Økonomisk stjernesmell

Kommuneøkonomien i Røros kommune fikk en skikkelig smell i 2023. Et merforbruk på 52 millioner kroner, er det politikere og administrasjon tar med seg inn i planleggingen av videre drift. Dette er det største merforbruket Røros kommune har hatt på ett år noen gang.

Økonomien var likevel vanskeligere for noen år siden, da det var store overskridelser flere år på rad. Nå kommer smellen etter flere år med kommuneregnskap i pluss.

Årets smell er på mange måter en varslet katastrofe. I årsrapport etter årsrapport er økonomien i kommunen beskrevet som svak og sårbar. God skatteinngang, forskjellige overføringer fra staten, og gevinst i forhold til pensjon har reddet økonomien flere år på rad. Økonomisjef Roger Mikkelsen er bekymret for utviklingen.

– Det store merforbruket i 2023 skyldes blant annet store finanskostnader og at det har vært stang ut i forhold tilskudd utenfra. Vi fikk en smell i kostnadene til pensjon, der vi hadde et håp om at det skulle gå andre veien. Vi har større kostnader enn budsjett for flere av tjenestene, og vi ser at det er store økonomiske utfordringer i driften av kommunen og dens tjenester fremover. Vi går inn i en real fimbulvinter i norsk kommuneøkonomi, sier økonomisjef Roger Mikkelsen til Rørosnytt.

Fimbulvinter brukes ofte for å beskrive en vanskelig vinter med mye uvær. Opprinnelsen til uttrykket er å finne i norrøn mytologi. Fimbulvinter er den harde vinteren forut for ragnarok, som som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Norske kommuner sliter om dagen, men de er er trolig ikke på vei mot sin undergang. Når det gjelder Røros kommune, er det også lyspunkter.

En av årsakene til at kommuneøkonomien er svært vanskelig nå, er de store investeringene som er gjennomført. De store nybyggene gir store utslag. Det er to årsaker til det: Bak disse bygningene ligger det store investeringer. Når en kommune gjør investeringer, gir det ikke store inntekter, slik investeringer i privat næringsliv skal gjøre. Rent praktisk deles de store investeringene på flere årsbudsjetter fremover. Dermed ligger det store kostnader knyttet til hver investering hvert år fremover, og 2023 er det året som har hatt den store kostnaden knyttet til investeringer så langt.

I tillegg til det, er det tatt opp rentebærende lån, som gir større utgifter, og effekten forsterkes av høyere rentenivå. I 2023 hadde vi høyere rente enn tidligere år, og det er ventet å fortsette slik noen år. 

Det er også slik at anleggstiden har positiv effekt for kommunen. Byggevirksomheten genererer aktivitet og skatteinntekter. Denne inntektsstrømmen blir borte når byggingen er over. 

Det er en fordel for kommunen at byggene innen skole, helse og tekniske tjenester er på plass, og at behovet for investeringer fremover er mindre. Hadde dette ikke vært løst i en periode med positiv økonomi, ville det vært vanskelig eller umulig å gjøre det nå.

Regnskapet for Røros kommune er ferdig fra økonomiavdelingens side, men ikke revidert enda. Det er ikke ventet at revisjonen vil finne feil som endrer bildet vesentlig. Arbeidet med årsberetningen er i gang, og når revisjonen har sett på dette, vil regnskap og årsberetning bli politisk behandlet. 

De store overskridelsene i regnskapet for 2023 river bort politikernes politiske handlingsrom i årene som kommer. Verre enn det, er at det synes uunngåelig at noen av innbyggernes tjenester rammes. En annen konsekvens er at en jobb i Røros kommune ikke lenger er så trygg som den var tidligere.

Desperat mangel på folk

Røros Idrettslag sliter med å fylle rollene som tillitsvalgt i organisasjonen. Planlagt årsmøte i kveld er utsatt, mens arbeidet med å få tak i folk fortsetter. Fortsatt har idrettslaget med noen særgrupper og hovedlag flere ledige verv som må fylles før Røros IL får gjennomført årsmøtet.

-Vi er avhengig av at disse vervene blir fylt for at vi skal kunne drifte idrettslaget videre. Dette er viktige brikker for at vi skal kunne tilby gode aktiviteter for barna våre og skape det samlingspunktet i lokalsamfunnet som et idrettslag skal være, skriver Hovedstyret i Røros IL i en mail, som er sendt ut til alle medlemmene i idrettslaget.

Elvis og en sint ung mann

De som tar turen til Glåmos samfunnshus i kveld, får se en allsidig gjeng boltre seg på scena. Blant dem er både smørsangeren Leif Jørgen Hovdal og en veldig sint ung mann. spilt av Aleksander Klemmetvold Nilsgård. Leif Jørgen Hovdal trives med å ha kommet ut av dvalen.

Sjefsmixer gleder seg til forestilling

Glåmos revylag har premiere på sin forestilling Gul Mix i kveld. Sjefsmixer, eller regissør som det også heter, er Ingunn Tronsmed. Gul Mix er en god gammeldags revy, som er solid satt sammen både når det gjelder koreografi og regi.

I gangen inn mot festlokalet på Glåmos henger store montasjer med bilder fra tidligere oppsetninger. Nå kommer det snart en ny montasje i «Glåmos Hall of Fame»

Foreslår uavhengig granskning av Fosen-saken

Stortingsrepresentant Hilde Danielsen (SV) foreslår sammen med partileder Kirsti Bergstø en uavhenging granskning av Fosensaken. De to vil ha med seg Stortinget i å be presidentskapet utarbeide mandat for en uavhengig granskning av Fosen-saken og oppnevne medlemmer til utvalget som skal gjennomføre den uavhengige granskningen. Den uavhengige granskningsrapporten skal, når den er ferdig, legges fram for Stortinget.

11. oktober 2021 slo en enstemmig Høyesterett fast at vedtaket om å gi konsesjon til Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på reindriftssamenes menneskeretter. Det var et brudd på konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Granskningen er ment å omfatte det som skjedde før utbygging startet, under utbyggingen, i rettsprosessen etterpå, og hvordan dommen i høyesterett ble håndtert av myndighetene.

Store deler av statsapparatet har vært involvert i det som har skjedd. Dette gjelder både Stortinget og flere regjeringer. Forslagsstillerne vil at en gransking skal utføres av noen som er uavhengige av de prosessene som er gjennomført, og som ikke har vært delaktige i vedtakene. I tillegg bør de som skal gjennomføre granskningen, stilles fritt til å vurdere også andre sider ved saken.

Grunnen til at forslagsstillerne mener det er nødvendig med en slik granskning, er at man må lære av saken for å unngå at en havner i en slik situasjon igjen. Derfor blir en viktig oppgave for de som skal gjennomføre den uavhengige granskningen, å fremme forslag til tiltak som kan forbedre prosessene og sikre at man ikke havner i en slik situasjon igjen.

De første internasjonale advarslene om et mulig brudd på menneskerettene

Allerede i desember 2018 kom de første internasjonale varslene om at vindkraftverket på Storheia kunne være et brudd på menneskerettighetene. Da var vindkraftverket ikke ferdig bygget ennå. Reindrifta og Sametinget hadde tidligere påpekt disse menneskerettighetsbruddene.

I oktober 2018 klaget Sør-Fosen Sijte vindkraftutbyggingen på Storheia inn for FNs rasediskrimineringskomité (CERD). I brev av 10. desember 2018 fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter, anmodet komiteen, som overvåker FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD), den norske stat om å stanse byggingen av vindkraftverket på Storheia mens komiteen behandlet klagen fra reindriften.

Daværende olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg ble stilt et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, om når statsråden ville følge anbefalingen fra FNs rasediskrimineringskomite om midlertidig stans i arbeidet med kraftutbyggingen på Storheia.

Nok. vil snakke med fler

Nok. Trondheim Senter mot seksuelle overgrep er et tverrfaglig, gratis og lavterskel hjelpetilbud til utsatte for seksuelle overgrep og deres pårørende. Tilbudet er for de som er 16 år og eldre. Nok. Trondheim veileder også skoleklasser, lærere, helsepersonell og øvrige fagpersoner i spørsmål som omhandler seksuelle overgrep.

Nok. Trondheim har et satellittkontor på Røros, der de er tilgjengelig for de som ønsker samtaler en dag hver tredje uke. Nok. Trondheim har besøkt skoleklasser og barnehager, og samarbeider med legene og helsestasjonen.

I går hadde Nok. Trondheim åpent kontor på Røros. Therese Hongslo og Hilde Johansen har så langt hatt relativt liten pågang. Therese Hongslo sier Nok. vil være tålmodig, og fortsette å være der for de som trenger å snakke om dette temaet.

Therese Hongslo

Påskegodt fra Glåmos Revylag

I kveld er det premiere på Glåmos Revylag nye forestilling Gul Mix i Glåmos samfunnshus. Det blir forestillinger tre kvelder på rad, og lørdag spiller «revybandet» The Churchills til dans.

Etter 18 år i dvale har Glåmos Revylag våknet og entrer scenen i Glåmos samfunnshus med revyen Gul Mix. Revylaget byr på vakker sang flott dansing(!) og gode sketsjer i god gammel revystil. Initiativtaker til revyen er John Sindre Kirkbakk, og dermed blir det gjensyn med en amerikansk predikant, som også denne gangen er nokså uheldig med tolken sin, 18 år etter at han sist entret revyscenen..

Spørsmål til justisministeren etter forsøk på å pågripe Nagga

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) tar pågripelser og planlagt utsendelse av etiopiske flyktninger som har vært lenge i Norge opp med Regjeringen. Hun stiller spørsmål til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) om dette er i strid med UNCHR sine anbefalinger, og Norges internasjonale forpliktelser. Danielsen spør også om statsråden gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt?

Nagga Hailemichael Foto: Tore Østby

Nagga Hailemichael frykter en brutal pågripelse, etter at Politiets utlendingsenhet har brutt seg inn i hjemmet hans. Dette skjedde mens han var bortreist på et arbeidsoppdrag. Nå frykter han at han står foran en brutal pågripelse, slik han opplevde i 2020. Da ble han pågrepet og internert på Trandum i seks måneder. Nagga Hailemichael har også erfaring med hard håndtering fra politi Etiopia da hans far ble satt i fengsel og døde der, og i Sudan og Egypt under sin tid på flukt.

Det var lenge uklart om det var politi som hadde brutt seg inn hos Nagga Hailemichael. Det var nabo Ola Høsøien som oppdaget at døra var brutt opp. På gulvet i entreen lå det en lapp, om at det hadde vært politi i huset. På de håndskrevne lappen ser det ut som Politiets utlendingsenhet hadde vært der, og hadde planer om å pågripe Nagga Hailemichael og sende ham ut av landet.

Her er Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) sin begrunnelse for spørsmålet til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

«Flere medier og NOAS har meldt om at har blitt pågrepet etiopiske asylsøkere med endelig avslag for utsendelse til Etiopia. De fleste av dem har svært lang botid i Norge. Etter NOAS kjennskap alle over 10 år og enkelte 20 års botid i Norge. Og mange har etablert seg godt inn i samfunnet med arbeid, familie og blitt en del av samfunnet de bor og lever i. Norge er blitt deres hjemland.

På grunn av sikkerhetssituasjonen og borgerkrig i Etiopia så har utreiseplikten til Etiopia vært suspendert, senest fra november 2021 frem til mai 2022. Det har også kommet nye oppdaterte landspesifikke anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Uttalelser fra UNHCR skal veie tungt, dette er slått fast i forarbeidende til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s.73 og 74 og senest gjentatt i Høyesterett sin avgjørelse av 12.12.2023 i HR-2023-2351-A avsnitt 47. 

UNHCR sine anbefalinger slår fast i avsnitt 31 at personer som kommer fra konfliktområder i Etiopia bør gis beskyttelse. Etiopia står på listen over de 5 verste humanitære krisene i verden, på fjerde plass hos Fns nødhjelpskontor (OCHA Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.) Det er 20 millioner menneske som trenger humanitær hjelp og 3,5 millioner internt fordrive på grunn av vald, konflikter og forfølgelse. Samtidig som 1 millioner flyktninger fra andre land har søkt vern i Etiopia, de kjem særlig fra Sør-Sudan og Somalia.»

Politiet Utlendingsenhet vil ikke svare på spørsmål om enkeltsaker med mindre de har mottatt samtykke fra den saken angår. Rørosnytt har fått dette generelle svaret fra Politiets utlendingsenhet etter innbruddet i Nagga Hailemichael sitt hus:

Undersøkelse av bolig er regulert i utlendingsloven § 103. Etter bestemmelsens første ledd er det flere ulike grunnlag som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet. Beslutning om undersøkelse tas av domstolen, eventuelt av politiet om det er et hastelement. I tillegg til dette har politiet anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes etter utlendingsloven § 106, og politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Dette følger av utlendingsloven § 103 tredje ledd fjerde punktum.

Det er da ikke nødvendig å innhente en særskilt beslutning om dette. Grunnlaget følger av loven og beslutningen om pågripelse. I begge sammenhenger har politiet anledning til å ta seg inn i boligen med makt, men som ved alle politiinngrep skal man gå frem så skånsomt som situasjonen tillater. Dersom politiet tar seg inn ved makt som nevnt, men verken utlendingen eller noen andre er tilstede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der.

Det er ikke kjent om Nagga Hailemichael er pågrepet eller ikke nå.

Kul og rå Grease-oppsetning

I to dager har 10-trinn ved Røros skole vist sin Grease-forestilling i Storstuggu. På premieren i går kveld var Falkbergetsalen utsolgt. Og publikum fikk oppleve en flott forestilling med flinke elever. I formiddag var det skoleforestilling.

-Jeg er ganske svett jeg. Det her må jeg virkelig si er noe av det kuleste og råeste jeg har sett av alle oppsetninger som Røros skole har hatt. Tusen takk det har vært en helt fantastisk opplevelse. Jeg har nesten en klump i halsen for så stolt er jeg av 10. trinn ved Røros skole. Dere har virkelig gitt oss en kjempeopplevelse i kveld. Både på scena og alt som har foregått bak scena, alt av kulisser og rekvisitter. Og dette er det fineste og forsegjorte programmet som noen gang er laget, sa avdelingsleder for ungdomstrinnet Bodil Moseng til elevene etter premieren i går kveld.

Bodil lovet elevene at Grease-oppsetningen skal feires med «champis» en dag på skolen. Ikke sånn champis, men champis som de tåler godt.

Tradisjon

Dette var regissør Unni Ryen sin 21. oppsetning med et 10. trinn ved Røros skole. Grease har vært satt opp to ganger tidligere, i 2009 og 2016. Unni har hatt årets 10.trinn siden de gikk på 5. trinn.

-De har påstått til meg at jeg har lovet dem at de skulle sette opp Grease i 10. Det kommer ikke jeg på, men det kan godt hende at jeg har sagt, sier Unni Ryen. Hun legger til at grunnen til at skolen tørr å sette opp Grease med dette trinnet er at de har trua på dem. Det er en stor oppsetning, det er vanskelig. Da må skolen vite at de drar det i land, og disse elevene visste de kom til å klare det.

Det er blitt en stor tradisjon for Unni å sette opp store forestillinger med 10. trinn ved Røros skole. I årenes løp er det noen tusen elever som Unni har hatt forestillinger med på Storstuggu.

-Det er en fin tradisjon. Jeg synes jo det her er det viktigste vi driver med på skolen fordi det er så inkluderende, det er så meningsfylt, det er så lærerikt. De får lov til å velge hva dem vil, om de vil jobbe med scenografi og lage de fine kulissene, om de vil synge, om de vil danse, om de vil ha hovedroller så er det opp til dem selv å bestemme. Og det viser seg jo at det er veldig lurt da. Det er 60 elever, 45 ønsket seg taleroller. Og det er et luksusproblem. Vi har tredoble roller på mye slik at alle får litt, sier regissøren.

Overskuddet fra forestillingene går til «Peder Angels minnefond for unge musikere og skuespillere». Musikk mot mobbing.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby