Først med nyheter fra Røros
Fly me to the moon er over for denne gang, og storbandet har nå begynt å bryne seg på den neste musikalske begivenheten, og lover skikkelig swing-stemning når de inntar kirka på fredagen under martnan.
Med seg har de denne gang Julie Dahle Aagård som solist.
Rørosløpet arrangeres av Norsk Polarhundklubb, som er et årlig todagers fjelløp med distanse på 2 x 20. Løpet er åpent for både slede- og nordisk stil og har base ved Vauldalen Fjellhotell.
Trine er godt fornøyd med å ha vunnet, og kom i mål hele to timer før 2.plassen.
– Målet var å vinne, men jeg var spent på hvordan det skulle gå siden jeg ikke har konkurrert på flere år, sier Trine.
Lysholm Hagan har etter eget utsagn “vokst opp i hundesleden” og har holdt på med hundekjøring hele livet, men har ikke konkurrert siden ungdomstiden, ettersom andre interesser og jobb har tatt mye av tiden.
– Det var gøy å konkurrere igjen og få bevist for meg selv at jeg ikke har glemt gamle kunster, sier Hagan.
– Hvordan føltes det å delta etter et så langt opphold?
– Det var nervepirrende, og spesielt siden jeg har så stort konkurranseinstinkt og så store forventninger til meg selv, sier Lysholm Hagan, og understreker: – Det var gøy å kunne levere.
– Markedsutvalget for reinkjøtt skal gi norsk reinkjøtt en plass på menyen og øke etterspørselen, sier leder av markedsutvalget John Anders Lifjell i en pressemelding.
Markedsutvalget og Innovasjon Norge inviterte reinkjøttbedrifter til å delta på en felles stand under profilen «Rein – Helten på vidda» Dette er en del av markedsutvalgets satsing mot storhusholdningsmarkedet, hotell, restaurant og catering.
– Fire bedrifter takket ja til å delta. I tillegg har vi bygget opp en restaurant med 50 sitteplasser hvor besøkende på messen kan få en smak av rein. Restauranten betjenes av stjernekokker og ledes av Svein Jæger Hansen. De skal lage ulike retter basert på råvarene bedriftene har med seg, skrives i pressemeldingen.
– Å delta på slike arrangementer er svært viktig og spennende, sier Johanne Stensaas i Stensaas reinsdyrslakteri. Dette er en fantastisk mulighet til å fremme reinkjøtt generelt samt gi bedriften nye kunder.
Umami arena er den største arenaen for mat- og måltidsbransjen. Fra 14. – 17. februar 2023 foregår den største og viktigste møteplassen for mat- og måltidsbransjen på NOVA Spektrum i Lillestrøm. På UMAMI ARENA blir det tett mellom høydepunktene. Her møter du mange hundretalls utstillere – et stort mangfold av nasjonale og internasjonale virksomheter med alt fra store kjente merkevarer til små og lokale produkter. Hit kommer også en rekke næringslivstopper, politikere og flere statsråder. Her blir det kokkekamper og norgesmesterskap som viser faglig dyktighet og skaperglede i ulike grener.
Kirsti Sæter har vært en aktiv musiker og kulturpersonlighet i regionen i flere tiår, og har blant annet turnert med Bergfolkets julefred og Sønvis. Sammen med Vegar Dahl står hun bak låten “Såmmå melodi”.
Singelen “Gruvespor” er opprinnelig skrevet av James Taylor(Copperline), og oversatt til norsk av lyrikeren Bjørn Øyan fra Os i Østerdalen.
Låta er en blanding mellom singer-songwriter og folk, er spilt inn i Nidaros Studio med legenden Bjørn Nessjø som produsent og er mastret av Rune Nordal.
Den oversatte teksten har fått sin tilknytning til gruvemiljøet på Røros. Her får vi høre om gruvearbeideren som ser tilbake på hendelsene i livet, i gruva, ved røstebålet, med arbeidskameratene på brakka.
Med seg på singelen har Kirsti et stjernelag av musikere:
Steinar Krokstad – Trommer & perkusjon
Morten Skaget – Bass
Skjalg Raaen – Gitarer, dobro & steelgitar
Vegard Lien Bjerkan – Hammond B3 og Fender Rhodes
Olav Luksengård Mjelva – Feler
Christina Nilssen Borgos (35) tok over etter Kjetil Reinskou som var assisterende banksjef og leder for personmarked frem til han sluttet i august.
I banken jobber hun blant annet med å utarbeide strategi, mål og handlingsplaner for forretningsområdet, samt ha en aktiv rolle i bankens toppledergruppe.
Christina har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, med en spesialisering innenfor bedriftsutvikling. Hun er født og oppvokst på Røros, men flyttet til Trondheim for å studere på BI. Nå har hun flyttet tilbake og er klar for å ta fatt på den nye jobben i banken.
Tilbake til Røros
Både Borgos og samboeren, som er fra Os, hadde allerede tenkt på å flytte tilbake i flere år før det klaffet med jobb for begge, og det endelig ble aktuelt å ta steget. Dermed flyttet paret med to barn tilbake til regionen i fjor.
– Det har vært noen runder fram og tilbake, hvor han har fått jobbtilbud, og så har jeg fått tilbud, men det har liksom aldri passet helt, sier Christina.
For at det skulle la seg gjennomføre å flytte tilbake, måtte det passe for hele familien, men det har alltid ligget litt i kortene at det skulle bli Røros for den lille familien.
– Det har alltid ligget der som en mulighet, for vi har familie og venner her, og det har vært litt sånn at når vi har bodd i Trondheim og kjørt turer til Røros, så har vi kjent på en frihetsfølelse, sier Christina, og forklarer at hun synes det er enklere å slappe av og senke skuldrene på Røros enn i Trondheim.
I februar i fjor fikk Christina en lederjobb i Sparebank 1 SMN, men ikke engang det stanset planene om å returnere til Bergstaden.
– Jeg spilte med åpne kort og hadde varslet på jobben at det kunne være en mulighet for meg å flytte til Røros, sier Christina, – Også var det kanskje på tide å sette seg selv først; ikke jobben, men familien.
En unik lokalbank
Borgos er glad for at det åpnet seg en stilling i RørosBanken.
– Det har vært banken min siden jeg var lita, og har alltid hatt et godt inntrykk av RørosBanken, sier Borgos.
– Det er en kjempefin gjeng, og noe som er så fint med banken, er at alle funksjoner er på huset, og du kommer så tett på hele organisasjonen. Det gjør banken litt unik, forklarer Christina, – Som vanlig lokalbank så har man kanskje et hovedkontor et annet sted, mens i RørosBanken så har du alt samlet, med over 50 ansatte.
Borgos forteller at det er en utpreget styrke blant de ansatte i banken at de har et bredt aldersspekter blant de ansatte.
– Det har blitt mer yngre krefter som har kommet inn, mens du fortsatt har den rådgiveren som har vært der i 30 år. Det er et veldig godt samspill, hvor man har unge, fremadstormende, fremoverlente rådgivere som virkelig vil, også har du dem som er litt mer nedpå, som har den faglige tyngden, kjenner kundene godt og vet hva som er viktig. Kombinasjonen gjør at vi får bedre forutsetninger for å se alle typer kunder, sier Christina.
Ved siden av jobben har Christina og samboeren forsøkt å finne seg noen nye hobbyer etter at de flyttet til Røros.
– I høst tok vi begge jegerprøven, og siden har vi prøvd oss såvidt på jakt. I tillegg har vi kjøpt oss fjellski, så vi kan gå litt utenfor løypa i terrenget, sier Borgos, og legger til:
– Jeg er gammel langrennsløper, så jeg håper at jeg kan bruke enda mer av langrennsløypene her, sier Christina
Titanic vant i sin tid 11 Oscar-statuetter, inkludert beste film, beste regi, beste foto, beste klipp, beste scenografi, beste kostymedesign, beste originalmusikk, beste originalsang, beste lyd, beste lydeffekter og beste visuelle effekter.
– Filmen ble den mest innbringende filmen i historien da den ble lansert i 1997, og er i dag den tredje mest innbringende filmen noensinne, 25 år senere, forteller kinosjef Jo Hage.
Flere valentinstips
Kulturhusleder Anne Linn V. Schärer har også flere tips om man vil invitere med seg noen ut denne uka.
Lørdag får vi besøk av Hilde Louise Asbjørnsen med pianist Anders Aarum. Denne konserten er omtalt som kanskje noe av det aller inderligste hun har gjort, og det passer vel godt som en valentinsgave. Eller om noen glemte morsdagen i går, ler Anne Linn.
På konserten presenteres nye, nedstrippede tolkninger fra Hilde Louises katalog bestående av hennes egne og andres låter, fra jazz- og kabaret-scenen.
– Hilde Louise Asbjørnsen er blitt beskrevet som en miks av Marilyn Monroe og Billie Holiday, så dette blir en lun konsert i Gropa med både humor og melankoli, avslutter hun.
Til sammen 11.1 prosent av befolkningen i Røros kommune er uføretrygdet, som er en økning på 0,3 prosent fra fra desember 2021 til desember 2022.
Dette opplyser Kristin Haug-Smith, seniorrådgiver/kommunikasjon ved NAV Trøndelag i en pressemelding.
– Trøndelag ligger nå godt over landsgjennomsnittet i andel uføre, og det er verd å rope et varsku om dette. Økningen er størst i aldersgruppen 30-34 år. Her øker antall uføretrygdede med 8,4 prosent. En del av økningen kan forklares med at forlengelsen av perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP) forsvant 1. november i fjor, og dermed var det ventet at flere gikk over til uføretrygd. Men Trøndelag har en større økning enn resten av landet. Det er nok tid for politikere, for arbeidsgivere og for oss i NAV å se på hvordan vi jobber med oppfølging av sykemeldte og med å inkludere flere i arbeidslivet, sier direktør Torbjørn Aas i NAV Trøndelag.
– Utviklingen i Trøndelag er ikke bærekraftig. Vi forventer at tallet på uføre øker i årene som kommer. Det er på tide med en skikkelig debatt om hvordan vi snur skuta, før flere – som kan og vil jobbe noe – faller utenfor. Hva kan vi gjøre sammen for å snu utviklinga, og få flere med redusert arbeidsevne til å være en del av arbeidslivet, spør Aas. Arbeidslivet vil i årene framover trenge mange flere hender.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Flest kvinner som mottar uføretrygd
I løpet av 2022 fikk 2 970 nye personer uføretrygd. Det er 135 flere enn i løpet av 2021. 1 822 av de nye mottakerne i 2022 var kvinner og 1 148 var menn. For kvinner er andelen som mottar uføretrygd 13,8 prosent, mens for menn er andelen 8,6 prosent.
Nedgang blant de yngste
2 280 personer under 30 år mottar uføretrygd, en økning på 53 personer fra desember 2021. I aldersgruppen er 2,9 prosent mottakere av uføretrygd. I den yngste aldersgruppen fra 18-19 år har antallet gått ned 14,7 prosent, noe som tilsvarer 20 personer. Også aldersgruppene 45-49 år og 65-67 år har en nedgang i antall uføretrygdede.
Trondheim trekker ned fylkessnittet
Lavest andel uføretrygdede er det i Røyrvik og Trondheim (8,7%), samt Malvik (10,1%). Høyest andel uføretrygdede er det i Meråker (17,2%), Tydal (17,1%) og Namsskogan (17,0%). Sammenlignet med samme periode i fjor, har andelen økt i 23 av 38 kommuner i Trøndelag. For landet finner vi den høyeste andelen uføre i Agder (14.3%).
– Hvis vi ser bort fra den største kommunen, som også har den den laveste andelen uføre, ser bildet i Trøndelag nokså mye verre ut. Da er andelen som mottar uføretrygd i resten av fylket hele 13,3 prosent, sier Torbjørn Aas.
Det er i år den 168. martnan. På grunn av pandemien ble det avlyst de to forrige gangene, og i år vil utstillerne som vanlig være plassert i sentrumsgatene, i Martnashallen i Verket Røros og i bakgårdene. På grunn av byggearbeid ved Nilsenhjørnet, blir det i år plass til færre boder, og det blir nå 200 istedenfor 250 boder, som det har pleid å være.
Uforutsigbart besøkstall
Sandnes forteller at på grunn av pandemien som har vært er det nå mer uforutsigbart hvor mange som vil besøke Rørosmartnan.
– Det har aldri vært så uforutsigbart som det er nå. Når vi har arrangert martnan hvert år har vi visst omtrent hvor mye folk som skulle komme. Det var ganske forutsigbart, og selv om det kunne gå litt opp og ned basert på om det var vinterferie, finvær eller ikke, så man hadde man en viss peiling, sier Lillian.
– Nå har vi rigget til med tanke på at det kommer like mange som før og blir fullt trykk, og det håper vi og tror, for vi regner med at folk er sugen på opplevelser og vil besøke oss, sier Lillian, – Men det er så mye som skjer som kan påvirke situasjonen. Det er endret kjøpekraft, og det er nok mange som først nå i februar merker økte priser og renteheving. Men jeg tror at det ligger i oss at vi vil ha opplevelser, og det er mange som har ventet i tre år på martnan, så det blir nok mange trofaste som kommer igjen.
Sandnes forteller at det har vært vanskeligere enn vanlig å innhente frivillig hjelp til arrangementet.
– Vi merker en treghet når det gjelder dugnadsfolk og lag og foreninger som har hatt samme oppgave i alle år. Flere har måttet trukket seg fordi de ikke får fylt opp vaktlistene. Dugnadsånden er litt dårligere, selv når en skulle tro at lag og foreninger trenger penger nå med økte utgifter og kostnader, sier Lillian.
Lokalmat og foodtrucks
I Verket blir det martkvartal med lokalmat og foodtrucks som blir en lokal variant av food court.
– Vi har flyttet kafeen inn i hovedhallen fra den gamle turnhallen hvor den har vært de siste årene. Der har vi et nå matkvartal som består av Kaffekråa som har middagsbuffet med lokalmat, og vi har håndballgruppa i Røros Idrettslag som sørger for servicen, og Rørosmat som er leverandør på lokalmatbufeen, sier Sandnes, og forklarer at det blir et kaféområdet hvor man enten kan kjøpe lokalmat, thaimat, amerikansk mat og meksikansk mat.
Strømpriser, pandemi og sport- og fritidsavdeling
– Har omstendighetene etter pandemien ført til at dere har måttet tenke utvikling av martnan?
– Vi har alltid vært nødt til å tenke utvikling av Rørosmartnan, men spesielt i år. Du merker det også på utstillerne som melder seg på, for mye av markedet har blitt borte. Bobiler for eksempel, er det ikke så mange som handler lenger, for det ble det handlet mye av under pandemien, sier Sandnes, og forklarer at de riktignok har én bobilutstiller men at de har pleid å ha flere. I tillegg har det pleid å være utstillere som har hatt sauna og jacuzzi i hallen, men på grunn av økte strømpriser er det ikke like aktuelt å tilby de varene lenger.
– Så vi har satset mer på sport og fritid, og vi har en egen sport- og fritidsavdelig i hallen, der vi hadde kaféen før. For er det noe folk er opptatt av nå så er det å røre seg og komme seg ut i naturen, sier Lillian. Det er også flere som tilbyr energisparende produkter som solcellepanel og varmepumper.
Frister med 300 programposter
Noe som er nytt under årets arrangement er et bredere tilbud for kollektivtransport.
– For første gang har vi satt opp busser i nærområdet. Vi har også avtale med ATB og SJ Norge, og ønsker at folk reiser mer grønt. ATB setter opp ekstra busser til Røros fra Trondheim hver dag med retur på ettermiddagen. Og SJ Norge kjører kampanjepriser, og har større kapasitet enn de har hatt før med de nye togsettene, sier Sandnes.
For dem som velger å ta bilen, blir det parkeringsplasser på Øra, ved Martnashallen Verket Røros og ved Røros Tweed. Til tross for unntakstilstand etter pandemien, tror Sandnes at det vil bli en folksom og spennende martna, og frister med 300 programposter.
– Vi gleder oss veldig til martnan. Vi har måttet gå opp løypa på nytt, men vi tror at det blir mye folk og god stemning, for det er mange som har ventet på Rørosmartnan i flere år. Og i løpet av uka er det over 300 programposter å velge i, med alt fra intimkonserter i bakgårder til store konserter i Storstuggu eller kirka, sier Lillian.
Lajla Renander (46) bor på Røros.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Styreleder i Helseplattformen, Helge Magne Garåsen og administrerende direktør ved Helseplattformen, Torbjørg Vanvik.
Helseplattformen er kanskje helsetjenestens største endringsprosjekt noensinne. Et teknologisk kvantesprang, vanskelig nok å gjennomføre under normale forhold. Det er gjennomført under og etter en pandemi og i en vanskelig driftssituasjon i hele helsetjenesten. Innsatsen til de ansatte som står i denne omstillingen er formidabel.
Helseplattformen er et verktøy, eid av helsetjenesten selv. Det er både navnet på et IT-system, et stort endringsprosjekt for hele helsetjenesten i regionen, og et offentlig eid selskap som skal være leverandør av felles journalløsning for hele Midt-Norge.
Selskapet har i oppdrag å bidra til å utvikle løsningen basert på teknologien som er kjøpt inn fra amerikanske Epic, og til innføring og opplæring, i samarbeid med ledelsen i sykehus og kommune. Helseplattformen AS har nå 24 eiere: Helse Midt-Norge som eier alle sykehusene, og 23 kommuner.
Sju kommuner med Trondheim i spissen er i drift og melder om solide fremskritt. Systemet er i bruk ved alle sykehuslaboratoriene i regionen. 100.000 innbyggere har tatt i bruk portalen HelsaMi, der oppdatert informasjon kan deles mellom behandler og pasient.
Innføringen ved St.Olavs hospital har vært krevende. Det fører til utsettelse av videre innføring i helseforetakene. Styre og eiere erkjenner at det trengs mer tid. De ansatte fortjener respekt for en tøff omstilling. Forbedringene som nå gjøres kommer de neste sykehusene til gode.
Kontrakten med Epic ble inngått etter en anskaffelsesprosess der helsepersonell fra hele regionen stilte kravene. Systemet er driftssikkert og brukes i 2700 sykehus og virksomheter verden over, mange av dem ledende innen helsetjenester. Unikt for den norske versjonen er spesialutviklet programvare for kommunal helsetjeneste. Unikt for prosjektet er arbeidet med å knytte alle som tilbyr offentlig helsetjeneste sammen i én felles løsning.
Betydelig teknologisk og helsefaglig kompetanse er samlet i Helseplattformen, men det er ikke verken selskapet eller Epic som ensidig bestemmer hvordan den nye plattformen skal være. Systemet kan settes opp (konfigureres) på ulike måter. Nesten 500 fageksperter fra sykehus og kommuner, fastleger inkludert, har deltatt i en faglig beslutningsstruktur, en nyskapende samhandlingsarena organisert av Helseplattformen. Når noen beslutninger om oppsett har vist seg å fungere dårlig i praksis, bygges det om. Helseplattformens ansatte bygger om og retter, mens sykehuset påpeker behovene og stiller med fageksperter som kan prøve ut og godkjenne. Her er det god dialog og god fremdrift.
Flere fastleger er involvert i å forbedre løsningen. God nok brukervennlighet er avgjørende i en travel fastlegehverdag. Utrulling for fastlegene er på pause til de selv er fornøyd med kvaliteten.
Det er ikke lett å være første brukere av et system og en arbeidsform ingen i Norge har erfaring med fra før. Det oppleves tungvint og fremmed av noen, og tar tid å mestre. Systemet skal hjelpe oss å oppfylle nye lovkrav, og behovet for gjenbruk av data for bedre styring, forskning og forbedring krever mer strukturert dokumentasjon. Legemiddelsamstemming er blant de nasjonale kravene som fører til ekstra «klikk» for legene. Det er et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten.
Tallene på «feil i systemet» som verserer i media er tallet på henvendelser til supportsenteret i Helseplattformen. Det er en blanding av ønsker om brukerstøtte fra 20.000 brukere, forslag til endringer, og reelle feil. Feilene skyldes alt fra samarbeidende systemer til løsningen selv. Alle feil vi er kjent med pr nå, er løst eller løsbare. St.Olavs hospital har utarbeidet en liste over feil som må rettes og ønsker om endringer. Disse punktene er nå sortert i 7 områder som arbeides spesielt med framover: feilretting, endringer som gjør løsningen mer brukervennlig, opplæring og nye prosedyrer.
Problemene med e-meldinger har skapt en uheldig situasjon for alle parter. E-meldinger kan være epikriser, røntgensvar og henvisninger, og det rammer store deler av sykehuset når informasjon ikke kommer frem. St.Olav, Hemit og Helseplattformen har etter omfattende feilsøking og retting sikret at St.Olav nå utveksler data også med systemer som ikke er oppgradert til gjeldende nasjonal standard. Meldingstrafikken overvåkes som før.
Vanskene ved St.Olav og endret innføringsplan har fått mye oppmerksomhet, mens de store målene som er nådd ikke får samme interesse. Samtidig er flere kommunestyrer, på tross av negativ medieomtale, trygge nok på målet til å ta sin beslutning og gå inn i samarbeidet. De har store forventninger til ny samhandlingsløsning. Kommunene som bruker løsningen melder om bedre oversikt på flere områder. Hjemmetjenesten bruker mindre tid til dokumentasjon og leting etter opplysninger, og bedre tilgang til opplysninger fra sykehuset gir mer helhetlig forståelse for pasienten.
Helseplattformen er en unik og ambisiøs samhandlingsreform mellom sykehus og kommunal helsetjeneste. Mens vi står i denne helt nødvendige omstillingen er det viktig å ikke miste visjonen av syne. Teknologien som innføres skal ruste oss for fremtiden og gi en mer sammenhengende helsetjeneste – til beste for pasienten.
Helge Magne Garåsen
Styreleder i Helseplattformen
Torbjørg Vanvik
Adm.dir, Helseplattformen AS