Bachelor i skuespill og klar for auditions

I vår ble Maria Brattås ferdig med sin bachelor i skuespill. Hun har gått tre år på NSKI Høyskole i Oslo. Maria forteller at hun har hatt tre innholdsrike år, som har vært både slitsomme og gøy. Maria er veldig takknemlig for de tre årene. Hun har blitt kjent med seg selv både som privatperson og som skuespiller, og utviklet seg på begge deler.

Med sin bachelor i skuespill har Maria lært ting som hun har bruk for som yrkesskuespiller. Hun har blant annet lært hvordan man kan komme seg inn i karakterer, og analysere manus. NSKI har fokus på film. Maria har fått prøve seg både på scenen og foran kamera. Studentene har laget noen kortfilmer, da det på skolen er samarbeid med regi-linjen som lager mye film. I løpet av de tre studieårene har Maria også vært med på å sette opp flere forestillinger. Og studietiden ble avsluttet med en bachelor-forestilling med ekstern skuespiller.

Auditions

Maria har sommerferie nå. I høst skal hun jobbe samtidig som hun skal prøve å finne noen jobber som skuespiller. Det blir mye auditions fremover. Maria er forberedt på at det kan bli mye nei, men forhåpentligvis en del ja også. Hun skal ha et år nå som hun prøver seg ute i bransjen, så får hun se om det blir en master eller studier i utlandet etterhvert.

For tiden leter Maria etter muligheter til å søke om å gå på audition. Hun prøver å komme i kontakt med castingbyråer i forhold til film. Og hun holder utkikk om teatrene skal ha oppsetninger som man kan komme på audition. Hun sender mail til teatersjefene og forteller at hun er ferdig skuespiller og har lyst til å jobbe.

– Så får vi se om det blir noe napp der. Dersom ikke er det bare å holde øynene åpne hver eneste dag på om det er noen audition og muligheter, sier Maria Brattås.

I skuespill må man bruke mye av seg selv, sine følelser og det man kan derfor må Maria selge inn seg selv. Det hun har å tilby er seg selv og det hun kan.

Drømmen

Drømmen til Maria er å kunne leve av skuespill, om det er film eller om det er teater. Maria liker begge deler. Hun trodde det var teater hun ønsket å jobbe med, men etter å ha gått på NSKI har hun blitt veldig glad i film også. Det ultimate hadde vært å leve av begge deler parallelt.

Maria er ikke ukjent med å være skuespiller. Det startet på Røros da hun spilte i Putti Plutti Pott for mange år siden. Hun har gjort mye med Bergstaden Shakespearianereneble. Hun har vært med på Råne Operaen i Verdal da hun gikk videregående skole på Inderøy. Da Maria gikk på folkehøyskole på Romeriket satte de opp fire forskjellige stykker i løpet av et år. Og det har blitt en del oppsetninger under bachelorutdanningen, blant annet Konstellasjoner Nick Paine med Line Verdal som regissør.

Drømmejobben som skuespiller startet med at Maria synes det var artig å være litt andre personer, og prøve litt forskjellig. Mye av det ligger der fremdeles. Hun synes det er spennende og interessant å sette seg inn i en annen persons tankesett, som tenker annerledes enn henne og ville gjort noe annet enn henne.

– På skolen hadde vi mye analyse hvor vi virkelig satte oss inn i karakterene, og gikk igjennom hva de gjør. Jeg synes det er veldig gøy, sier Maria. Hun legger til at i arbeidet med å finne karakteren tenker man litt på karakteren hele tiden. Den dukker opp i situasjoner, for eksempel når man skal på butikken kan man begynne å tenke hva karakteren min ville ha kjøpt. Den er litt med skuespilleren hele tiden. Men på skolen har de også lært å kunne legge fra seg arbeidet og karakteren og faktisk kunne slappe av, for det er en viktig del det også. Men det er ikke alltid det er like enkelt og at den plutselig dukker opp i hverdagen også, innrømmer Maria.

Nå er Maria spent på hva som blir hennes første rolle i høst. Hun har ingen planer foreløpig. Bare prøve audition og se om det booker noe, om det er teater eller film. Hvilken rolle det er, om den er lik henne eller om hun må dykke litt ekstra for å finne den karakteren. Det blir spennende synes Maria

Stor interesse for historien om Kongens

Interessen er stor for Oddvar Siksjøs historiske hefte «Kongens – Gruvebyen nord i fjellene. Førsteopplaget er for lengst utsolgt, og nå er også mer enn halvparten av det andre opplaget revet bort. Gruvesamfunnet, som på 70-tallet ble sett på som så lite verdifull at det ble brent ned, fascinerer mange i dag. 

Forfatteren og kunstneren fra Orvos er godt kjent i Nordgruvefeltet. Han var i området som barn og husker hvordan det så ut på Kongens mens husa sto, før nedbrenningen på 1970-tallet. Mens gruvanleggene i gruveområdene har forfalt, har han lagt ned utallige kilometer i området for å bygge seg opp som maratonløper. Minnene har han malt i malerier, og nå har han også gjort et dypdykk i arkivene og skrevet historien.

Oddvar Siksjø intervjuet av Tore Østby.

Savnet barn funnet

Barnet som ble meldt savnet ved Rismoen i Røros er funnet i god behold. Den to år gamle gutten kom bort fra familien, og etter 45 minutter ble det satt i gang en omfattende leteaksjon. Røros brannvesen, Norsk luftambulanse, et Saar Queen redningshelikopter og Norske redningshunder var med i letingen, som ble ledet av politiet i samråd med hovedredningssentralen. Brannvesenet kom først fram til stedet, og satte i gang leting. Toåringen ble funnet klokken 11. Da hadde leteaksjonen pågått i 30 minutter.

Luftambulansen fremme i leteområdet

Luftambulansen er på plass ved Rismoen, og deltar nå i letingen etter et barn som er savnet i området. Et Saar Queen redningshelikopter er også på vei. Brannvesenet er på stedet og i gang med leting.

Politiet har i samråd med Hovedredningssentralen startet en leteaksjon etter et barn som har kommet bort fra familie på tur ved Rismoen i Røros. Nødetatene, SAR-queen og Norsk luftambulanse er på veg til stedet. Brannvesenet er på stedet, og de har satt i gang leting.

Oppdatering: Toåringen er funnet i god behold.

Leteaksjon etter savnet barn

Politiet har i samråd med Hovedredningssentralen startet en leteaksjon etter et barn som har kommet bort fra familie på tur ved Rismoen i Røros. Nødetatene, SAR-queen og Norsk luftambulanse er på veg til stedet. Brannvesenet er på stedet, og de har satt i gang leting.

Oppdatering: Toåringen er funnet i god behold.

Utstilling i Galleri Kårstuggu

Forrige helg åpnet Anne Åssveen og Oddvar Siksjø sin sommerutstilling i Galleri Kårstuggu på Orvos. Også i helga blir det åpent i galleriet som har både kunst, krams, kaffe og Twist.

På veggene i Kårstuggu er det lokal kunst. Det har Anne og Oddvar hatt tidligere, og det har de nå. Det største rommet er fylt med Oddvar Siksjø sine bilder. Han har fått mye bedre tid til å male i de senere årene, og liker å drive på med det. Anne har også igjen noen av bildene som hun har laget i datagrafikk. Anne har ikke laget nye bilder de siste årene. Nå er det mulighet til å kjøpe både Anne og Oddvar sine bilder i Galleri Kårstuggu.

Vegar Moen, opprinnelig Orvosing og Rørosing som bor i Skåne nå, har lånt ut tre av bildene sine til utstillingen. Det er store foto tatt med analogt kamera. Vegar har reist verden rundt med kameraene sine, de bildene som henger i Kårstuggu er fra ei reise i Kina sist på 1990-tallet. Anne forteller at ihvertfall ett av de fotoene som de har er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

– Det er artig å vise, sier Anne Åssveen.

I tillegg er det generell Røroskunst i galleriet. Noe av blandt annet Harald Risberg. I utstillingen er det også noen fine Rørosbilder som er laget av den svenske kunstneren Hans Olsson. Han var på Røros for noen år siden og malte. Han hadde også ei utstilling med Rørosmotiv i Galleri Gnuttu hos Tronsmoen i 2018. Året etter var Anne og Oddvar på en rundtur i Sverige der de kjørte innom galleriet til Hans Olsson. Han hadde igjen tre Rørosbilder som ble med til galleriveggen i Kårstuggu.

De siste 15 – 20 årene har Anne samlet mye gammelt håndarbeid.

– Jeg synes det har vært veldig viktig å ta vare på litt at dette kvinnehåndtverket. De fikk jo ikke så stor anledning til å sitte og være kunstnere; skrive, dikte og male og slikt. Men du verden hvor mye fint de laget og hvor mye kunstneriske evner, og sikkert mye lengsel, glede og forventning de la ned i de fine tingene de laget. Broderte de vakreste brudelaken, heklet og strikket de fineste tepper. Jeg er veldig bevaringsorintert på et vis, for jeg tenker at vi mistet litt for mye av historien etter hvert. Og særlig det som kanskje har vært fra et kvinneperspektiv spesielt, og det vanlige slitet, det vanlige hverdagsarbeidet og hverdagsproduktene som det var lagt ned så mye arbeid i. Nå er ikke jeg slik at jeg har kjøpt noe for min egen del, for jeg vil eie minst mulig, men jeg blir veldig glad dersom noen andre kan ta vare på et og annet av de tingene som jeg har samlet. Det er noe jeg har følt for, sier Anne.

Det er mange ting rundt om i Kårstuggu, og det aller meste er til salgs. Det ser ut som at Kårstuggu er møblert som et vanlig hjem, men egentlig er det bare å spørre om en gjenstand er til salgs, så blir det mest sannsynlig ja.

– Folk er velkommen til å se, spørre, snakke, ta en kaffekopp og ha ei trivelig stund og se på ting, sier Anne.

I helga blir Galleri Kårstuggu åpen både på lørdag og søndag. Ellers kommer de til å ha åpent i sommer når de har anledning. Anne og Oddvar har ikke mulighet til å ha åpent hver dag. Men de annonserer en del på Facebook når de har åpent. De har også en bukk som de setter ut nede ved veien når det er åpent galleri. Man kan også kontakte Anne og Oddvar på telefon eller Facebook, og høre om de kan komme. Noen av dem er stort sett hjemme, forteller Anne. 

Håndarbeid. FotoTove Østby
Datagrafikk laget av Anne Åssveen. Foto: Tove Østby
Foto tatt av Vegar Moen. Foto: Tove Østby

Ny bok ute

Ragnar Kokkvoll ble i 2023 tildelt Røros kommunes Bergstadstipend for arbeidet med ei bok om røroshistoria. Boka er skrevet og trykt og kommet i hus, og vil være i salg om svært kort tid. Den heter «Ei ny tid bryter fram- fortellinger fra røroshistoria 1850-1900.» 

Ragnar Kokkvoll har sendt oss dette sammendraget av innholdet: 

Boka favner tida mellom Thranebevegelsens vekst og nederlag i 1851 fram til at rørosarbeiderne gjennom sine fagforeninger den 27. mai 1899 oppnådde forhandlingsrett med kobberverkets ledelse. Etter å ha levd under et autoritært regime i 250 år hadde arbeiderne endelig tilkjempet seg makt og innflytelse.  

Røraas Sogns Arbeiderforening var tilsluttet Thranebevegelsen, og var den aller første arbeiderforeningen på Røros. Boka inneholder en komplett oversikt over de 200 medlemmene, med navn, adresse og arbeidssted.

I de neste 48 årene skjedde store endringer i rørossamfunnet:

Røros Kobberverk gjennomførte en storstilt modernisering og kom inn på tryggere økonomisk grunn. 

Rørosbanen revolusjonerte samferdsel og handel. Telegraf og telefon knyttet rørossamfunnet til omverdenen, og fra 1868 og utover brakte avisene Fjeldposten, Fjeld-Ljom og Dovre, senere også Mauren og Arbeidets Rett nyheter fra fjern og nær. Særlig viste redaktør Olaf O, Berg og Fjeld-Ljom rørosingene hva kritisk journalistikk var.

Barnearbeidet ved Kobberverket ble noe redusert, men fortsatte helt fram til 1920. 

Røros legedistrikt lå i alle disse årene på sykdomstoppen i Sør-Trøndelag. Særlig florerte luftveisinfeksjoner og mage/tarm-infeksjoner. Tuberkulosen grep om seg. Dette går fram av Statistisk sentralbyrås årlige statistikker som er grunnlaget for artikkelen. 

Boka dokumenterer også gruvearbeidernes sykdommer. Dette er basert på en gjennomgang av verkslegenes kvartalsrapporter i årene 1904-1911. De viser høy sykelighet, særlig med hensyn til luftveisinfeksjoner. I boka nevnes seks dødsulykker i rørosgruvene som skjedde i årene mellom 1880 og 1900.

Boka vier et kapittel til Eilert Sundt og boka «Om Røraas og omegn» fra hans besøk i 1851. 

– Jeg har kalt denne perioden ei ny opplysningstid. Skolevesenet gjennomgikk flere viktige reformer. Det ble lagt større vekt på teoretisk og praktisk kunnskap, og religionsundervisning fikk mindre plass.  Det oppsto et mylder av folkelige organisasjoner i alle bygder. Menn og kvinner gikk sammen i lag og foreninger for å skape en enklere og tryggere hverdag. Mange søkte kunnskap i bibliotek og leselag, og de som ville endre verden, fant veien inn i politiske organisasjoner, sier Ragnar Kokkvoll.

Boka tar også en svipptur innom de kondisjonerte, både økonomien og aktivitetene. I 1888 var handelshuset Engzelius og Søn desidert størst, med nærmere dobbelt så stor inntekt og formue som Røros Sparebank. 

Kravet om stemmerett for alle økte i styrke. 17.mai 1890 gikk 700-800 rørosinger i tog for alminnelig stemmerett. 

Det var i disse årene at de politiske partiene ble etablert. I 1886 hadde Røros Venstreforening rundt 400 medlemmer, og dominerte i alle valg til storting og kommune. Men snart skulle det vokse fram en ny kraft, arbeiderbevegelsen. Boka inneholder kapitler om Venstre og om dannelsen av Røros arbeiderparti og av fagforeningene, og om Røros arbeiderpartis kvinneforening. 

Boka blir gitt ut på eget forlag og er trykt i et førsteopplag på 600 eksemplarer. Den vil bli solgt av forfatteren og gjennom Norli. 

Boka er finansiert med støtte fra flere lokale institusjoner. Redaktør Nils Kåre Nesvold har vært redaktør for boka.

Stor sørsamisk kunstutstilling i privat hjem

Lørdag 20. juli åpner kunstutstillingen Faamoe / Urkraft i Fondahuset på Røros. Gjennom kraftfulle verk med fokus på reindriftens rolle i samisk kultur, inviterer den sørsamiske kunstneren Niklas Blindh oss inn til å forstå urfolks historie, tanker og følelser. Utstillingen vises i et privat hjem, den store funkisvillaen på Røros, og er et samarbeid mellom Fondahuset og Kunst & Kaos. Utstillingen er åpen hver dag til og med søndag 4. august.

Lager kunstutstilling hjemme

For andre år på rad åpner Trygve og Rolf på Røros sitt private hjem for en stor sommerutstilling. Og det er ikke et hvilket som helst hjem som nå gjøres om til kunstgalleri for anledningen. Den store funkisvillaen ble bygd som representasjonsbolig for bedriften HÅG, og var også Jane Fondas bosted under innspillingen av Et Dukkehjem på Røros på 70-tallet.

Fra 20. juli til 4. august kan man besøke funkisvillaen, og komme hjem til Trygve og Rolf på Røros. De er selv vertskap, og presenterer både kunsten og utsikten. Utstillingen er åpen to timer hver dag i hele utstillingsperioden.

Niklas Blindh

Niklas Blindh er en anerkjent samisk kunstner fra Funäsdalen / Bienjedaelie i Härjedalen i Sverige. Gjennom kraftfulle verk med fokus på reindriftens rolle i samisk kultur, inviterer den sørsamiske kunstneren oss inn til å forstå urfolks historie, tanker og følelser.

Niklas Blindhs motiver er preget av livet med reinen. Bildene er en særegen krysning mellom abstrakt, kubistisk og figurativt. Det gir et helt eget uttrykk som tar den samiske kunsten inn i samtiden. Dette er hans første utstilling på Røros på syv år. I 2022 var Niklas Blindh hovedutstiller på Britannia i Trondheim.

I følge seg selv er Niklas Blindh like vel først og fremst reingjeter. «Når noen spør meg hva jeg gjør, så svarer jeg automatisk reingjeter. Jeg er reingjeter fra morgen til kveld,» sier Blindh.

Åpning lørdag 20. juli

Den offisielle åpningen på ettermiddagen lørdag 20. juli er ved Ida Marie Bransfjell. Bransfjell er koordinator for samisk språk og kultur i Røros kommune / Rossen tjïelte. Hun var prosjektleder for Tråante 2017, og har arbeidet med samiske spørsmål i hele sin yrkeskarriere.

Åpningen er gratis og tilgjengelig for alle. Bendik Smedåsgjelten Qvam byr på musikalske innslag. Utstillingen arrangeres i et nært samarbeid med galleriet Kunst & Kaos, og samtlige verk på utstillingen er til salgs.

Niklas Blindh åtta årstiders dotter. Foto: Privat

Tester droner i reindrifta

Bilder tatt av droner og analysert ved hjelp av kunstig intelligens kan gjøre fremtidens telling av rein både billigere og mer effektiv. Et prosjekt gjennomført i samarbeid mellom NINA, NTNU og Norsk villreinsenter gir oppløftende resultater. Innsamlingen av data er gjort i samarbeid med Riast Hylling tamreinbesetning på Røros.

Eksempel på dronefoto som brukes til å trene datamodeller til å gjenkjenne rein. Før dette kan gjennomføres må det gjøres en manuell identifisering av reinen i bildene. Dette er illustrert med de to røde boksene. Foto: NINA / NTNU

Kalvetellinger og vintertellinger av villrein gjennomføres i dag primært ved bruk av helikopter, der observerte flokker blir fotografert. Strukturtellingene gjennomføres av personell til fots og flokkene blir filmet med video. Bilde- og videomaterialet må deretter gjennomgås manuelt. Totalt sett er dette både dyrt og tidkrevende. I tillegg viser erfaringene at det i enkelte år og områder er umulig å innhente gode nok grunnlagsdata med dagens metoder.

Bedre og mer effektiv overvåking

Den raske utviklingen i droneteknologien åpner for stadig nye muligheter og bruksområder. Dette er bakgrunnen for en ny pilotstudie i regi av forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NTNU.

– Vi vil undersøke om droner og kunstig intelligens (KI) kan bidra til å effektivisere tellingen av rein. Droner brukes i økende grad til kartlegging og overvåking av miljø og naturressurser. Samtidig skjer utviklingen innen både droneteknologien og KI i raskt tempo. Lykkes vi kan bruken av droner på sikt representere et realistisk alternativ eller tilskudd til dagens tellemetodikk, forteller seniorforsker Vebjørn Veiberg i NINA.

Automatisk analyse av bilder

Prosjektet har to overordnede mål. Det ene er å utforske dagens muligheter og begrensninger knyttet til bruk av droner til effektiv dekning av arealene når rein skal fotograferes. Det andre er bruk av KI, maskinlæring, til å utvikle effektive prosedyrer for automatisert analyse av bildemateriale innsamlet med droner. Forskerne vil også undersøke om datamodellene klarer å skille mellom ulike aldersklasser på en tilfredsstillende måte.

– Vi har samlet inn et omfattende bildemateriale som i første omgang skal tilsvare dagens kalvetellinger. Alle bildene må gjennomgås manuelt for å markere reinsdyra og skille mellom kalver og andre dyr. Dette materialet brukes deretter til å trene datamodellen til å kunne gjøre den samme jobben. Foreløpige resultater virker svært lovende. I løpet av året vil vi få svar på hvor godt metodikken fungerer, og hva som er de viktigste utfordringene fremover, sier Veiberg.

Aktuelt for tamrein

Også tamreinforvaltningen ønsker bedre verktøy for telling av rein. Reindriften er underlagt offentlig forvaltning gjennom tilskuddsordninger og krav om bestandsregulering. Å innhente grunnlagsdata for fastsettelse av antall flokker og flokkstørrelser har vist seg svært utfordrende og kostbart.

Teller rein i 24 villreinområder

Ulike typer tellinger bidrar med viktige data i bestandsovervåkingen av villrein. Etter innføringen av kvalitetsnormen for villrein i 2020, er det forventet at alle landets 24 villreinområder skal gjennomføre kalvetellinger og strukturtellinger. Informasjon fra disse tellingene representerer en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av villreinbestandenes tilstand og levevilkår.

Kalvetellinger gjennomføres tidlig på sommeren og skal gi et estimat på årets kalveproduksjon. Strukturtellingene gjennomføres på høsten i forbindelse med brunsten. Disse tellingene gir informasjon om kjønns- og aldersfordelingen i bestandene etter jakta.

I tillegg gjennomfører enkelte villreinområder såkalte vintertellinger eller minimumstellinger. Formålet med disse tellingene er å få et overslag over den samlede størrelsen på vinterbestanden.

Rein har sentrale roller i naturen

Både vill- og tamreinen har sentrale roller i økosystemene de er en del av. For å unngå uønskede økologiske effekter som følge av manglende bestandskontroll er objektive, effektive og gode overvåkingsmetoder sterkt ønskelig. Reinen er også en betydningsfull art i lokal og nasjonal arealforvaltning.

Stenges i to uker fra mandag

Konstknektveien blir stengt på nedsiden av den nye barnehagen som er under bygging i Vola. Stengningen er varslet for uke 29 og 30. Veien stenges for graving av vann og avløp. Gående og syklende vil kunne passere mens arbeidet pågår. Omkjøring vil bli skiltet. Konstknektveien er adkomstvei til mange boliger i Volaområdet. Fra Konstknektveien er det flere veier oppover i området, og alle boligene vil være tilgjengelig, selv om denne strekningen stenges.

Stengt vei Konstknektveien