Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Tobias i tårnet blir Mads i masten

av

Den nye fjernstyrte tårnmasta “Bodøpålen” på Røros flyplass er ferdig bygget og mangler bare elektronikken og kamerautstyret for å bli tatt i bruk.

Vi fikk inspisere bygget sammen med Gudbrand Rognes Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP og resten av lokalpressen.

– Hvorfor står vi her i dag, jo fordi Avinors styre og ledelse konkluderte med at vi skal ta i bruk fjernstyring av norske lufthavner i større skala. Det er en god del år siden det ble vedtatt, det tar jo nødvendigvis litt tid, både å utvikle et nytt system og få det opp og gå. Nå er den første lufthavnen tatt i bruk allerede, det er Røst som ligger i Vestfjorden utenfor Bodø, og siden vi står her i tårnet så skjønner dere sikkert at Røros også står på den lista, sier Rognes.

Røros er nummer seks av de 15 lufthavnene som skal drives fra det samme tårnsenteret i Bodø. Masten er 29 meter høy og vil etterhvert inneholde avansert teknologi sier Rognes.

Selv en stor kar som Gudbrand Rognes blir liten ved foten av den 29 meter høye masta. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Masten må være så høy slik at den ser rullebanen og de omkringliggende områdene både på bakken og i lufta. Alt har med sikkerhet å gjøre selvfølgelig. Etter hvert skal det settes opp avansert kamerateknologi som kan “se” gjennom tåke, nedbør og mørke, som sikrer nye hjelpemidler til de som skal sitte og drive den her tjenesten. Sikkerhet er viktig dette er teknologi som er utviklet og testet over mange år, og godkjent av luftfartstilsynet, sier han.

I løpet av mai 2021 skal kameramasten være testet ut og ferdigutviklet. Det samme skal folkene som skal sitte og betjene utstyret være. Da skal det gamle tårnet tas ut av drift og det nye senteret som man har bygd i Bodø skal drive tårntjenester. For Rognes er det med blandede følelser at masten tas i bruk.  

– Det er selvfølgelig litt ambivalent, i 19 år har jeg personlig vært Tobias i tårnet på Røros. Vi har jo kolleger i tårntjenesten også selvsagt som har hatt en jobb som de har likt. Men utviklingen ruller innover oss uavhengig av hva vi tenker og syns om det. Man må ta det som en ære at man må bygge noe så stort og massivt for å erstatte oss som sitter i tårnet i dag, men likevel så er det som en sorgprosess, sier han.

+ Lokale matprodusenter til finalen

av

De lokale matprodusentene i Rørosfisk AS og Femundmat AS er er blant finalistene i kategorien Årets Sjømat Foredlet i Det Norske Måltid.

Etter tre dager med smaksarbeid har juryen bestemt hvilke 40 produkter som går videre til finalen i Det Norske Måltid. De fagtunge juryene har vurdert produkter innen kategorier som sjømat, ost og øl.

 − Det var tøffe avgjørelser juryene måtte ta, og valget kunne tidvis være krevende, sier Kristin Austigard, leder for Det Norske Måltid.

− Alle produsentene bidrar med noe helt spesielt, noe som fører til faglige vurderinger og diskusjoner blant dommerne. I løpet av tre dager med juryering endte juryen opp med 40 verdige finalister, sier Austigard.

Produkter og råvarer i verdensklasse

Finalistene i Det Norske Måltid er av aller høyeste kvalitet, og bygger på både innovasjon og tradisjon.

− De aller beste produktene kombinerer det tradisjonelle og nytenkning på en unik måte, for å få frem det ypperste i råvarene. At vi ikke klarer å velge tre oster, men må sende fire til finalen er et godt eksempel, sier dommer Roar Hildonen fra To Rom og Kjøkken i Trondheim.

Kokk og dommer Christer Rødseth, fra Code restaurant og Vaaghals i Oslo, mener slike konkurranser er viktig for å synliggjøre kvaliteten på norske råvarer.

− Når vi har et så godt utvalg av råvarer og kvalitetsprodukter i Norge, er det avgjørende at vi får satt søkelyset på dem. Det Norske Måltid bidrar til akkurat det, sier Rødseth.

+ Ingen konsekvenser for fremdriften

av

Enhetsleder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen sier at selv om arbeidet er stanset på Øverhagaen inntil man får svar på alle testene, så er det ingen konsekvenser for fremdriften av prosjektet per nå.

– Det er ingen konsekvenser for prosjektet per nå. Byggeplassen er stengt frem til alle svar på tester foreligger, forhåpentligvis i løpet av morgendagen, sier Øyen til Rørosnytt.

Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for Covid-19. Bakgrunnen er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på Covid-19. 

Hvor mange av disse arbeiderne som skal returnere til Røros og Øverhagaen vites ikke per dags dato.

+ Åtte tas ut i streik

av

Åtte sjåfører i Boreal AS avdeling Røros er tatt ut i streik fra lørdag. Disse er organisert i Fellesforbundet, Fagforbundet og Norsk Jernbaneforbund.

– Bussjåfører har svært krevende arbeidstidsordninger, lønna er lav, sikkerheten er truet og vi er bekymret for fremtiden til dette viktige yrket. Derfor tar vi nå flere ut i streik, sier Jørn Eggum leder for Fellesforbundet i en pressemelding. 

Streiken trappes opp med over 4500 nye bussjåfører førstkommende lørdag. Da vil nesten 8500 bussjåfører over landet være i streik.

Det er foreløpig ikke kjent hvilke konsekvenser streikeuttaket får for bussrutene i distriktet. Men siden Boreal AS avdeling Røros opererer ruta Trondheim – Røros for AtB, er det naturlig å tro at det er her man først og fremst vil merke streiken lokalt.

+ Ingen dramatikk i karantene

av

Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for Covid-19. Kommuneoverlege Anne Lajla Kalstad sier at det er kun en nærkontakt som er på Røros.

– Det er kun en av de tre som ble testet som er på Røros i karantene. Det vil si at vi kun har en nærkontakt på Røros, så det er ikke en dramatisk situasjon, sier Kalstad til Rørosnytt.

Bakgrunnen til tiltakene er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på Covid-19. Den smittede er ikke hjemmehørende på Røros, og ble testet i sin hjemkommune. Kalstad sier at alle tre som ble testet på Røros har fått svar.

– Vi har testet tre av dem som var på Røros fordi de andre hadde reist, og de tre har vi fått negative prøvesvar på. Og de sitter altså i ti dagers karantene ut fra retningslinjene til Folkehelseinstituttet, sier hun.

Kalstad sier at hun ikke vet om de tre andre som allerede hadde reist fra Røros og som ble testet i hjemkommunene sine skal tilbake til Øverhagaen og fortsette arbeidet.

– Jeg vet ikke hva som er planen for dem, om de er ferdige her eller ikke, sier hun.

Fortsatt viktig med smittevern

Kalstad understreker videre at hvis man opprettholder gode smittevernrutiner så vil smitte utenfra ikke få noen betydning.

– Det som er viktig nå er at man ser at det er Covid-19 i samfunnet og det gjør at lokalbefolkningen må være veldig flink med smittevernregler, og gjør man det så skal det mye til for å smittes. Man må holde god avstand på butikk og kafé, og må vaske hendene veldig ofte og ikke ta seg til ansiktet når man er ute i samfunnet. Gjør vi dette her så skal det veldig mye til før man blir smittet, selv om det kommer folk innom Røros med Covid-19, avslutter Kalstad.

+ Anken avgjøres mandag

av

Sundveien AS og Flokk sin anke på eiendomsskattetaksten for Sundveien 201 skal avgjøres i ankenemda førstkommende mandag.

Sundveien 201 er produksjonslokalene til FLOKK på Røros. Klagen kommer av uenighet rundt nytakseringen av eiendomsskattetaksten som skjedde i 2019.

– Den sakkyndige nemda fastsatte i 2019 en eiendomsskattetakst for Sundveien 201, gnr. 134, bnr. 226 til kr 69 092 000. Bakgrunnen for takstvedtaket var ny alminnelig taksering i kommunen for perioden 2019 til 2028, jf. eiendomsskatteloven § 8 A- 3, heter det i sakspapirene til ankenemnda.

Dette vedtaket ble påklaget av Sundveien AS som er et heleid datterselskap av Flokk AS.

– Klagenemnda viser til at vedtaket ble påklaget av Sundveien AS ved adv. Håkon K. Solberg i Ernst & Young Advokatfirma AS 30. april 2019. Klager er som eier av eiendommen part i saken og kan påklage vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klager ble videre innvilget utsatt klagefrist til 30. april 2019 og klagen er således rettidig fremsatt, heter det i sakspapirene.

Flokk på sin side mente at taksten bør ligge på 35 000 000 for denne næringseiendommen på grunnlag av en takst utført av Meglerhuset Nylander.

– Klager er av den oppfatning at det mest riktige er å legge til grunn at den reelle objektive markedsverdien for hele eiendommen er kr 35 000 000, slik det fremgår av rapporten fra Meglerhuset Nylander, fremgår det av sakspapirene.

En forskjell i oppfattelsen av verdien av eiendommen på «beskjedne» 34 000 000 kroner.

Ankenemdas vurdering

Ankenemnda har vurdert saken på nytt, og er i det alt vesentligste enig med sakkyndig nemnd, både hva gjelder begrunnelse og resultat. I innstillingen sin tar de klagen fra Flokk delvis til følge.   

– Klage over fastsatt eiendomsskattetakst ved Sundveien 201, gnr. 134, bnr. 326 tas delvis til følge. Indre faktor for eiendommens hovedbygning på 11 071 kvm nedjusteres med 0,1 til 0,8. Opprinnelig fastsatt takst på rubbhallene opprettholdes uendret. Dette gir en samlet takst på bygningsmassen på kr 48 926 088. Videre nedjusteres indre faktor på tomten skjønnsmessig til 0,6. Dette gir en tomteverdi på kr 8 713 834. Ny eiendomsskattetakst fastsettes etter dette til totalt kr 57 639 922, heter det i innstillingen til mandagens møte i ankenemnda.

Dette vil si en reduksjon i eiendomsskattetaksten på total 11 452 078 kroner fra utgangstaksten fastsatt i 2019. Vi får se om det skjer endringer på denne konklusjonen i mandagens møte i ankenemnda.

+ Beklager dårlig saksbehandling

av

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen beklager i et brev til en hytteeier det faktum at kommunen sendte en faktura ni måneder etter saken var ferdigbehandlet.

– Det er beklagelig at Røros kommune har ettersendt faktura såpass sent i forhold til ferdigbehandling av saken, og jeg forstår at du hadde en forventning om at saken var avsluttet. Vi får her se på våre rutiner rundt utfakturering av gebyr, og prøve å bli bedre på dette, sier Øyen i brevet til hytteeieren.

I det orginale svaret fra saksbehandleren i kommunen til hytteeieren, sier han at forsinkelsen skyldes etterslep på å sende ut faktura for byggesaksdelen av søknaden.

– Jeg minner på at ved fradeling er det 2 forskjellige gebyrer man skal betale. Det skal betales faktura for oppmålingen og for saksbehandling av søknaden. Vi har hatt et etterslep på å sende ut faktura på byggesaksdelen av behandlingen, det er derfor du ikke har fått en faktura for dette før nå, sier saksbehandleren i kommunen i det orginale svaret til hytteeieren.

Hytteeieren kontaktet kommunen med ønske om beklagelse på dårlig saksbehandling etter dette svaret fra saksbehandleren.

– Når det kommer et brev fra Røros kommune 12.11.2019 med en avslutning av tomtesak ,og det foretas en parallell innbetaling av mottatt krav vedr samme, så er det naturlig å anta at saken er oppgjort og ute av verden. Så kommer det plutselig en e‐faktura trekvart år senere med krav om innbetaling av nye gebyrer. Dette blir for dårlig!! I tillegg blir det i svaret fra saksbehandler under her bare «avfeid» med at det er jeg som ikke har fulgt med i timen…. Ikke noe beklagelse på at her har kommunen sovet i timen og utøvd dårlig saksbehandling! Sier hytteeieren i brevet der han klager på saksbehandlingen.

Hytteeieren avslutter klagebrevet med å spørre om kommunen er fornøyd med slik saksbehandling og ber om en beklagelse på dårlig saksbehandling.

– Er Røros kommune fornøyd med en slik kundebehandling? Jeg som kunde er i alle fall ikke fornøyd. Ber om en beklagelse på dårlig saksbehandling, avslutter hytteeieren brevet til kommunen.

+ Står foran en omfattende administrativ og politisk behandling

av

Henrik Slettum og Compenso Eiendom ønsker oppstartsmøte med Røros kommune om detaljregulering for Tollef Bredals vei 11 for å bygge leiligheter.

Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for bygging av inntil 23 leiligheter på toppen av dagens næringsbygg i Tollef Bredals vei 11. Leilighetene vil ha en variert størrelse fra 62 m2 til 137 m2. Slettum og Compenso Eiendom har hyret inn Norconsult avd. Os i Østerdalen som plankonsulent for utarbeidelse av reguleringsplanforslaget. 

– Leke – og uteoppholdsareal vil bli etablert på deler av takflaten på dagens næringsbygg. Parkering vil skje i en kombinasjon av utvendig parkering og innvendig parkering med boder i 2. etasjen i det opprinnelige industribygget, heter det i brevet til kommunen.

Planområdet er i gjeldende kommunedelplan for Røros avsatt til næringsformål og for å få klarsignal til bygging må planen godkjennes i planutvalg og kommunestyre og hos Trøndelag fylkeskommune.

Planene for å bygge leiligheter på toppen av gamle Røros Bruk har nå vært i emninga i åtte år, og det vakte sterke reaksjoner da dette byggeprosjektet ble stoppet for to år siden.

Slik er bygget ment å se ut fra Tollef Bredals vei.

+ Støtte til matfestivaler

av

Høyres landsbruksnettverk jobber med å få til en økonomisk kompensasjon til matfestivalene i blant annet Trøndelag.

-Matfestivalene er viktige utstillingsvindu for småskala- og lokalproduksjon og vi må sørge for å sikre deres framtid under og etter korona. Gladmatfestivalen og andre matfestivaler som Trøndersk Matfestival, Bryggerifestivalen og Bergen Matfestival er viktige festivaler som fremmer den norske matkulturen, sier Guro Angell Gimse, leder av Høyres landbruksnettverk i en pressemelding.

Flere rørosbedrifter bruker hvert år å være med på Trøndersk Matfestival. I år ble Trøndersk Matfestival desentralisert på grunn av koronatiltakene, og ble også arrangert på Røros.

-Siden pandemien brøt ut i mars har regjeringen  jobbet hardt for å avhjelpe bedrifter, idretten, festivaler og andre berørte av krisen. Veldig mange har fått hjelp, men noen har falt utenfor ulike ordninger. Matfestivalene i Trondheim, Bergen og Stavanger er blandt dem som ennå ikke har fått en kompensasjonsordning. Dette vil vi gjøre noe med, fortsetter stortingsrepresentant Elin Agdestein, som sitter i finanskomitéen. 

-Landbruksnettverket i Høyre jobber nå tett med regjeringen for å finne en løsning for matfestivalene. Vår ambisjon er at det kommer en ordning som skal bidra til å hjelpe festivalene ut av den vanskelige økonomiske situasjonen, sier Guro Angell Gimse.

-I tillegg til å arrangere festivaler jobber aktørene med å løfte fram kunnskap om norsk matproduksjon og produsentene, rekruttering til matfag på videregående skole, mer lokalmat på institusjoner og mer relevant forskning for jordbruket. Oi Trøndersk Mat og Drikke har betydd enormt mye for innovasjonen i trøndersk landbruk, som har gjort Trøndelag til landets ledende lokalmatregion. De har også en stor del av æren for at Trøndelag er Europeisk matregion i 2021, sier Elin Agdestein. 

-Festivalene har tapt millioner av inntekter på grunn av arrangmentsforbudet. Dette er dramatisk for disse små organisasjonene som skaper mye med små ressurser, fortsetter Elin Agdestein. 

-Høyres landbruksnettverk er glad for at matfestivalene nå skal få en kompensasjon som gjør det lettere å komme seg gjennom den krevende økonomiske situasjonen de befinner seg i, avslutter Guro Angell Gimse.

+ Erzscheidergården blant finn-no´s 10 hotellperler

av

Finn kjører nå en kampanje, der folk oppfordres til å oppleve Norge på sitt vakreste og ta en natt eller helg i nye omgivelser! Blant de 10 destinasjonene er Røros og Erzscheidergården Hotell. Finn tar i sin anbefaling utgangspunkt i at Røros er på UNESCOs verdensarvliste for ‘enestående universal verdi, og presenterer stedet som romantisk.

– Hotellet er kjent for sin varme gjestfrihet og hjemmelagde frokoster. Hver morgen fylles den koselige spisestuen med duften av nybakte brød og rundstykker og nystekte vafler. I Røros, selve lokalmathovedstaden, er det masse å finne på både matmessig og aktivitetsmessig, skriver Finn i en epostkampanje som går ut til alle som har vist interesse for reise på finn.no.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.