Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Trøndelag 2020-2025 konkretiserer satsning på økologisk landbruk, som er et av de strategiske satsningsområdene i Regionalt næringsprogram, vedtatt i Hovedutvalg for næring 19.09.18.
Hensikten med utarbeidelse av en økologisk handlingsplan for Trøndelag er å bidra til økt etterspørsel og produksjon av økologisk mat i fylket.
Planen består av en situasjonsbeskrivelse med statistikk og en tiltaksdel, der det er oppført hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.
Planen er utarbeidet i samråd med ei referansegruppe bestående av representanter fra, Trøndelag fylkeskommune, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag, Mære landbruksskole, Skjetlein videregående skole, Trøndelag Bondelag, Sør- Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Nord-Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Tine, Rørosmeieriet, Økologisk Sør-Trøndelag, Økologisk Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Trøndelag.
Ei arbeidsgruppe bestående av Trøndelag Fylkeskommune, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag, Økologisk Sør-Trøndelag, Økologisk Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Trøndelag har sluttført arbeidet med handlingsplanen.
Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer.
Postkort
I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort.
Postkort er populær suvenir. Foto: Tove Østby
– Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold.
Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Finnegården i en annen farge enn den har i dag.
– Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir.
Kladdebok
Dagbok om Røros. Foto: Tove Østby
Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros.
Dialekttempen
Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene. Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger.
– Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt. Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om underste håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen.
Mat
Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer.
Samisk
Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner.
Garn
Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros.
Troll
Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden.
– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg.
Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.
Mona Mobæk Strømmevold selger mange postkort i løpet av en sommer. Foto: Tove Østby
Bergstaden Trelast har hatt en travel periode i vår og sommer med helt spesielle trender sammenlignet med fjoråret.
– Den dagen de stengte landet var det helt rolig og da ble vi redd for hvordan de neste ukene ville bli. Etter det økte omsetningen gradvis og så ble det travelt hele tiden, sier daglig leder Tore Sundt.
En sen vår og det faktum at folk har vært mer eller mindre frivillig hjemme hele perioden, gjør at forbruket slår ut annerledes enn i mer normale år.
– I år hadde vi en veldig sen vår slik at det ble veldig mye interiørrelatert salg frem til været ble slik at folk kunne holde på ute. Det var tydelig at folk startet med oppussing hjemme, malingsbiten tok virkelig av i mars, sier Sundt.
Trender
Sundt sier at det er helt klart to store trender som skiller seg ut i år, terrassebygging og robotgressklippere.
– Det som er den store trenden i år er terrasser og robotklippere, det er to ting som skiller seg skikkelig ut. Vi har leveringsproblemer med å få tak i nok planker til folk som ønsker å bygge. Både her til lands og i Sverige setter leverandørene begrensninger på hvor mye vi får lov til å bestille per uke. Vi fikk seks pakker med impregnert plank forrige torsdag klokka 14:00 og klokka 16:30 var vi utsolgt igjen. Så det er slik etterspørselen er hos oss. Vi prøver å fordele det vi får inn etter beste evne, sier han.
Hvorfor folk bygger terrasser er en kombinasjon av finværet og at folk fortsatt stort sett har holdt seg hjemme sier Sundt.
– Det er nok to ting, det ene er finværet vi hadde i juni, og det at folk er hjemme i år. Derfor tror jeg at folk vil bruke pengene mer lokalt også, de ser viktigheten av å handle lokalt i stedet for å bruke pengene på ferietur til utlandet. Vi ser det med den andre trenden som har utmerket seg også, nemlig robotklippere. En periode har det vært mere montering enn vi klarte å gjennomføre. Vi graver ned kabel og installerer for kundene, de fleste velger det når de kjøper robotklipper. Slik at de får litt opplæring så er det bare å trykke på knappen og så går det av seg selv. Det markedet vil nok bare bli større i årene som kommer, sier Sundt som selger robotklippere fra 10 000 og oppover til 50 000 kroner(!).
Insektår
Sundt har også merket godt at dette er året til myggen. Både på det som blir solgt i butikken og når han har vært rundt og montert robotklippere.
– Vi merket veldig godt at det er mye mygg når vi var rundt og monterte robotklippere. Der var to uker hvor vi monterte ganske intensivt, den første uka var det ikke mye mygg, men den andre uka tok det helt av. Vi fører ThermaCell myggjagere og plutselig en dag var vi helt tomme. Det skjedde veldig brått, så nå prøver vi å bestille på nytt, men leverandøren sier at det ikke noe å oppdrive resten av sommeren. Da blir det retro myggdeodoranter og andre like manuelle ting fremover for de som trenger hjelp mot insekter, sier han.
Feirer med kake
Sundt og resten av de ansatte skal feire med bløtkake i morgen. Det gjør de hver måned hvor omsetningen passerer 3 millioner kroner.
– Våren var travel selv om det ikke gav så store utslag på omsetningen. Juni har også vært veldig bra og vi ligger såvidt over fjoråret i omsetning. Siden vi har byttet datasystem så er det nok et lite etterslep som vi drar med oss inn i juli også. I morgen blir det imidlertid bløtkake, vi feirer med kake hver måned vi kommer over tre millioner i omsetning, sier han.
Det nasjonale jordvernmålet på omdisponering av maksimalt 4 000 dekar dyrka jord er nådd for tredje året på rad. Men fortsatt omdisponeres svært mye dyrka mark, ikke minst her i Trøndelag.
KOSTRA-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) viser at 3 617 dekar dyrka jord ble vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk i 2019. Dette er omtrent på samme nivå som for 2018 og 2017, da omdisponeringen av dyrka jord var på henholdsvis ca. 3 600 og 3 900 dekar. På samme tid øker godkjente arealer for nydyrking, som i de tre foregående årene.
Det meste av omdisponeringen skjer i pressområdene Akershus/Oslo, Rogaland og Trøndelag. Store deler av arealene går til veibygging og andre samferdselstiltak.
Mer omdisponering i Trøndelag
For Trøndelag sin del økte omdisponeringen av dyrka jord i fjor, med 595 dekar mot 502 dekar i 2018. Størst var omdisponeringen i Rennebu kommune med 122 dekar. Der står samferdselstiltak for hovedtyngden av formål det ble omdisponert til, noe som har sammenheng med at det ble vedtatt reguleringsplan for ny E6 i 2019. Deretter kommer Steinkjer med 88 dekar og Malvik med 77 dekar.
– Samferdselstiltak er viktig for samfunnet, men matjorda som blir omdisponert er tapt for alltid. Det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.
Økt nydyrking
Arealet som er godkjent for nydyrking er det høyeste siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005. I alt ble om lag 28 100 dekar godkjent for nydyrking i 2019. Størst er nydyrkingen i Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal.
-Den omfattende nydyrkingen viser at det er behov for mer arealer for matproduksjon til en økende befolkning, men nydyrkingen veier imidlertid ikke opp for omdisponeringen som skjer,advarer Bjørkli.
Han viser også til at de beste arealene for nydyrking allerede er dyrka opp og at disse ligger rundt byene, der omdisponeringen er størst. Arealene som nydyrkes nå blir som regel ikke av like god kvalitet.
Jordflytting løser ikke omdisponeringen
I forbindelse med forslag om omdisponering av dyrka jord til andre formål blir det av og til argumentert med at man kan flytte matjorda til et areal som verken er dyrka eller dyrkbart. Erfaringene fra jordflytting tilsier at det er svært vanskelig å oppnå samme kvalitet på et nytt areal. Selv om det finnes eksempler på at tilsvarende kvalitet kan oppnås i forskningssammenheng, der alle forhold er optimalisert, vil det være store utfordringer med dette i større skala. På lik linje med at det er utfordrende å finne alternative arealer for utbyggingsformål, er det også utfordrende å finne arealer å flytte matjorda til i en klimasone som er minst like godt egna for matproduksjon som der jorda flyttes fra.
Vurderer å endre målet
Tallene og utviklingen på omdisponering er, på nasjonalt nivå, så god at landbruks- og matminister Olaug Bollestad vurderer å sette målet enda lavere ved neste korsvei. Samtidig takker hun kommunene og Fylkesmennene for innsatsen som er lagt ned for å nå jordvernmålet.
Landbruksdirektør Tore Bjørkli slutter seg til at det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål.
-Vi må ta vare på den dyrka jorda vi har. Dyrkajord utgjør ikke mer enn tre prosent av landarealet i Norge, sier han.
Han har dessuten store forventninger til at Regional plan for arealbruk, som Trøndelag fylkeskommune er godt i gang med å utarbeide, kan bidra til å løfte fram jordvernet. Fylkesutvalget vedtok i 2018 at jordvern skulle være en tydelig del av planen, og ses i sammenheng med den nasjonale jordvernpolitikken.
I en pressemelding sier Air Leap at de at fra og med i dag er tilbake i full drift etter en periode med permitteringer.
– Jag vill börja med att tacka alla fantastiska kollegor som tillsammans kämpat sig genom denna storm. Nu går vi in i ett nytt skede där vårt mål är att bli en ledande aktör på den regionala marknaden i Norden, säger Jon Melkersson, VD Air Leap.
Til tross for pandemi og tøffe tider for flybransjen er Air Leap et av få selskap som ekspanderer og søker nye ansatte både til den operative og kommersielle delen av driften.
Air Leap har fått hjelp av både Sveaflyg og Nyxair med tre stykk Saab 2000 for å klare ekspansjonen. Air Leap planlegger i tillegg å ta i bruk sine egne ATR 72 i løpet av august for så i høst ekspandere med flere ATR 72.
– Vi har sett ett flertal öppningar till nya linjer under pandemin som gör att vi vill flytta fram våra positioner när andra drar ner. Vår expansion nu, är en del av vår långsiktiga vision och satsning, fortsätter Jon Melkersson.
Air Leap flyr disse rutene:
Arlanda – Visby, Mariehamn og Åbo fra Mariehamn.
Bromma – Visby, Ronneby og Halmstad og senere i høst Göteborg, Malmö, Ängelholm pluss Kalmar.
Oslo/Gardermoen – Røros og Ørlandet.
Visby – Arlanda, Bromma og i tillegg fra 3. juli Göteborg
«Etter en lang, men god prosess har vi endelig landet en solid leder til Bryggeriet», forteller styreleder Ottar Tollan.
Fra 1. september er det rørosingen Robert Holm som skal styre skuta til Røros Bryggeri. «Vi har hatt Robert Holm øverst på ønskelisten for denne rollen en stund og vi er veldig glade for at han har signert for akkurat oss. Robert er en dyktig leder og lagspiller og en særs entusiastisk og god selger som vi er helt sikre på kommer til å løfte bryggeriet videre», sier styreleder Tollan.
«Jeg har en god jobb og gode kollegaer i Tolga- Os Sparebank, men når denne muligheten dukket opp så kunne jeg ikke si nei. Røros Bryggeri har i løpet av det siste året bygd en merkevare som har blitt lagt merke til langt utenfor Midt-Norge og jeg gleder meg veldig til å være med å utvikle bryggeriet de neste årene. I tillegg har de særdeles dyktige medarbeidere som det blir godt å støtte seg på», forteller Holm.
Røros F&B Group har også et meget kompetent styre og eiergruppering som engasjerer seg og tenker langsiktig, og med Ottar Tollan som styreleder er jeg veldig trygg på å få den støtten jeg trenger for å kunne utvikle bryggeriet i enda mer positiv retning fremover», fortsetter Holm.
Avtroppende daglig leder Frank Norvik er veldig glad for at det er Robert som har fått jobben. «Jeg har kjent Robert i flere år, blant annet fra at vi har trent samme årskull i fotball i flere år, han gutter og jeg jenter. Makan til engasjert og motiverende fyr tror jeg nesten ikke at jeg har møtt, han er rett og slett et fyrverkeri. Jeg er også sikker på at våre medarbeidere vil trives godt med Robert som sjef, og han har en attityde som kommer til å passe veldig godt inn i bryggeribransjen. Han er rett og slett en likandes kar», forteller Frank Norvik.
Styreleder Tollan fortsetter med at å si at Robert blir en viktig brikke for at bryggeriet skal nå sine mål i fremtiden. «Vi har store ambisjoner på både kvalitet, vekst i omsetning og nyskaping. Blant annet lanserer bryggeriet to nye drikker i september, og sammen med nylanseringene kommer også produksjon og innsalg av julevarer.
Det betyr at Holm kommer inn i selskapet i en hektisk periode og får en bratt læringskurve. Heldigvis har Frank Norvik sagt ja til å være med oss ut september slik at overgangen blir forutsigbar for alle kunder og samarbeidspartnere, samtidig som Robert og resten av selskapet får den best tenkelige støtte av avtroppende daglig leder den første perioden. Vi er videre veldig fornøyde med at Frank Norvik har takket ja til å tiltre som styremedlem i selskapet fra 1.oktober. Og ikke minst er vi stolte og glade for at Robert velger å begynne hos oss», avslutter styreleder Tollan.
Fylkesmannen i Trøndelag har avslått en søknad om felling av ulv i blant annet Røros kommune, etter en mulig observasjon av ulv i Tydal.
Bakgrunnen til søknaden er at det ble mulig observert ulv ved Fellmannmyra i Tydal kommune den 22. juni. Observasjonen er klassifisert som “usikker, ulv” av Statens naturoppsyn.
– Fylkesmannen mottok en søknad om skadefelling på en ulv pr. e-post 23.06.2020 kl. 15:33 (fra Holtålen kommune v/Geir Morten Granmo, basert på en mulig synsobservasjon den 22.06.20 kl. 08:30. Observasjonen ble gjort fra bil på vei, og det ble ikke gjort funn på stedet i ettertid som kan bekrefte eller avkrefte om det var en ulv. Søker mener at observasjonen ble gjort av en person med stor artskunnskap og troverdighet, heter det i søknaden fra Holtålen kommune.
Holtålen kommune v/ Geir Morten Granmo viser til skadebildet fra tidligere beitesesonger på sau og tamrein og at det er mye sau og tamrein i området hvor ulven ble observert i søknaden om fellingstillatelse.
– I søknaden vises det til skadebildet fra tidligere i beitesesonger på sau og tamrein. Det er mye sau i området fra flere beitelag, og området ligger nært Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Det vises til at området i sin helhet er et prioritert beiteområde i forhold til ulv, og at skadepotensialet er stort. Det pekes videre på rovviltforlikets pkt. 2.2.19 om at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein, heter det i søknaden fra Holtålen kommune.
Søknaden ble begrunnet med tap av beitedyr til ulv og stort potensiale for fremtidig skade med mye beitedyr i området. Ønsket fellingsområde spenner mellom Gaula i vest og Nea i øst i Tydal, Selbu, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner, samt i hele Røros kommune.
Fylkesmannens konklusjon
Fylkesmannen konkluderer i svaret på søknaden fra Holtålen kommune at etter en samlet vurdering av situasjonen avslår man søknaden om felling av ulv.
– En skadefellingstillatelse har til hensikt å stanse en større skadeutvikling. Ved tidspunkt for søknad var det ikke påviste skader forårsaket av ulv i det omsøkte fellingsområdet. Bakgrunnen for søknaden er en synsobservasjon, som er vurdert til «usikker». Det er ikke bestandsmål for ulv i region 6, men det hender at streifulv forekommer i regionen. Etter en vurdering av rovviltforliket av 2011, den geografiske differensieringen i rovviltnemndas forvaltningsplan for region 6, og etter en samlet vurdering av situasjonen, anser Fylkesmannen det riktig å avslå søknaden om skadefelling av en (1) ulv i deler av Tydal, Selbu, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner, samt i hele Røros kommune, heter det i konklusjonen fra Fylkesmannen.
Erzscheidergården åpner for fullt igjen fra onsdag. Etterspørselen av rom er stor og allerede nå har de bra rombelegg i juli.
– Vi åpner Erzscheidergaarden fra onsdag første juli, da er alle tilbake i jobb. Vi merker sommertrykket og har allerede veldig bra belegg for juli, så nå var det på tide og åpne, sier Connie Hjelmseth som er daglig leder for Erzscheidergaarden og Vertshuset på Røros.
De ansatte møttes i dag for å planlegge åpningen og gjøre klart sier Hjelmseth.
– Nå har vi møte for første gang alle sammen i dag, noen skal begynne å jobbe i dag med å vaske og klargjøre til onsdag, og kokken vår skal se på frokostalternativer i og med at vi ikke kan ha buffet. Vi er jo kjent for våre gode frokost slik at vi håper at vi skal kunne servere en god frokosttallerken med hjemmelagede og lokale råvarer. Godt brød fra Trygstad bakeri og litt varmretter, sier hun.
Hjelmseth sier at det har vært en rar vår, men at folk har reist mer enn hva man fryktet på forhånd.
– Det har vært en veldig rar situasjon, og det har vært vanskelig siden så mange kollegaer har vært permittert. Vi har jo sett at folk er interessert i å komme seg ut å reise, så det har jo kanskje vært bedre enn vi hadde trodd. Vertshuset åpnet jo delvis 4. mai med 23 av 38 rom og ingen annen matservering enn frokost. Fra fredag er hele Vertshuset åpent med full middagsservering, og Erzscheidergården åpner altså på onsdag. Nå fokuserer vi først og fremst på å få til sommeren, og den ser bra ut så langt, sier hun.
På grunn av koronakrisen er kursene gjennom Kompetansepluss fagopplæring åpne både for voksne i arbeid, permitterte og arbeidsledige. Nytt i år er at bedrifter kan få rammetilsagn som skal gjøre dem bedre i stand til å raskere sette i gang opplæringen.
Kompetansepluss prøveordning med fagopplæring ble lansert i 2018. Ordningen gir deltakere opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk, i sammenheng med det yrket de ønsker å ta fagbrev mens de er i jobb. Målgruppen i ordningen er voksne arbeidstakere med lav formell utdanning, men lang erfaring innen faget sitt.
Rammetilsagn er en ny ordning der bedriftene får tildelt midler for å kunne sette i gang undervisning for ansatte uten en omfattende søknadsprosess.
— Arbeidstakere uten formell kompetanse kan ha stor nytte av opplæringen gjennom kompetansepluss fagopplæring. I tillegg gir rammetilsagn, som vi innvilger for første gang i år, en større fleksibilitet til bedriftene. Det gir dem mulighet til å sette i gang undervisningsopplegg langt raskere enn før, sier direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge.
På grunn av korona ble utlysningen ble fremskyndet til våren 2020, og ikke høsten 2020 som vanlig. Tildelingen skjer i juni.
Stor interesse for ordningen
Kompetanse Norge har innvilget 20 søknader om rammetilsagn. I tillegg har direktoratet mottatt og behandlet 66 søknader til enkeltprosjekt. Av disse ble det innvilget tilskudd til 53 prosjekter. Det er fagene innen bygg- og anleggsteknikk som har flest søknader, med mange ulike fagbrev.
— Det er tilsvarende spredning på fag i denne som i forrige utlysningsrunde. I tillegg har vi i år fått med fag som ikke har vært representert tidligere. Noen av prosjektene kombinerer fagbrev i ulike utdanningsprogram i samme kurs, noe som det også er interessant å erfare hvordan kan gjennomføres, sier Skule.
Fakta om Kompetansepluss
Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om midler gjennom ordningen.
All opplæringen skjer i bedriften.
Praksiskandidatordningen er en dokumentasjonsordning for personer som har minimum 5 års erfaring innen et fagområde. Det innebærer at de ikke behøver noen form for opplæring før de går opp til fagprøven.
Kompetanse Norge har mottatt 66 søknader til ordningen. Av disse er 53 kvalifisert.
Alle de 20 søknadene om rammetilsagn som ble sendt var kvalifisert og ble innvilget.
Ordfører Isak Busch ber næringsminister Iselin Nybø om drahjelp til å etablere folkehøgskolen på Røros i et brev datert 12. juni.
Busch sier at nedstengingen av samfunnet har gjort at arbeidsledigheten i kommunen nærmer seg 20% og at mye av næringslivet i kommunen er basert på turisme.
– Grunnen til at jeg nå kontakter deg er min bekymring for hva corona-situajsonen har gjort med lokalt næringsliv i Røros kommune. Som vi snakket om når du besøkte oss, er en stor del av næringslivet på Røros basert på tilreising i en eller annen form. Hoteller, serveringssteder, butikker, og lokalmatprodusenter strever særlig tungt i disse dager. Når du besøkte oss kunne vi skilte med noen av de laveste arbeidsledighetstallene i Trøndelag. Nå er situasjonen snudd på hodet, og arbeidsledigheten nærmer seg 20%. Vi er veldig spent på hva sommeren vil bringe av sårt tiltrengte inntekter for næringslivet, men må innrømme at jeg er veldig bekymret for hva som er status når høsten kommer, sier han.
Næringsminister Iselin Nybø åpnet den 167. Rørosmartnan. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Busch sier at at man aldri før har trengt et tiltak så mye for å få i gang Rørossamfunnet igjen, og at etableringen av folkehøyskolen på Røros vil få en rekke positive effekter.
– Røros trenger nå, mer enn noen gang, en stimulering av hele samfunnet som får oss «opp og gå» igjen. Vi har i flere år jobbet med å få etablert en Folkehøgskole på Røros, og søknaden er innsendt. En folkehøgskole på Røros som den er beskrevet vil ha en rekke positive effekter på Rørossamfunnet, sier han.
Busch avslutter brevet til Nybø med å håpe på drahjelp i saken.
– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg håper på din drahjelp i denne saken, og tar gjerne en prat om dette ved anledning, og om du ønsker ytterligere informasjon, avslutter han.
