Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Avgjør om det blir Rørosmartna i 2021

av

Torsdag er Formannskapet kalt inn for å ta stilling til om det blir noen Rørosmartna 2021, eller om den må avlyses på grunn av pandemien. Grunnlag for møtet er et brev fra Visit Røros, og kommuneoverlegens smittevernmessige vurdering. Kommuneoverlegen har også vært i dialog med Helsedirektoratet. Saken legges fram for Formannskapet uten innstilling fra kommunedirektøren.

Foto: Tove Østby

Da pandemien kom til landet var det Formannskapet, som satte foten ned for Vinterfestspill i Bergstaden. Nå er de fremste politikerne igjen kallet til å ta en svært vanskelig beslutning. Røros har hatt flere omfattende prosesser og vurderinger når det gjelder gjennomføring av store arrangement i mellomtiden også, men beslutningen om Rørosmartnan blir en skikkelig prøvestein. For Røros er en avlysning av Rørosmartnan nesten som å avlyse juleaften, påskeaften og 17. mai samtidig.

Rørosmartnan har en helt egen status både for Røros, og omverden. Det er Rørosmartnan nr 168 i henhold til Kongelig resolusjon fra 1853 det står om. Dato for arrangementet var i tråd med den kongelige resolusjonen satt til 16.-20. februar 2021:

”Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag
i Februar Maaned og varer til den påfølgende Fredag”. I moderne tid er markedet utvidet til og med lørdag.

Her er kommunedirektørens saksvurdering:

Det har over en lengre periode vært en vurdering av Rørosmartnan og om det er forsvarlig og praktisk mulig å gjennomføre den i en eller annen form i 2021. Covid-19-forskriften legger føringer for aktivitet, og beskriver spesielt dette med gjennomføring og begrensninger av arrangement i § 13 første ledd bokstav c.

Kommuneoverlegen har hatt en sentral rådgivende rolle overfor ulike arrangører for å se på mulighetene for gjennomføring av de enkelte arrangement innenfor rammen av covid-19- forskriften. Det har sammen med andre samarbeidende aktører vært spesielt fokus på de store arrangementene som har så betydelig innvirkning på kultur- og næringsliv, både lokalt og regionalt.

Vedlagt følger et notat fra Visit Røros som omhandler Rørosmartnan 2021. Vurderingene Visit Røros gjør, har sin bakgrunn i Helsedirektoratets vurdering av covid-19-forskriften og kommuneoverlegens vurdering basert på samme forskrift og Helsedirektoratets råd. Visit Røros anbefaler, overfor eier Røros kommune, at Rørosmartnan 2021 avlyses.

Det er viktig å ta en beslutning på dette nå slik at det kan være mulig for arrangøren sammen med andre samarbeidspartnere, å planlegge andre aktiviteter som alternativ til Rørosmartnan. Dette er en svært ny og utfordrende situasjon som vil påvirke mange, derfor er det viktig å gi tid til prosess med alternative løsninger.

Det er imidlertid opp til eier, Røros kommune, å beslutte en eventuell avlysning. Ettersom gjennomføring av Rørosmartnan også har sitt fundament i en kongelig resolusjon, så må dette tas hensyn til i et eventuelt vedtak om avlysning.

Saken fremmes uten innstilling, så her er alt opp til de folkevalgte.

+ Nye eiere av Skanckegården

av

Kenneth og Jonas Ericson er de nye eierene av Skanckegården i Kjerkgata. Gården huser

Kenneth og Jonas Ericson har kjøt seg bygård på Røros. Foto: Tore Østby

Skanckebua, Frost, Glød og leietakere i 8 boenheter. Handelen gikk fort for seg, og salg var gjennomført fire dager etter at eiendommen kom for salg.

Kenneth og Jonas Ericson er fettere, og de to driver i dag Bergstadens Hotel. Berstadens Hotel har lenge vært leietaker i bygget, som drivere av Skanckebua. Nå kan de leie lokaler til Skanckebua av seg selv.

https://vimeo.com/467286301
Kenneth og Jonas Ericson intervjuet av Tore Østby

Skanckegården er en historisk viktig eiendom på Røros. Gården fikk navnet den har nå, da den rommet Rørosfirmaet Lars Skancke, som ble grunnlagt i 1874. Bedriften var kjent for sine produkter i smijern, og lamper fra Skanckesmia henger fortsatt i speilsalen på Britannia Hotel i Trondheim.

+ Sier opp leiekontrakten for Doktortjønna

av

MiIljødirektoratet ved seniorrådgiver Erling Viken sier opp leieavtalen med Rørosmuseet om leie av Doktortjønna i et brev til direktør Odd Sletten.

– Jeg bekrefter at Miljødirektoratet sier opp leiekontrakten for lokaler i eiendommen Steinhuset, Doktortjønna, på Røros, datert 30. juni 2015, sier Viken i brevet til Sletten.

Oppsigelsestiden er seks måneder, men Miljødirektoratet ønsker å avslutte leieforholdet i desember sier Viken.

– I følge kontraktens punkt 11, kan leieforholdet sies opp av begge parter ved 6 måneders skriftlig oppsigelse. Vi vil flytte ut fra lokalene allerede før utgangen av året og er derfor interessert å kunne avslutte leieforholdet 31.desember 2020, sier han.

Hvis museet ikke kan imøtekomme dette ønsket så vil Miljødirektoratet betale leie til 10. mars 2021 fortsetter Viken.

– Dersom utleier ikke kan imøtekomme vårt ønske om nedkorting av oppsigelsestiden, vil vi selvsagt betale leie i hele oppsigelsestiden, dvs. til 10. mars 2021, avslutter Viken.

Dermed er Naturparksenteret og Miljødirektoratets involvering en saga blott på Doktortjønna etter leiekontrakten går ut. Det blir interessant å se hvordan man løser finansieringsspørsmålet nå siden det ikke ble avsatt midler i statsbudsjettet til videre drift.

+ Ja til stor grushall

av

Røros kommune har gitt dispensasjon fra reguleringsplanen på maksimal mønehøyde og utnyttelsesgrad til en midlertidig hall på 480 kvadratmeter i Trelseidveien. Hallen skal stå i det store grustaken nord for elven ved veien fra Fylkesvei 30 til Galåen. Hallen skal brukes til lagring av grus. Hallen bygges av Galåen grus, som eies 50% av Evavold Maskin og 50% av Ramlos. Selskapet har foretningsadresse Os i Østerdalen.

Det er foretatt nabovarsling, og det er ikke registrert merknader. Hallen skal ikke innlagt vann eller avløp. Andre myndigheters uttalelser eller vedtak samtykke eller uttale fra annen myndighet er etter Røros kommunes vurdering ikke nødvendig. Samtykke fra grunneier der bygget skal settes opp, er vedlagt søknaden. Kommunene vurderer at fordelen ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hallen er definert som et midlertidig bygg, som bare skal benyttes til grus og den skal demonteres etter grustakets levetid. Hallen er vurdert som nødvendig for den daglige driften av virksomheten

+ Magnus og Matbua

av

Driver av Hummelfjell Catering Magnus Häggblom har etablert Matbua Røros ved parkeringsplassen ved Rema. Lokalmathovedstaden har endelig fått et lett tilgjengelig lokalt basert fastfood konsept.

– Det er en morsom ting så er det et godt alternativ når en del av kundegrunnlaget for cateringen falt bort. Så det er for å ha flere ben å stå på. Det finnes heller ikke noe lignende her på Røros. Bensinstasjoner har jo burgere men de bruker ikke lokale råvarer på samme måte som jeg gjør her, sier Häggblom.

Matbodtrenden er stor internasjonalt der det gjerne er gourmetmat med kortreiste råvarer og smale konsept som gjelder. Nå har endelig trenden kommet til Røros også. Matbua Røros har vært i drift en måned og Häggblom mener å ha truffet med konseptet.

– Vi holder jo til på Røros og jeg tenkte mye på hva jeg skulle finne på. Så jeg tror at jeg har truffet veldig rett med dette konsptet for markedet på Røros. God mat, lett tilgjengelig med lokale råvarer, til en relativt grei pris, sier han.

Menyen til Häggblom kan virke tradisjonell, men den gir et stort spillerom for forskjellige smaker og varianter. Det er pølsemaker Erlend Høistad på Os som leverer mange av råvarene som Häggblom bruker. Kebabkjøttet, burgeren og det tørrsaltede baconet kommer derfra. Kundene er mange forskjellige mennesker men mest lokale kunder sier Häggblom.

– Det har vært alt fra pensjonister til yngre folk. Jeg har også hatt en god del familier som har stukket innom på dager der de har det travelt og de har kjøpt med middag hjem. Men mest lokale folk, sier han.

Vognen er ikke den mest mobile slik at Magnus regner med å holde til på parkeringsplassen ved Rema fremover. En food-truck er ei matbu i en varebil og Magnus utelukker ikke at han ender opp med en slik en.

– Jeg har fått flere forespørsler på om jeg kan komme til bedrifter eller forskjellige lag og stoppe utenfor og kjøre lunsj så dra igjen etter man er ferdige med pausen. Så det spørs om jeg må ha noe som er mer mobilt på sikt, sier han. 

+ Miljødirektoratet kommer på befaring

av

Miljødirektoratet kommer på befaring i dagraset på Øvre Storwartz, for å vurdere situasjonen, etter at Rørosnytt skrev om at det ble dumpet cyanid der i 1975.

Harald Sørby
Foto: Anne Sofie Gjestrum, Klif

– Vi vil finne ut om cyaniden fortsatt ligger der, og om den utgjør en fare for liv og helse. Det vi finner ut vil avgjøre om det må settes inn tiltak. Det er Miljø og Klimadepartementet som er ansvarlig for å ordne opp om det er nødvendig, sier seksjonsleder i Industriseksjon nr 2 i Miljødirektoratet Harald Sørby til Rørosnytt.

Cyaniden har ligget i hullet i 45 år, og det er ikke kjent hvilke tilstand tønnene er i, og om cyanid har lekket ut. Om cyanid har blandet seg med store mengder vann, kan avrenningen ha skjedd uten store miljøkonsekvenser. Samtidig er cyanid svært giftig for mennesker selv i veldig små mengder.

I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå får Per Morten Hoff oppfylt sitt ønske om a forurensnngsmyndighetene undersøker saken. Det var fylkesmannen i Trøndelag som tok saken opp med Miljødirektoratet.

I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull på den måten, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.

+ Feirer fem år

av

Elise Engesvold Grønli og Rørosrypan feirer femårsjubileum denne uken. Hun sier at kunderelasjonen er det som gjør det artig å drive butikk.

– Jeg er veldig glad i kunderelasjonen og det å kjenne kunden min. Når det kommer en dame innom og jeg vet hva jeg kan hjelpe akkurat henne med fordi jeg kjenner henne fra før, så blir det en bra opplevelse for oss begge to. Det syns jeg er veldig artig, sier Engesvold Grønli til Rørosnytt.  

Rørosrypan har kjørt 30% avslag på alt i butikken denne uka for å feire jubileet sammen med kundene sine.

– Er det jubileum så er det jubileum. Vi gjør ikke dette noe ofte så da er det viktig for oss at kundene får være med på feiringen. Denne uka har det vært bra med folk innom butikken og det er vi glad for, sier Engesvold Grønli.

Når Engesvold Grønli tok over butikken så visste hun ikke hva hun gikk til. Hun hadde aldri drevet en butikk på egen hånd tidligere.

– Jeg startet med å bygge en butikk og det var noe jeg aldri hadde gjort før, slik at det var en veldig bratt læringskurve. De sier jo at de tre første årene når man driver noe på egen hånd er spesielle og det kan jeg skrive under på. For min del handlet det om å lære seg markedet. Jeg jobbet i en klesbutikk før jeg startet Rørosrypan, men vi har forskjellige kundesegment og forskjellige butikker. Slik at jeg måtte lære meg hvem mine potensielle kunder var. Lære meg hvilke klær de ville ha og hva de likte, sier hun.

Engesvold Grønli sier at endringene hun innførte i butikken over tid og hvordan det har endret kundegrunnlaget er noe av det som har vært artig å få til.

– Det er noe av det som har vært artig på den her reisen er jo at når jeg startet så tok jeg over en butikk som var veldig fokusert på turisten, hyttefolket og tilreisende. Det brukte jeg noen år på å snu. For meg var det viktig å få rørosingene til å komme inn i butikken med det å endre varesortiment. På mange måter har det blitt en rimeligere butikk enn det kanskje var når jeg tok over. Den hverdagslige handelen med de lokale kundene er noe jeg jobbet lenge med å få til, og det er kunderelasjonen med de damene som gjør det artig med å jobbe i butikken, sier hun.

+ Etablerer injeksjonssalong

av

Elin Brandsfjell tar videreutdanning innen estetisk medisin. Hun har tatt kurs i avansert botox, og er blitt sertifisert botox-sykepleier. Hun kan dermed begynne med behandlinger. Elin blir ferdig utdannet estetsik sykepleier til jul, og kan dermed holde på med botox, fillers og annen avanserte hudpleieinjeksjoner.

Elin Brandsfjell forteller her om utdannelsen hun tar.

https://vimeo.com/463322953
Elin Brandsfjell

Elin har planer om å åpne en estetisk og medisinsk injeksjonssalong. Salongen skal hete Pro cosmetique, og skal holde til i det samme huset som Røros Gym er i, men med egen inngang.

– Varighet på botox er ca 3-4 mnd og vil etterhvert avta, så det er ikke noe permanent og det er helt ufarlig, sier Elin. Hun legger til at områder man kan behandle er rynker slik som panne, sinnarynke, rundt øyne og munn. Man kan utføre et lite øyenbrynsløft og leppeløft. Medisinske tilstander man kan behandle er svettebehandling, migrene/hodepine, tanngnissing og gummysmile, for de som smiler veldig mye med tannkjøtt. I følge Elin er botox et medikament. Det er intramuskulært, og settes som injeksjoner.

Salong

Elin håper at dette er starten på noe som hun kan bygge videre på. Hennes planer er å kunne drive en salong på heltid.

– Med kombinasjonen gym så blir det fort heltid da, sier Elin. Hun håper å være kommet langt med salongen til jul.

+ Ikke besynderlig skuffet

av

Prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros ventet i spenning på årets statsbudsjett. Ingen midler var imidlertid satt av til etablering av en folkehøyskole på Røros denne gangen.

– For å være ærlig så tror jeg at prosjektet Røros folkehøyskole med realistiske øyer har vært litt for bredt på. Det vil si at de folkehøyskolene som allerede har fått oppstartsmidler fra staten er de som må prioriteres for videre bevilgning, sier Aud Selboe leder for prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros.

Det som imidlertid lover godt for Røros er at de skolene som får oppstartsmidler også får driftsmidler. En slags oppstartskø kan man si, og det kan bety at hvis Røros får oppstartsmidler i statsbudsjettet neste år så ligger det an til skolestart i 2023.

– Det som er det positive å si i denne sammenhengen er at når de folkehøyskolene som har fått oppstartsmidler får driftsmidler. Så da regner Røros folkehøyskole å ligge klar i løypa med ett års forsinkelse, sier Selboe.

– Endrer dere noe på måten dere jobber for å få etablert en folkehøyskole på Røros?

– Det som har vært strategien vår til nå, er jo at lokale og regionale partipolitikere har lobbyert sitt eget parti. Vi har jo betydelig politisk støtte både i regjeringspartiene og i opposisjonen. Og det er de som til syvende og sist avgjør det her, sier Selboe.

Ut fra statsbudsjettet ser det ut til at Folkehøyskolerådet, som er det tilrådingsorganet som Kunnskapsdepartementet bruker i sakene angående folkehøyskole, sier at det er mange folkehøyskoler som har fått oppstartsmidler. Og det vil si at det ikke er aktuelt å godkjenne nye folkehøyskoler før de folkehøyskolene som allerede er på lista har kommet seg i gang. 

– Det betyr at vi får to folkehøyskoler, Stord og Sjøholt som kommer i gang høsten 2021, og da ligger Sjunkhatten og Øyrekka an til oppstart i 2022. Vår forståelse av Folkehøyskolerådet sine føringer er at da må en ny folkehøyskole kunne få oppstartsmidler i 2021, for deretter å komme seg i gang i 2023, sier Selboe og sikter til folkehøyskolen på Røros.

– Har dere fått signaler om at det kan komme endringer i den politiske budsjettbehandlingen i Stortinget?

– Det vi har som politisk kommentar er at alle folkehøyskolene som får støtte og som kommer seg i gang, de ligger på kysten. Slik at innlandsnorge må snart være berettiget en folkehøyskole. Vi er selvfølgelig et havland men vi er også et fjell-land. Så da er det viktig å få en folkehøyskole etablert på  Røros. Så vi er ved godt mot og ikke besynderlig skuffet, sier Selboe.

+ (Små)penger til fjellandbruk

av

I statsbudsjttet er det satt av 4 millioner kroner til videreføre områderettede tiltak rettet mot fjellandbruket i Trøndelag, slik det ble enighet om i jordbruksoppgjøret. Pengene skal fordeles i de fem fylkene Trøndelag, Innlandet, Telemark og Vestfold og Viken. Landbruk på Røros kan da være med å kjempe om deler av Trøndelags andel.

Formålet er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene med basis i landbrukets ressurser, både innen tradisjonelt landbruk og landbruksbaserte næringer. Fylkesmannen i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot berørte fylkesmenn, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og eventuelle andre aktører.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.