasientene skal få. Det er flere tilfeller av  feil i dosetter på grunn av medisinlistene. De er vanskelige å lese og uoversiktlig, og i verste fall har pasienter fått feil dose medikament som følge av dette, forteller de ansatte.

– Noen dager har det ikke blitt innleid vikarer på dager hvor vi har hatt egenlæring, og det går ut over pasientene. Vi har mindre tid til oppfølging og dårligere kvalitet på helsetilbudet. 

– Vi hadde en veldig presset arbeidssituasjon fra før, både med pandemi og smitteutbrudd, i tillegg til mange andre arbeidsoppgaver. Innføringen av Helseplattformen har gjort dette mye verre.

– Til tross for utfordringer den siste tiden, har vi kommet oss gjennom det. Fordi de faste ansatte har lang erfaring og kjenner pasientene godt. Det har derfor heldigvis ikke gått ut over pasientene i så stor grad hittil, men vi frykter for hva som kan skje fremover hvis ikke situasjonen bedrer seg.

Mangel på kommunikasjon
De ansatte kjenner seg ikke igjen i det som har kommet ut i media tidligere.

– Vi er frustrert fordi kommuneledelsen sier en ting, mens vi ikke har blitt spurt eller hørt. De uttrykte at det var tett dialog med de tillitsvalgte, men etter hva vi har hørt fra de tillitsvalgte, har de ikke hørt noe fra kommuneledelsen.

Ettersom Tynset sykehus ikke har innført plattformen, oppleves det vanskelig for ansatte på Øverhagaen å kommunisere med sykehuset.

– Det er nesten umulig å kommunisere med Tynset sykehus, det foregår per telefon og gul-lapper. Vi har måtte gjort det per telefon fordi vi ikke har kunnet sende e-meldinger gjennom systemet. Vi har faktisk fått spørsmål om vi har faks fra ansatte ved Tynset sykehus, forteller de.

Positive til tanken
– Tanken bak Helseplattformen er veldig god, det er bare at systemet og måten det er oppbygd på som ikke fungerer i dag. Vi har fortsatt håp om at dette skal bli bedre, men slik det er nå, fungerer det ikke for de ansatte på Øverhagen. 

– Det at vi har rapportering i sanntid er noe av det som er bedre med dette systemet sammenlignet med det vi brukte tidligere. Utfordringen er at vi bruker veldig mye tid på denne rapporteringen.

Redd for å ta opp problemer
De ansatte sier at de ikke føler at de har lov til å uttale seg om problemer og utfordringer ved Helseplattformen. Det er derfor de har valgt å være anonyme.

– Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, bekrefter flere av de ansatte.

Fra kommunen har det blitt fortalt at innføringen av plattformen i store trekk har gått greit på Røros, men de ansatte vi har snakket med føler at det man har fått hørt derfra er en skjønnmaling av realitetene.

4.trinn donerte 20.000 til En hjelpende hånd

Torsdag 15. desember framførte 44 elever fra 4. trinn veldedig julekonsert i Røros Kirke. Overskuddet ble på 20.0000 og gikk til frivillig-organisasjonen En Hjelpende hånd

Sammen med teamleder Arne Bones og hele teamet på 4.trinn, har 44 elever og 24 solister øvd og øvd til å endelig få fremføre sin julekonsert i kirka.

Elevene var fornøyd med gjennomføringen av konserten, og mange sa at de gjerne kunne holde på med det mye lengre. 

– Det var litt av en respons på konserten, og det var fortjent. Det var en vanvittig bra konsert, og det ble mer som en vanlig, profesjonell konsert, enn en skolekonsert, sa Bones. 

Linn Ydse Høsøien fra En hjelpende hånd omtalte elevene som helter, takket for all støtten og ga elevene en blomst. Høsøien ble omfavnet av en haug med elever som ville gi henne en klem.

– Dere er alle helter, for dere satt dere selv på siden for å hjelpe andre, sa Ydse Høsøien, og la til, – Det er ikke bare supermann og spidermann som er helter. Dere er hverdagshelter. 

Ydse Høsøien får klem av unge helter. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Signerte Femundløpets største samarbeidsavtale

Onsdag 21.12 signerte Femundløpet en treåring samarbeidsavtale med RørosBanken. 

Femundløpet 2023 er det 33. Femundløpet, og påmeldingen har ikke vært så høy siden VM i hundekjøring i 2011. Med cirka 600 frivillige, 190 spann påmeldt og deltagere fra 14 nasjoner, er det klart for et begivenhetsrikt Femundløp.

Daglig leder for Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll, er godt fornøyd med å signere en avtale med RørosBanken.

– RørosBanken og Femundløpet har gått hånd i hånd siden starten, og nå har vi blitt enig om en treårsavtale, som er med å bidrar betydelig økonomisk for Femundløpet, og for den aktiviteten vi tilrettelegger for, sier Jon Anders Kokkvoll.

Administrerende banksjef, Even Kokkvoll, utviser stor respekt for hundekjørersporten, og har mye beundring for utøverne. Avtalen mellom banken og Femundløpet gjelder fra og med løpet i 2023 til og med løpet i 2025.

– Det er et flott arrangement. Femundløpet er proffe på det de holder på med, også er det sånn med alle slike arrangementer, at det er veldig mye frivillighet som man er avhengig av, og når vi da kan bruke deler av et overskudd som vi har til å støtte det, så synes vi det er veldig bra. Vi synes det er gøy å være med videre, sier Kokkvoll.

Rørosmuseet åpner jubileumsutstilling: å leve i verdensarven 

Onsdag 21. desember åpner Rørosmuseet en utstilling som tar for seg de åtte verdensarvstedene, mennesker som bor i Bergstaden og bygningshistorien til Direktørboligen på Røros.

I år er det 50 år siden Unesco vedtok konvensjonen for vern av verdens kultur og naturarv. Rørosmuseet markerer dette jubileet med en ny utstilling i Smelthytta. 

Direktørgården er et av de største gårdsanleggene i bergstaden. Istandsettingen av Direktørgården viser hvordan fagfolk i Rørosregionen samarbeider for å ta vare på og løfte fram tradisjonelle byggeskikker og gammelt håndverk. 

I utstillingen kan man se modeller av bygningselement fra Direktørgården og lære om hvordan det var å sage og høvle bord i gamle dager. En tur i utstillingen er en perfekt romjulsaktivitet. Besøket kan lett kombineres med en tur innom vandreutstillingen «Dans med oss», draktutstillingen, og utstillingen om Røros Kopperverk. 

Utstillingen åpner onsdag 21. desember. Offisiell åpningsseremoni vil foregå på nyåret.