Nyheter

Trøndelag Teater setter opp musikalversjonen av “Så som i himmelen”, og har med seg rørosingene Jon Lockert Rohde og Snorre Ryen Tøndel.

Trøndelag Teater er kjent for å sette opp musikaler i verdensklasse og det er alltid stor spenning knyttet til lanseringen av årets musikal.

Tirsdag annonserte teateret høstens musikkeventyr, «Så som i himmelen» av Kay Pollak, Carin Pollak og Fredrik Kempe.

Prøvene starter i mai og premiere blir det onsdag 30. august på Hovedscenen.

Det store i det lille
Jon Lockert Rohde skal ha hovedrollen som den verdenskjente dirigenten som flytter tilbake til hjembygda etter akutt hjertesykdom. Vi fikk tatt en prat med han og kollega Snorre Ryen Tøndel, som også bekler en av rollene i oppsetningen.

-Det handler litt om å finne det store livet i det lille livet, sier Jon Lockert Rohde, som innrømmer å ha liten erfaring med å dirigere kor.

Snorre Ryen Tøndel skal først og fremst spille Tore, som er en psykisk utviklingshemmet kar som drømmer om å synge i koret, der han utfører sine faste gjøremål som medhjelper i kirka.

Han er også «understudy» for Jon Lockert Rohde i hovedrollen.

– Jeg synes at det fineste med hele forestillingen er han dirigenten Daniel, som kommer tilbake som en slags frelser. Han vil skape musikk som vil åpne hjertene til folk, sier Snorre Ryen Tøndel.

-Det er mange dyktige folk med på laget, tror det er over 30, sier Jon Lockert Rohde. Som skal spill mot Sunniva Dumond Nordahl, som innehar den andre av hovedrollene i musikalen.

Og så er det Ingrid Bergstrøm som skal fylle rollen som Gabriella, og dermed få æren av å fremføre «Gabriellas sang», som skal være kjent for de fleste.

Så som på Trøndelag Teater
Trøndelag Teater fornyer klassikere. Det gjelder også høyt skattede dramaer som Så som i himmelen. Når den verdensberømte dirigenten møter jenta i kassa på ICA, løftes den lille bygda nå inn i et nytt, visuelt og enestående univers, signert scenografen Katrin Bombe.

Handlingen er tro mot originalmanuset, fullt av latter, tårer og varme, og belyser i sterk grad tematikker som er aktuelle for vår tid: Kunsten som lindrende kraft for enkeltmennesket og samfunnet som helhet, skriver Trøndelag-Teater i en pressemelding.

Musikken gis et nytt og spennende uttrykk i regi av kapellmester Åsmund Flaten, sammen med noen av landets beste musikere.

Det kunstneriske teamet består av regissør Kjersti Haugen, musikalsk leder Åsmund Flaten, scenograf og kostymedesigner Katrin Bombe, lysdesigner Eivind Myren, koreograf Magnus Myhr og dramaturg Mina Stokke.

Saken fortsetter under bildet.

Et stort og godt lag

På rolleliste finner du noen av Norges mest anerkjente skuespillere og sangere: Jon Lockert Rohde, Sunniva Du Mond Nordal, Jo Saberniak, Ingrid Bergstrøm, Tor Ivar Hagen, Snorre Ryen Tøndel, Hallvard Holmen, Iren Reppen, Kathrine Strugstad, Stephen Brandt Hansen, Kine Bendixen, Marte M. Steinholt, Per Bogstad Gulliksen og Trond-Ove Skrødal, Ståle Kvarme Tørring, Natalie Grøndahl Tangen, Erik J. Hauge, Kari E. K. Meinhardt med flere.

Barn: Anna J. L. Robson/Ingeborg S. Karlsen, Vemund Lothe Kjøl/Sverre Haugland, Nora H. Moe/Pernille Wallum

Orkester: Åsmund Flaten, Andrea O. Johansen, Rannveig Ryeng, Karoline Brevik, Stian Lundberg, Skjalg M. Raaen og Morten Berger Stai

Som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros, skriver Rødt Røros i dette leserinnlegget.

Det er for tiden en stor debatt blant Rørosingene om boplikt i kommunen, og hvordan kommunen skal håndtere dette fremover. Det har vært mange innlegg og synspunkter om saken i mediene, og diskusjonen går fremdeles livlig på mange arenaer. Mange har latt seg friste til å komme med innspill og presentert sine meninger angående denne viktige saken. Flere av argumentene har gått på at det må bo folk i husene, og andre mener at boligene vil synke i verdi.

Kommunen utlyste som kjent høring den 15. desember om revidering av gjeldende boplikt.

Boplikt ved kjøp av bolig har vært en regel i Røros kommune i mange år, og denne boplikten gjelder i dag for hele kommunen. Det vil si alle områder som er regulert til boligformål har en upersonlig boplikt, ekskludert landbrukseiendommer og etablerte hyttefelt.

Dessverre er håndhevelsen av denne plikten vært svært mangelfull. Det er få eller ingen konsekvenser for de som frem til nå har brutt boplikten, og eksemplene på det er mange. Derfor er det et poeng at med personlig boplikt ved arv vil det være enklere å kontrollere at boplikten overholdes. Dette kan som kjent enkelt gjøres ved å sammenligne folkeregister med hvem som eier boligen. 

Dette kan ansees som vel strengt, og en annen løsning kan være en endring av dagens upersonlige boplikt. Hvis denne endres til at det skal bebos 100% av året av en som er innbygger i kommunen, kan den som arver en bolig gis anledning til å beholde boligen ved å leie den ut. Dette vil være en mindre inngripende løsning for den som arver en bolig som har vært i slekta i lang tid. Da kan folkeregisteret fremdeles være en kontrollmekanisme for å sjekke om den som bor i boligen faktisk er innbygger i Røros kommune. Det vil være anledning til å omgå dette, men det krever også at man må ta større grep for å lure kommunen.

Et hus kan i dag primært deles inn i to kategorier: bolig og fritidsbolig. Røros kommune har i dag en svært stor andel fritidsboliger eller hytter. Når det er tilstelninger som martna og Elden, samt i ferietidene, er det et yrende folkeliv i gatene, og mange turister besøker Røros i løpet av året. Turismen lever vi godt av, og vi ønsker selvsagt hyttefolket velkommen til å skape liv i kommunen vår.

Hvordan ønsker vi at Røros skal se ut i fremtiden? Ønsker vi at Røros skal være en typisk hyttekommune for turister og ferierende med få fastboende? Eller ønsker vi at Røros skal være et attraktivt område for folk å etablere seg i? Er det et mål at vi vil ha flere fastboende som jobber og skatter til kommune? Vil vi at kulturarven og den lokale historien tas vare på? Bør vi ha en fornuftig boligpolitikk for innbyggere som kan fylle skoler, barnehager og som kan bidra i lokalsamfunnet? 

Skal det være fortsatt vekst i Røros kommune, så kan vi ikke selge unna eksisterende boligmasse, og eiendommer ment for boligbygging, til turister og hyttefolk. Det er i dag rift om boligene i kommunen, og dette har ført til et høyt prisnivå på eksisterende boliger. Røros trenger sårt flere boliger og områder øremerket boligformål. Nybyggingen i dag er nesten ikke-eksisterende i sentrumsområdene, og førstegangskjøpere møter en høy pristerskel når de skal skaffe seg bolig. Resultat er ofte at unge nyetablerere velger å bosette seg utenfor kommunen, der hvor prisnivået er på et lavere og mer normalt nivå. 

Det nevnes også et bosettingsmål i kommuneplanen om en økning av antallet innbyggere i kommunen til 6000 i 2028. Hvis det skal være realistisk mulig så må det være boliger tilgjengelig for dem som ønsker å bosette seg i kommunen. Det være seg boliger til leie, rimelige boliger som kan kjøpes, og en økt satsning på boligbygging.

Rødt Røros mener derfor at det som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros. Dette innebærer at alle boliger innenfor det som defineres som sentrum på disse stedene skal ha fast helårig bosetting av kommunens innbyggere. Det må være et absolutt krav at beboere skal ha en folkeregistrert adresse på boligen. 

Aller helst bør dette også gjelde for hele kommunen. Alt for mange flotte og fine hus «råtner på rot» fordi personer, som ikke er fastboende, ikke vil selge. Husene blir i mange tilfeller stående og forfalle av forskjellige årsaker. Det kan være økonomiske grunner til at dette skjer, og det kan også være manglende vilje til å drive nødvendig vedlikehold. Kommunen er uansett tjent med at boligene ikke står tomme, og helårsboliger blir som regel vedlikeholdt av en huseier eller beboer. 

Et annet poeng er at leiemarkedet i dag er sprengt. Det er svært vanskelig å få leid en bolig eller leilighet i kommunen. Dermed har også leieprisene på de enhetene som kommer på markedet steget svært mye. Ukentlig er det tilflyttere og personer i kommunen som spør etter leiemuligheter. Dette ser man på sosiale medier og via interne kanaler på jobb og skole. I tillegg har vi nå mange flyktninger som også trenger plass å bo. Situasjonen er alvorlig og altfor mange velger i stedet å gå for kortidsutleie til turister med høy profitt.

Det er i tillegg et argument at det er den følelsesmessige tilknytningen til boligen som mange har som fører til at flere hus ikke selges. De ønsker at boligen hvor deres slekt i sin tid bodde skal bevares i slekta. Dette er et argument som vi forstår godt. Derfor bør disse boligene kunne leies ut til noen som bor der på helårsbasis og har folkeregistrert adresse i boligen. Da har beholder man boligen i familien og man kan selv flytte dit ved en senere anledning.

Det er mange som også nevner verditap på boligene når det er boplikt. Dette mener vi er en ubegrunnet frykt fra enkelte huseiere. Ofte er det de som driver med korttidsutleie, eller eier flere boliger i kommunen, som kommer med denne påstanden. De ønsker at boligmarkedet i kommunen må reguleres av markedskreftene og at dette skal bestemme verdien på boligene. Resultatet av dette er ofte en høyere pris på sentrumsnære boliger kontra boliger lenger ute i distriktet.

Kort fortalt så ser ikke Rødt på boplikten som en trussel for hverken nåværende eller kommende boligeiere i kommunen. Det vil fremdeles være attraktivt å bo i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros selv om det er boplikt. Eiendommene vil bevare verdien og være stabil fremover siden mange innbyggere ønsker å bo sentrumsnært. Disse boligene vil fortsatt være attraktive og populære siden det er kort vei til skole, barnehage, butikker og andre velferdstilbud. Kommunen må derfor legge til rette for at eksisterende boligmasse fortsatt vil være tilgjengelig som helårsboliger for kommunens innbyggere og tilflyttere. 

Oppsummering av Rødt Røros sine anbefalinger til kommunen om boplikt:

• Boplikt skal praktiseres i hele kommunen.

• Vi ønsker også at det skal være boplikt ved arv i kommunen.

• Sentrumsnære boliger skal ikke benyttes som fritidsboliger. 

• Boliger skal ikke brukes til korttidsutleie for turister.

• Det skal ikke legges til rette for bygging av fritidsboliger i sentrumsnære strøk.

• Kjøper av en bolig og eiendom plikter å oppgi formål med anskaffelsen. 

• Selger av bolig eller megler plikter å vise til krav om at det er boplikt i kommunen.

• Ved normalt kjøp av bolig kan det gis 6-12 måneders fritak for oppussing og nødvendig vedlikehold før innflytting eller utleie. 

• Del av helårsbolig som kan leies ut skattefritt som hybel eller hybelleilighet kan ikke overstige 50% av boligens totale areal.

• Eventuell endring av 50% upersonlig boplikt til 100%.

• Det må tilrettelegges for den tredje boligsektor med rimelige utleieboliger øremerket unge og tilflyttere.

• Det bør bygges flere utleieboliger i kommunal regi med tanke på «leie til eie» konseptet.

• Etablering av nye hyttefelt skal ikke gå på bekostning av innmark eller reinbeiteområder.

• Det skal gis begrenset adgang til å etablere nye hyttefelt. Fritidsboliger og hytter er det mer enn nok av i kommunen!

For et musikalsk innblikk i Englands puber fra det 17. århundre, inviterer Barokksolistene til Alehouse på Sangerhuset 18.mars.

Englands puber fra det 17. århundre var ikke bare serveringssteder, de var også de første konsertlokalene. Fra enkle drikkeviser kunne en blanding av musikk, sang og dans utvikle seg til å bli hele forestillinger.

Det blir full fest i Sangerhuset når Barokksolistene inviterer til «Alehouse»

Barokksolistene er et norsk musikkensemble innen barokkmusikk og tidligmusikk. Ensemblet ble startet i 2005 av Bjarte Eike som er kunstnerisk leder og fiolinist i orkesteret.

Vinterfestspill i Bergstaden er en årlig kammermusikkfestival i hjertet av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Her møter fremragende nasjonale og internasjonale musikere et entusiastisk publikum. Årets festival foregår fra 16.- 19. mars.

For tredje gang samles den lokale gruppa med forfatterspirer seg. Treffet foregår på Solheim Pensjonat torsdag 9. mars.

Etter at initiativtaker og styremedlem i Forfatterforbundet Jan Erik Øvergård, begynte å arrangere forfattertreff på Røros i fjor. 

Denne gangen skal den lokale forfatteren Ragnar Kokkvoll snakke om eget forfatterskap. Kokkvoll har utgitt to bøker på eget forlag, og skal blant annet ta for seg hva som fikk han til å skrive de to bøkene, arbeidet med research og utgivelse på eget forlag. 

I tillegg blir det lansering av skrivekonkurranse i regi av Fjell-Ljom. Konkurransen skal avsluttes med kåring av vinner i desember da det nye biblioteket åpner. 

Det vil også bli anledning til å lese egne tekster, og naturligvis sosialt samvær.