Høsten på Storstuggu

Jazz, folkrock, vise, litteratur, teater, stand-up, kor og storband. Storstuggu planlegger en begivenhetsrik høst med navn som Åge Aleksandersen, Trondheimssolistene, Gåte og Jarle Bernhoft.

– Bredde og kvalitet er vi opptatt av, vi ønsker å tilby kultur til alle aldre og i mange sjangre. I høst kan vi tilby alt fra korsang til morderisk moro på Kielferga, skriver kulturhusleder Anne Linn i en pressemelding. 

– I vår begynte vi med en referansegruppe for å få innspill og gode diskusjoner rundt programmet. Referansegruppen består av folk i forskjellig alder og med ulike interesser, og det er motiverende og spennende å jobbe med de. I referansegruppa har de jobbet med meropplevelser, og på programmet står alt fra gratis dansesession til tre retters middag på hotellet.

Kombiner kultur med middag
– Hos oss kan du nyte en bedre 3 retters middag med tilhørende god drikke før du går tørrskodd til konsertlokalet, forteller hotellsjef Lena Lindgren. Nå tilbyr de middagspakke før konsert med Åge Aleksandersen den 29. oktober, og før konserten med Jarle Bernhoft 1. desember.

-Vi har fokus på lokalmat, alt som serveres skal være på naturens premisser. Er ikke råvarene å oppdrive i nærområdet, vektlegges alltid økologiske, nasjonale produsenter, sier Lindgren.

Innspill fra publikum
-Det å få være med i en referansegruppe er veldig givende og artig, forteller Rasmus Bromstad, som ble med i gruppa i vår. Han trekker frem noen høydepunkter – Jarle Bernhoft, Gåte og Grand Kyiv Ballett er for stort og bra til at man ikke kan få det med seg! På tips om meropplevelse trekker han frem Johnny Cash: -Cash Commitment + Walk The Line på kino! Høres ut som en herlig kveld på storstuggu, sier Bromstad.

-Vi kan også tilby quiz før Riksteatret sin forestilling «Detektimen», sier Anne Linn og oppfordrer folk til å gå inn på Storstuggu sine hjemmesider for å lese mer om programmet. 

Marianne Skaug er også med i referansegruppen: -Dette er et flott og spennende initiativ, for å få innspill fra ulike aldersgrupper. Håper flere vil bli med også utover høsten. Det er flere ting Marianne gleder seg til i høst: -Detektimen med Riksteatret blir spennende nostalgi på øverste plan. Og Bernhoft har jeg aldri hørt om, så det MÅ jeg få med meg. Jeg er alltid åpen for nye opplevelser.  

Viktigheten av å møtes
-Jeg tenker stadig på hvorfor vi gjør det vi gjør, og hva vi jobber for å få til. Og jeg kommer alltid tilbake til at det kanskje er viktigere enn noen gang å satse på kultur. Vi trenger å møtes, vi trenger fellesskap, og kultur er en viktig arena for inkludering, sier Anne Linn. -Vi trenger å kjenne opplevelsene på kroppen, være sammen og ha gode samtaler og diskusjoner rundt felles opplevelser.

Kulturhusleder trekker frem følgende arrangementer som hennes personlige høydepunkter.

-Høstens store familietips er dans, mener Anne Linn.  -I august kan du bli med på hiphop-dansesession før musikalen «Hør a dagbok!», og i desember får vi besøk av selveste Kyiv Grand Ballet med juleklassikeren Nøtteknekkeren. Billettene går unna, så her er det bare å hive seg rundt, oppfordrer hun.

Gir ut bok om Per Bergersen

Musikkjournalist Arvid Skancke-Knutsen har i forbindelse med ny-utgivelsen av Per Bergersens album «P.B», skrevet en bok om den lokale musikeren: – Han er nok en av de aller største kult-figurene i norsk rock.

Skancke-Knutsen har vært involvert i prosjektet Norske albumklassikere, som er en serie med folkefinansierte re-utgivelser av musikk som ikke har vært utgitt tidligere, eller som er vanskelig å få tak i. Christer Falck og John Richard Stenberg er initiativtakere bak prosjektet. Per Bergersens album «P.B» har blitt ugitt både som CD og vinyl i serien.

Genuin kult-klassiker
Skancke-Knutsen har tidligere jobbet for flere musikkmagasiner, blant andre Puls og Ballade. I sistnevnte magasin jobbet han som redaktør, og var den første som skrev en anmeldelse av Per Bergersen-albumet da det først utkom i 1990. Der omtalte han albumet som “Genuin kult-klassiker”.

Prosjektet Norske albumklassikere har han vært involvert i fra starten, og har skrevet liner notes(tekst til omslaget) til alle de rundt 450 utgivelsene som har kommet så langt. 

– Blant de cirka 450 utgivelsene på Norske Albumklassikere, er «P.B.» den plata som ble raskest finansiert, forteller Arvid. Utgivelsene er folkefinansiert, og oppslutningen var overraskende høy når det var Bergersen som sto på plakaten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Arvid Skancke-Knutsen var den første som skrev en anmeldelse av Per Bergersen-albumet i musikkmagasinet Puls da det ble utgitt i 1990. Der omtalte han albumet som “Genuin kult-klassiker”. Foto: Faksimile fra Puls.

100.000 på et par timer
For å gjennomføre en slik re-utgivelse, trengs det 30.000 kroner. I tilfellet Bergersen var ikke det noe problem.

-Rett etter vi la ut utgivelsen til finansiering på Norske albumklassikere, så gikk Christer Falck seg en tur. Da han hadde gått seks kvartaler så var plata fullfinansiert, sier Arvid, – Og innen det hadde gått et par timer hadde vi fått inn 100.000. 

Ikke sett lignende kjærlighetsdugnad
Skancke-Knutsen sier at interessen for Bergersen slo alt du kan ramse opp av langt mer kjente og større artister. Engasjementet rundt sangeren var også han til stede på Røros allerede da plata først skulle gies ut i 1991.

– Det er helt rørende hvis du ser tilbake til det som hendte høsten etter at Per døde, hvor lokale ungdommer bestemte seg for at Per ikke skulle gå i glemmeboka, og satt på dugnad og jobbet med å finne de beste innspillingene til plateutgivelse, og brettet omslag til langt på natta, forteller Arvid, og tilføyer: 

– Jeg kjenner ikke til en lignende kjærlighetsdugnad som den som foregikk på Røros når den plata skulle ut.

De fem store i norsk rock
Interessen for Bergersen har Skancke-Knutsen hatt siden han på starten av 90-tallet først omtalte artisten i sin anmeldelse av plata.

– I boka siterer jeg musikkjournalist og Turboneger-medlem Knut Schreiner, som skrev en artikkel om Bergersen. Han skrev at vi må ikke bare snakke om de fire store i norsk rock, men at det burde gjøres plass til at Bergersen som den femte (de fire store er deLillos, Dumdum Boys, Jokke og Valentinerne og Raga Rockers. Red. Anm.), forklarer Skancke-Knutsen. Han legger til at ved siden av et par navn fra black metal-miljøet, er nok Per Bergsersen den største kult-figuren i norsk rock.

I arbeidet med den kommende boka, har Skancke-Knutsen jobbet med mange ulike kilder, og har intervjuet mange som kjente Per.

– Det er veldig viktig å få denne boka så god som mulig, og siden Per dessverre ikke er med oss, har jeg pratet med en del av de som kjente han, og gått gjennom en del kilder i form av artikler og lignende. Jeg har blant annet intervjuet folk som aldri har blitt intervjuet om, Per før, sier Arvid. 

Så langt er det allerede mange som har forhåndsbestilt den kommende boka om Bergersen, og interessen, forteller Arvid, er stor. I tillegg til boka om Bergersen, skal Skancke-Knutsen gi ut enda en bok i høst, som handler om hele prosjektet Norske albumklassikere. Begge kan bestilles på www.norskealbumklassikere.no

Boka planlegges utgitt på Falck Forlag i høst. Foto: Privat.

Sommerkonsert på Øverhagaen med Guren Hagen

Den folkekjære visesangeren og fortelleren Guren Hagen kommer til Røros 25. august.

Guren er en av Norges fremste visekunstnere og historiefortellere med et trofast publikum både på konserter og ved radioapparatene. Han har til nå gitt ut hele tretten album med kjente og kjære låter som Det store i det små, Hotell Jord, Sammarsmårrå, Hjertet mitt og Vakre du. Sommeren 2023 tar han med seg sommerslagerne sine, sammen med flere av sine kjente og kjære sanger, og gjør egne sommerkonserter for eldre. Røros er et av stoppestedene. Dette skriver Røros kommune på sine nettsider.

Konsertene til Guren er en reise der melankoli, humor, sorg og gleder går hånd i hånd. Alle livets fasetter blir det sunget og fortalt anekdoter om, og det at han ofte bruker sitt eget liv og erfaringer som bakteppe gjør at det hele føles nært og ekte. Det er slett ikke uvanlig med både latter og tårer under en opptreden med Guren.

Guren har blant annet fått Prøysenprisen og Sandbeckprisen for sitt arbeide. Han var også med på hyllestplaten til Vidar Sandbeck, Gull i fra grønne skoger, sammen med blant andre Vamp, Jan Eggum og Lillebjørn Nilsen. Guren har i tillegg etablert seg som låtskriver og tekstforfatter for andre artister som Ole Edvard Antonsen og Sissel Kyrkjebø.

Fredag 25. august spiller Guren Hagen på Røros gjennom Den kulturelle spaserstokken, og tar turen innom både Gjøsvika sykehjem og Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Konserten på Øverhagaen er åpen for alle, og begynner klokka 14.30. Arrangementet er gratis.

Bedrifter kan søke tilskudd

Nå kan bedrifter søke på midler som skal bidra til kompetanseheving og nødvendig omstilling. Bedriftsintern opplæring Trøndelag er en tilskuddsordning for bedrifter, og flere lokale virksomheter har fått tildelt midler fra ordningen.

Trøndelag fylkeskommune har fortsatt igjen midler i BIO(bedriftsintern opplæring)-ordningen for 2023.

– Det er tilført ekstra midler for særlig å kunne støtte opplæringstiltak med fokus på grønn omstilling og bærekrafsarbeid i bedriftene. Fylkeskommunen vil derfor ha søknader med opplæringstiltak som omhandler bærekraft og grønn omstilling. Det er likevel fortsatt mulig å søke på alle de andre fagområdene som retningslinjene til BIO ordningen omfatter, skriver Røros kommune på sine nettsider.

Søknader behandles fortløpende inntil ordningen er tom for penger. Her kan du lese mer om BIO-ordningen for Trøndelag og hvordan du kan søke.

Du skal benytte søkeportalen Regionalforvaltning når du søker om BIO-midler. Ta kontakt med Rørosregionen Næringshage dersom du trenger hjelp til å finne ut om din bedrift kan søke om tilskudd.

Teaterlaget inviterer til Kick-Off

Bergstaden Teaterlag planlegger revy, og inviterer deg som vil bidra til Kick-Off mandag 21. august. 

Med forestillinger som Motorstopp, Tuschke!, Jeven Tuschke! og En Midtsommernattsdrøm, har Bergstaden Teaterlag i snart 45 år vært en hjørnestein i det lokale kulturlivet. 

Etter noen år med pandemi og mindre aktivitet, er nå teaterlaget tilbake i full form, og klar for nye sprell.

Teaterlaget satser på sceneglede og går tilbake til sine røtter når de nå skal sette opp revy i Sangerhuset. Nå ønsker teaterlaget at så mange som mulig dukker opp på Kick-Off.

– Har du lyst til å stå på scena, eller ønsker å bidra med tekster, sangferdigheter, eller kanskje bidra på å løfte humøret? Revyen er åpen for alle, så her er det bare å møte opp, skriver Bergstaden Teaterlag i en pressemelding.

Idehus Røros AS med omsetningsvekst på 22%

Regnskapstallene fra 2022 viser en positiv utvikling for Idehus AS, med solide økonomiske resultater sammenlignet med tidligere år.

Idehus Røros AS, har offentliggjort sine regnskapstall for regnskapsåret 2022. Resultatene viser en positiv utvikling og solide økonomiske resultater sammenlignet med tidligere år.

Stein Egil Selboe ved Idehus Røros forteller at 2022 var et godt driftsår.

– En må passe på å holde tak i utgiftene, så de ikke løper fra deg. Klarer en det, er man godt på vei, sier Selboe.

Selboe legger til at de ikke har merket så mye til økte renter, utgifter eller andre samfunnsmessige faktorer, men at han ikke er overrasket om det vil komme.

– Det er en treghet i systemet, forklarer Stein Egil, – Det er omtrent som flomvannet. Det flyter opp mye noen steder, men når du kommer i enden  på Glomma tar det mange dager før det kommer. 

– Hvordan har det gått så langt i år?

– Det ser ut som vi kommer til å ha cirka samme resultater som i fjor. 

I vekst
I løpet av regnskapsåret 2022 rapporterte Idehus Røros AS en økning i driftsinntektene. Totalt oppnådde de 7 885 000 kroner i driftsinntekter, sammenlignet med 6 462 000 kroner i 2021. Dette indikerer en vekst på rundt 22% i selskapets omsetning.

I løpet av året hadde selskapet en økning i varekostnadene, som var 4 028 000 kroner i 2022 sammenlignet med 3 081 000 kroner i 2021. Lønnskostnadene var også litt lavere, med 2 043 000 kroneri 2022 sammenlignet med 2 131 000 i 2021.

Driftsresultatet for regnskapsåret 2022 viste en betydelig forbedring. Selskapet oppnådde et driftsresultat på 1 119 000 kroner, sammenlignet med 656 000 kroner i 2021. 

Idehus Røros rapporterte et resultat før skatt på 1 142 000 kroner i 2022, sammenlignet med 671 000 i 2021. Etter skatt oppnådde selskapet et årsresultat på 891 000 kroner, sammenlignet med 523 000 i 2021. 

Lokal minnekultur etter svenskenes hærtog

Svenskenes hærtog i 1718 har etterlatt seg spor i lokalhistorien, spor som Ingrid Leinan Indset har undersøkt i arbeidet med sin bacheloroppgave om den lokale minnekulturen som har vokst fram på Røros, i Haltdalen og Tydal.

Ingrid Leinan Indset er født og oppvokst på Røros, og har sett alle oppsetninger av musikkteateret Elden siden hun var seks år. Teateret omhandler svenskenes hærtog i 1718-1719, og i sitt utdanningsløp til å bli lærer, har hun skrevet en bacheloroppgave om den lokale minnekulturen etter de historiske hendelsene.

– Jeg har ikke vært med på Elden selv, men vært en trofast publikumer. Samtidig har jeg alltid hatt en stor interesse for historie, sier Leinan Indset, – Gjennom dette studieløpet får jeg muligheten til å fordype meg i historie, samt benytte meg av dette som lærer.

Gransker lokalhistorien
Ingrid sier at tema ikke var noe vanskelig valg for en historieinteressert Rørospatriot.

– Jeg syntes det virket spennende å velge et tema fra lokalhistorien, men som ikke omhandlet gruvehistorien. Historien om svenskenes invasjon har alltid interessert meg, og Elden er en stor grunn til det. Jeg vil tørre å påstå at om Elden ikke hadde fantes, ville jeg nok ikke hatt særlig kjennskap til selve hendelsen, sier Ingrid.

– Hva har du lært av å jobbe med oppgaven? 

Ingrid forklarer at hun var godt kjent med historien om svenskenes hærtog før oppstarten av oppgaven:

– Gjennom å ha arbeidet med kildene har jeg fått en større forståelse av hvordan det minnes i Haltdalen og Tydal. Gjennom å ha lest i bygdebøkene har jeg fått inntrykk av at hendelsen gikk hardere for seg der enn på Røros. Historien i Haltdalen og Tydal omfatter i større grad plyndring og elendighet, enn den historien jeg har lest om fra Røros. Arbeidet med dette har lært meg hvor mye lokalbefolkningen ved disse stedene led i etterkant av selve hærtoget, hvor de ble frastjålet mat, dyr, redskaper og klær, sier Leinan Indset.

Hvordan historien minnes i nåtiden
Gjennom å skrive en oppgave om lokalhistorie har hun også fått se hvor mye lokalt initiativ som ligger bak bevaringen av historien ved små steder. Hun nevner. bygdebøker, Elden, utstillingene ved Gammelgården i Haltdalen og utstillingen ved museet i Tydal, som hun sier bare er noen eksempler på lokalt initiativ av privatpersoner og historielag- og foreninger. 

I utgangspunktet ville Ingrid skrive om selve historien, men da hun så at det allerede var skrevet mye om og forsket mye på, ble hun tipset av veilederen sin om å heller ta for seg nåtiden og hvordan hendelsen minnes i regionen.

– Etter å ha arbeidet med kildene bestemte jeg meg for å begrense oppgaven til å omhandle sagn, bygdebøker, Elden, 300-årsmarkeringene i 2018/2019 og den materielle minnekulturen. Jeg valgte også å spesifisere oppgaven til Røros, Haltdalen og Tydal. Gjennom arbeidet med denne problemstillingen har jeg fått god hjelp av biblioteket på Røros gjennom å finne lokal litteratur, forklarer Ingrid, og sier at hun også har fått hjelp fra manusforfatter Arnfinn Strømmevold, lokalhistoriker og forfatter Ole Jørgen Kjellmark og konservator ved Rørosmuseet Erik Roll.

Under arbeidet med oppgaven, har Ingrid benyttet seg av et bredt spekter av kilder, som sagn, bygdebøker, markeringer, utstillinger, teater, gjenstander og monumenter. 
– Gjennom å minnes en felles historie om lokalsamfunnet skaper dette entusiasme og tilhørighet, noe som videre skaper en identitet. Videre blir dette koblet sammen med historiebruk og minnekultur, hvor samtiden, aktører og hensikter spiller en rolle for hvordan hærtoget minnes, skriver Leinan Indset i sammendraget til oppgaven.

Tøft år for Elon

Driftsinntektene til Røros Elektrohandel AS/Elon Røros har vist en nedgang i regnskapsåret 2022 sammenlignet med året før. Ifølge selskapets resultatregnskap for 2022 var driftsinntektene på 15 618 000,- kroner,  mens den tilsvarende summen for 2021 var 18 665 000,- kroner. Dette utgjør en nedgang på 3 047 000,-.

Varekostnadene for selskapet har også gått ned fra 11 123 000,- i 2021 til 10 472 000,- i 2022. Lønnskostnadene har derimot økt noe fra 3 517 000,- til 3 744 000,- i samme periode. 

Driftsresultatet viser en nedgang i 2022 sammenlignet med 2021. I 2022 var driftsresultatet på minus 1 041 000,-, mens det var et overskudd på 1 453 000,- i 2021. Dette indikerer en betydelig reduksjon i selskapets lønnsomhet i løpet av regnskapsåret.

Kunstig høy
Butikksjef for Elon Røros, Per Brende, sier at nedgangen i 2022 kan være kunstig høy.

– Vi så en nedgang i fjor, men vi hadde noen veldig gode resultater under pandemien, som kan forklare noe av nedgangen, sier Brende, og legger til at nedgangen i fjor kanskje var kunstig stor, mens resultatene under pandemien kanskje var kunstig høy. Brende nevner også at overgangen til et nytt butikkdatasystem kan ha innvirket på resultatet. 

– Ser vi de tre siste årene under ett er vi ganske fornøyd med resultatet, sier Brende. 

Så langt i år har det vært enda roligere på butikken enn det var i fjor, og det har vært en nedgang, om man ser bort fra den nye kjøkkenavdelingen i butikken. Tar man med kjøkkenavdelingen så har det vært en økning fra 2022. Kjøkkenavdelingen ble etablert i fjor, og har vært en suksess, forteller Brende. 

Når det gjelder utbytte, er det ikke utbetalt ordinært utbytte for regnskapsåret 2022. I 2021 ble det utbetalt et ordinært utbytte på 700 000,-.

Egenkapitalen til Røros Elektrohandel AS/Elon Røros har også opplevd en nedgang fra NOK 4 989 000 i 2021 til NOK 3 221 000 i 2022. Dette kan være et resultat av det negative årsresultatet for regnskapsåret 2022, som var NOK -1 068 000. Til sammenligning var årsresultatet for 2021 NOK 1 182 000.

Foreslår å bruke en halv milliard på fylkesveier i Trøndelag

I forbindelse med valgkampen har Ingvill Dalseg og Henrik Kierulf fra Trøndelag Høyre vært på en rundreise i fylket, og på fredag besøkte de Røros. For å komme hit kjørte de på fylkesveiene, som de nå foreslår å bruke en 500 millioner på å utbedre.

Kierulf er andrekandidat og Ingvill er tredjekandidat på Trøndelag Høyres fylkestingliste. På sin reise gjennom Trøndelag har høyrekandidatene gjort alt fra å være med å lafte, til å lage is på Galåvolden gård.

– Det er flott å møte folk, lokalforeninger, næringsliv og andre viktige aktører i Trøndelag, sier Henrik.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her er de på Galåvolden Gård sammen med Anette Trønnes fra Røros Høyre. Foto: Privat.

Halv milliard
Henrik og Ingvill har vært på veien en uke, og har kjørt langs fylkesveiene. Spesielt nevner de fylkesvei 30. Fylkesveien trenger utbedringer, og i fjor ble planer for utbedring stanset etter at to av tre kommuner stemte mot det foreslåtte prosjektet.

– Vi har et valgløfte om økt satsing på fylkesveiene. Vi foreslår å bruke 500 millioner over en fireårsperiode, sier Kierulf.

Kierulf er nestleder i styringsgruppen for fylkesvei 30 og har vært del av prosessen med foreslåtte utbedringstiltak. Planen om utbedring av fylkesvei 30 ble nedstemt, og de høye planlagte bompengeprisene var blant det som skapte motstand hos folk.

– Mange fylkesveier er i dårlig stand, inkludert fylkesvei 30, sier Henrik, – Vi må investere for å sikre trygg og effektiv transport og levekår, spesielt i distriktene. 

Et skritt i riktig retning
Henrik og Ingvill forklarer at det er mye som må gjøres med fylkesveiene, og at fylkeskommunen ikke kan betale hele kaka. Staten må bidra mer, forklarer Kierulf, og legger til at en halv milliard ikke vil løse problemet, men vil være et stort skritt i riktig retning.

Noe av det som stanset utbedringen av fylkesvei 30 var de høye bompengeprisene.

– Vi må diskutere bompenger. Vi kan ikke unngå dem, men vi kan redusere andelen. Bompenger er viktige for finansiering, men må være på et nivå som er akseptabelt for folk. Lokale løsninger kan bidra til rettferdighet og aksept blant befolkningen, sier Henrik.

SJ Norge starter normal togtrafikk på Rørosbanen

Bane NOR melder i dag at Rørosbanen vil bli åpnet for togtrafikk i morgen, lørdag 12. august.

– Vi er veldig glade for at vi fra i morgen kjører alle tog som normalt på Rørosbanen. Det er viktig for passasjerene våre og for oss, sier Informasjonssjef i SJ Norge Hilde Lyng. 

– Også vårt direktetog på Rørosbanen mellom Trondheim – Oslo går da som normalt, slik at det er mulig å reise med tog hele veien Trondheim – Oslo, sier Lyng.

Dovrebanen vil fortsatt være stengt for togtrafikk, og E6 gjennom Gudbrandsdalen er fortsatt stengt på flere plasser. Det er uvisst når veien åpnes igjen.

– Hele organisasjonen vår jobber med å finne løsninger, men situasjonen er svært krevende. Med bakgrunn i dette innstiller SJ Norge alle tog mellom Trondheim og Oslo på Dovrebanen og alle tog på Raumabanen, til og med mandag 14. august, sier Hilde Lyng. 

– SJ Norge kjenner på et stort ansvar for å få kundene frem til sine reisemål. Det er dessverre svært utfordrende å få tak i busser, slik situasjonene er. Men fra og med i morgen, lørdag 12. august, til og med mandag 14. august, kjører vi buss for de togene på Dovrebanen som vi får tak i busser til. Disse kjører Riksvei 3 via Østerdalen, som åpnet i går ettermiddag, sier Lyng.

– Vi legger til grunn at det legges til rette for at utbedring av ødeleggelser på togspor og annet kan gjennomføres så raskt som mulig. Vi ser også frem til en god dialog med myndighetene, om hvordan vi skal løse utfordringene for våre mange tusen reisende og finne gode, alternative transportløsninger, der flommen har påført infrastrukturen skader, sier Hilde Lyng.