Natur

Årets økobønder

av

Solveig og Kjell Anders Sandkjernan, som har drevet økologisk siden 1986, hedres med prisen som Årets Økobonde.

– Ekteparet har vært foregangsfigurer for økologisk landbruk i snart 40 år, og de har vært opptatt av å drive på en måte som belaster klima og miljø minst mulig helt siden de tok over gården i 1984, sier Anstein Lyngstad, som er underdirektør i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hjemme på familiebruket på Vintervollen i Glåmos i Røros kommune driver Sandkjernan med økologisk melk- og kjøttproduksjon. For å belaste økosystemet så lite som mulig, unngår de bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, og de bruker lett maskinelt utstyr for å redusere jordpakking. Det er mange år siden ekteparet satte bort plogen, og det har gitt dem varig eng. Det gir stabile avlinger, og dyrene får et smakfullt fôr som er rikt på urter.

Og det er ikke bare i jorda ekteparet tenker grønt. Både taket og den ene veggen på fjøset er dekket av solcellepanel, og strømmen de produserer brukes blant annet til tørt høy på låven, melking, nedkjøling av melk på tanken og oppvarming av vaskevann. I tillegg til solcelleanlegget, har gården et eget gårdsvarmeanlegg der de fyrer med eget trevirke. Det gir blant annet temperert vann til kyrne så dyrene slipper å bruke energi på å varme opp vannet.

Paret la om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs allerede i 1997. Beitene er rett utenfor fjøsdøra, og dyrene går inn og ut som de ønsker. Siste investering på gården er melkerobot, som ble installert i fjor høst.

Kjell Anders Sandkjernan har i alle år vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av verdikjeden basert på lokale råvarer fra landbruket i Røros-regionen.  Han var sentral ved etableringen av Rørosmeieriet i 2001; et meieri som i dag er et fyrtårn for økologiske melkeprodukter.

Prisen for Årets Økobonde har blitt delt ut siden 2017, og kriteriene for prisen er følgende:

  • Har god agronomisk drift som bidrar til økt biologisk mangfold og bærekraftig ressursutnyttelse.
  • Er utforskende og nytenkende, ved bruk av nye produksjonsmetoder.
  • Er utforskende og nytenkende ved markedsføring og salg.
  • Profilerer økologisk landbruk på en god måte.

Juryen er satt sammen av representanter for Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, Trøndelag fylkeskommune, 2 representanter fra kommunene i Trøndelag (pt: Lierne og Melhus) og Statsforvalteren i Trøndelag.

Kraftig vind herjet med skogen

av

I natt var det mange som våknet av kraftige vindkast på Røros. Ved tretiden var det sønnavind med 26 meter per sekund i kastene på flyplassen, ifølge yr. Etter Beaufort skala er det full storm. Etter skadene å dømme har det trolig vært kraftigere vind andre steder.

Vinden gjorde en del skader på bygninger. Klokken 01.42 ble politiet varslet om bølgeblikkplater som hadde blåst på toglinjen og fylkesvegen. Toglederen ble varslet, og BaneNor, politiet og VTS entreprenør samlet inn plater. I forbindelse med det, ble det meldt om skade på en bil. 

Vinden rev hull i duken på en plasthall ved Røros slakteri. I og rundt Røros sentrum er mange trær blåst over ende både i hager og i skogen. Vinden gjorde også skade på noe av det som sto igjen etter Rørosmartnan. 

Den kraftige vinden i natt var ikke varslet.

Mange trær er knekt et stykke oppe på stammen. Foto: Tore Østby
Vinden herjet med skogen i natt. Foto: Tore Østby

Snømangel i VM-løype

av

I dag er det ni dager til hundrevis av hunder og hundekjørere inntar Røros til VM i hundesport. Femundløpsgeneral Jon Anders Kokkvoll og hans gode hjelpere er godt i gang med forberedelsene. 

Det er meldt strålende vær under mesterskapet, men ingen nedbør. Snømangel i deler av langdistanseløypa skaper bekymring.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby

Vil gå Spidsbergen på langs på ski

av

Ingvild Feragen Sæther planlegger å gå på ski langs Spitsbergen. Spitsbergen er den største øya i Svalbardmassivet. Toren fra sydspiss til nordspiss er en svært strabasiøs tur på 700 kilometer. Hun har erfaring fra lange turer før, men dette blir den lengste skituren hun har vært ute på. Ingvild Sæther Feragen har allerede gått over havisen på Nordvestpassasjen to ganger.

Ingvild Feragen Sæther

Friluftslivets år markert med båling

av

I 2025 feires friluftslivets år i hele Norge. I dag gikk startskuddet med bål-arrangementer over hele landet. Rørosmuseet inviterte i dag til båling på Doktortjønna. Rundt i området var det flere bål, både i og utenfor den store lavvoen. Det var Rørosmuseet som var lokal arrangør, og direktør Runa Finborud var fornøyd både med arrangementet og oppmøte.

Runa Finborud intervjuet av Tore Østby

Det var mange vante bålere på Doktortønna i dag. En av dem, Rolf Feragen, fortalte en sterk barndomshistorie om en gang bålet kom ut av kontroll.

Rolf Feragen intervjuet av Tore Østby

Varsel om «huggu buver»

av

Yr, og de andre værvarslingstjenestene, har gått ut med oransje farevarsel for store snømengder i Trøndelag. Det kan se ut som all snøen som trengs til VM i hundekjøring kommer til å komme på noen timer. Et polart lavtrykk er på vei innover landsdelen, og konsekvensen av det er både vind og snøfall. Varselet gjelder hele Trøndelag. Det er ventet at fjelloverganger og andre utsatte veistrekninger kan bli stengt i perioder.

Yrs orange varsel:

Anbefalinger

  • Beskytt sårbare installasjoner og gjenstander som ikke tåler den ventede snømengden
  • Vurder om reisen er nødvendig
  • Beregn mye ekstra tid til transport og kjøring
  • Bruk riktige dekk og kjør etter forholdene
  • Følg råd og sjekk status fra transportaktører
  • Sjekk veimeldinger (175.no)
  • Behov for beredskap skal vurderes fortløpende av beredskapsaktører

Konsekvenser

  • Sårbar infrastruktur kan bli rammet som følge av snøtyngden
  • Mange reiser vil kunne få lenger reisetid
  • Det kan være generelt vanskelige kjøreforhold
  • Strømforsyningen kan bli påvirket
  • Snøfokk i fjellet gir redusert sikt og mulighet for kolonnekjøring og/eller stengte veier
  • Snøfokk gir redusert sikt og mulighet for kolonnekjøring og/eller stengte veier

Beskrivelse

Fredag ventes svært mye snø, lokalt 30-50 cm i løpet av 24 timer. I fjellet kan det komme mer. Det er også ventet kraftig vind i området med nordvest full storm sent torsdag kveld og først på fredag. De kraftigste bygene ventes sør i Trøndelag tidlig fredag, mens i nord i Sogn og Fjordane i og Møre og Romsdal er de kraftigste bygene ventet fredag ettermiddag.

Område

Gjelder for Møre og Romsdal, nordlige deler av Sogn og Fjordane og sørlige Trøndelag

Tilskudd til konfliktdempende tiltak

av

6. januar blir det åpnet for å søke om tilskudd til konfliktdempende tiltak i forbindelse med utmarksbeite. En ny forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak ble fastsatt 12. desember 2024. Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2025, og fristen for å søke om penger er første februar. Statsforvalteren kan i enkelte tilfeller utsette fristen. Ta kontakt med Statsforvalteren i Trøndelag for opplysninger om dette.

Formålet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense tap og skader som rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Landbruks-, dyrevelferds- og miljøvirkemidler skal samlet bidra til måloppnåelsen.

Tilskudd kan gis til foretak med produksjonsdyr i landbruket, til kommuner og lokalsamfunn. Lokale, regionale og landsdekkende organisasjoner og forskningsinstitusjoner kan også motta tilskudd. Tilskudd til tiltak etter § 7 nr. 3 kan kun gis til kommuner.

Som produksjonsdyr i landbruket regnes i denne forskrift bufe og tamrein. Bufe defineres som sau, geit, storfe og hest. Det kan også gis tilskudd til tiltak som er direkte tapsreduserende for produksjonsdyr i landbruket som bifolk/bikuber, gris, fjørfe og hjortevilt.

Det kan også gis tilskudd til enkeltpersoner for tiltak som har til hensikt å dempe konflikter forårsaket av rovvilt, se § 9 i forskriften.

Samarbeid om felling av skadevilt

av

Kommunene Holtålen, Røros, Tydal, Selbu, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal samarbeider om jakt på skadevilt. Samarbeidet kommunene imellom ble formalisert i 2017. Nå utvides avtalen, og dette innebærer blant annet vaktsamarbeid, og det er tilgang på mange jegere når det trengs.

Samarbeidet har ført til bedre resultater når det gjelder skadefelling, selv om det har hendt at slagbjørn har kommet seg i sikkerhet utenfor samarbeidskommunenes rekkevidde.

Skog og viltforvalter ved landbrukskontoret i Rørosregionen Tommy Vestøl sier felling av skadevilt gjennomgår en profesjonalisering. Firbeinte venner spiller en sentral rolle i det.

Tommy Vestøl intervjuet av Tore Østby

Røros kommune og Bane NOR inngår avtale om samarbeid

av

Røros kommune og Bane NOR har siden mai gjennomført en mulighetsstudie av tekniske løsninger for kryssing av jernbanen. Bakgrunnen er at Bane NOR ønsker å trygge sikkerheten ved kryssing av jernbanen og at kommunen ønsker å skape bedre tilgjengelighet til området sør for jernbanen og gjøre om eldre industriområder til bolig- og sentrumsformål. Dette har vært et omfattende arbeid med arbeidsgruppemøter hvor blant annet berørte aktører og næringsliv har deltatt og gitt innspill i prosessen.

Her kan du lese rapporten:

Røros kommune og Bane NOR er enige om å gå videre i arbeidet med å starte reguleringsprosesser for to prioriterte tiltak. Det ene handler om planovergang ved lokstallen og det andre om adkomst for tyngre kjøretøy til området fra Havsjøveien.

Lokstallen

Ved lokstallen ønsker vi å regulere en kulvert for gående og syklende. Det blir da stengt for biltrafikk. Bane NOR registrerer mange nesten-hendelser ved den eksisterende planovergangen der folk krysse sporet når bommene er nede. Dette skjer ofte, og spesielt under arrangementer og når det er turistsesong.

kartutsnitt viser hvor overgangen ved lokstallen er

Adkomst fra sør

Den andre reguleringen gjelder adkomst fra sør hvor vi ser for oss en avkjøring med ny vei fra Havsjøveien med bru over jernbanen og elva. Ny vei vil da komme inn på Stamphusveien. I denne løsningen ligger det også at det stenges for tungtrafikk ved planovergangen på Stormoen, sånn at denne gruppen må benytte adkomst sørfra og inn i området. Med denne løsningen vil vi i stor grad unngå tungtrafikk i boområder og i skoleområdet.

kartutsnitt viser hvor ny adkomst fra Havsjøveien planlegges

Fremdrift og økonomi

Vi har som mål å få et sluttvedtak på planarbeidet innen utgangen av 2025. Vi vil da ha et bedre kvalitetssikret grunnlag for arealbruk og kostnadsberegninger enn det vi har i dag. Røros kommune har ansvar for å gjennomføre reguleringsplanarbeidene og stiller ressurser til administrering og prosjektledelse av gjennomføringen. Bane NOR bidrar med inntil 9 millioner til finansiering av reguleringsplanene.

Det er fortsatt mye arbeid og et stykke igjen til en eventuell endelig realisering, men dette anser vi å være et viktig og betydelig skritt på veien.

Ber om plan for naturmangfold

av

Formannskapet har gitt Utvalg for Kultur og samfunn i oppdrag å utarbeide forslag til Kommunedelplan for naturmangfold. Planen skal være ferdigstilt innen 31.3.2026.

Røros kommune har fått penger fra Miljødirektoratet for utarbeidelse av planen og deltar i et nasjonalt nettverk for arbeidet. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan med prosessregler etter plan- og bygningsloven. Planen skal utarbeides som en tematisk samfunnsplan.

Dette betyr at det skal utarbeides et planprogram for arbeidet som skal ligge til høring og offentlig ettersyn, det skal varsles oppstart av planarbeidet og planprogrammet skal så vedtas. Deretter utarbeides selve planen. Kommunestyret legger planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn før planen sluttvedtas.

Det er viktig at planarbeidet er godt forankret, både i kommunens administrative ledelse og blant politikerne som skal vedta planen og avgjøre hvordan den skal brukes. Det er også viktig å sørge for at planarbeidet er godt kjent blant organisasjoner og interessenter i kommunen.

Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeidet som ligger på deres nettsider. Det anbefales at det legges vekt på å få fram informasjon om naturområder av lokal verdi som ikke fanges opp av ordinær kartlegging. Det er ingen spesielle krav til organiseringen av planarbeidet. Men basert på erfaringer anbefales det å organisere arbeidet som et prosjekt.

Arbeidet vil da bli fulgt opp gjennom arbeidsgruppe, styringsgruppe og eventuelt
referansegruppe, mens en fast saksbehandler det daglige ansvaret for framdriften. Nærmere beskrivelse av dette følger i planprogrammet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.