Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Legger frem ny kompensasjonsordning

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet 

Regjeringen foreslår en ny kompensasjonsordning på inntil 5 milliarder kroner, for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Utbruddet av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak skaper fortsatt utfordringer for store deler av norsk næringsliv. Derfor foreslår regjeringen å etablere en bred, midlertidig kompensasjonsordning for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av krisen.

– Utviklingen i smittesituasjonen tilsier at det er et behov for en mer omfattende støtteordning enn det som tidligere ble lagt til grunn. Derfor kommer vi med nye tiltak. Målet er fortsatt å hjelpe ellers lønnsomme og omstillingsdyktige bedrifter gjennom koronakrisen, sier næringsminister Iselin Nybø. 

Regjeringen vil sette av 5 milliarder kroner til ordningen, i perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021. Budsjettforslaget er en overslagsbevilgning, som følger av regelverk fastsatt av Stortinget.

Dekker mer enn tidligere

Ordningen gjelder for de samme næringene som den forrige kompensasjonsordningen, og er åpen for foretak med mer enn 30 prosent omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Brønnøysundregistrene skal forvalte den nye ordningen, og det jobbes med å sette opp en søknadsportal som vil være åpen fra januar 2021.

For å gjenspeile en mer utfordrende situasjon nå enn man så for seg før sommeren foreslår regjeringen å dekke inntil 60 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader for september og oktober, som er en økning av støttenivået fra 50 prosent i august. Som følge av innstrammingen i myndighetenes smitteverntiltak tidlig i november foreslås det å heve nivået til 70 prosent fra og med november.

Fakta om ordningen

  • Den nye kompensasjonsordningen for næringslivet bygger på den tidligere ordningen forvaltet av Skatteetaten.
  • Ordningen gjelder for perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021, og støtte vil beregnes for to måneder av gangen. Søknad for de to første periodene, dvs. september/oktober og november/desember skal sendes samlet i januar 2021. Søknad for januar og februar skal sendes i mars 2021.
  • Støtten beregnes med utgangspunkt foretakets faste, uunngåelige kostnader, ganget med omsetningsfall i prosent og ganget med en justeringsfaktor. Når omsetningsfallet inngår i beregningsmodellen vil støtte øke dersom strengere smitteverntiltak fører til at bedriftene får høyere omsetningsfall.
  • Når justeringsfaktoren er på 0,7 betyr det at ordningen kan dekke inntil 70 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader, avhengig av størrelsen på omsetningsfallet. Et foretak med 50 prosent omsetningsfall vil få dekket 35 prosent av kostnadene, mens et foretak med 100 prosent omsetningsfall vil få dekket 70 prosent av kostnadene.

+ Landbruksplan ut på høring

av

I planutvalgsmøtet førstkommende torsdag skal den nye Landsbruksplanen for Røros kommune opp til behandling før den sendes ut på høring.

Den forrige landbruksplanen ble utarbeidet ved årtusenskiftet i 1999/2000 og har således blitt erstatningsklar for lenge siden.

– Da dette er såpass lenge siden og mye har skjedd i utviklingen av landbruksnæringen, har arbeidet med denne planen blitt krevende og det er reist mange utfordringsbilder i planprosessen, heter det i saksdokumentene til møtet.

Arbeidet med den nye planen startet sommeren 2018 og det er et presserende behov for å få den ferdigstilt så raskt som mulig. 

Planen viser til landbrukets verdier, interesser og behov. Den skisserer viktige hovedområder med delmål og tiltaksstrategier. Planen skal være gjeldende i 10 årsperioden 2021 – 2030 med en fireårig tiltaksdel, 2021 – 2024. Tiltaksdelen skal revideres hvert 4. år.

Kommunens saksvurdering:

Landbruksnæringen, med effektiv og agronomisk jord- og skogbruk, bidrar positivt i klimasammenheng der det blir skapt arbeidsplasser, produsert mat, kunnskap, beredskap og biologisk mangfold spredt i hele kommunen. Dette har videre verdier også regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det er valgt ut fire hovedtema i planen: 

– Bonden i samfunnet

– Ressursgrunnlaget

– Eiendomsstruktur

– Verdiskaping og foredling

Planens visjon:

«Røroslandbruket skal være et levedyktig, framtidsretta, stolt og bærekraftig fjellandbruk med lokal identitet basert på utnytting og videreforedling av lokale ressurser. Det er viktig at lokale fortrinn som «Lokalmathovedstaden Røros», reiselivet, verdensarvstatus og særegne landbruksskapte kulturmiljøer, bygger opp under Røroslandbruket».

Klima       

Klimaspørsmålet behandles også i planarbeidet og Røroslandbrukets bidrag til klimaløsninger er trukket frem der. 

– Det er et krav til alt planarbeid i dag at klima skal være et tema. Landbruket har blitt omtalt mye i klimadebatten. Dette har ført til at denne sektoren har sett på mange løsninger og alternativer. Det er igangsatt større forskningsprosjekt, utviklet nye tekniske løsninger og igangsatt målretta tiltak. Det har også bidratt til at eksisterende kunnskap har blitt sett på og kommet bedre fram i debatten. Røroslandbrukets bidrag til klimaløsninger er trukket fram i dette planarbeidet, heter det i saksdokumentene. 

Planen sendes ut på høring frem til 20. desember og skal opp til endelig behandling i kommunestyret på nyåret. 

+ Klare for ny sesong

av

Daglig leder Hanka Siposova og eier Snorre Hov er klare for en ny sesong med bedriftsserien i bowling på Rabalder Røros.

– Det er et tilbud for bedrifter for å ha sosial kontakt med andre folk og bedrifter. Og en fin arena for uformelle samtaler. I tillegg så er det fint for mange å kunne være sosiale innad i bedriften også slik at det ikke blir bare jobbprat. Så det er et populært tilbud, sier daglig leder Hanka Siposova.

Bedriftsserien i bowling har eksistert lenge på Røros. Sånn sett så er det en institusjon for de lokale bedriftene og vennegjengene som deltar. Arena Røros har drevet serien siden 2017. 

– Vi har drevet med bedriftsserien i bowling helt siden vi startet i 2017, men den har eksistert lenge før det. Det kan hende den har vært i gang i 20 år allerede, sier Siposova. 

Den nye sesongen starter i november, men Rabalder Røros kjørte en serie allerede i vår som ble satt på pause under coronanedstengingen. Denne serien ble først gjort ferdig i sommer. Hov sier at han ser at det det strammes til i samfunnet, men at det skal være trygt å delta på bedriftsserien. 

– Vi var stengt i to og en halv måned i vår, og nå ser vi at det strammes til i igjen. Vi har jo innført kraftigere tiltak vi også med spriting og vasking av kuler og overflater. I tilegg har vi fått hengt opp pleksiglass mellom banene og innført nummererte seter. Slik at alt ligger til rette for at det skal være trygt å gjennomføre, sier Hov.

Aktuelle kamptidspunkt som hallen har avsatt til bedriftsbowling er de samme som forrige sesong. Kampdagene blir derfor på en av ukas tre første dager, mandag til og med onsdag.

+ Ny daglig leder

av

Elektropunkt har ansatt Terje Roar Brænd som ny daglig leder. Han er Alvdøl og har tidligere jobbet i distriktet for Røros E-Verk med tilsyn.

– Vår tidligere leder Oddvar Aspås Har gått over i pensjonistenes rekker. Vi har vært på utkikk over lengre tid etter en ny daglig leder inntil vi fant Terje. Vi har vært i dialog med han relativt lenge, men i første runde så passet det ikke for ham å skifte jobb. Tilfeldigvis kom vi i prat den andre gangen og da det stilte det seg annerledes, sier Thomas Engesvold som er en av de fire eierne i bedriften. 

Han forklarte at diskusjonen rundt å ansette Brænd startet opp tilfeldig igjen ved at Rolf Langen, som også er en av de fire eierne møtte Brænd tilfeldig på bensinstasjonen. 

– Det var tilfeldig at jeg møtte Rolf (S. Langen) på bensinstasjonen og så jeg spurte han hvordan det gikk. Han sa at situasjonen rundt ny daglig leder ikke var avklart ennå, og da passet det bedre for meg å gå i dialog med dem, sier Brænd. 

Brænd har jobbet innenfor elektrobransjen siden 70-tallet og tok installatørpapirene i 2000. Siden 2006 har han drevet med eltilsyn for Elsikkerhet Norge frem til han begynte i jobben som daglig leder i Elektropunkt. 

– Å ha innstallatørpapirene jo et minimumskrav for å fylle daglig leder rollen slik jeg gjør her. Men erfaringen fra eltilsynet er en grei ballast å ha med seg fordi man vet hva som blir etterspurt og hvordan tilstanden er ute blant folk, sier Brænd.

Elektropunkt er syv ansatte og gjør jobber i området Røros og nabokommunene Holtålen, Tydal og Os. Mesteparten er på bolig og fritidsbolig, men og en del næringskunder og mange faste kunder. Brænd tar med seg bakgrunnen fra eltilsynet inn i den daglige driften. 

– Jeg har en intensjon om å ta med meg elsikkerhetstekningen inn i bedriften. Selvsagt skal vi drive med installasjon, men det er mange elementer der som går på brannsikkerhet og elsikkerhet. Så det skal vi fokusere på fremover samtidig som vi gjør de mer tradisjonelle arbeidsoppgavene våre. Det er jo masse god kompetanse her i bedriften som jeg kan støtte meg på. Sammen skal vi få dette til å bli riktig så moro, sier han.

Elektropunkt ønsker gjerne å ansatte flere hvis det finnes kvalifiserte folk som ønsker seg jobb hos dem. For tiden klarer de ikke å ta på seg alle jobbene de blir forespurt. 

– Det er veldig godt ivaretatt kvalitetsmessig det som foregår her og som en følge av det kommer det flere forespørsler enn det vi kan ta på oss. Derfor ønsker vi gjerne at vi var flere enn meg som er ny her, avslutter Brænd.

Nødvendig med nye tiltak for en luftfart i krise

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Regjeringen vil utvide og forsterke tiltakene for norsk luftfart, og vil snarlig foreslå endringer i lånegarantiordningen og å øke bevilgningene til kjøp av flyruter.

Luftfarten er inne i en dyp krise, både nasjonalt og globalt. I september var det 70 prosent færre flypassasjerer enn på samme tidspunkt i fjor, og det ser ut til at det vil ta tid før flytrafikken tar seg opp igjen.

 – Regjeringen tar krisen i luftfarten på stort alvor. Sammen med Stortinget var vi tidlig ute med å sette inn en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

 – Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 hele 13 milliarder kroner og består av: Fritak fra en rekke avgifter, statlig kjøp av flyruter for å sikre et minimumstilbud, merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT), støtte til ikke-statlige lufthavner og en garantiordning på opptil 6 milliarder kroner, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf). 

Krisen i luftfarten viser seg imidlertid å bli mer langvarig og alvorlig enn forventet, og det er behov for å bistå bransjen ytterligere.

Kjøp av flyruter
Regjeringen vil foreslå å bevilge et betydelig beløp til kjøp av minimumstilbud på innenlands flyruter.

– Vi vil forlenge muligheten til å kjøpe ruter, og dermed sørge for å opprettholde et tilstrekkelig flytilbud for de reisende fram til markedene normaliserer seg. Dette er regjeringens hovedmål på kort sikt. Fly er en sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge, og vi ønsker å sikre en konkurransedyktig norsk luftfartsbransje også etter korona, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide. 

Utvidelse av lånegarantiordningen for luftfarten

I tillegg vil regjeringen foreslå å forlenge løpetiden og trekkperioden på lån under garantiordningen for luftfarten. Forlenging av trekkperioden vil åpne for at eventuelle udisponerte midler kan gjøres tilgjengelig utover våren.

– Nå som vi vet at krisen har blitt mer langvarig enn vi antok da ordningen ble opprettet, synes vi det er rimelig å gi flyselskapene bedre tid til å komme seg over kneika før de må betale tilbake lånene. Forlenget løpetid vil bidra til å lette det økonomiske presset på selskapene, sier næringsminister Iselin Nybø.

Mer om lånegarantiordningen for luftfarten

Regjeringen lanserte 19. mars en lånegarantiordning for luftfarten på inntil 6 milliarder kroner for flyselskaper med norsk driftstillatelse. 3 milliarder kroner var rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder kroner mot SAS og de resterende 1,5 milliarder kronene var rettet mot Widerøe og øvrige flyselskaper. Foreløpig har Norwegian og Airwing benyttet seg av ordningen. Ordningen forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).

175.000 til å utvikle stor nasjonal aktør

av

654 M.O.H AS vil etablere en nettbutikk for salg av klær, og ambisjonene er å bli en stor nasjonal aktør. Selskapet har en klesbutikk fordelt på Frost og Frost herre lokalisert på to steder i Kjerkgata på Røros. Selskapet har søkt om tilskudd fra kommunes koronamidler til etableringen. Kommunedirektøren innstiller på å gi et tilskudd på 175.000,- kroner. Søknaden behandles i Formannskapet på torsdag (12. november).

– Vi vil skreddersy en digital løsning for salg av klær til næringslivet og bransjer som har karakter av uniform eller like klær. For å gjøre dette må vi utvikle en ny nett-portal, og heve vår egen kompetanse på bruk av et slikt verktøy. Grunnlaget for dette arbeidet vil være basert på en direkte markeds-avklaring mot målgruppen, etterfulgt av en intern strategiprosess som danner grunnlag for utvikling av den digitale løsningen. Forventet omsetningsøkning fra 2020-2022 er kr 5`000`000,- i 2025 så bør dette være over 15`000`000,- NOK, heter det i søkanden til næringsfondet i Røros kommune.

Nysatsingen er ventet å skape flere nye arbeidsplasser, og fra dag en etableres 1,4 nye stillinger. Det er videre forventet at denne satsingen vil skape 3-6 arbeidsplasser innen 5 år. Ny daglig leder for Frost og ansvarlig for det nye prosjektet er Frank Norvik, tidligere gründer av moteeventyret Retro i Trondheim, Frost, samt leder og medeier i Erzscheidergården, tidligere reiselivssjef og nylig avgått daglig leder i Røros F&B. Nysatsingen skal holde hus i lokalene der Mia og Mads holdt til i Skanckegården.

654 M.O.H AS hadde en omsetning i 2019 Kr 12.322.000, og et resultat etter skatt på Kr 1.426.000, – Aksjeeiere i selskapet er Pels Holding (Frank Norvik) 31,69 % – Anna H Klemmetvold Norvik 31,69 % – 654 M.O.H AS 21.127 % og Rikke Lolk Norvik 15,493 %

Kommunedirektøren skriver i saksutredningen at 654MOH planlegger å jobbe direkte og aktivt mot kundegrupper innenfor det markedet de ønsker å ta. I tillegg til dette vil de opprette en kunde- og bestillingsportal slik at bestillinger kan gjøres digitalt. Utviklingen av konseptet bygger videre på en allerede etablert butikk og selskapsstruktur og har en forankring i kompetanse og markedskunnskap de allerede har. Bedriften har også en godt innarbeidet kundegruppe i det private markedet. Tiltaket vurderes å være innenfor forskriften om «Midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond som følge av Covid-19». Tiltaket er også innenfor innsatsområdene pkt 3, handelsstedet i strategisk næringsplan.

Total søkt prosjektkostnad er kr 900.000, – og søknadsbeløpet er kr 450.000, – og innenfor hovedreglene om maksimalt 50 % tilskudd fra offentlige midler I hvor stor grad fremmer tiltaket aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial. Kommunedirektøren går inn for at det innvilges et tilskudd på kr 175.000,- kroner.

Formannskapet i Røros kommune har tidligere innvilget følgende tilskudd fra det covid-19- fondet i Røros kommune: – Husfliden AS 60.000,- kr – Form til Fjells AS 100.000,- kr – Røros F & B AS 675.000,- kr og Destinasjon Røros 640.000,- kr – Sum samlet beløp 1.475.000,- kr Saldo på covid-10-fondet (ekstraordinært næringsfond) pr 24.10.2020 er kr 603.421, –

+ Vil fjerne boplikten

av

Rob Veldhuis (H) vil fjerne boplikten i Brekken og Glåmos for å skape aktivitet i grendene. Han håper at dette på sikt kan føre til økt bolyst.

– Det som skaper verdi og bolyst i grendene er aktivitet. Jeg mener at et godt steg i riktig retning er at vi fjerner boplikten i Glåmos og Brekken, sier Veldhuis til Rørosnytt. 

Veldhuis sier at prisene på fritidsboliger overstiger prisene på vanlige bolighus i Brekken og Glåmos. Samtidig vet man at folk som ønsker å bygge seg hus i grendene har vanskeligheter med å skaffe finansiering. Det skjer fordi markedsverdien på husene når de er ferdige blir lavere enn byggekostnaden.

– Hvis man fjerner boplikten så kan det bidra til at verdien på fritidsboliger og vanlige bolighus blir mer lik. Dermed øker verdien på bolighusene i forhold til i dag og det blir enklere for folk å få finansiering til å bygge nytt på sikt, sier han. 

Samtidig sier Veldhuis at det skaper økt aktivitet hos lokale entreprenører og flere hyttefolk betyr mer omsetning for lokal handel og potensielt flere arbeidsplasser.

– Det er en en trend nå mener jeg at folk bruker bolig nummer to i større grad enn før. I takt med den økte fleksibiliteten i arbeidslivet og for mange ønsket om å være på landet i situasjoner med smittepress i byene. Dette vil føre til at folk med fritidsboliger er flere dager i året på hytta enn før og det betyr at de bidrar mer til økt omsetning enn tidligere, sier han.

Veldhuis sier at et eksempel på noe som kunne gitt resultater er boligtomtene på Glåmos som har vært forsøkt solgt over flere år. Hvis disse selges som tomter til fritidsbolig så vil det kunne skape aktivitet og resultater for bygda. 

– Hvis vi har forsøkt noe i en lengre periode og det ikke fungerer må det være lov til å tenke i nye baner. Jeg mener at det vil være positivt for grendene hvis det kommer flere fritidsboliger, sier han.

+ Vedtok skjenkebevillinger for de fire neste årene

av

I kommunestyremøtet i kveld ble skjenkebevillinger for de neste fire årene vedtatt. Totalt hadde 28 serveringssteder søkt om bevilling.

Saksopplysninger:
Røros kommunes alminnelige skjenkebevillinger behandles som nye bevillinger hvert fjerde
år, fremfor å bli automatisk fornyet slik alkoholloven § 1-6 åpner opp for. På denne måten
får kommunestyret en gjennomgang over hvilke skjenkebevillinger som finnes i kommunen.
Bevillingene opphører senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.

Eksisterende bevillinger ble i utgangspunktet innvilget frem til 30. september 2020. Utsatt
behandling av rusmiddelpolitisk handlingsplan og alkoholforskriften, gjorde at eksisterende
bevillinger ble utvidet til å gjelde ut 2020, eller inntil ny bevilling er innvilget. Kommunens
adgang til denne utvidelsen er beskrevet i alkoholloven § 1-6 syvende ledd.

Uttalelser
Kommunedirektøren har hentet inn uttalelser fra NAV og politi. NAV uttaler at de ikke har
noen innsigelser mot at søknadene innvilges, men at de er opptatt av at kommunens
vedtatte rusmiddelpolitiske handlingsplan og alkoholforskrift følges. Politiet har ingen
innvendinger til at søknadene innvilges, men minner om lovens krav til antall
skjenkekontroller og anbefaler et tak på antall alminnelige skjenkebevillinger i kommunen av
hensyn til ro og orden i sentrum (se vedlegg).

Saksvurdering:
Røros kommunes vedtatte alkoholforskrift er lagt til grunn for behandlingen av søknadene.
I henhold til forskriften gjelder skjenkestart for drikk inntil 22 volumprosent (øl og vin) alle
dager fra kl. 11.00. Skjenkestart for alkoholholdig drikk mellom 22 og 60 volumprosent
alkohol (brennevin) er alle dager fra kl. 13.00. Alminnelig skjenketid for øl, vin og brennevin
er til kl. 01.00. Natt til lørdag og natt til søndag utvides skjenketiden til kl. 02.00. For
utendørs servering og skjenking er tillatt i perioden fra kl. 12.00 til kl. 23.00. All uteservering
skal skjermes med gjerde eller lignende. Utfyllende bestemmelser for skjenketid beskrives i
forskriftens § 5.

Alle søkere har i siste bevillingsperiode vært underlagt kontroll etter alkoholloven. Dette
innebærer at det årlig utføres 3 ganger så mange kontroller som det er salgs- og
skjenkesteder i kommunen, i tillegg til kontroll av eventuelle ambulerende bevillinger eller
bevillinger som er innvilget for enkeltanledninger. Ingen kontrollrapporter har gitt grunnlag
for inndragning, men enkelte skjenkesteder har fått tildelt prikker for brudd på alkoholloven.
Kommunen har ikke mottatt rapporter fra politiet om ordensforstyrrelser som tilsier at
søknader bør avslås. Ved gjennomgangen av søknadene har ikke politiet kommet med
noen tilbakemelding om brudd på vandelkravet.

Vedtak/innstilling:
Følgende generelle vilkår (pkt. A-E) gjelder for alle innvilgede søknader:
A) Bevillingen gis med henvisning til Røros kommunes alkoholforskrift i
kommunestyrets vedtak av 24.09.2020 sak 73/20 etter lov om serveringsvirksomhet
og lov om omsetning av alkoholholdig drikk. Forskriften vedlegges dette vedtaket
ved utsending.

B) Alle styrere og stedfortredere skal ha bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Det
forutsettes at styrer eller styrets stedfortreder har daglig nærvær ved skjenkestedet.
Eier/daglig leder av virksomheten er ansvarlig for at bevillingen forvaltes av godkjent
styrer, og skal søke om godkjenning av ny styrer eller stedfortreder ved skifte i
bevillingsperioden.

C) Alle bevillingshavere forplikter seg til å gi kommunen årlig oppgave over mengde
omsatt alkoholvare på skjenkestedet innen den frist som kunngjøres. Brudd på
rapporteringsfrist eller manglende rapportering medfører tildeling av prikker i
henhold til sentral forskrift § 10- 3.

D) Samtlige bevillinger gis for perioden 31.10.2020 til 30.9.2024

E) Etter tiltak som beskrevet i vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan skal det holdes et
årlig dialogmøte med skjenkenæringen og kommunen, samt eventuelle andre
deltagere. Bevillingshaver forplikter seg til å stille med deltagere på disse møtene,
og eventuelle forfall skal begrunnes.

Vi tar ikke med listen over alle de 28 serveringsstedene som har søkt og hvem styrer og stedfortreder er. Denne listen er for lang til å være med her.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Fornyet skjenkebevilling for øl

av

I kommunestyremøtet i kveld ble det gitt skjenkebevillinger for øl til samtlige søkere som hadde søkt. Dette er mest dagligvareforretninger pluss Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

Saksopplysninger:
Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan bare foretas på grunnlag av kommunal bevilling
(alkoholloven § 3-1). Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type
virksomhet. Salgsbevilling kan ikke utøves sammen med skjenkebevilling i samme lokaler.
Salgsbevillingene behandles som nye bevillinger hvert fjerde år, fremfor å fornyes gjennom
administrative enkeltvedtak slik alkoholloven § 1-6 åpner opp for. På denne måten får
kommunestyret en gjennomgang over hvilke faste salgsbevillinger som finnes i kommunen.

Kommunen har etter samtale med NAV og Politiet fått tilbakemelding på at de ikke har noen
innvendinger til at salgsbevillingene innvilges for kommende periode.

Alle søkere har i siste bevillingsperiode blitt kontrollert i tråd med alkoholloven og
kommunens egen alkoholforskrift. Det foretas jevnlig tilsyn og rapportering med
bevillingene, og ingen rapporter har gitt grunnlag for inndragning i bevillingsperioden som
har gått. Samtlige styrere og stedfortredere har bestått kunnskapsprøven.
På bakgrunn av dette anbefaler kommunedirektøren at samtlige søknader innvilges.

Innstilling:
Følgende generelle vilkår gjelder for alle innvilgede søknader.
A. Bevillingen gis for den salgstid som er fastsatt av Røros kommunestyre i
alkoholforskriften og i henhold til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk.

  • Mandag til fredag. Alle dager fra kl. 09.00 til kl. 20.00. Lørdag fra kl. 09.00 til
    kl. 18.00.
  • Jule- nyttår-, påske – og pinseaften skal salg av alkoholholdig drikk med 4,7
    volumprosent alkohol eller lavere, være stengt fra kl. 15.00.

B. Alle styrere og stedfortredere forutsettes å ha avlagt og bestått kunnskapsprøven om alkoholloven.
C. Alle bevillingsinnehavere forplikter seg til å gi kommunen årlig oppgave over
mengden av omsatte alkoholvarer på salgsstedet.
D. Alle bevillinger gis for perioden 1. november 2020 til 30. september 2024.
E. Ved skifte av styrer og stedfortreder skal melding om dette sendes Røros kommune
så snart som mulig, som deretter skal godkjenne evt. nye styrere og stedfortredere.

  1. Hjellnes Tidemann AS ved salgsstedet Rema 1000 Røros ved styrer Nils Martin
    Tidemann og stedfortreder Lill Iren Langmo gis alminnelig bevilling for salg av
    alkoholholdig drikk gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent
    alkohol.
  2. Coop Røros SA ved salgsstedet Coop Marked Glåmos ved styrer Ingunn Nilsgård og
    stedfortreder Siri Ertzås gis alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig drikk
    gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst4,7 volumprosent alkohol.
  3. Coop Røros SA ved salgsstedet Coop Marked Brekken ved styrer Jonathan Flatmo
    og stedfortreder Ann Kristin Haugen gis alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig
    drikk gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol.
  4. Coop Røros SA ved salgsstedet Coop Mega Røros ved styrer Arve Strid og
    stedfortreder Bodil Håkensen gis alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig drikk
    gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol.
  5. Coop Røros SA ved salgsstedet Coop Prix Røros ved styrer Terje Grinde og
    stedfortreder Torunn Synnøve Nøss gis alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig
    drikk gruppe 1, som inneholder over 2.5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol.
  6. NG KIWI MIDT-NORGE AS ved salgsstedet KIWI 102 Røros ved styrer Christer
    Løkås og stedfortreder Tore Langeng gis alminnelig bevilling for salg av
    alkoholholdig drikk gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent
    alkohol.
  7. Røros F&B Group AS ved salgsstedet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS,
    Havsjøveien 309, ved styrer Robert Holm og stedfortreder Jørgen Langeng gis
    alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1, som inneholder over 2,5

Innstillingen ble enstemming vedtatt.

+ To Rørosbutikker blant de beste

av

Både Lille Røffe, klær- farger- stil og Frost dame er på fagbladet Tekstilforums liste over de 25 best drevne klesbutikkene i Norge. Lista er et samarbeid mellom Tekstilforum og Virke. Mens netthandel spiser av markedet, viser tallene fra 2019 at det fortsatt er mulig å drive lønnsomme nisjebutikker og butikker utenom de store byene. Eikhi på Bryne topper lista.

I sin omtale av topp 25-lista skriver Tekstilforum at stabilitet, god kremmerånd og solid butikkdrift med stålkontroll er oppskriften. Den samme lista for 2020 kan bli enda mer spennende, siden alt tyder på at de lokale butikkene så langt har kommer svært godt gjennom pandemien.

Lanulva Trondheim er også på denne listen. Lanulva har som kjent også butikk på Røros.

Frostgjengen kan også glede seg over plass lista over de 25 best drevne klesbutikkene. Foto: Liv Grådal.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.