Når reinen er der den ikke skal være

Grunneiere, bønder og reineiere skal alle kunne utøve sine viktige næringer, side ved side og i samarbeid med hverandre. Dessverre har vi i fjellregionen sett eksempler på at rein på avveie utfordrer dette bildet, både i Trøndelag, Innlandet og i grenselandet mot Sverige.

Publisert 06.06.2024

Store arealer kreves for at reinsdyra kan leve naturlig og for at næringa kan være bærekraftig. Store områder til tross, reinen kan finne på å forville seg dit den ikke hører hjemme. En reinflokk kan skade avlinga på et jorde og det er i tillegg i reineierens egen interesse å ha kontroll på flokken.

Statsforvalteren har en sentral rolle for å sikre at lover og regler følges, men også vi har fått kritikk for at rein ikke hindres i å bevege seg inn på innmark og jorder, at den drives ut for seint eller for at den vender tilbake. Vi vil gjennom dette innlegget bidra til å klargjøre hvem som har ansvar for hva og hvilke virkemidler vi rår over som statlig myndighet.

Hvorfor kommer rein utenfor grensene?

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for økonomi og sysselsetting, og representerer en viktig kulturell verdi.

Klimaendringer, tilgang til mat, fysiske inngrep og økt menneskelig aktivitet i områder reinen tradisjonelt har brukt, kan være bakenforliggende forklaringer til at reinsdyrene selv utvider sitt beiteområde. Rein som ikke møter vandringshinder, havner lett utenfor lovlige områder. Dette er beklagelig og skal ikke skje, og for noen skaper dette uro og bekymring – eksempelvis bønder som kan få skade på avlinga.

Hva er reindriftsnæringa sitt ansvar?

Det forplikter å eie rein, slik det forplikter å eie andre dyr. Det er reineierens ansvar å sikre at reinen, så langt det er mulig, oppholder seg på lovlige beiteområder, og at den drives tilbake hvis den likevel havner der den ikke skal være. Reinen lever fritt i terrenget hele året. Selv om den gjetes, er driftsforholdene noen ganger slik at gjeting ikke blir effektivt nok når det kommer til å holde all rein innenfor et gitt geografisk område til enhver tid.

Reindriftsloven sier at reinen skal holdes under slikt tilsyn at den «så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein». Dersom skade oppstår, har reineierne objektivt ansvar for skadene, og ved uenighet kan dette avklares gjennom jordskifteretten eller tingretten.

Hva er statsforvalteren sitt ansvar?

Vi er regjeringens forlengede arm med Landbruks- og matdepartementet som overordnet myndighet for reindrift og jordbruk. Statsforvalteren arbeider for å ivareta beitearealer for både reindrift og landbruk, ivareta andre samfunnsinteresser samt påse at alle parter blir hørt. Statsforvalteren i Trøndelag har i tillegg forvaltningsmyndighet for tamreindrift i fire andre fylker sør for Trøndelag, herunder Innlandet.

Alle vil være enig i at det beste er om konflikter kan forebygges ved at reinen hindres fra å havne på innmark eller andre steder den ikke skal være. Statsforvalteren har virkemidler som flere benytter seg av. Dette er støtte til konfliktforebyggende tiltak som inngjerding, sperregjerde, gjeting mv.

Ved å gjerde inn innmarka, vil eieren av eng og åker unngå å få rein inn på sine arealer. Staten dekker opptil 90% av kostnadene for dette. Enkelte mener imidlertid at inngjerding er et lite tilstrekkelig tiltak, og mener det flytter ansvar og mulig merarbeid over på grunneier for noe som er reineiers ansvar. Det er et synspunkt man kan ha, men like fullt er det slik at statsforvalteren plikter å tilby denne ordningen, som også er forankret både i jordbruksavtalen og reindriftsavtalen.

Sperregjerder i utmarka – altså ute i naturen – for å sikre at reinen holder seg der den skal, kan også benyttes. Dette er gjort f.eks. i Tufsingdalen. Nyere forskning (NIBIO rapport 10/23) viser at sperregjerder i utmarka, spesielt om de er lange, har en del klare ulemper for blant annet vilt og ferdsel/friluftsliv. Videre har det vist seg vanskelig å holde slike gjerder «tette», det vil ofte være åpninger/passasjer som reinen kan komme gjennom, og reinen blir da lett «fanget» på feil side av gjerdet.

Når forebyggende tiltak gjennom ulike gjerder, gjeting eller tilsyn ikke strekker til, er statsforvalteren pliktig til å vurdere sanksjoner for å påse at reindriftsloven blir overholdt dersom det foregår lovstridigheter. I tilfeller hvor pålegg ikke blir fulgt, kan vi benytte tvangsmulkt for å gi reindrifta enda sterkere insentiv for å følge det offentlige pålegget. Mulkten er altså ikke ment som en straff.

Hver sak er ulik, og utfallet av vår oppfølging kan derfor variere ut fra de faktiske forholdene. Da kan det hende at vi følger opp ett forhold med pålegg og sanksjoner, mens i et annet ikke – og vi skjønner at dette kan fremstå uklart for enkelte. Vår vurdering av om tilsynsplikten er overholdt, baserer seg på forhold som vær og føre, antall gjetere, terrengets- og distriktsgrensens beskaffenhet, samt hvilke ressurser som er tilgjengelig for reindrifta. Videre må vi vurdere potensialet for skade og ulemper når vi skal ta stilling til eventuelle sanksjoner. Men hovedpoenget er at vi aktivt benytter alle de virkemidlene vi har i verktøykassa: Informasjon og veiledning, dialog, tilskudd til konfliktforebyggende tiltak, samt pålegg og i siste instans tvangsmulkt.

Hva er kommunens ansvar?

Kommunen skal ta hensyn til næringer som utøves innenfor sine grenser. Dette gjelder både landbruks- og reindriftsnæringene. Kommunen spiller derfor en sentral rolle for å øke forståelsen og kunnskapen mellom næringene. Utfordringene mellom landbruket og reindrifta varierer, oftest finnes løsningene lokalt, men ikke bestandig.

Både kommuner og statsforvalteren er pålagt gjennom plan- og bygningsloven «å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv». Statsforvalteren skal ivareta vesentlige minimumsbeiter som flyttleier, kalvingsland og paringsland for reinen der reinen har beiterett. Noen ganger overstyres også statsforvalteren av våre departementer dersom andre nasjonale interesser anses som høyere prioritet.

Det er kommunene som vedtar kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og eventuelle dispensasjoner fra slike planer. Samtidig er kommunen forpliktet til å legge et tilstrekkelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag til grunn for sine vedtak, og sørge for god medvirkning i prosessene om arealforvaltning. Ved behov eller ønske vil statsforvalteren være en aktiv og konstruktiv aktør i slike prosesser.

Avslutning

Statsforvalteren er opptatt av at viktige næringer som landbruk og reindrift skal kunne drive side om side og i samarbeid med hverandre. For å lykkes enda bedre med dette trengs både forebygging av at rein kommer på avveie og effektiv utdriving når reinen likevel havner på området den ikke skal. Statsforvalteren i Trøndelag ønsker fortsatt å bidra til god og informert dialog med næringer og kommuner i regionen om dette. Vi lytter også til forslag om endringer i regelverk og rammebetingelser, som vi tar med videre i vår dialog med våre overordnede myndigheter. 

Kronikk av: Frank Jenssen, Statsforvalter i Trøndelag
(- reindriftsmyndigheten sør for Nordland, herunder Innlandet, er lagt til Statsforvalteren i Trøndelag)

Urframføring på Røros

Fredag 7. juni kommer mange musikere og sangere fra Bergen og Askøy til Røros for å fremføre spennende, nyskrevet norsk samtidsmusikk sammen med blandakorene fra Tynset og Tylldalen.

«Leve forskjellen» er et bestillingsverk laget av Heidi Tronsmo og komponist Glenn Erik Haugland fra Alvdal. Verket hadde urframføring på Askøy søndag 2. juni – da var korene fra Tynset og Tylldalen i vesterled for å være med.

Verket framføres i Falkbergetsalen i Storstuggu fredagkveld. Gjester på konserten er også Alvdal/Tynset janitsjarkorps med solist Gaby Nio Rotsch-Grein fra Røros. Gaby synger også i Tynset blandakor.

– Dette er musikk som aldri før er hørt på Røros. Aktørene er Hetlevik musikklag, Tynset blandakor, Tylldalen blandakor og Bjørgvin vokal, sier Karin Tørklep Sletten som er leder i Tynset Blandakor. Lørdag fortsetter miniturneen til Tynset med konsert i kulturhuset.

Komponisten selv sier dette om «Leve forskjellen»:

“Easy come, easy go», sies det i USA.

Leve Forskjellen er alt annet enn easy. Det har krevd mye av korene og korpsene, og ideene i verket har gitt alle mye å tenke på.

Det er så mye som er easy i disse dager.

Jeg tenker det kan være lurt å gjøre det som er tidkrevende og vanskelig igjen.

Det er givende og blir hengende med oss i mange mange år.

Leve Forskjellen, fordi vi må for å ta vare på felleskapet.

Ekstrakonsert med Anders Jektvik 

Det blir ekstrakonsert med Anders Jektvik lørdag 3. august. Bakgårdskonserten med Anders Jektvik ble utsolgt allerede 2 måneder før, så vi setter opp ekstrakonsert samme dag. De som ikke fikk sikret seg billetter til konserten får nå en ny sjanse, skriver Røros Konserter i en pressemelding.

Anders kommer til Røros helt alene med kassegitaren for å for å spille en unik intimkonsert i historiske og sommerlige omgivelser. Vi har vært så heldige å få låne Lars-Persa-gården som er blant de eldste på Røros, bygget før byplanen fra 1654 forelå.

Aktuell med ny musikk
Anders Jektvik er tilbake med ny musikk for første gang siden 2019 med singelen «Skein i vein» som ble sluppet langfredag som er en vårlig hyllest til den typen frihet du bare finner i en bil på vei et annet sted. 

«Skein i vein» er trøndersk og betyr at det skinte i veien. Sangen beskriver følelsen jeg får når snøen endelig smelter bort og vekker det som sover, det som har blitt satt på vent og nedfryst. Ikke bare i omgivelsene, men også i kropp og sinn, forklarer Anders.

Anders Jektviks tekster og melodier og stemme har berørt publikum over hele Norge siden hans debut i 2012. Hans posisjon som ny og sterk visestemme er udiskutabel og han har gitt ut flere kritikerroste album og gledet tusenvis av konsertgjengere.  

Etter flere års pause er Anders i bevegelse igjen, dit veien måtte ta ham, og han skal turnere store deler av landet i løpet av 2024. Samtidig jobber han kontinuerlig med nye låter, disse vil slippes til publikum jevnlig i tiden som kommer.

Ny konsertserie i historisk gård
Røros Konserter lanserte konsertserien «Sommer i bakgården» tidligere i vår hvor kjente artister inviteres til å spille intimkonserter i historiske omgivelser i sommerdrakt. 

-Konseptet har blitt tatt veldig godt imot, og konserten med Anders Jektvik er allerede utsolgt. Nå setter vi opp ekstrakonsert samme dag, slik at de som ikke fikk kjøpt billetter til konserten får en ny sjanse. Over 50% av billettene til Sondre Lerche er allerede solgt, så her gjelder det å henge på, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord i Røros Konserter.

Sommerens konserter foregår i bakgården til nylig renoverte Lars-Persa-gården som er blant de eldste på Røros, bygget før byplanen fra 1654 forelå, og som for første gang på mange år huset lasskjørere under årets Rørosmartnan.

Finansbyråd i Trondheim

Kjetil Reinskou (47) er utnevnt til finansbyråd i Trondheim kommune. Han har en lang karriere i Høyre og folkevalgte verv både i kommune og fylkeskommune. Reinskou var fylkestingsrepresentant i Sør-Trøndelag fra 1999 til 2007, og ledet i den andre perioden kontrollutvalget. Han var også kommunestyrerepresentant og vararepresentant til Stortinget i perioden 2013-2017.

Byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge presenterte Reinskou i rådhuset onsdag, og sa at posten som finansbyråd er særdeles viktig og avgjørende for at kommunen skal lykkes med å sikre en trygg og god kommuneøkonomi.

Den nye finansbyråden har vært banksjef i både Hegra sparebank og Danske Bank og assisterende banksjef i Rørosbanken.

Kjetil er kjent som en politiker som er i stand til å bygge bro mellom partiene. Han har vært med på flere tunge politiske prosesser, og han tar med seg en erfaring som vil tilføre både byrådet og alliansen viktig politisk erfaring. Jeg er veldig glad for at Kjetil sa ja til å være med på laget, understreket Dahlberg Hauge.

2. mai ble Ferhat Güven presentert som Trondheim kommunes første finansbyråd. Han måtte imidlertid trekke seg noen uker senere. Parlamentarisk styreform blir innført i Trondheim torsdag 13. juni.

Stor vedlikeholdshelg på Rørosbanen

Mellom 08.- 10. juni settes togtrafikken på pause for å utføre vedlikehold og utbedringer på Rørosbanen. Det bygges en ny jernbaneundergang på Glåmos og platene på jernbaneovergangen ved Kiwi skiftes ut.  

Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i, eller i nærheten av jernbanespor og høgspenningsanlegg. Selv om den vanlige togtrafikken er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst.

Bane NOR vil de tre dagene utføre omfattende vedlikehold langs strekningene. Prosjektleder i Drift og vedlikehold hos Bane NOR Arne Marius Holden Utne har ei helg foran seg der det skal skje mye, og det skal skje fort.

Arne Marius Holden Utne intervjuet av Tore Østby
Platene på planovergangen ved Kiwi skiftes ut. Foto: Tore Østby

Full stans i togtrafikken

Mellom 08.- 10. juni settes togtrafikken på pause for å utføre nødvendig vedlikehold av Rørosbanen, Meråkerbanen, Stavne-Leangenbanen og Nordlandsbanen. Trafikken på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo går som normalt. Da settes trafikken på Meråkerbanen, Stavne- Leangenbanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen på pause slik at vi kan utføre vedlikehold langs strekningene.

Påvirker togtilbudet
Når det pågår arbeid i sporet, kan ikke toget kjøre som vanlig. Derfor blir det buss-for-tog på flere strekninger denne helga. For detaljer om alternativ transport, se togselskapenes apper eller hjemmesider for mer informasjon.

Bane NOR oppfordrer passasjerene til å planlegge reisen sin i appene eller på nettsidene til togselskapene eller Entur. Bussen kan bruke andre stoppesteder enn det toget gjør. Avgangs- og ankomsttider kan være annerledes, og reisen kan ta lengre tid med buss og det tar tid å bytte mellom buss og tog. Det kjøres sommerruter på flere strekninger.

Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i, eller i nærheten av jernbanespor og høgspenningsanlegg. Selv om den vanlige togtrafikken er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst.

Her er listen over steder det skal gjøres arbeid 8.-10.juni:

Rørosbanen: Langs hele strekningenkjører vi pakkmaskin som stabiliserer underbygningen der sporet ligger.
Røros stasjon ved Bergstaden hotell: Bane NOR jobber med planovergangen ved Bergstaden hotell. Planovergangen blir stengt i perioden, og trafikken blir omdirigert. Vi skal også bytte skinner og gjøre annet vedlikeholdsarbeid på banen i nærheten.
Glåmos stasjon: Ny undergang skal bygges ved Grubben ved Glåmos stasjon. Dette arbeidet vil medføre støy, og berørte naboer blir varslet.
Røros – Støren: Det vil foregå arbeider på store deler av strekningen i helga. Vi skal blant annet bytte stikkrenner for å unngå flom ved mye nedbør og legge inn flomløp på enkelte steder.

Stor forestilling i Storstuggu

For noen timer siden spilte sjuende klasse ved Glåmos og Røros skole teaterstykket Hakkebakkeskogen for en fullsatt Falkbergetsal. For åttende år på rad har Unni Ryen stått i spissen for store teateroppsetninger med skolebarn. 

60 barn ga publikum en strålende teaterforestilling i Storstuggu. (Saken fortsetter under videovinduet)

Dette er en årviss tradisjon, men Hakkebakkeskogen ble vist for første gang i denne sammenheng i dag.  Det bor mange dyr i Hakkebakkeskogen, og et av dyrene som er sentral i handlingen er klatremus. (Saken fortsetter under videovinduet)

Unni Ryen har regissert mange store oppsetninger, og hun er kjent for hovedroller i Musikkteateret Elden. I dag ble hennes nye oppsetning Dyrene i Hakkebakkeskogen, med sjuendeklassinger ved Røros og Glåmos skoler i alle rollene. (Saken fortsetter under videovinduet)

H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit i samtale med Virginie Despentes i Storstuggu

H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit drar igjen på tur med Litteraturtoget – og 12. juni stopper toget på Røros. Med seg til Røros har Kronprinsessen en av Frankrikes mest omtalte forfattere, Virginie Despentes. På Litteraturtogets arrangement samme kveld blir det forfattersamtale med Virginie Despentes, Wenche Mühleisen og H.K.H. Kronprinsessen i Storstuggu. Arrangementet foregår på engelsk, og er gratis.

Mens litteraturtoget står på Røros stasjon 12. juni, kan man også besøke bibliotekvognen med deler av Kronprinsessens private boksamling.

Forfatter Virginie Despentes. Bilde tilsendt i pressemelding.

Når den franske stjerneforfatteren deltar på H.K.H. Kronprinsessens litteraturtog er det første gang hun besøker Norge. Despentes er mest kjent for den kritikerroste trilogien om Vernon Subutex, og er en av fransk litteraturs mest markante stemmer, en unik enfant terrible i europeisk litteratur. Hun skriver rasende og innsiktsfullt om samfunnets utskudd, og utforsker kjønn, seksualitet og mennesker som lever i fattigdom eller andre marginaliserte forhold. I 2023 kom den forrykende og samfunnsaktuelle romanen Kjære kødd ut i norsk oversettelse, til strålende mottakelse. Også essaysamlingen King Kong-teori finnes i norsk oversettelse.

Årets litteraturtog er ca. 113 meter langt og frakter blant annet en bibliotekvogn som inneholder deler av Kronprinsessens private boksamling. Publikum er hjertelig velkommen om bord i bibliotekvognen i Kronprinsessens litteraturtog deler av tiden når den oppholder seg på Røros.

Den lille bokfestivalen på skinner har tidligere vært arrangert seks ganger i Norge og én gang i Tyskland. Med seg på årets tur har Kronprinsessen både etablerte og nye forfattere, som vil dele sine skjønnlitterære historier, men også egne erfaringer med publikum på arrangementer underveis.

I år arrangeres togreisen sammen med SJ Norge og kommunene Elverum, Alvdal og Røros.

Litteraturtoget 2024 avsluttes på Røros 12. juni med en av Frankrikes mest omtalte forfattere, Virginie Despentes.

Protesterer mot salg av Bergskrivergården

Politiet har for lengst flyttet til nye moderne lokaler i samboerskap med Røros brannvesen. Statsbygg, som eier Bergskrivergården der lensmannskontoret hadde tilhold tidligere, har lagt ut gården for salg. Det bil ikke Reidun Roland (Røroslista) godta.

– Vi kan ikke tillate at Statsbygg selger en del av verdensarven. Bergskrivergården var Røros Kobberverks administrasjonsbygg i gjennom ca 300 år. Gården er en del  av grunnfjellet  etter Kobberverket. Uten Bergskrivergården som huset Kobberverkes administrasjon, så hadde Røros Bergstad trolig ikke vært noe verdensarvsted på UNESCOs liste, sier Reidun Roland til Rørosnytt.

Allerede 17. juli i fjor bekreftet eiendomssjef i Avdeling for eiendomsutvikling og forvaltning hos Statsbygg, Anne Marie Rabe Galtung, i intervju med Rørosnytt at Bergskrivergården skulle selges.

– Vi planlegger nå salg av eiendommen etter at Politiet flytter ut, skrev Galtung i en epost til Rørosnytt da.

Bergskrivergården. Foto: Eirik Dalseg.

Rørosnytt AS kontaktet Statsbygg for å undersøke om det hadde vært interesse for Bergskrivergården fra departementet eller andre potensielle leietakere. Anne Marie Rabe Galtung svarte at det ikke har vært noen registrert interesse fra noe departement vedrørende eiendommen. Politiet, som for tiden er lokalisert i Bergskrivergården, vil flytte ut i sommer, og leieforholdet opphører ved utgangen av september. Roland mener det må være muligheter for å legge offentlig aktivitet til den historiske gården.

– Bygningsmassen må beholdes i fellesskapets eie som administrasjonsbygg for den offentlige forvaltning.  Jeg er informert om at RørosMuseet er forespurt om de kunne tenke seg å flytte inn, men  men de trenger trolig mer plass og takket derfor nei. Men hva med om staten nå iverksetter noe det har vært pratet om i flere år, nemlig å desentralisere statlige enheter ut i kommune -Norge. Det vil gi en ny giv til mange kommuner og innbyggerne vil få tilbake noe av tilliten til Staten som en aktør som fortsatt spiller på lag med lokalsamfunnet i hele landet, også etter all den sentraliseringa som har foregått.

Reidun Rolands første ønske i Bergskrivergården er Kulturminnefondet.

– Hva med for eksempel Kulturminnefondet, som flyttet hit til Røros, men som nå leier av en privat huseier i stedet? Hvis de kan flytte inn i Bergskrivergården, så blir utgiften Klima- og miljødepartementet har i sitt budsjett som utgift. bli overført fra en statlig konto, til en annen.  På denne måten forblir kronene  innenfor offentlige forvaltning og kan «gjenbrukes « til fellesskapets beste i stedet for å gå til kommersielle aktører. De å forvalte en offentlig organisasjon og offentlig eiendom, altså fellesskapet som vi alle er med på å finansiere, er ikke det samme som å produsere og selge biler, båter møbler eller andre gjenstander som kan kjøpslås.  Konseptene kulturarv og verdensarv er skapt nettopp fordi de har en verdi som ikke kan måles i kommersielle kroner. De har langt større verdi. En historisk verdi, en menneskelig verdi og en kulturell verdi som ikke kan erstattes av en pengesum. Ved å Selge Bergskrivergården, velger Statsbygg å sette en kommersiell prislapp på et uvurderlig stykke verdensarv – et essensielt hus i historien om Røros kobberverk og gruvedrifta som  formet et lokalsamfunn og en region i flere hundre år. Dette kan ikke aksepteres. Denne unike kulturarven må forbli innenfor offentlig forvaltning.

Roland mener Bergskrivergården er et av det viktigste byggene når det gjelder å ta vare på gruvehistorien.

– Bergskrivergården, en historisk bygning på Røros, har en sentral beliggenhet og er en viktig del av byens rike kulturarv. Bygningen ble vedtaksfredet i 1940, og Kobberverket hadde sin administrasjon i bygningen helt til verket gikk konkurs i 1977, etter den tid har bygningen huset Røros lensmannskontor. Derfor må ikke denne viktige delen av verdensarvens historie selges på det private marked, hvor det for eksempel kan bli omgjort til et slags « intimhotell». Slik noen allerede har antydet. Staten fikk overta forvaltninga av  alle Kobberverkets eiendommen for å i vareta dem, fordi det er i fellesskapets interesse ikke å selge dem, sier Roland. Bergskrivergården er en bygning med mening og viktig historie om Rørossamfunnet og den gamle gruveindustrien. Den har betydd alt for at vi i dag har en Røros Bergstad som vi er meget stolt av og glad i. 

Tre fratatt førerkortet etter ruskjøring

Ved titiden i formiddag kjørte en personbil av veien på fylkesvei 31 ved Kojan. Da politiet kom til stedet var bilen tom. Senere ble tre personer pågrepet, og tatt med til legevakt for bevissikring. Politiet sier at etterforskning på stedet knytter de tre til bilen, uten at noen av dem kan opplyse om hvem som førte kjøretøyet. Dermed fikk alle de tre personene, som er i 20 – årene beslaglagt førerkortet grunnet mistanke om ruskjøring. I følge vitne skal en av det tre ha blitt letter skadet i utforkjøringen.