Bygging av nytt legesenter vedtatt

Flertallet i kommunestyret vedtok i dag med 15 mot 11 stemmer å bygge nytt legesenter nå, etter en heftig debatt. Kommunedirektøren har innstilt på å sette i gang bygging, og ta opp lån for å finansiere dette. Forslaget var at investeringsbeløpet for Legesenteret økes til 60,225 millioner kr. inklusive mva. 48,18 millioner eksklusive mva. Kommunedirektørens forslag er at 38,18 millioner finansieres med økt låneopptak. Kommunedirektørens forslag fikk oppslutning fra Arbeiderpartiet og SV.

Legesenteret bruker i dag en avdeling i det nybygde Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter, som opprinnelig var ment å romme sykehjemsplasser. Per Arne Gjelsvik foreslo i møtet å bygge videre på den løsningen. Han viste til at lokalene som brukes i dag er godt egnet. Han viste også til at kommuneøkonomien er så dårlig at det vurderes å redusere antall sykehjemsplasser. Gjelsvik mente det vil være uforsvarlig for Røros kommune å vedta en ny investering nå. Han sammenlignet det med å seile et synkende skip ut på dypere vann.

Ordfører Isak V. Busch var tydelig på at Arbeiderpartiet støtter kommunedirektørens innstilling. Busch sa i kommunestyret at en utsettelse av bygging var å styre mot store utfordringer om kort tid. I følge ordføreren vil det bli behov for sykehjemsplassene som legekontoret bruker i dag, i løpet av 2026. Ordføreren sa en utsettelse innebærer en lang periode med midlertidighet.

34,9 millioner mer til Rørosbarnehagene

Kommunestyret har i dag vedtatt at investeringsbeløpet for Rørosbarnehagene økes til 176,1 millioner kr inklusive mva. Nettobeløpet på 34,9 millioner finansieres med økt låneopptak. Vedtaket skal legge til rette for at Røros kommune vil ha fått på plass to nye sentrumsbarnehager om kort tid. Da vil den midlertidige brakkeløsningen i Sundveien bli fraflyttet.

Ekstrabevilgning kommer i en situasjon der kommunen allerede sliter med store låneopptak, merforbruk og store likviditetsproblemer. Byggene pengene går til er allerede vedtatt bygd, og barnehagen Hengfonna i Vola vil bli tatt i bruk i oktober.

Byggingen på Ysterhagaen venter på fredigstilling av reguleringsplanen, som tidligere i dagen møte gikk igjennom andre gangs behandling.

Utredning av nye barnehager i Røros og plassering av disse har vært en omfattende prosess hvor flere ulike varianter med både størrelser og plassering har vært tema for drøfting i politiske utvalg og kommunestyret.

I sak 37/21 vedtok kommunestyret å bygge 2 seksavdelings barnehager med plassering i
Vola og Ysterhagaen. Utbyggingen er bestemt i to trinn, hvor barnehage i Vola bygges først
og i Ysterhagaen påfølgende år

Vedtak om Fruvollen til Statsforvalteren for lovlighetsvurdering

Et enstemmig kommunestyre gikk inn for å sende beahndlingen av søknader for utbygging av boligere, næringsvirksomhet og fritidsboliger til Statsforvalteren for lovlighetskontroll.

Saken gjelder behandling av krav om lovlighetskontroll av vedtak fattet 25.4.2024 i sak 29/24
om detaljreguleringsplan for Fruvollen. I henhold til Kommunelovens kapittel 27 kan tre eller
flere medlemmer av kommunestyret kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er
lovlig. Kommunestyret skal ta stilling til om de finner grunn til å endre vedtaket. Dersom dette
ikke gjøres sendes saken til Statsforvalteren til behandling jfr kommuneloven § 27-1 første
ledd. Nå skal dette vurderes av Statsforvalteren.


Planarbeidet ble igangsatt i 8.10.2021 av Fruvollen AS med intensjon om å regulere felt
F/B2, avsatt til kombinert bolig/fritidsbolig i Kommuneplanens arealdel. Arbeidet med
detaljreguleringen ble fullført og fremmet for politisk sluttbehandling i kommunestyret
25.4.2024. Reguleringsplanen ble ikke vedtatt.
Vurdering av saken

Representantene Mona Slettum (H), Linn-Eva Kolstad (H) og Kjell Magnus Krog
(H), fremmet sammen krav om lovlighetskontroll etter kommunelovens § 27-1.
Oppsummert anfører klagen følgende:

  1. Forholdet til overordnet plan
  2. Utilstrekkelig begrunnelse for avslag
  3. Habilitet: varaordfører Christian Elgaaen og kommunestyrerepresentant Gunn
    Merethe Prytz
  4. Forskjellsbehandling
  5. Avgjørende feilinformasjon i saksgrunnlaget
    For utfyllende tekst henviser vi til klagen i sin helhet som ligger vedlagt.
    Det er også fremmet ordinær klage på vedtak 29/24 fattet 25.4.2024. Klagen er behandlet i
    delegert vedtak 150/24

Store endringer for turistinformasjonen

Med en svært vanskelig kommuneøkonomi som bakteppe kom fremtidig drift av en Turistinformasjon opp til vurdering i kommunestyret i dag. Begrunnelsen for saken er først og fremst at det er nye digitale muligheter og endret behov. Røroslista og Rødt mener tiden er inne for å legge ned den kommunale Turistinformasjonen, og flytte oppgavene til Rørosmuseet.

Christian Elgaaen sa i kommunestyremøtet at Rørosmuseet ikke er noen turistinformasjon, og det finnes bare en turistinformasjon, og den ligger i Reiselivets hus. Roland delte ikke den vurderingen. Hun mener Rørosmuseet i dag driver utstrakt turistinformasjon. Elgaaen svarte at det er mange på Røros i reiselivet og handelstanden som driver turist informasjon, men at det likevel trengs en turistinformasjon i Reiselivets hus.

For behandlingen i kommunestyret var det lagt fram fem modeller til fremtidig løsning. Dette er modellen flertallet i kommunestyret enstemmig gikk for.

Modell 4: “Rød I” på et sentralt punkt i sentrum som uansett har god tilgjengelighet og
gode åpningstider. Dette blir ganske likt Visit Trondheim sin modell. Digitale
informasjonspunkter for selvbetjening i tillegg. Disse kan plasseres på
overnattingssteder, turistattraksjoner, knutepunkter for kollektivtransport, ute i
grendene osv.

Røroslista og Rødts forslag falt mot to stemmer.

Dramatisk nedgang i barnetall

Statistikk fra barnevernet viser at det er en dramatisk nedgang i antall barn i Røros og nabokommunene. Fra 2008 har antall under 18 år i Røros gått ned fra 1210 til 981. Det er en nedgang på i overkant av 20%. Om en tar med Holtålen og Os i regnestykket, er nedgangen 25%.

Dette er en utvikling, som har store konsekvenser for blant annet kommuneøkonomien. Overføringene fra staten til kommunene er i stor grad knyttet til antall individer i aldersgruppen 0-18 år, og særlig antall barn i barnehagealder og grunnskolealder.

Dette gir store utfordringer når det gjelder tilgang på arbeidskraft. Det er i ferd med å utvikle seg en alvorlig ubalanse mellom antall i befolkningen som trenger omsorg, og antall personer som skal gi denne omsorgen.

Krevende kommunestyremøte i gang

Dagens kommunestyremøte er i gang, og det er ventet at møtet vil bli preget av kommunens svært vanskelige økonomi. Til møtet er det mange forfall, og mange vararepresentanter møter. Da møtet startet var 26 representanter på plass, og møtet er vedtaksført. I ett fulltallig kommunestyremøte sitter 27 representanter.

Reidun Roland startet møtet med å kritisere sen innkallelse.

Med en så omfattende saksliste trenger vi mer enn fire dager på å sette seg inn i sakene. Det skal gjøres mange viktige vedtak i dagens møte, sa Reidun Roland i kommunestyret.

– Innkallingen er i tråd med regelverket som gjelder i kommunen. Ordfører Isak V. Busch uttrykte forståelse for innspillet på Roland, og sa at det vil bli sett på om det er mulig å sende ut de mest omfattende sakene litt tidligere.

Nå er møtet i gang, med en presentasjon av Optimus AS, ved daglig leder Kristin Fredheim.

Under kan du lese saklisten for dagens møte.

Ny sjef på Galåvolden

Rune Krogh tok over som daglig leder ved Gålåvolden gård 1. juni. Før dette har han lang fartstid i bedriften, og kjenner alle roller som er å fylle der. Han styrer nå over virksomheter i industriområdet i Havsjøveien og på Galåvolden gård.

Rune Krogh intervjuet av Tore Østby

Rune Krogh har tatt over som daglig leder ved Gålåvolden gård. Han styrer da over virksomheter i industriområdet Havsjøveien og på Galåvolden gård. Det er stor næringsaktivitet på og rundt Galåvolden gård.

50 konkurranser på sju dager

Femti verdensmestertitler står på spill i løpet av 7 dager, når VM i hundekjøring alle grener arrangeres på Røros i februar neste år. Det går trolig mot den største hundesamlingen på Røros noen gang. Mesterskapet starter 9. februar og varer til 15 februar i 2025. Uka etter det Rørosmartnan, og uka etter det starter ski-VM i Trondheim.

Til ski-VM er det engasjert en stor stab. VM i hundesport har en ansatt, og det er Jon Anders Kokkvoll.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby

Økning i lokalmatsalget

Hittil i år har det vært en økning på 6% i salget av Trøndersk lokalmat i Coop Midt-Norges butikker. Folks interesse for lokalprodusert mat gir etter hvert den Midt-Norske matvaregiganten gode inntekter. Kvarteig tror veksten vil fortsette. Coop har laget en egen guide til lokalmat i Trøndelag på sine nettsider.

– Lokalmataktørene opplever gode tider, kort tid etter at pandemien førte til stor pessimisme i bransjen, sier kategoriansvarlig for lokalmat i Coop Midt-Norge, Kjetil Kvarteig.

Kjetil Kvarteig intervjuet av Tore Østby

Ber om 60 millioner i driftskreditt

Den økonomiske situasjonen i Røros kommune tilspisser seg. Torsdag skal kommunestyret ta stilling til om kommunens driftskreditt skal økes til 60 millioner kroner. Kommunen har i dag en driftskreditt på 30 millioner kroner. En del av bildet er at Røros kommune har brukt mange millioner kroner, som er låneopptak til prosjekter som ikke er gjennomført, til drift. Reelt sett mangler Røros kommune 140 millioner kroner på å være i balanse på likviditet. Dette går fram i sakspapirene som følger forslaget om å utvide driftskreditten:

«Både positive premieavvik pensjon og merforbruk belaster kommunens likviditet. Ved utgangen av 2023 var akkumulert merforbruk i underkant av 40 millioner kroner, og akkumulert premieavvik ca 100 millioner kroner. Dette betyr at vi “mangler” 140 millioner kroner i likviditet, mens driftskreditt per dato er på kun 30 millioner kroner. Grunnen til at dette ikke har gitt oss betalingsproblemer i 2023, er at det i 2023 ble vedtatt og lånefinansiert store investeringer. Mange av disse kostnadene ble ikke realisert i 2023, men blir flyttet til 2024. Dette har ført til at de ubrukte lånemidlene har fungert som en likviditetsreserve gjennom 2023. Denne reserven finnes ikke lengre, og når investeringene nå gjennomføres, er driftslikviditeten på et kritisk lavt nivå. I prinsippet er det behov for å styrke likviditeten med de manglende 140 millioner kronene, men dette er et behov som vil dukke opp over noe tid, så det kortsiktige behovet er lavere. For å sikre at kommunen er betalingsdyktig i de kommende månedene, bes det i denne tertialrapporten om at kommunedirektøren får fullmakt til å øke driftskreditt med 30 millioner kroner, til totalt 60 millioner kroner.«

Det kan se ut som Røros kommune har havnet nærmest bunnløs gjeld. Dette er resultatet av politiske vedtak som er gjort over år, og de fleste av dem er i tråd med administrasjonens innstilling. Statens praksis med såkalt 90% finansiering er også en del av bildet. Kommunene har fått stadig flere oppgaver, og som regel følger det ikke med nok penger. Det er lagt inn et effektiviseringskrav hele veien, uten at det er skissert hvordan denne effektiviseringen skal foregå. Nå er en rekke norske kommuner kommet i et økonomisk uføre, og ROBEK står foran en stor medlemsøkning. 

Det har skjedd samtidig som staten har bygd opp et enormt oljefond, der verdien nå utgjør 3 millioner kroner til hver, om dette vonde ble delt på innbyggerne. Tilbakeholdenheten på å bruke oljepenger har vært begrunnet med frykt for inflasjon. Overforbruket i kommunene har allerede skjedd, og bidraget til inflasjon som følge av det, har allerede skjedd. 

Torsdag kommer kommunestyret i Røros til å vedta en rekke tiltak. De kommer ikke til å strekke til. En stadig større andel av kommunebudsjettet går til å betale renter, og rentene på driftskreditt er de høyeste. Her er innstillingen fra Formannskapet:

  1. Kommunestyret tar tertialrapporten til orientering og støtter kommunaldirektørens skisserte tiltak som ligger bak den fremlagte rapporten som viser et prognostisert merforbruk på 16, 3 millioner kroner.
  2. Kommunestyret støtter kommunedirektøren sin vurdering av at de skisserte tiltakene for ytterligere innsparing som medfører omfattende reduksjon av tjenester i kommunen må vurderes politisk før de eventuelt kan vedtas og settes i verk. Merforbruket må dermed inntil dette er gjort, dekkes inn gjennom andre tiltak og reduksjoner.
  3. Kommunestyret ber kommunedirektøren sørge for at ansettelser og anskaffelser i hele driftsorganisasjonen ut året begrenses til det som er nødvendig for å sikre drift for ytterligere å redusere merforbruket ut over de tiltakene som allerede er beskrevet i tertialrapporten.

a. For ansettelser

  1. Kommunedirektøren skal vurdere behov for nyansettelser i hvertenkelt tilfelle.
  2. Eksisterende kapasitet og kompetanse skal brukes på en mest mulig fleksibel og hensiktsmessig måte og disponering av denne skal alltid vurderes før nyansettelser godkjennes.
  3. i forbindelse med månedlig rapportering av lønnskostnader til formannskapet skal kommunedirektøren også informere om nytilsettinger som er unngått i perioden på grunn av punktene nevnt over.
  1. Fra og med 2. tertials rapport skal kommunedirektøren rapportere månedlig til Formannskapet på følgende:
    1. Lønnskostnader i hele organisasjonen, fordelt per virksomhet.
    2. Kjøp av vikartjenester i virksomhetsområdet helse og omsorg, fordelt per virksomhet.
  2. Kommunestyret ber kommunedirektøren gjøre nødvendige tilsettinger for oppfyllelse av krav i Opplæringsloven på alle skoler i Røros kommune.
  3. Kommunestyret ser den alvorlige økonomiske situasjonen kommunen står i, og vil aktivt bidra til at budsjettmål for året i størst mulig grad blir nådd.
  4. Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å sikre en økning av kommunens driftskreditt med 30 millioner kroner. Ny kredittramme vil da bli 60 millioner kroner. Kommunedirektøren bes gjøre nødvendige tiltak for å sikre at det til enhver tid finnes tilstrekkelig likviditet tilgjengelig for å sikre at kommunen kan oppfylle sine økonomiske forpliktelser.
  5. investeringsprosjekter som ble vedtatt for 2023 men som ved utgangen av året var ubenyttet flyttes til investeringsbudsjett for 2024. Samlet utgjør denne bevilgningen kroner 130 405 493 inklusive mva. Flyttingen av tiltakene skal ikke medføre endringer i kommunens låneopptak.

Følgende forslag til nye poster i investeringsbudsjettet for 2024 vedtas. Kommunedirektøren gis fullmakt til å oppta nytt investeringslån på totalt kroner 5 030 000,- for å dekke netto investeringskostnader. Låneopptaket skal gjøres i henhold til kommunens finansreglement.