Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Bergstaden Trelast blir Bygger’n Røros

av

Den godt etablerte rørosbedriften blir nytt medlem i Bygger’n-kjeden fra 1. januar 2021. Daglig leder Tore Sundt sier at de tror det er en fordel at det er et trøndersk konsern som de skal samarbeide med.

– Vi er veldig spente og positive til det nye samarbeidet. Bygger’n har et spennende konsept vi mener vi passer inn i, og at de satser på lokalsamfunn og ønsker å ta vare på vår merkevare og våre tradisjoner har vært viktig for oss i denne prosessen. At det ble et trøndersk konsern som E.A. Smith vi skal samarbeide med, tror vi også er en fordel for oss, sier daglig leder Tore Sundt.

Bergstaden trelast ble etablert i 1994, og har siden levert byggevarer både til hus og hytter i Rørosregionen. De samarbeider med byggmestere og tømrere i Røros, Holtålen og Os kommune. Byggevarefirmaet skiller seg ut blant Bygger’n-butikkene blant annet gjennom et bredt sortiment av Husquarna-produkter, noe kundene skal være trygge på at de fortsetter med.

Kommer til å trø til mot proffkunder

– Bygger’n skal hjelpe oss å bli gode i proffmarkedet med flere digitale tjenester, som Bygger’ns Tekniske Tjenester, elementer og konstruksjonspakker, sier en ivrig Tore Sundt.

Fra januar vil arbeidet med omprofilering starte, men kundene vil fortsatt møte de samme kjente og hyggelige fjesene i lokalene.

– Med sine seks ansatte, og omsetning på om lag 24 millioner kroner, vil de bli en spennende butikk å satse på. De jobber allerede veldig godt i Rørosmarkedet i dag, men både forbrukere og proffer vil merke at Bygger’n har kommet til Røros, sier regionsjef i Bygger’n, Henrik Borthen.  

– Alle ansatte er positive til endringene som kommer, sier Sundt, som spesielt ser frem til å få på plass en gjennomkjøringsgate på lageret, slik at kunder enkelt kan plukke og hente varene sine.

Bærekraftige lokalsamfunn

Gjennom åpningen av Bygger’n Røros vil kjeden styrke sin markedsposisjon i fjellregionen. 

– I Bygger’n bidrar vi til å skape bærekraftige lokalsamfunn, så vi skal aktivt engasjere oss i lokalsamfunnet, og vise oss som en attraktiv samarbeidspartner for lokale bedrifter gjennom økt digitalisering og effektiv logistikk, sier kjededirektør Øyvind Eidem i Bygger’n.

+ En godt bevart hemmelighet

av

Ordforrådet et menneske behersker og vil kunne bruke daglig, blir gjerne anslått til 5000–6000 ord. I oppveksten har vi mange år på å lære oss de ordene vi trenger, og allerede som femåringer forstår vi cirka 10 000 ord.

For Irene Tamnes og Kjell Engan handler det om å gi arbeidsinnvandrere et størst mulig aktivt ordforråd i norsk på 150 timer undervisning.

– Jeg har møtt folk som lurer på hva vi gjør. Det er en godt bevart hemmelighet at vi driver med dette på Røros. Når jeg sier at det her er arbeidsinnvandrere og at vi skal prøve å lære dem norsk. Da møter jeg en helt annen godvilje og forståelse for virksomheten, sier Irene Tamnes som begynte som kursholder i norsk språk for arbeidsinnvandrere i vår.

Tamnes jobber i Rørosbedriften Skolert AS sammen med blant andre Kjell Engan. Begge har lang fartstid bak seg som lærere og i andre roller på Røros videregående skole. Gjennom Kompetanse Pluss kursene for arbeidsinnvandrerne gir de dem grunnleggende kompetanse i norsk språk. 

Selv om det å undervise arbeidsinnvandrere kan sammenlignes med jobben som lærer på videregående skole, møter de en del nye utfordringer. Forskjellen på å undervise i det private og det offentlige er merkbar sier Engan.

– Jobben vi gjør i dag ligner det vi drev på med tidligere. Men jeg føler at lærerjobben, instruktørjobben her er mer fleksibel. Den er ikke så låst til en fagplan som undervisningen i den videregående skolen, sier han. 

Engan og Tamnes er avhengig av å bryte ned den komplekse oppgaven som det å lære bort et helt fremmed språk på 150 timer er. De begynner å bygge opp et ordforråd hos den enkelte kursdeltaker som de kan bruke i hverdagen sin. For Engan er det motivasjon i å gi kursdeltakerne ny kunnskap i hver time med undervisning. 

– Hvis man slår seg til ro med å se slik på oppgaven, da syns jeg det blir veldig spennende. Da tenker jeg at jeg har som mål å lære dem 10 nye ord for hver undervisningstime og det blir 1500 ord etter kurset er ferdig. Hvis de er med og lærer seg de ti ordene hver time så skal de ha nytte av kurset, sier han. 

For både Engan og Tamnes handler det om å hjelpe andre. Og den gode følelsen man får som lærer når det lyser opp en lyspære over hodet til elevene, er fremdeles tilstede. 

– For to uker siden så kom en av elevene mine inn i klasserommet og så sa hun noe på norsk uten at hun tenkte over at hun gjorde det. Da ble reaksjonen min: Oi du snakker norsk! Så bra! Forteller Tamnes. 

– De skal ikke opp til eksamen så de kommer så langt som de kommer i løpet av 150 timer. Men jeg kjenner jo at jeg har ambisjoner om å dra dem så langt som mulig, legger til Tamnes til. 

+ Mer stolt og rørt enn brudeparet

av

Han er pappa, prest og pianist Harald Hauge. Mest pappa presiserer han veldig tydelig, med å forlate kirkemøtet etter fire år. Det gjør han etter å ha vunnet igjennom på den saken som skapte engasjementet som førte til plass på kirkemøtet. Gjennomslaget la også grunnlaget for et historisk bryllup i Bergstadens Ziir.

Dette var tema for et intervju som ble gjort i direktesending på Radio Trøndelag.

+ Tar et nytt steg

av

Røros Bryggeri vasser i bestillinger, og har opplevd et gjennombrudd det siste året. Det skjer i det året der det så helt svart ut, da det ble satt inn tiltak mot pandemien 12. mars. I dagene som kom etterpå kom det ikke en eneste bestilling fra hotell, restauranter eller festivaler, før Bårdshaug gjestegård bestilte ett brett med pils 6. juni.

– Noe måtte gjøres. Vi kjørte motkonjunkturpolitikk og leide inn en selger til. Dagligvaremarkedet var satsingsområde. Det er 500 dagligvarebutikker i Trøndelag og alle fikk besøk fra oss. og det ga suksess, sier daglig leder Robert Holm til Rørosnytts julemagasin.

Røros bryggeri og Mineralvannfabrikk ilgger inne på Asko, som er Norgesgruppen sitt lager i det som kalles frivillig utvalg. Det samme gjelder HOS Coop Midt-Norge. Hos Rema i midt-Norge er det åpnet for enkelte produkter. Da nøden var størst, var det Kjetil Kvarteig i Coop som var nærmest.

– Coop Midt-Norge med Kjetil Kvarteig som lokalmatmatansvalig i spissen åpnet dørene til alle Coop-butikkene i Midt-Norge for Summer of pils, som ble lansert i juni. I tillegg ble det lansert to nye drikker i juli; Fjellbreeze med rabarbra og Fjellbreeze med tyttebær. Vi mottar mange henvendelser fra folk i hele Norge som spør om hvor de kan få kjøpt Fjellbreeze og våre øvrige produkter. Det har i år blitt solgt betraktelig mer av våre alkoholfrie drikker enn året før, sier Robert Holm.

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk hadde 68,7% omsetningsvekst til og med oktober i år i sammenlignet med samme periode i fjor. De styrer mot 20 millioner i omsetning i 2020 mot 12 millioner i 2019. I likhet med mange andre bedrifter møtte de en kraftig motbakke i mars, men det er som kjent i motbakker det går oppover. Nå er bedriften klar til å ta et nytt steg.

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ser optimistisk på fremtiden og satser friskt videre. Nå handler det om å stabilisere både marked og produksjon. Økt etterspørsel krever økt produksjon, og det krever investeringer.

– Vi har blitt et viktig bryggeri, og klarer dessverre ikke til tider å produsere nok for å dekke etterspørselen. Det er sjarmerende det i og for seg, men det er ikke sjarmerende mer enn i 14 dager. Det er viktig å levere. Vi solgte 150.000 bokser i oktober. Om vi skal henge med i dette markedet og vokse videre, må vi øke produksjonskapasiteten. Det står i hvertfall ikke på de ansatte. De har et stort hjerte for produktene de skaper og for kundene. De gjør en helt fabelaktig jobb, og har vårt motto «Brygga Rakrygga» fremst i pannebrasken hver dag, sier Robert Holm.

Det er en del usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. En del av bildet, er at 47 % av befolkningen i Trøndelag bor mindre enn 2.5 timer fra Sverige. Grensehandelen er stor, og pandemitiden har snudd dette på hodet. 

– Hva skjer den dagen grensa åpner? Den store forskjellen i avgiftspolitikk er dramatisk. For å bruke fotballterminologi, vi starter denne kampen med fem mål i mot. Her må det gjøres noe, sier Robert Holm.

Fem risikonivåer innføres

av

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Regjeringen innfører nytt system for å risikovurdere smittesituasjonen under covid-19. Slik skal smitteverntiltak treffe bedre lokalt og sikre at Norge kommer seg gjennom vinteren uten for høy smitte i samfunnet. Denne uka orienterte Fylkesmannen kommunedirektørene om det nye systemet.

– Kommunene kan innføre tiltak med utgangspunkt i egen risikovurdering og risikovurderingen fra FHI og Helsedirektoratet. Det sikrer at tiltakene blir forholdsmessige og kommunene kan velge tiltak som passer risikonivået i egen kommune og nabokommunene, sier Marit Dybdal Kverkild smittevernansvarlig hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Det er kommunene, sammen med Fylkesmannen i Trøndelag, som skal gjøre risikovurderingen basert blant annet på informasjon fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Femnivå-modellen legger opp til at kommunene samordner tiltakene innenfor egen bo- og arbeidsregion. Det skal gi større forutsigbarhet for befolkningen og næringslivet.

Tirsdag 22. desember ble det sendt ut en orientering til alle kommunene i Trøndelag om ordningen.

Hva innebærer femnivå-modellen?

Smittesporing har vært bærende nasjonale tiltak. Nå innføres et verktøy til – å dele Norge inn i ulike risikonivåer.  Modellen bruker skalaen 1 – 5, der 1 betyr at det er få ingen eller på påviste smittede. Nivå 5 betyr at det er ukontrollert spredning i samfunnet, og fare for at sykehusenes kapasitet overskrides.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet  tiltakspakker knyttet til fem ulike risikonivå som er beskrevet i Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19 utbrudd i kommunen. Målet med femnivå-modellen er at smittespredningen til enhver tid er under kontroll. Det skal sikre lav smitte i samfunnet og at helse- og omsorgstjenestene ikke overbelastes. Dessuten skal de mest inngripende tiltakene innføres der de trengs, slik at virksomheter og befolkningen i andre deler av landet kan fortsette aktivitetene der de bo.

+ I rute med pakkene

av

I desember i år har Posten Røros håndtert flere pakker enn noen gang tidligere. Enda flere enn tidligere har valgt å sende julegavene med posten, i stedet for å utsette seg selv og andre for smittefare ved å kjøre rundt med julegaver. Dette kommer i tillegg til stor vekst i netthandelen. Posten har også fått merke at flere aktører på Røros har satset på nett og sender mye varer.

– Det har vært et snodig år med 40% økning i pakkemengden. Det er i desember det har tatt helt av, og spesielt etter Black Friday var det mye, sier Stig Kokkvoll.

Røros har fire brevruter og en avisrute. Stig Kokkvoll har ansvaret for tre tidligere postomdelingsdistrikt i Røros Støren og Oppdal. Han leder et lag med 20 medarbeidere.

Mange pakker klare for henting i pakkehylla på postkontoret i Rema Røros. Foto: Tore Østby

+ Prisøkning for de som reiser ofte

av

Trøndelag fylkeskommune har vedtatt årlig prisjustering for kollektivtrafikken, og prisendringen for buss, trikk og hurtigbåt trer i kraft fra mandag 4. januar 2021. Prisjusteringen medfører ingen endring for enkeltbilletter og 24-timers billetter for buss og trikk, mens prisene på 24-timersbillett, 7-dagersbillett, 30-dagersbillett og 180-dagersbillett øker.

I sum vil prisøkningen gi 1,6% mer i billettinntekter om passasjertallene ikke endrer seg. Økningen tilsvarer i følge en pressemelding forventet økning i konsumprisindeksen.

– Den årlige prisøkningen gjennomføres for å dekke inn de kostnadene kollektivtrafikken får som resultat av prisøkningen på tjenester ellers i samfunnet. Billettinntektene går i sin helhet tilbake til kollektivtilbudet i Trøndelag, heter det i pressemeldingen

+ Åpnet for 24 meters modulvogntog på fv 30

av

Fra og med mandag denne uken kan du risikere å møte på modulvogntog på 24 meters lengde både på fylkesvei 30 og fylkesvei 31.

Omleggingen av regelverket er ifølge samferdselsminister Knut Arild Hareide grunngitt med kostnadseffektivitet og miljøhensyn.

– Vi ønsker å legge til rette for næringstransporten i hele landet. Når vi nå åpner opp noen flere veier for modulvogntog, kan det bli færre lastebiler på veiene. Det gir bedre muligheter for kostnadseffektiv transport for næringslivet, og det er bra for miljøet. Statens vegvesen har jobbet tett med fylkeskommunene og kommunene, og lyttet til innspillene fra høringen, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding .

Dette gjelder veistrekninger der det allerede er åpnet opp for tømmervogntog på 24 meter. Samtidig får fylkene og kommunene ansvaret for å bestemme hvilke slike strekninger på fylkes- og kommunale veier som skal åpnes for modulvogntog.

– De veiene som åpnes for modulvogntog i dag, er de fleste riksveier som allerede er åpnet for 24 meter tømmervogntog, også noe fylkesvei og kommunal vei er åpnet, hvilke det er, følger av veilistene. Fylkeskommuner og kommuner har myndighet til å tillate, evt. forby slike modulvogntog på sitt vegnett. Samtidig har fylkeskommunene og kommunene nå mulighet til å gjøre en omfattende jobb i å vurdere om flere veier kan åpnes. Det kan de gjøre i forbindelse med den neste revideringen av veilistene, som neste gang skjer i april, sier seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet Tor Livius Midtbø til Rørosnytt.

Fylkene og kommunene bestemmer selv

Statens vegvesen så på muligheten for å åpne opp for modulvogntog modell 1 og 2 og 24-metersvogntog på alle veier der det i dag er tillat for 24 m tømmervogntog.

Høringsinnspillene har vært delte. Bransjen ønsker å åpne opp for modulvogntog både på riks, fylkes- og kommunale veier. Fylkeskommunene og kommuner frykter blant annet økte vedlikeholdskostnader på deres veier.

Derfor legger Statens vegvesen til rette for at fylkeskommunene og kommunene kan bestemme hvilke strekninger som skal åpnes opp for modulvogntog på fylkes- og kommunale veier.

– Det er naturlig at fylkeskommunene og kommunene bestemmer over sine egne veier. Vi har åpnet opp for modulvogntog på de fleste riksveier, som er statens ansvar. Vi håper at fylkeskommunene vil benytte perioden fram til veilistene blir oppdatert i april 2021, til å gjøre en omfattende jobb med å finne ut hvilke strekninger som kan åpnes for modulvogntog, sier samferdselsministeren.

Endringene tredde i kraft mandag 21. desember 2020.

+ Rift om julepynten i Amneusgården

av

I løpet av desember er det mange som har kjøpt julepynt i Amneusgården. Mona og Knut driver en butikk , som i tråd med sesongen er fylt med julepynt.

Butikken åpnet 12. juli 2019, og er en av de nyeste i gatene på Røros. Den ligger også i butikklokaler med lang historie. Det ble åpnet krambu l 1839. Fra starten var utvalget altomfattende fra sild og brennevin til lik-kister. I dagens butikk finnes ingen av de varene, men det er veldig mye annet.

Nå i desember har det strømmet folk til den nygamle krambua.

Mona Mobæk Strømmevold. intervjuet av Tore Østby

Vi sikrer en flyvedyktig luftfart i hele landet

av

leserinnlegg av Knut Arild Hareide:

Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte. 

Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.

Vi har blant annet:

  • innført fritak for en rekke avgifter,
  • sørget for statlige kjøp for å sikre et minimumstilbud,
  • gitt merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT-ordningen),
  • støttet Avinor
  • støttet ikke-statlige flyplasser
  • og gitt inntil 6 milliarder kroner i statlige lånegarantier.

Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.

Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.

Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.

Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.

Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf)

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.