Næringsliv

I kommunestyremøtet i kveld ble det lansert et endringsforslag fra Arbeiderpartiet og Røroslista om å komme tilbake til spørsmålet om eierskapet i slakteriet i 2021.

– Det er dårlig timing og til og med nesten dårlig forretningsskikk å gjøre dette nå. På vegne av Røros Ap og Røroslista lanserer jeg et endringsforslag der vi skal komme tilbake til eierskapsspørsmålet i 2021. Det vil være den forsvarlige holdningen vi skal ha til eierskapet i denne emisjonen, sa Oskar Tørres Lindstad.

Bakgrunn

Røros kommune er medeier i Røros Slakteri AS. Det er avholdt ekstraordinær generalforsamling i selskapet der det ble besluttet å gjennomføre en rettet emisjon. Protokollen og informasjon om emisjonen ligger vedlagt. Røros kommune har mottatt informasjon om kapitalforhøyelsen sammen med en beskrivelse av bakgrunnen for denne.

Røros kommune eier i dag knapt 10 % av aksjene i Røros Slakteri AS og er selskapets største eier. Emisjonen i Røros Slakteri som Røros kommune er invitert til å bli med på og som er beskrevet ovenfor, betyr at kommunen vil måtte kjøpe 175 av de nye aksjene som selskapet legger ut for å opprettholde eierandelen. Dette vil koste kommunen kr 700 000. Denne summen vil måtte finansieres gjennom overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet da kommunen ikke har frie investeringsmidler som ikke allerede er bundet opp i vedtatte investeringer.

Sett i lys av budsjett og økonomiplan som kommunedirektøren har fremlagt for formannskap og kommunestyre, er det viktig å sette disse vurderingene opp imot hverandre. Det er fortsatt mulig for kommunen å stå som eier i selskapet uten å bli med på emisjonen. Det vil bety at kommunens eierandel totalt sett går ned.

Røros Slakteri har behov for eiere som sammen gir selskapet den farten det har behov for – både for en langsiktig strategisk utvikling og for utvikling av samarbeidet med leverandørene slik at markedsandelen kan økes. Og ikke minst trenger selskapet eiere som også har mulighet for å være med å bidra til en bedre økonomisk situasjon.

Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri AS. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som helt nødvendig å anbefale at Røros kommune ikke blir med på emisjonen i Røros Slakteri AS og videre at Røros kommune selger seg ut av selskapet. Samtidig anbefales det sterkt å gå i dialog med ledelsen i Røros Slakteri og ta den tiden som trengs for å legge til rette for en god prosess slik at selskapet totalt sett kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.

Vedtak/innstilling:

1. Røros kommune takker nei til emisjonen med tegningsfrist 20.1.2021 i Røros Slakteri AS.
2. Røros kommune ved kommunestyrets eierrepresentant informerer Røros Slakteri AS om at kommunen ønsker å tre ut av eierskapet med bakgrunn i at selskapet opererer i et direkte konkurranseutsatt marked.
3. Kommunedirektøren får i oppdrag å gå i dialog med styret i Røros Slakteri om hvordan Røros kommune best kan avhende sine aksjer i selskapet slik at selskapet kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.
4. Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag å komme tilbake til kommunestyret med en egen sak om salg av aksjene i Røros Slakteri AS. Kommunestyret ber om at sakes fremmes så snart det finnes en aktuell kjøper for kommunens aksjer og senest den 31.12.2021.

Endringsforslaget ble vedtatt mot ni stemmer og gjaldt punkt to, tre og fire med et nytt punkt to.

I kommunestyremøtet i kveld under behandlingen av eierskapsmeldingen av kommunen kom Rob Veldhuis (H) med et endringsforslag om å selge kommunen sine aksjer i Røros Tomteselskap AS.

– Det er en uheldig situasjon og en blanding av roller som vi har sett i saken med utbygging av Gjøsvika 5. For meg et bevis at konkurranse på like vilkår i praksis ikke finnes her på Røros. Derfor mener jeg at eierskapet i Røros Tomteselskap er konkurransevridende, og lanserer derfor et endringsforslag om å tre ut av selskapet, sa Veldhuis.

Christian Elgaaen (Sv) og flere representanter fra AP sa seg uenig i forslaget og ville heller se på strategien og rollen til selskapet.

Kommunalsjef Elisabeth Heidtmann sa at det er viktig moment at en eierskapsmelding skal kunne være offentlig.

– Det er et poeng at en eierskapsmelding skal kunne legges frem offentlig. Det kommer eksempel på enkeltsaker på selskaper og eierskap gjennom året der det ikke er slik. Det er saker som per definisjon er unntatt offentlig innsyn, og som inneholder selskapsintern informasjon, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann som var saksbehandler i saken.

Bakgrunn

Kommuner er gjennom kommuneloven pålagt å utarbeide en eierskapsmelding minst en gang i valgperioden. Den skal vedtas av kommunestyret skal som et minimum inneholde:

a) kommunens prinsipper for eierstyring

b) en oversikt over selskaper som kommunen har eierinteresser i

c) kommunens formål med sine eierinteresser

Røros kommune vedtok en eierpolitikk i 2019. Denne ligger vedlagt. Eierpolitikken beskriver hvilke prinsipper som skal ligge til grunn når kommunen er eier i selskaper og hvordan kommunen skal forvalte sine eierskap. For å sikre en best mulig folkevalgt styring og for å sikre at alle eierskap er politisk forankret, er det i eierpolitikken fastlagt at det skal utarbeides en årlig eierskapsmelding. Slik får kommunestyret en god mulighet til å legge helhetlige føringer for det kommende årets arbeid med de ulike eierskapene kommunen har.

Saksvurdering:

Forrige gang kommunestyret i Røros kommune vedtok en eierskapsmelding var i 2011. Det er 9 år siden, og mye har skjedd med både eierskapet og bedriftene siden den gang. Derfor er det startet helt på nytt med å gi eierskapsmeldingen form og innhold. Dette er et ressurskrevende arbeid. Det foretatt en vurdering (risiko- og vesentlighetsvurdering) av hvor viktig kommunens eierskap i de ulike selskapene er. Ut ifra dette er det tatt en vurdering av hvor intensivt kommunedirektørens arbeid med innhenting av grunnlagsdata fra selskapene skal være.

Kriterier som er vurdert er:

• Eierskapets påvirkning på kommunens tjenesteproduksjon
• Eierskapets påvirkning på kommunens rolle som samfunnsutvikler
• Eierskapets påvirkning på kommunens økonomiske situasjon

I formannskapet i forrige uke fremmet Guri Heggem forslaget om å se på tomteselskapets vedtekter og formål i løpet av våren 2021.

Repr. G. Heggem fremmet følgende tilleggsforslag til Tomteselskapet punkt 1:

Som en del av denne diskusjonen sees det også på selskapets vedtekter og formål i løpet av våren 2021.

Endringsforslaget til Veldhuis ble nedstemt mot fire stemmer og dermed resten av innnstillingen vedtatt med 23 stemmer.

I formannskapet i går vedtok man å selge kommunen sine aksjer i Røros Slakteri AS. Dette ble grunngitt med eierskapspolitikken som ble vedtatt i 2019. Flertallet av formannskapet mente at det var riktig å selge.

– Det er ikke riktig av en kommune å sitte som eier av næringsliv i kommunen. Som kommune skal man levere tjenester for innbyggerne sine. Man støtter opp næringslivet ved å ikke være eier men ved å bruke andre grep. Dette handler ikke om at jeg ikke har tro på Røros Slakteri. En emisjon fra slakteriets vitner om en offensiv tenkning, sa Guri Heggem (Sp).

To argumenter sett fra formannskapet talte for salg av kommunens aksjer i slakteriet. Det ene er at kommunen som eier ikke vil ha de økonomiske og de mannskapsmessige ressursene til å være den eieren slakteriet ønsker. Det andre er at kommunen sin kjernevirksomhet ikke handler om å sitte som eier av privat næringsliv. Det er å levere tjenester til innbyggerne. I tillegg vil eierskapet virke konkurransevridende. Summen av disse argumentene gjør det naturlig for å kommunen og gå i dialog med styret i slakteriet om et salg.

Kommunen ønsker å være behjelpelig med å finne nye eiere som kan være riktig for Røros Slakteri AS. Som en del av verdikjeden i lokalmathovedstaden er det en viktig bedrift som fortjener offensive eiere ifølge ordfører Isak Busch.

– Slakteriet fortjener offensive eierne som ønsker å videreutvikle selskapet. Det blir spennende å se hvilke eiere man kan finne, sa Busch.

Liv Hanne Tønset (AP) vurderte sin posisjon som revisor for slakteriet til at hun var inhabil i saken. Dermed gikk hun ut av saksbehandligen og formannskapet ble redusert til seks personer. Alle seks av de resterende medlemmene i formannskapet stemte for å selge kommunen sin aksjepost.

Eierskapsmelding

Eierskapet i slakteriet kom som tema i samme formannskap der Røros kommune sin første eierskapsmelding siden 2011 kom til behandling. Begge disse sakene skal ferdigbehandles politisk i kommunestyremøtet i neste uke.

Eierskapsmeldingen handler om hvilken rolle kommunen skal ha som eier. I eierskapspolitikken som ble vedtatt i 2019 ble det fastlagt at det skal utarbeides en årlig eierskapsmelding. Dette er for å sikre en best mulig politisk styring og at kommunestyret får best mulig anledning til å legge føringer for de ulike eierskapene kommunen har.